Ny AFP – overordnede og prinsipielle spørsmål

Komiteen viser til at det er noe ulike syn i hva som legges i begrepet «etter mønster av privat AFP». Departementet vektlegger at kvalifikasjonskravene bør være mest mulig like i privat og offentlig sektor. Høringsinstansene legger videre vekt på behovet for et entydig regelverk, slik at man ikke risikerer å falle utenfor ordningen på grunn av uklarheter og ulike tolkninger. Komiteen viser til at flere av høringsinstansene påpeker at regelverket med fordel kan forenkles, og det er behov for ytterligere presiseringer i lov eller forskrift. Komiteen slutter seg til dette, og viser til at departementet vil foreslå ytterligere presiseringer og detaljer i forskrift. Forslag til forskrifter blir sendt på høring i løpet av våren 2024.

Komiteen viser til at det i vedlegg 1, «Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor», fremkommer følgende under punkt 3, tredje avsnitt om medregning:

«Ansatte født i 1963 eller senere skal ha en ny AFP-ordning som er utformet etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor. Det forutsettes at det etableres systemer for medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor, slik at kvalifikasjonstid fra privat sektor kan medregnes i offentlig sektor og omvendt.»

Komiteen viser til at avtalen ikke spesifiserer hvordan systemer for gjensidig medregning av kvalifikasjonstid og refusjoner mellom AFP-ordningene i offentlig og privat sektor skal implementeres og finansieres. I proposisjonen foreslås det at kvalifikasjonstid fra privat sektor medregnes i offentlig sektor. I departementets høring påpekte KS og Samfunnsbedriftene at det er viktig at departementet intensiverer arbeidet med å avklare med partene tilknyttet Fellesordningen for AFP, at de vil gjennomføre nødvendige vedtektsendringer, slik at kvalifikasjonstid i offentlig sektor kan medregnes.

Komiteen viser til at selv om lovforslaget gjelder grupper som er omfattet av statlig tariffavtale om avtalefestet pensjon, er det forutsatt at også andre grupper gis rett til AFP på samme vilkår, blant annet ved at ansatte i kommunal sektor omfattes av AFP-ordningen gjennom tariffavtaler. Komiteen viser videre til at det i proposisjonen fremgår at det for dommere i lagmannsrett og tingrett er inngått en protokoll der disse gis rett til AFP på samme vilkår som er avtalt i hovedtariffavtalen i staten. Som Norsk sykepleierforbund (NSF) i sitt høringsinnspill til Stortinget har vist til, er det også sykepleiere som i dag omfattes av offentlig AFP gjennom avtale med sin private arbeidsgiver, uten at det foreligger en tariffavtale. Komiteen legger til grunn at slike avtaler fortsatt kan inngås, også når den offentlige AFP-ordningen legges om.

Beregnings- og uttaksregler for ny AFP

Komiteen viser til at beregnings- og uttaksregler for AFP følger av avtalen fra 2018, og til prinsippet om at ny AFP skal utformes etter mønster av privat AFP. Komiteen viser til at beregning av AFP i offentlig sektor beregnes som 4,21 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt opptil 7,1 G i alderen 13–61 år. Årlig AFP skal beregnes ved at AFP-beholdningen divideres med folketrygdens delingstall. Ved uttak etter fylte 70 år, benyttes delingstallet ved fylte 70 år. Komiteen viser til at departementet foreslår at AFP fritt kan kombineres med arbeidsinntekt, men at AFP ikke kan tas ut gradert. Komiteen viser til at AFP skal reguleres som pensjon fra folketrygden, altså med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Ny AFP – kvalifikasjonsregler

Komiteen viser til at det er ulike kvalifikasjonskrav ved henholdsvis 62 års alder og ved uttakstidspunktet.

Komiteen viser til at vilkår som må være oppfylt ved 62 år omhandler krav om arbeidstakerforhold i 7 av de 9 siste årene, hovedarbeidsforhold og stillingsprosent. Videre er det krav om at man ikke har hatt annen pensjonsgivende inntekt som overstiger inntekten i hovedarbeidsforholdet i de samme 7 av 9 år, samt at man de siste tre årene før fylte 62 år ikke har mottatt pensjon eller ytelser uten arbeidsplikt som overstiger 1,5 G, med unntak for uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra offentlig eller privat tjenestepensjonsordning.

Komiteen viser til at vilkår som må være oppfylt ved uttak omhandler ansettelse i tre år før uttakstidspunktet i minst 20 pst. stilling, krav til pensjonsgivende inntekt ved henholdsvis uttakstidspunkt og foregående inntektsår, samt at man ikke har vært mottaker av AFP eller uføretrygd etter fylte 62 år. Komiteen viser til proposisjonen for utdyping og presisering av de ulike kvalifikasjonskravene. Komiteen slutter seg til at utfyllende bestemmelser kan fastsettes i forskrift.

