2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud
og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt,
Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og
fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Dokument 8:67 S (2023–2024)
om ny vurdering av nivået på alternativkostnad for prioriteringsbeslutninger
med hensyn til helse- og omsorgstjenester og om å prisjustere dagens
alternativkostnad.
Komiteen viser til
at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget
i brev til komiteen 22. januar 2024. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen. Det er avholdt skriftlig høring i saken, hvor det
kom inn to høringsinnspill fra hhv. Legemiddelindustrien og Pfizer
AS.
Komiteen viser til
at det i Meld. St. 34 (2015–2016) Verdier i pasientens helsetjeneste
– Melding om prioritering, ble presisert at et tiltak skal vurderes
opp mot tiltakets alternativkostnad, dvs. nytten for andre pasienter
som ellers kunne ha vært realisert med de samme ressursene. Det
skal beregnes en kostnad/effekt-brøk som vurderes opp mot alternativkostnaden. Komiteen viser videre til at Norheimutvalgets
(2013) og Magnussengruppens (2015) anslag på alternativkostnad legges
til grunn for prioriteringsbeslutninger på gruppenivå, dvs. 275 000
kroner per gode leveår (definert som kvalitetsjusterte leveår (QALY)).
Alternativkostnaden øker med alvorligheten til tilstanden.
Komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet,
viser til at dagens alternativkostnad ved prioriteringsbeslutninger
i helse- og omsorgstjenesten baserer seg på forslag fra Nordheimutvalget
og Magnussengruppen, og er avledet av en britisk studie av Karl
Claxton m.fl. på data fra den britiske offentlige helsetjenesten.
Dette arbeidet er basert på omfattende forskning og store mengder
data.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at eventuelle endringer
i alternativkostnaden fordrer et større utredningsarbeid.
Komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus forventer
at regjeringen kommer tilbake med en grundig utredet vurdering av
justering av alternativkostnaden i den varslede prioriteringsmeldingen
til Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkeparti gjentar at de mener regjeringen
burde ha sikret et bredere og grundigere forutgående utvalgsarbeid
som munner ut i en NOU, før regjeringen legger frem en melding om
prioritering for Stortinget. Disse medlemmer mener
spørsmålet om alternativkostnad og svært mange andre viktige spørsmål
hadde fortjent en bredere prosess enn regjeringen har lagt opp til,
for å sikre åpenhet, debatt og legitimitet til viktige prioriteringsbeslutninger
nå og i fremtiden. Disse medlemmer merker
seg at regjeringens tre nedsatte ekspertgrupper som har sett på
ulike prioriteringsvurderinger, nylig har presentert sitt arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener dagens terskelverdi er utdatert
og at det er heftet stor usikkerhet ved den. Den er derfor ikke
en god målestokk for prioritering i helsetjenesten. Disse medlemmer mener statsrådens argumentasjon
i sitt svarbrev, ikke gir grunnlag for å vente med en justering.
Å komme frem til en ny terskelverdi og det å kun justere den eksisterende,
er to helt ulike ting. I den grad betalingsvilligheten for et godt
leveår skal baseres på alternativkostnaden i helsesektoren, mener disse medlemmer at den må justeres årlig.
Disse medlemmer har
forståelse for at det kreves et større arbeid for å fastsette en
ny terskelverdi basert på et norsk kunnskapsgrunnlag. Det er imidlertid behov
for at et slikt arbeid igangsettes i tråd med anbefalinger fra akademia
og som oppfølging fra forrige prioriteringsmelding. Alternativkostnaden
er en av de viktigste verdiene i prioriteringssystemet, ettersom
den avgjør hva som er god ressursallokering.
Disse medlemmer viser
til at alternativkostnaden er antatt å reflektere den mest effektive
alternative bruken av pengene på andre innsatsfaktorer i helsetjenesten.
Slike alternative innsatsfaktorer, som utstyr og lønn til helsepersonell
og administrativt ansatte, øker årlig i pris. Det er derfor rimelig
at en betalingsvillighetsgrense fundert på konseptet alternativkostnad
har samme årlige nominelle økning som de andre innsatsfaktorene.
Ellers vil det i praksis medføre en årlig reduksjon av reell betalingsvilje. Disse medlemmer vil også peke på at dette nå
får ekstra store konsekvenser med bakgrunn i den eksplosive prisveksten
den siste tiden hvor kostnadene, råvareprisene og inflasjonen har
skutt i været.
Disse medlemmer mener
derfor at en justering kan gjøres basert på dagens kunnskapsgrunnlag
og uavhengig av arbeidet med å fastsette en ny terskelverdi. Både
pris- og produktivitetsvekst er kjente faktorer, og det er flere
som har estimert dette, blant annet Menon Economics i sin rapport
Investeringsbehov i spesialisthelsetjenesten, fremlagt i desember
2023 (se menon.no: Menon-publikasjon nr. 153/2023)
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
gjøre en ny vurdering av nivået på alternativkostnad for prioriteringsbeslutninger
på gruppenivå i helse- og omsorgstjenesten.»
«Stortinget ber regjeringen prisjustere
dagens alternativkostnad for prioriteringsbeslutninger i helse-
og omsorgstjenesten.»
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus deler
forslagsstillernes bekymring for at terskelverdiene er utdaterte
og lite justerbare, og forventer en god behandling av dette i den
varslede prioriteringsmeldingen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at det
offentlige helsevesenet gjør svært mange prioriteringer, og at det
i tillegg til å legge til rette for oppdaterte terskelverdier, også
er avgjørende å sørge for at det offentlige helsevesenet har kontroll
på hva de benytter penger på. Mens Høyre og til tider Fremskrittspartiet
satt i regjering, så man en stadig økende privatisering av helsevesenet,
der ordninger som fristbruddordningen og fritt behandlingsvalg har
ført til at store summer automatisk har havnet hos kommersielle
foretak, uten at det er gjort en reell prioritering i det offentlige
helsevesenet.