Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag om å styrke logopeddekningen

Dette dokument

Til Stortinget

1. Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen bidra til at masterprogrammet i logopedi ved NTNU får grunnfinansiering fra Kunnskapsdepartementet, slik øvrige logopediutdanninger får.

  2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan sikre og styrke framtidig utdanning av logopeder. Dette innebærer: å sikre lik finansiering av logopediutdanningen ved utdanningsstedene, plassere utdanningen i riktig finansieringskategori (2), og vurdere behovet for en femårig utdanning i logopedi.

  3. Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om tiltak for å styrke logopedtjenesten i kommunene, og vurdere logoped som kjernekompetanse og lovpålagt tjeneste.

  4. Stortinget ber regjeringen i sin gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, om å innlemme logoped i autorisasjonsordningen.

  5. Stortinget ber regjeringen om å gi Statped et spesial.oppdrag slik at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og Statped kan opprettholdes for stemmevanskefeltet. Statped må også kunne ta imot henvisninger vedrørende voksne med ervervede språk- og talevansker, ikke bare fra skoleverket (PPT eller voksenopplæring), men også fra helsevesenet (herunder privatpraktiserende logopeder).»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:66 S (2024–2024) om å styrke logopeddekningen. Komiteen viser til at helse- og omsorgsministeren har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 22. januar 2024. Helse- og omsorgsministeren har bedt om innspill fra Kunnskapsdepartementet knyttet til forslagene som angår ansvarsområdet til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Brevet fra helse- og omsorgsministeren følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen viser til at det er avholdt skriftlig høring i saken og 13 skriftlige høringsinnspill fra institusjoner og enkeltpersoner, ble mottatt innen fristen. Høringsinnspillene er tilgjengeliggjort på stortinget.no.

Komiteen viser til at forslagsstillerne fremmer fem forslag som skal styrke logopeddekningen i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svarbrev.

Disse medlemmer viser til at flere av forslagene angår ansvarsområdet til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus er bekymret for den nåværende underfinansieringen og ressursmangelen ved logopediutdanningene i Norge. Disse medlemmer påpeker at den økonomiske situasjonen og stillingsstoppen ved flere universiteter truer kvaliteten på utdanningen. Disse medlemmer mener det er kritisk å sikre tilstrekkelige ressurser for å opprettholde høye standarder i utdanningen, spesielt med tanke på det økende behovet for kvalifiserte logopeder i både helse- og opplæringssektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må foretas en økning i finansieringen til utdanningsinstitusjonene og etableres et femårig utdanningsløp for å møte internasjonale standarder.

Gitt den høye etterspørselen etter logopedtjenester oppfordrer disse medlemmer til å øke antall studieplasser i logopedi. Det er høyt søkertall til studiet, og gjennomføringsgraden ved alle studiestedene er høy.

Disse medlemmer mener også at logopeder bør innlemmes i autorisasjonsordningen. Disse medlemmer påpeker at mangelen på autorisasjon ikke bare er en trussel mot pasientsikkerheten, men også mot kvaliteten på logopediske tjenester generelt. Autorisasjon vil sikre at kun kvalifiserte fagpersoner kan jobbe som logopeder, noe som vil styrke pasientsikkerheten og tjenestekvaliteten. Disse medlemmer mener at Norge bør følge etter andre europeiske land og innføre autorisasjon for logopeder.

Disse medlemmer er opptatt av at alle skal ha lik tilgang til nødvendige helse- og opplæringstjenester uavhengig av bosted eller økonomisk situasjon. Det uttrykkes bekymring for avviklingen av kommunale logopedtjenester og at dette skaper uønsket variasjon i tilbudet på tvers av kommunene. Disse medlemmer mener derfor forslaget om å gjøre logopedtjenester til en lovpålagt oppgave for kommunene vil sikre at tjenestene opprettholdes, og at kvaliteten på tjenestene blir ivaretatt i tråd med nasjonale faglige retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener det er nødvendig med et sterkere samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, helse- og opplæringssektoren, og relevante fagorganisasjoner for å sikre at logopediutdanningen er tilpasset framtidige behov. Dette inkluderer å ta innspill fra fagmiljøer om hvordan praksisperiodene best kan organiseres for å maksimere studentenes læring og forberedelse til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at logopedi er et svært bredt fagfelt. Slagrammede som har utfordringer med å snakke, pasienter med MS, pasienter med Parkinson sykdom, pasienter med strupekreft, folk med stemmevansker, og barn og unge med språkvansker er blant gruppene som har behov for logopedtjenester. Disse medlemmer viser til at en rekke høringsinstanser mener det over lang tid har vært en utfordring at det er uklare ansvarsforhold mellom utdanningssektoren og helsesektoren. Det kunstige skillet mellom helse og opplæring har ifølge Norsk Logopedlag vært til hinder for en effektiv og hensiktsmessig organisering og finansiering av logopediske tjenester. De mener det er behov for å styrke, samle og videreutvikle logopedtjenesten, ikke bygge videre på og forsterke et skille mellom opplæring og helse. Disse medlemmer støtter dette og viser til at det for brukere og pasienter er likegyldig om de mottar logopedtjenester på bakgrunn av helse- eller utdanningslovgivning.

