Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget
om bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge. Komiteen avholdt skriftlig høring med
frist 1. februar 2024 og det kom 614 høringsuttalelser. Det store
antallet høringssvar og ikke minst det at de aller fleste kommer fra
enkeltpersoner viser et stort engasjement knyttet til problemstillingene
representantforslaget tar opp. Utfordringene som tas opp, er ikke
bare et problem for personer som har migrert fra Eritrea, det berører
hele samfunnet. I Norge skal alle føle seg trygge og det er norske
lover og regler som skal gjelde.
Komiteen viser til
at siden 1991 har Eritrea vært et militærregime og en ettpartistat.
Rundt 1/3 av befolkningen har emigrert siden da, og i Norge er det
24 676 eritreiske innvandrere og 8 162 nordmenn med foreldre fra
Eritrea. Komiteen viser til at det er
velkjent at regimet i Eritrea på ulike vis ønsker å ha kontroll
over eritreiske miljøer, også i andre land. Dette gjøres på mange forskjellige
måter, både gjennom kontroll, overvåking, angiveri og innkreving
av såkalt diasporaskatt. Kontrollen, overvåkingen og angiveriet
skjer på de fleste områder i samfunnet, både gjennom kulturarrangementer, på
arbeidsplasser og i kirker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mange eritreere
i Norge som er regimetro, forsøker å undertrykke de øvrige gjennom
å utøve makt. Dette kan komme til syne gjennom alt fra vold, utestengelse
fra sosiale arrangementer, på arbeidsplasser, men også ved at familiemedlemmer
som fortsatt er i Eritrea, utsettes for fare hvis eritreere i Norge
ikke innordner seg regimet sine ønsker.
Komiteen viser
til innkrevingen av diasporaskatt, som praktiseres over hele verden,
også i Norge. Regimet i Eritrea krever inn en skatt på 2 pst. fra
alle eritreere bosatt i utlandet. Dette er ifølge Det internasjonale
pengefondet (IMF) en vesentlig inntektskilde for regimet og utgjør
37 pst. av Eritreas bruttonasjonalprodukt. Regimet bruker denne
skatten til å kontrollere eritreere i Norge og for de som nekter
å betale, kan det få konsekvenser knyttet til trusler mot familiemedlemmer
i Norge og i Eritrea, manglende konsulær bistand og sosial utestengelse.
Komiteen viser til
at problemstillingene representantforslaget tar opp, også er godt
beskrevet i forskningsrapporter fra Proba samfunnsanalyse – både deres
rapport «Press og kontroll – En studie av økonomisk, ideologisk
eller religiøst press med utspring i opprinnelsesland, rettet mot
personer med innvandrerbakgrunn i Norge» (2020-3) og «Transnasjonal
undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar» (2023-10).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Rødt, mener det er svært alvorlig at personer
som tilhører diasporamiljøer i Norge, opplever press og kontroll
fra andre lands myndigheter. Flertallet viser
til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i sin nasjonale trusselvurdering
for 2023 vurderer at flere autoritære stater vil bruke sine etterretningstjenester
til å kartlegge, overvåke og påvirke egne borgere bosatt i Norge.
Hensikten er å legge bånd på, undergrave eller eliminere politisk
opposisjon.
Flertallet er bekymret
for de alvorlige konsekvensene dette kan få for enkeltmennesker
som blir utsatt for dette, og for hvordan frykt og utøvelse av kontroll
ved infiltratører kan føre til splittelse og svekket tillit internt
i diasporamiljøer i Norge.
Proba samfunnsanalyse påpeker også i sin rapport «Transnasjonal
undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar» (2023-10) at
«transnasjonal undertrykking har potensiale
til å utgjøre et betydelig samfunnsproblem i form av trusler mot
norsk suverenitet, nasjonal sikkerhet, territoriell integritet og
demokrati .»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bekjempelse av
transnasjonal undertrykkelse er svært krevende, og krever innsats
fra flere ulike sektorer. Rapporten fra Proba samfunnsanalyse peker
på viktigheten av at sektoransvaret og den tverrsektorielle samordningen
er uformet for å ivareta dette. Disse medlemmer viser til
at norske myndigheter allerede har etablert en ansvarsfordeling
mellom de ulike sektorene knyttet til dette, og at det allerede
er iverksatt flere tiltak for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse. Disse medlemmer mener imidlertid den
ovennevnte rapporten gir grunnlag for å vurdere mulighetsrommet
for nye tiltak på feltet og behovet for en ytterligere tydeliggjøring av
ansvarsdelingen, slik statsråden også åpner for i sitt svarbrev
til komiteen av 11. desember 2023.