Komiteen viser til foreslåtte overgangsregler for årskullene 1963–1966. Etter innspill fra arbeidstakerorganisasjonene foreslår departementet at kravet om ti års tjenestetid skal gjelde ved uttakstidspunktet, slik at dette kriteriet gjøres reparerbart. Videre foreslås det gradvis innfasing av ansiennitetskravene for årskullene 1963–1966.

Komiteen viser til at departementet foreslår at ansiennitet fra privat AFP skal telle med ved utmåling av ny offentlig AFP. For årskullene 1963–1965 foreslås det gjensidig medregning, slik at ansatte i privat sektor med ansiennitet fra offentlig sektor kan få rett til offentlig AFP. Komiteen viser til at dette er en midlertidig løsning som bare omfatter de nevnte årskull, i påvente av eventuelle endringer av AFP-ordningen i privat sektor.

Ny AFP og forholdet til betinget tjenestepensjon

Komiteen viser til at det i henhold til pensjonsavtalen av 2018 skal innføres en ordning med betinget tjenestepensjon for dem som ikke kvalifiserer for ny AFP. Betinget tjenestepensjon blir et tillegg til alderspensjonen, og opptjeningsreglene er innført fra 2020 for ansatte født i 1963 eller senere. Komiteen viser til at det er delte meninger blant høringsinstansene om ny offentlig AFP og betinget tjenestepensjon skal være gjensidig utelukkende. Departementet legger til grunn at det skal foreligge avslag på offentlig AFP for å få betinget tjenestepensjon, og viser til at det vil komplisere regelverket uforholdsmessig dersom man kan bytte mellom offentlig AFP og betinget tjenestepensjon. Komiteen vil understreke behovet for god informasjon, slik at ansatte kan ta et informert valg før de tar ut betinget tjenestepensjon. Det må være godt opplyst om hvorvidt man senere kan kvalifisere for AFP gjennom såkalt reparerbare kriterier.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at betinget tjenestepensjon ikke skal komme i tillegg til privat AFP. Dersom en mottaker av betinget tjenestepensjon får innvilget privat AFP, skal utbetaling av betinget tjenestepensjon opphøre. I proposisjonen foreslås det en hjemmel for å sikre dette.

Ny AFP – organisering

Komiteen viser til at departementet foreslår at søknad om AFP skal rettes til tjenestepensjonsleverandørene, og at det er leverandørene som vurderer om den enkelte søker oppfyller vilkårene for AFP. Komiteen vil understreke behovet for god samhandling og felles rutiner på tvers av leverandørene, slik at man sikrer enhetlig praksis knyttet til behandling av søknader. Videre viser komiteen til at departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetatens rolle skal begrenses til å levere opplysninger som etaten forvalter, og som er nødvendige i beregning og vilkårsprøving av AFP, levere opplysninger som er nødvendige i premieberegning, bidra til pensjonsprognoser samt utbetale AFP for de ordningene etaten har ansvaret for å utbetale i dag. Komiteen vil understreke behovet for god samhandling mellom Nav og pensjonsleverandørene for å bidra til bedre oversikt for den enkelte om egen pensjon.

Ny AFP – finansiering og økonomiske konsekvenser

Komiteen viser til at AFP i offentlig sektor finansieres ulikt i de ulike ordningene. Ordningen er delvis forhåndsfinansiert, delvis løpende finansiert og delvis finansiert med engangspremier. Komiteen viser til at departementet legger til grunn at tjenestepensjonsleverandørene finner hensiktsmessige måter å finansiere ny AFP på innenfor eksisterende regelverk.

Komiteen viser til at de årlige merutgiftene ved medregning fra privat sektor i offentlig AFP er anslått til 116 mill. kroner i 2030, 265 mill. kroner i 2040, 372 mill. kroner i 2050, og 415–430 mill. kroner når ordningen er fullt innfaset rundt 2060. De årlige merutgiftene til den midlertidige ordningen for gjensidig medregning for årskullene 1963–1965 er anslått til 20 mill. kroner i 2025, 47 mill. kroner i 2026 og 73 mill. kroner i 2027. Det anslås at kostnaden når toppen i 2028 med 85 mill. kroner, og at det deretter reduseres gradvis mot null i omtrent 2060.