Disse medlemmer støtter LHLs påpekning:

«Mangel på logopedhjelp kan få store psykologiske, sosiale og helsemessige konsekvenser for den enkelte pasient, men også betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mange vil ikke kunne gå tilbake til jobb uten opptrening eller rehabilitering hos logoped, og det vil igjen føre til økt behov for helsetjenester og velferdsordninger.»

Disse medlemmer understreker behovet for å investere i forskning og innovasjon for å sikre at Norge holder tritt med internasjonal utvikling innen logopedi. Dette vil ikke bare forbedre kvaliteten på utdanningen, men også bidra til utviklingen av nye behandlingsmetoder som kan komme pasientene til gode.

Disse medlemmer påpeker spesielt behovet for å sikre at logopedtjenester er tilgjengelige i hele landet, inkludert i distriktsområder. Dette kan innebære spesielle tiltak for å tiltrekke og beholde logopeder i disse områdene, som for eksempel tilbud om spesialisering, støtte til videreutdanning, eller andre økonomiske incentivordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus legger vekt på behovet for å styrke og forbedre logopediutdanningen, autorisasjonen, og tilgjengeligheten til logopedtjenester for å sikre høy kvalitet og likeverdige tjenester for hele befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om tiltak for å styrke logopedtjenesten i kommunene, og vurdere logoped som kjernekompetanse og lovpålagt tjeneste.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i sin gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, om å innlemme logoped i autorisasjonsordningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at masterprogrammet i logopedi ved NTNU får grunnfinansiering fra Kunnskapsdepartementet, slik øvrige logopediutdanninger får.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan sikre og styrke framtidig utdanning av logopeder. Dette innebærer: å sikre lik finansiering av logopediutdanningen ved utdanningsstedene, plassere utdanningen i riktig finansieringskategori (2), og vurdere behovet for en femårig utdanning i logopedi.»

«Stortinget ber regjeringen om å gi Statped et spesialoppdrag slik at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og Statped kan opprettholdes for stemmevanskefeltet. Statped må også kunne ta imot henvisninger vedrørende voksne med ervervede språk- og talevansker, ikke bare fra skoleverket (PPT eller voksenopplæring), men også fra helsevesenet (herunder privatpraktiserende logopeder).»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt har merket seg Riksrevisjonens nylig framlagte rapport Dokument 3:12 (2023–2024) Rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene. Rapporten viser at nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater, og Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området. En undersøkelse utført av LHL Hjerneslag og Afasi (Slagnytt & Afasiposten nr. 3 – 2023), tyder på at hver tredje kommune er uten logopedtilbud til voksne.

Riksrevisjonens hovedkonklusjoner i Dokument 3:12 (2023–2024) er:

  • «- Mange pasienter får ikke de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

  • - Samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten fungerer flere steder ikke til det beste for pasientene.

  • - Der det er svakheter i rehabiliteringstjenestene får dette store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid.

  • - Styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer.»

For disse medlemmer er dette en god grunn til å be regjeringen fremme en sak for Stortinget om tiltak for å styrke logopedtjenesten i kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis mangeårige engasjement for en styrket logopedtjeneste og setter pris på dette representantforslaget.

Grunnfinansiering til masterprogrammet i logopedi ved NTNU

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at Universitetene og høyskolene er rammefinansierte og mottar sine midler fra Kunnskapsdepartementet i hovedsak som én samlet rammebevilgning. Det er institusjonene selv som vurderer hvor mye midler de bruker på de enkelte utdanningene. Flertallet viser til at med unntak av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har institusjonene med logopedutdanning valgt å organisere tilbudet som ordinære gradsutdanninger uten egenbetaling. Flertallet påpeker at NTNU har valgt å organisere utdanningen som et erfaringsbasert tilbud med delvis egenbetaling. NTNU har anledning til å organisere utdanningstilbudet på samme måte som de andre utdanningsinstitusjonene.