Disse medlemmer vil
påpeke at transnasjonal undertrykking dessverre rammer flere diasporagrupper i
Norge, ikke bare eritreere. Disse medlemmer støtter
derfor statsrådens vurdering i svarbrevet om at en egen handlingsplan
for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge
vil kunne gi et feilaktig signal. Det er viktig at myndighetenes
arbeid på dette feltet rettes mot alle grupper i Norge som rammes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener det er uakseptabelt at personer i Norge utsettes
for press, kontroll og undertrykkelse. Det er dessverre flere eksempler
på transnasjonal undertrykkelse og at eritreere er utsatt for dette. Disse medlemmer viser til at også enkelte
andre utsettes for slik undertrykkelse, og at det trengs tiltak
mot all form for transnasjonal undertrykkelse. Tiltakene bør ikke
begrenses til enkeltnasjonaliteter. Disse
medlemmer mener det må iverksettes tiltak mot slik transnasjonal
undertrykkelse, og mener at flere tiltak kan være aktuelle. Disse medlemmer viser til at det er utarbeidet
flere rapporter om fenomenet. Disse medlemmer viser
til Proba-rapport 2020-3 «Press kontroll» og til Proba-rapport 2023-10
«Transnasjonal undertrykking». Disse rapportene gir innsikt i fenomenet
og kommer også med enkelte anbefalinger. Disse
medlemmer mener dette kunnskapsgrunnlaget bør føre til at
det iverksettes flere tiltak mot transnasjonal undertrykkelse, og
at disse rapportene kan følges opp gjennom en handlingsplan mot transnasjonal
undertrykkelse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
følge opp Proba-rapport 2020-3 «Press og kontroll – en studie av
økonomisk, ideologisk eller religiøst press med utspring i opprinnelsesland,
rettet mot personer med innvandrerbakgrunn i Norge» og Proba-rapport
2023-10 «Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar»
og iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse
av personer i Norge, for eksempel gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at problemstillingene representantforslaget
tar opp, er uakseptable. I Norge skal det være norske lover og regler
som gjelder og disse medlemmer kan ikke
akseptere at utenlandske regimer utøver kontroll, undertrykking
og innkreving av diasporaskatt. Disse medlemmer mener
at eritreere som har søkt opphold i Norge, men støtter regimet de
hevder de flyktet fra, skal miste oppholdstillatelsen i Norge. Disse medlemmer mener også at statsborgerskap
som er gitt, må vurderes trukket tilbake all den tid statsborgerskapet
ble gitt på bakgrunn av feilaktige opplysninger om det opprinnelige
beskyttelsesbehovet. Det å få stoppet regimet sin påvirkning og
kontroll i Norge må skje gjennom flere tiltak, men det å få stoppet
pengeoverføringene til regimet og dermed diasporaskatten er særdeles
viktig.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen granske
søknadene om oppholdstillatelse til eritreere i Norge og trekke
tilbake oppholdstillatelsen til dem som støtter det eritreiske regimet.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det opprettes tilbakekallelsessaker av statsborgerskap gitt
til personer som har kommet til Norge fra Eritrea, men støtter det
eritreiske regimet.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak for å stoppe pengeoverføringer fra Norge til eritreiske myndigheter
og organisasjoner som kontrolleres av disse.»
Komiteens medlem
fra Rødt er glad for at problemet med transnasjonal undertrykking
mot eritreere i Norge settes på dagsorden og støtter følgelig forslaget
fra forslagsstillerne om å sette i gang tiltak og utarbeide en handlingsplan
for bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette
i gang tiltak og utarbeide en handlingsplan for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse
av eritreere i Norge.»
Dette medlem registrerer
at statsråden i sitt svarbrev til komiteen mener at en egen handlingsplan for
å bekjempe transnasjonal undertrykking av eritreere i Norge vil
gi et feilaktig signal, og viser videre til at det er viktig at
myndighetenes arbeid på dette feltet rettes mot alle grupper i Norge
som rammes, ikke bare enkeltgrupper. Dette
medlem er enig i at det er viktig å bekjempe transnasjonal
undertrykking på et generelt grunnlag. Mennesker som flykter fra
brutale diktaturregimer, uavhengig av hvilket, skal ikke måtte leve
sitt liv i Norge med press fra de samme regimene som de har flyktet
fra. Dette medlem synes likevel det
er synd at svarbrevet til statsråden bruker dette som et argument for
å ikke vedta en handlingsplan for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse
av eritreere, da det er godt dokumentert at denne gruppen utsettes
for nettopp slik undertrykkelse. Det store antallet skriftlige innspill
til behandlingen av dette representantforslaget, 614 stykker, viser
hvor stort og utbredt dette problemet er.
Etter komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødts syn så bør
det utarbeides en handlingsplan for bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse
av diasporamiljøer på et mer generelt grunnlag.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide
en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer
i Norge.»
Disse medlemmer viser
videre til statsrådens svarbrev, der det beskrives hvilket ansvar
Justis- og beredskapsdepartementet har knyttet til transnasjonal undertrykking:
«PST har ansvar for å forebygge og etterforske
flyktningspionasje, mens det øvrige politi skal forebygge og etterforske
andre typer lovbrudd som har sammenheng med press og kontroll som
diasporamiljøer kan være utsatt for.»
Disse medlemmer registrerer
også at statsråden påpeker at det er svært krevende for politiet
og PST å forebygge og etterforske denne typen saker, da den eller de
som utøver press og kontroll, i hovedsak oppholder seg utenfor Norge.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen kartlegge
omfanget av transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge
og iverksette tiltak for bekjempelse av dette på bakgrunn av en
slik kartlegging.»