Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 79 S (2023–2024)
fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve og Morten Stordalen
om endringer i jernbanereformen. Komiteen viser
også til statsrådens brev av 19. februar 2024. Brevet er vedlagt innstillingen.
Komiteen merker
seg at forslaget er tredelt og omhandler endring av ansvarsfordelingen
i jernbanesektoren. Forslagsstillerne ønsker en utredning av om Jernbanedirektoratets
oppgaver kan overflyttes til departementet, opprettelse av et eget
utbyggingsselskap på jernbane etter modell av Nye Veier AS og større
finansiell handlefrihet for Norske Tog for anskaffelser av materiell.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er opptatt av å legge til rette for en fremtidsretta jernbane som
gir gode, trygge og miljøvennlige transportalternativ til våre innbyggere
og til næringslivet. Konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering
er ikke svaret på hvordan dette blir oppnådd.
Flertallet er av
den oppfatning at Høyre og Fremskrittspartiets jernbanereform førte
til uklare ansvarsforhold og en organisering som ikke fremmet effektiv drift.
Jernbanereformen var en ideologisk betinget reform der konkurranse
og privatisering i seg selv var antatt å skulle drive jernbanen
fremover. Det har vist seg å ikke virke.
Flertallet er opptatt
av å stadig utvikle norsk jernbane. Begrunnelsen for representantforslaget
er behovet for endringer og justeringer etter jernbanereformen.
Flertallet er enig
i at dette behovet fortsatt er til stede, men ikke i den retning
representantforslaget antyder, som er å iverksette mer av det som
har vist seg å ikke fungere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at mange var enige i at det
var en uklar ansvarsfordeling i jernbanesektoren og altfor lite
kundefokus før regjeringen Solbergs jernbanereform. Både Jernbaneverket,
Flytoget og NSB pekte på løsninger som lå tett opp til reformen
som ble vedtatt. Jernbanereformen har bidratt til et bedre togtilbud.
Siden SJ Norge, Go-Ahead og Vy tok over driften av de konkurranseutsatte
jernbanestrekningene, har det kommet rundt 200 nye avganger per
uke. Tilbudsfor-bedringene er en direkte følge av konkurransen.
At frekvensen øker, er et viktig element for å gjøre tilbudet mer
attraktivt for de reisende. Jernbanereformen bidro både til et bedre
togtilbud for passasjerene og til at staten fikk mer jernbane for
hver krone som ble brukt på sektoren.
Disse medlemmer er
enige i at det er rom for forbedringer i jernbanesektoren, og synes
innspillene fra Fremskrittspartiet er interessante. Disse medlemmer er sterkt kritiske til
regjeringens løsning, som er å slå alt sammen igjen til en gigantisk
statlig organisasjon. Det blir ineffektivt. Disse
medlemmer mener at vi trenger flere aktører, og vil åpne flere
jernbanestrekninger for konkurranse. En mer åpen jernbanesektor
med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får
et billigere og bedre tilbud. Samtidig har gjennomgangen av sektoren
vist at det er behov for tydeligere insentiver i avtalene mellom
de ulike aktørene.
Disse medlemmer vil
komme tilbake til videreutviklingen av jernbanesektoren i forbindelse
med vårens behandling av Nasjonal transportplan.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev og registrerer
at regjeringen er negativ til konkurranse om å finne de beste løsningene
for utbygging og drift av jernbanen, og at regjeringen ikke anerkjenner
behovet for å forenkle beslutningsstrukturen for å gi Samferdselsdeparte-mentet
et mer helhetlig ansvar for utviklingen i sektoren.
Disse medlemmer mener
at erfaringene fra veisektoren med Nye Veier AS viser at man ved
å gjøre bruk av målestokkonkurranse kan få mer jernbane for pengene
som investeres, samt raskere gjennomføring. Disse medlemmer mener
at erfaringene fra InterCity-utbyggingen over tid viser et behov
for nytenkning og et større mangfold av mulige løsninger.
Disse medlemmer mener
det er et behov for klargjøring av ansvar og, ikke minst, for å
flytte ressurser fra saksbehandling til vedlikehold og investering
i sektoren. Det er i tillegg, med dagens struktur, en noe uklar ansvarsfordeling
mellom Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet og Bane Nor.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at
oppgavene gitt til Jernbanedirektoratet bør løses av departementet
selv, noe som vil frigjøre ressurser og tydeliggjøre ansvarsfordelingen
på en klarere måte enn dagens struktur.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
en sak med følgende momenter for en enklere struktur og mer konkurranse
om å løse jernbanens oppgaver:
-
a. En utredning av
hvorvidt Jernbanedirektoratets oppgaver kan overføres Samferdselsdepartementet
-
b. Det etableres en infrastrukturkonkurrent
til Bane Nor, herunder vurderes etablering av en fast struktur for
jernbane hos Nye Veier AS.
-
c. Norske tog gis større finansiell frihet
til selv å kunne anskaffe kundetilpasset materiell tilpasset tog-selskapenes
driftskonsept.»