Til forslaget om grunnfinansiering viser komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt til at prinsippet om gratis utdanning står sterkt i det norske samfunn. Dette prinsippet er selve fundamentet for at det i dag er en mangfoldig studentmasse med ulik sosioøkonomisk bakgrunn ved norske universiteter. Disse medlemmer mener at all statlig høyere utdanning skal være gratis. Dette gjelder også logopediutdanningen ved NTNU.

Styrking av logopedutdanningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, vil påpeke at det er opp til institusjonene selv å vurdere organiseringen av utdanningene innenfor gjeldende regelverk. Flertallet viser videre til at det er institusjonene som har ansvar for å dimensjonere eget studietilbud i henhold til arbeidslivets behov og søkernes interesser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at det er en betydelig underdekning av utdannede logopeder, samtidig som svært mange søkere til studiet ikke kommer inn. Dersom summen av enkeltinstitusjonenes dimensjonering ikke er tilstrekkelig for å dekke samfunnets behov, krever dette initiativ fra nasjonal overordnet myndighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge, der regjeringen har sagt at den blant annet vil prioritere kompetanse som er nødvendig for å opprettholde gode velferdstjenester i hele landet, og for å håndtere den demografiske utviklingen. Disse medlemmer understreker at det forventes at institusjonene vil prioritere helsefag i sin dimensjonering av studietilbudet.

Disse medlemmer viser til at finansieringssystemet for universiteter og høyskoler endres fra 2025. Logopedutdanningen vil da ligge i finansieringskategori 2.

Disse medlemmer viser videre til at hovedstrukturen i høyere utdanning er treårig bachelorgrad og toårig mastergrad. Det ble i St. Meld. nr. 11 (2001–2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning lagt til grunn at flest mulig av studiene i høyere utdanning skulle inngå i hovedmodellen. Disse medlemmer viser til at Stortinget nylig har vedtatt presiseringer i universitets- og høyskoleloven, herunder presisering av hovedstrukturen.

Disse medlemmer kan ikke se at det er sterke argumenter som taler for at logopedutdanningen bør falle utenfor hovedstrukturen. Denne er i dag tverrfaglig, og en rekke utdanninger kan gi grunnlag for opptak til en toårig master. Disse medlemmer mener derfor strukturen bør bestå.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus støtter forslaget om at Stortinget må forelegges en plan for hvordan man kan sikre og styrke framtidig utdanning av logopeder, men er usikker på hva som i en slik sammenheng er de riktige virkemidlene.

Som alternativ foreslår derfor disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan sikre og styrke framtidig utdanning av logopeder.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at det er bred enighet blant høringsinstansene om at logopedutdanningen bør gjennomgås grundig, og det påpekes at en slik gjennomgang må involvere helsetjenestene. Mange mener utdanningskapasiteten er for lav, det utdannes for få logopeder, og at det er behov for en gjennomgang av utdanningen. Disse medlemmer viser til at Landsforeningen for slagrammede (LFS) påpeker at brukerstemmen må inkluderes i utredninger.

Logopedtjenesten i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at kommunen eller fylkeskommunen har plikt til å gi spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp til barn, ungdom og voksne som oppfyller vilkårene for dette.

Flertallet understreker at det inngår i kommunenes sørge for-ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 at det blant annet skal tilbys utredning, diagnostisering og behandling, samt sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Flertallet viser videre til at det for mange pasienter og brukere også vil innebære tilbud om logopedtjenester. Kommunen skal ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog for å oppfylle ansvaret.

Flertallet påpeker at kommunen selv må vurdere hva slags personell det er nødvendig å ansette, inngå avtale med eller kjøpe tjenester fra for å kunne oppfylle sitt ansvar for å sørge for et forsvarlig og nødvendig tilbud av helse- og omsorgstjenester. Flertallet understreker at kommunene ofte må ha tilgang på et vidt spekter av personell med ulik kompetanse for å kunne utøve det kommunale ansvaret på en forsvarlig måte.

