Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at regjeringen har fremmet forslag om lovendringer som styrker arbeidsincentivene for årskullene 1954–1962. Det foreslås en justering av alderspensjon (brutto tjenestepensjon) som samordnes med ny folketrygd for personer født mellom 1954 og 1962. Dette operasjonaliseres ved at nedre grense på delingstall ved beregning av brutto alderspensjon som samordnes med ny folketrygd, oppheves. Komiteen viser til at det ble avholdt felles høring om Prop. 37 L (2023–2024) Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger) og Prop. 35 L (2023–2024) Endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon) den 18. januar 2024, der åtte instanser deltok.

Komiteen viser til at det ikke ble enighet mellom regjeringen Stoltenberg II og partene i offentlig sektor i 2009 om en omlegging av offentlig tjenestepensjon med sikte på at pensjonsordningene for offentlig ansatte fullt ut skulle tilpasses pensjonsreformen. Resultatet er at ansatte i offentlig sektor født til og med 1962 ikke har de samme incentivene til å stå lenge i arbeid som års.kullene født etterpå.

Komiteen viser til at partene i offentlig sektor kom til enighet om ny offentlig tjenestepensjon i 2018 som Stortinget sluttet seg til. Denne endringen førte til at offentlig tjenestepensjon for årskullene født fra og med 1963, skal utformes etter samme mønster som folketrygden. Dette betyr lavere årlig pensjon for dem som slutter tidlig, og høyere årlig pensjon for dem som jobber lenge. I de samme forhandlingene ble det enighet om justeringer i samordningsregelverket for dem som er født etter 1953. Endringene som ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Innst. 343 L (2017–2018), jf. Prop. 61 L (2017–2018) Endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler – levealderjustering og samordning), innebærer at offentlig ansatte har bedre incentiver til å fortsette i jobb etter 67 år enn eldre årskull.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til at denne proposisjonen således er en styrking av arbeidsincentivene for disse årskullene.

Komiteen viser til at for årskullene 1944–1952 omfatter bruttogarantien på 66 pst. summen av folketrygd og offentlig tjenestepensjon. På grunn av tilpasningen til nytt pensjonssystem, vil andelen tjenestepensjon bli lavere jo lenger man jobber, fordi årlig pensjon fra folketrygden øker jo lenger man venter med å ta den ut, og dermed til slutt kan nulle ut tjenestepensjonen. Videre viser komiteen til at forutsetningen for bruttogarantien med 66 pst. av sluttlønn er samtidig uttak av tjenestepensjon og folketrygd. Konsekvensen av denne forutsetningen er at arbeidstakere i offentlig sektor som har tatt ut folketrygdpensjonen før de slutter i jobb og starter uttak av offentlig tjenestepensjon, får et nivå på de årlige utbetalingene som er lavere enn 66 pst.

Komiteen viser til at departementet vurderer mulighetene for styrkede arbeidsincentiver for årskullene 1953 og tidligere som svært beskjedne. 1953-kullet fyller 71 år i 2024, og aldersgrensen i offentlig sektor er 70 år. Komiteen viser til at endringer for disse årskullene primært vil gi endret pensjon for de som allerede har gått av med pensjon, og at departementet på denne bakgrunn ikke foreslår noen endringer for disse årskullene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at et bærende prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Videre vil flere måtte jobbe lenger nå som levealdersjusteringen får effekt. Det er derfor forståelig at de som opplever en samordning av sin pensjon, mener dette ikke er i tråd med reformens intensjon. Derfor har det vært viktig for disse medlemmer å gjøre endringer som styrker arbeidsinsentivene fremover.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 175 L (2022–2023), jf. Representantforslag 53 L (2022–2023) om å avvikle samordningsfellen, hvor Høyre og Arbeiderpartiet ba regjeringen om å komme tilbake med forslag til tiltak som styrker insentivene til å jobbe lenger for årskullene født før 1963.

Disse medlemmer viser til at endringene vil styrke insentivene til utsatt avgang fra arbeidslivet for personer født mellom 1954 og 1962. Disse medlemmer peker på at forslagene som fremmes i proposisjonen, er viktige fordi det nå vil lønne seg mer å stå lenger i jobb for kullene fremover, til pensjonsreformen er fullt innfaset fra 1963-kullet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at de offentlige tjenestepensjonsordningene for ansatte født før 1963 er utformet slik at medlemmer med full opptjening skal garanteres en samlet årlig pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen på minst 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.

Disse medlemmer viser til at personer født i årene 1944–1962, som har tatt ut og tar ut alderspensjonen fra folketrygden før de slutter i offentlig stilling og fortsetter i stillingen etter fylte 67 år, får en årlig samlet pensjon som er lavere enn 66 pst. av pensjonsgrunnlaget, selv med full opptjening av tjenestepensjon. Med dagens regler blir den offentlige tjenestepensjonen stadig mindre desto lenger den ansatte jobber utover 67 år. For disse gir det å arbeide lenger lavere tjenestepensjon. Personer som har tatt ut folketrygd ved 67 år og arbeider videre i offentlig sektor til 73 år, kan ende opp med under 50 pst. av pensjonsgrunnlaget i årlig pensjon. Hadde de sluttet ved 67 år (samtidig uttak), ville de derimot fått innfridd bruttogarantien om minst 66 pst. i årlig samlet pensjon.

Disse medlemmer viser til Representantforslag 141 L (2019–2020) fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen med flere om endringer i samordnings.loven slik at samordningsfellen oppheves. Formålet med representantforslaget var å rette opp og hindre at offentlig ansatte født fra 1944 til 1962, får lavere og lavere offentlig tjenestepensjon dess lenger de arbeider etter 67 år pluss levealdersjustering. Disse medlemmer presiserer at Representantforslag 141 L (2019–2020) fremdeles representerer Senterpartiets syn, men at dette synet ikke har nådd frem ved behandlingen av denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 175 L (2022–2023), jf. Representantforslag 53 L (2022–2023).

Disse medlemmer er positive til at regjeringen nå innser at samordningsfellen er reell og må endres for fremtidens pensjonister. Det disse medlemmer er skuffet over, er at regjeringen ikke ønsker å løse samordningsfellen for de som allerede er berørte.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes samme forholdstall som i alderspensjonen fra folketrygden. Det skal likevel ikke benyttes høyere forholdstall enn 1,000.

§ 24 a nr. 3 skal lyde:

Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, men før alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes det samme delingstallet som i alderspensjonen fra folketrygden. Det skal likevel ikke benyttes et høyere delingstall enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.»

Disse medlemmer viser til at LO, Pensjonistforbundet og Unio i sine innspill i forbindelse med komiteens høring mener at proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad løser opp i samordningsfellen.

Disse medlemmer viser til at det i dag er mange eldre som fortsatt står i jobb i offentlig sektor til tross for at samordningsreglene gjør at de får mindre utbetalt i tjenestepensjon jo lenger de står i jobb. Dette viser at problematikken fortsatt er aktuell, og ikke kun handler om å rette opp den uretten som er gjort mot tidligere offentlig ansatte.