Øvrige temaer

Komiteen viser til at det også gjøres endringer og tekniske tilpasninger i flere andre lover. Dette gjelder lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, lov om Statens pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, lov om pensjonsordning for sykepleiere, lov om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv., lov om folketrygd samt lov om avtalefestet pensjon for medlemmer i Statens pensjonskasse. Komiteen merker seg at AFP fra Pensjonsordning for apotekvirksomhet fortsatt skal være en tidligpensjonsordning i perioden mellom fylte 62 år og 67 år. Komiteen viser også til at det gjøres flere tilpasninger i lov om folketrygd som følge av nye regler for folketrygdens etterlatteordninger, i henhold til lovvedtak i 2020 og lovens ikrafttredelse 1. januar 2024.

Komiteens avsluttende merknader

Komiteen viser for øvrig til høringsinnspill fra NSF om lovfesting av AFP i sykepleierpensjonsloven og peker på at det kan komme til å være enkelte grupper av sykepleiere som står utenfor en AFP-ordning, og som av den grunn kan få en lavere livsvarig pensjon enn øvrige sykepleiere. Komiteen vil understreke viktigheten av at offentlig godkjente sykepleiere som arbeider i institusjoner under sykepleierpensjonsloven, ikke skal miste muligheten til en AFP-ordning som følge av lovforslagene som fremmes i denne proposisjonen. Komiteen mener det er viktig å sikre et sammenhengende og enhetlig pensjonssystem for sykepleiere, både for å ivareta muligheten for mobilitet i arbeidslivet samt å sikre likeverdige pensjonsvilkår.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener det er mange hensyn som må ivaretas i pensjonssystemet. Personer må gis en grunnsikring som ivaretar et grunnleggende inntektsnivå, uavhengig av tidligere inntekt. Samtidig er det viktig at personer som kan velge å stå lenger i arbeid, får uttelling for å bli stående lenger i arbeid. Pensjonssystemet og dets virkninger må være forståelig for folk og forutsigbart, slik at man kan ta gode og informerte valg. Pensjonsordningene må også være bærekraftige, både økonomisk, sosialt og politisk, slik at systemet kan stå seg over lengre tid.

Flertallet viser til at den tidligere ordningen for avtalefestet pensjon i offentlig sektor, og ordningen som eksisterte i privat sektor før 2011, ga veldig svake insentiver til å stå lenger i arbeid etter fylte 62 år. Selv for personer som kunne og ønsket å stå i arbeid etter fylte 62 år, fikk man ikke nevneverdig høyere pensjonsnivå ved å stå lenger i jobb. I 2011 ble AFP i privat sektor lagt om til å bli en livsvarig påslagsordning. Flertallet viser til omtale i kapittel 4.4 i Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, om utvikling i avgangsalder blant arbeidsføre, som viser at den gruppen som i størst grad har stått lenger i arbeid siden pensjonsreformen ble innført, er ansatte i privat sektor med AFP. Median avgangsalder fra arbeidslivet for ansatte med privat AFP for 1944-kullet var i underkant av 64 år, mens den for 1955-kullet var nærmere 65,5 år. For offentlig ansatte, som fortsatt har en AFP-ordning som gir liten uttelling for å stå lenger i jobb, har utviklingen i median avgangsalder fra 1944-kullet til 1955-kullet derimot vært meget svak. Flertallet understreker viktigheten av at det samlede pensjonssystemet – både folketrygden, tjenestepensjon og avtalefestet pensjon – gjør at alle som kan og vil stå lenger i arbeid, faktisk får uttelling for å bli stående i jobb. En omlegging av den avtalefestede pensjonen i offentlig sektor sikrer at offentlig sektor får uttelling gjennom denne pensjonen for å velge å stå lenger i arbeid.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker viktigheten av å sikre et forståelig og enkelt pensjonssystem. Det er uheldig at man med dagens system ikke fritt kan bevege seg på tvers av offentlig og privat sektor uten å risikere å miste avtalefestet pensjon. Dette flertallet mener det er positivt at man med denne proposisjonen får på plass medregning av kvalifikasjonstid fra privat sektor for personer som går over til stilling i offentlig sektor. Det er derimot meget uheldig at regjeringen og partene i den private AFP-ordningen ikke har fått på plass systemer for medregning av kvalifikasjonstid fra offentlig sektor for personer som går over til stilling i det private, utover forslaget om en overgangsordning for årskullene født i perioden 1963–1964. Dette flertallet legger til grunn at regjeringen går i dialog med fellesordningen for AFP for å få på plass systemer for dette, i tråd med avtalen fra 2018. Dette flertallet understreker samtidig at den største utfordringen med AFP-ordningen, både i privat og offentlig sektor, dreier seg om at ordningen har flere fallgruver som kan medføre at personer mister hele ytelsen fordi de ikke fyller kvalifikasjonskravene i en kort periode. Dette flertallet viser til at partene i arbeidslivet har arbeidet med sikte på mulige endringer i ordningen for å legge til rette for økt mobilitet i arbeidslivet og å fjerne fallgruvene som eksisterer i dagens ordning. Dette flertallet forventer at partene vil evne å komme frem til endringer i ordningen som vil ivareta disse hensynene. Dette flertallet forventer at regjeringen, i tråd med de politiske målsettingene stadfestet i Hurdalsplattformen, vil bidra konstruktivt for å få på plass en omlegging av AFP-ordningen i privat sektor.