Flertallet viser til at det i mange tilfeller vil være en uklar grense for om logopedtjenesten ytes etter opplæringsloven/barnehageloven, eller om den er å anse som en helse- og omsorgstjeneste som kommunen yter etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Flertallet understreker at kommunene må sørge for tilstrekkelig kapasitet for å dekke omfanget av nødvendige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere. Flertallet viser til at kommunene enten kan velge å ansette logopeder selv eller benytte selvstendig næringsdrivende logopeder. Enhver logoped kan starte privat praksis og inngå avtale om direkte oppgjør med Helfo og utløse refusjoner fra folketrygden når vilkårene for dette er oppfylt. Flertallet viser til at det i 2022 var 408 private logopeder som fikk utbetalt til sammen 213 mill. kroner i refusjon fra Helfo. Det utgjør gjennomsnittlig 522 100 kroner per logoped. Det ble i 2022 behandlet ca. 11 400 pasienter med behov for logopedtjenester med refusjon fra folketrygden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at logopediressursene må kanaliseres ut fra et samfunnsmessig helhetsperspektiv. Det er derfor ikke tilfredsstillende at det er lønnsomt for kommunene å kutte i egne stillingsressurser for å velte kostnadene over på et voksende privatmarked finansiert via HELFO, og uten at innretning, kvalitet og dimensjonering av dette HELFO-finansierte tilbudet er vurdert eller sett i et helhetlig perspektiv i kommunen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener kommunene har de nødvendige forutsetninger for å tilby sine innbyggere logopedtilbud. Tilgang til logoped handler om mer enn økonomiske virkemidler og lovfesting av ulike kompetanser i kommunen. Her spiller både organisering, som for eksempel samarbeid på tvers av kommuner, digitalisering, utdanning og rekruttering av logopeder inn.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus støtter at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget med tiltak for å styrke logopedtjenesten i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus viser til at det er bred enighet blant høringsinstansene om at det er logopedmangel i Norge. Det påpekes i høringen at det er for få logopeder totalt sett, det er stor mangel på logopediske tjenester i landet, og at det ansettes for få logopeder kommunalt. Ifølge Universitetet i Oslo er det et økende behov i befolkningen for logopediske tjenester. Det er behov for flere stillinger både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer mener mangelen på logopeder i Norge er svært alvorlig, og at det er viktig at logoped.utdanningen intensiveres, ikke reduseres. Disse medlemmer viser til at folk i distriktene i dag ofte må reise svært langt for å komme til behandling hos logoped. Det tar mye tid og er ofte kostbart. Mangelen på logopeder er alvorlig fordi mennesker som ikke får logopedhjelp ofte lever med redusert språk. Det kan medføre isolasjon og tilbaketrekning fra skole, arbeid og sosialt liv.

Innlemme logopeder i autorisasjonsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, vil påpeke at det har vært vurdert å innlemme logopeder i autorisasjonsordningen, jf. (Prop. 236 L (2020–2021)). Flertallet viser til at en rekke høringsinstanser var positive til å innlemme logopeder i ordningen, men at flere var tydelige på at det var prematurt å gi denne yrkesgruppen autorisasjon grunnet variasjoner i opptaksgrunnlag og faglig innhold i de eksisterende utdanningstilbudene innen logopedi.

Flertallet vil framheve at departementet har påpekt at en løsning der et femårig utdanningsløp skal være grunnlaget for autorisasjon, vil innebære at de som kun har dagens toårige masterutdanning, i utgangspunktet ikke vil kunne kvalifisere til autorisasjon med mindre de på annet vis kan tilegne seg den manglende kompetansen. Heller ikke i et tilfelle der den toårige masterutdanningen legges til grunn for autorisasjonen, vil alle logopeder nødvendigvis kvalifisere til autorisasjon. Dette skjer fordi det nødvendigvis vil bli stilt faglige krav til helsefaglig kompetanse for dem som skal kvalifisere til autorisasjon. Kun personer som er autorisert, har rett til å benytte en tittel, og flertallet forstår det slik at det vil være krevende å frata en gruppe en slik innarbeidet yrkesbenevnelse som logoped er.

Flertallet viser til anmodningsvedtak 417 i Innst. 170 L (2021–2022) og lovvedtak 47 (2021–2022), jf. Prop 236 L (2020–2021). Anmodningsvedtak 417 er begrenset til tjenestetilbydere som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling. Flertallet viser til statsrådens svarbrev, der det nevnes at dette skal følges opp i den kommende stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som skal legges frem for Stortinget senere i år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Stortingets anmodningsvedtak 417, jf. Innst. 170 L (2021–2022), hvor det bes om at regjeringen skal «komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene». Disse medlemmer forutsetter at logopeder også blir vurdert i denne sammenheng, og avventer en slik gjennomgang. Disse medlemmer merker seg Logopedlagets påpekning:

«I dag kan studenter eller ufaglærte jobbe som logoped i offentlige stillinger, fordi logoped ikke er en beskyttet tittel. Dermed mister vi kontroll på kvaliteten i tjenesten.»

Disse medlemmer ber om at det vurderes om logoped kan gjøres til en beskyttet tittel, uavhengig av spørsmålet om autorisasjon.

Komiteens medlem fra Pasientfokusviser til at det er mange høringsinstanser som mener logopeder bør innlemmes i autorisasjonsordningen. Dette medlem vil påpeke at det bør være mulig å innføre autorisasjon med en overgangsordning som sikrer at ingen logopeder fratas mulighetene til å praktisere sitt yrke.

Samarbeidet mellom Statped og spesialisthelsetjenesten

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Statpeds tidligere regionskontor i Sørøst-Norge til og med 2021 ga tjenester knyttet til stemmevansker i samarbeid med eller etter tilvisning fra Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet. Statped Sørøst hadde også en muntlig avtale om samarbeid med Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme for å kunne henvise pasienter til logopediske tjenester/stemmetrening. Det var ikke lignende avtaler i de andre regionene i Statped.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at Kunnskapsdepartementet ikke finner det aktuelt å gi Statped et oppdrag om å gjenoppta samarbeidet med spesialisthelsetjenesten på stemmevanskefeltet.

Flertallet understreker at barn og elever som trenger ekstra støtte i barnehager og skoler, skal få tilretteleggingen som er nødvendig for å gi et inkluderende og likeverdig tilbud.

Flertallet viser videre til at kommunen har ansvaret for at elever får den spesialundervisningen de har rett på, og får stilt til disposisjon de ressursene som er nødvendige. I de tilfellene en sakkyndig vurdering har lagt til grunn at det er behov for logoped, skal kommunene sikre seg tilgang på logoped.

Flertallet viser til at Statped samarbeider med de regionale helseforetakene om å få til koordinerte og sammenhengende tjenester på spesialiserte områder hvor det er behov for støtte fra både helsesektoren og barnehage-/opplæringssektoren. Videre viser flertallet til at Statped i perioden 2020–2024 er i en omfattende omstilling for å spisse tjenestene mot små og særlig spesialiserte fagområder. I omstillingsperioden har Statped redusert innsatsen sin innen områder hvor vi må forvente at kommunene har egen kompetanse. Stemmevansker er et slikt område.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at regjeringen har stoppet et kutt, som den forrige regjeringen la opp til, på 40 mill. kroner i Statpeds budsjett for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at formålet med omleggingen var å styrke det spesialpedagogiske arbeidet i kommuner og fylkeskommuner ved å flytte kompetansen nærmere brukerne. Dette gjelder spesielt innenfor de store fagområdene som lese- og skrivevansker og atferdsproblemer, hvor det er behov for større fagmiljøer lokalt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg Kunnskapsdepartementets uttalelse vedrørende Statped og vil derfor under noe tvil ikke støtte representantforslaget på dette punktet.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om tiltak for å styrke logopedtjenesten i kommunene, og vurdere logoped som kjernekompetanse og lovpålagt tjeneste.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus:
Forslag 2

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan sikre og styrke framtidig utdanning av logopeder.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus:
Forslag 3

Stortinget ber regjeringen i sin gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, om å innlemme logoped i autorisasjonsordningen.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4

Stortinget ber regjeringen bidra til at masterprogrammet i logopedi ved NTNU får grunnfinansiering fra Kunnskapsdepartementet, slik øvrige logopediutdanninger får.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man kan sikre og styrke framtidig utdanning av logopeder. Dette innebærer: å sikre lik finansiering av logopediutdanningen ved utdanningsstedene, plassere utdanningen i riktig finansieringskategori (2), og vurdere behovet for en femårig utdanning i logopedi.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen gi Statped et spesialoppdrag slik at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og Statped kan opprettholdes for stemmevanskefeltet. Statped må også kunne ta imot henvisninger vedrørende voksne med ervervede språk- og talevansker, ikke bare fra skoleverket (PPT eller voksenopplæring), men også fra helsevesenet (herunder privatpraktiserende logopeder).

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:66 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Wold og Bård Hoksrud om å styrke logopeddekningen – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 14. mars 2024

Tone Wilhelmsen Trøen

Irene Ojala

leder

ordfører