Dette flertallet viser til innspill under komiteens høring i saken om at kravet om 3-års kvalifikasjonstid i offentlig AFP før uttak virker unødvendig og kan motvirke hensynet til mobilitet mellom sektorer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er svært kritiske til regjeringens forslag til ny AFP i offentlig sektor. Disse medlemmer er for en AFP-ordning slik AFP opprinnelig var tenkt: som en sliterordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i tillegg mer fleksibilitet i AFP-ordningen, blant annet ved at man kan overføre AFP mellom offentlige og private aktører, så lenge begge har en AFP-avtale.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det som ligger som forslag i dag, er en klipp-og-lim av dagens AFP i privat sektor. Det mangler mulighet til å ta med AFP mellom privat og offentlig sektor, og muligheten til å tegne en egen AFP-avtale i KLP ikke blir ivaretatt. I tillegg til dette, mener disse medlemmer at man også tar med dagens utfordringer i privat AFP over til offentlig AFP. Dette er feil vei å gå, hvis man skal ha en god AFP som tar mest hensyn til dem med fysisk og psykisk tunge yrker.

Disse medlemmer er også bekymret over kravene til kvalifisering for å få ny AFP i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er uholdbart at forslaget gjør at store grupper i offentlig sektor ikke vil oppfylle vilkårene og derfor ender med en lavere pensjon. Premisset burde være at når AFP gjøres om til et livsvarig tillegg i pensjonen, skal den også omfatte flest mulig. Disse medlemmer mener at forslaget om betinget tjenestepensjon som alternativ, ikke svarer på utfordringen som de strenge vilkårene for å kunne få ny AFP gir pensjonssystemet.

Den årlige undersøkelsen utført av Senter for seniorpolitikk, Norsk seniorpolitisk barometer, viser at arbeidsgivere nøler med å innkalle folk over 57 år til intervju. Skulle du være så uheldig å miste jobben din i løpet av de siste ni årene før du skal bli pensjonist, og sliter med å få ny jobb da arbeidsgiverne er kritiske til å innkalle seniorer til intervju, kan du risikere å miste hele den opparbeidede AFP-en. Dette er en trend disse medlemmer er svært bekymret over, og disse medlemmer er derfor kritiske til den nye AFP-ordningen i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at endringene regjeringen foreslår, er en nødvendig oppfølging av enigheten mellom partene i 2018 som skal tre i kraft fra 2025. Disse medlemmer mener det er positivt at AFP i offentlig sektor blir likere den som er i privat sektor, og at denne nå omlegges til en livsvarig påslagsordning. Dette er grep som både vil gjøre mobiliteten i arbeidslivet bedre ved at det er enklere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor, og det vil redusere insentivene for å gå av tidligere for å motta ytelsen. Disse medlemmer vil ellers vise til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med styrket sosial profil, jf. Innst. 233 S (2023–2024) om omtale av AFP i både offentlig og privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at avtalen om offentlig AFP fra 2018 sier at AFP i offentlig sektor skal etableres «etter mønster av» AFP-ordningen i privat sektor, og mener at dette betyr en større åpning for å fastsette andre regler for offentlig AFP enn det regjeringen foreslår. Disse medlemmer peker på at det kopieres regler som er utfordrende for ansatte i privat sektor i dag, og som dermed også får overslag til offentlig sektor. Videre viser disse medlemmer til høringssvar fra LO Stat og LO Kommune, som er kritiske til at regjeringens forslag ikke er i tråd med deres oppfatning av avtalen fra 2018. Disse medlemmer deler dette synet, og er særlig kritiske til at det opprettes et nytt hull i AFP-ordningen som ikke var omtalt i avtalen, knyttet til ansiennitetsberegning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sørger for at medregning av ansiennitet mellom privat og offentlig avtalefestet pensjon (AFP) også skal gjelde treårsregelen.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som vil sikre at flere får rett på offentlig avtalefestet pensjon (AFP), herunder sikre at personer som bytter mellom offentlig og privat sektor kort tid før uttak av AFP ikke blir ekskludert fra ordningen, at personer med flere mindre stillingsbrøker får rett på AFP og at man fortsatt kan kombinere uføretrygd og AFP.»