Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie-Helene H. Brandsdal, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Geir Jørgensen om å forlenge permitteringsperioden og holde byggeaktiviteten oppe for å beholde fagarbeidere i byggenæringen.

Komiteen tar på største alvor den stadig mer krevende situasjonen som utvikler seg i byggenæringen. Dette ble også fremhevet i komiteens høring den 30. januar 2024. Byggenæringen, med alle håndverksfagene og hele leverandørindustrien, er en svært viktig næring for landet, som sysselsetter mer enn 400 000 personer.

Komiteen vil understreke at permitteringsregelverket er et viktig virkemiddel i den økonomiske politikken ved at arbeidsgivere gis fleksibilitet til å tilpasse arbeidsstokken ved midlertidig lavere aktivitet. Slik kan bedrifter gjennom en periode holde på viktig erfaring og kunnskap som ansatte representerer. Bedrifters mulighet til å permittere tilsier at faste, direkte ansettelser i produksjonsvirksomheter skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv.

Komiteen viser til at permitteringsregelverket har vært endret en rekke ganger. Dagens regelverk innebærer at bedriftenes lønnsplikt opphører etter 15 dager og inntrer igjen etter 26 uker.

Komiteen viser til at særlige permitteringsregler for bestemte bransjer ikke er vanlig, med unntak av fiskeindustrien. Samtidig er det viktig å legge til rette for at byggenæringen ikke mister mange dyktige fagfolk før aktiviteten i byggenæringen tar seg opp igjen.

Komiteen viser til at byggenæringen er en konjunkturutsatt næring. Det siste året har det vært svært lavt salg av nye boliger. Boligbyggingen og ikke minst hyttebyggingen er redusert kraftig. Det er få tegn til oppgang. Dette som følge av sterkt økte kostnader, og at sentralbanken har økt styringsrenten med 4,5 prosentpoeng siden 2020 og nylig kommunisert at styringsrenten trolig blir liggende på dagens nivå en god stund.

Komiteen viser til at antall foretakskonkurser i 2023 økte med 22 pst. sammenlignet med 2022, og størst økning i absolutte tall var det innen bygge- og anleggsvirksomhet (SSB, 2024).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til følgende beskrivelse i statsrådens brev til komiteen:

«Permitteringsregelverket er et viktig virkemiddel i den økonomiske politikken. Adgangen til å permittere gir bedriftene fleksibilitet til å tilpasse arbeidsstokken ved midlertidig lavere aktivitet, og avlaster dem for lønnskostnader i slike perioder. Permitteringsregelverket bidrar dermed til at bedriftene kan holde på viktig kompetanse gjennom en kortvarig periode med lav aktivitet.»

Videre vil disse medlemmer understreke at muligheten til å permittere støtter opp om Stortingets syn om at faste, direkte ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet.

Disse medlemmer ønsker ikke å innføre nye særlige permitteringsregler for utvalgte næringer. Dette er både vanskelig å praktisere, og det vil kunne være i strid med statsstøtteregelverket som gjelder innenfor EU/EØS-området.

Disse medlemmer mener at den rapporterte nedgangen av aktivitet i byggebransjen er alvorlig. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger situasjonen tett og løpende vurderer behovet for endringer i permitteringsregelverket.

Disse medlemmer mener for øvrig at det viktigste tiltaket i møte med dagens situasjon er å legge til rette for økt aktivitet i byggebransjen, for å utjamne konjunktursvikt som har svært negativ innvirkning på bransjens evne til å beholde fagfolk. Vi har et stort behov for opprusting av eldre boliger som ikke tilfredsstiller fremtidens krav til energisparing, samt at det er et stort behov for utleieboliger for blant annet å kunne integrere flyktninger. Særlig gjelder dette i distriktene, hvor kostnadene ved å bygge en bolig er høyere enn markedsverdiene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjort flere tiltak for å stimulere til økt aktivitet i byggebransjen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev til komiteen:

«Eksempelvis er det prioritert midler til en rekke samferdselsprosjekt innen vei og jernbane, Husbankens lånerammer har økt med 8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023, og vi har økt bevilgninger til energieffektivisering, blant annet gjennom å øke bevilgningene til Enovas arbeid med 880 mill. kroner.»

Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen innførte en ny tilskuddsordning for boligtiltak i distriktene i 2023. I 2024 mer enn dobler regjeringen denne satsingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at komiteen har mottatt ulike forslag for å fremme økt aktivitet i byggenæringen. Spesielt vil flertallet be regjeringen om å vurdere nærmere Bygghåndverk Norge sitt forslag om mva.-fritak for husholdninger (ikke næringsvirksomhet) på inntil 1 mill. kroner for investeringer i energisparetiltak for tidsrommet 2024 og 2025. Dette skal gjelde for rehabilitering av boliger bygd før Teknisk forskrift 2007 (som trådte i kraft 1. februar 2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at hensynet bak permitteringsregelverket er at bedriftene kan holde på kompetent arbeidskraft i takt med konjunkturene. I dårlige tider avlastes bedriftene lønnskostnadene i en periode. Dagens regelverk innebærer at bedriftenes lønnsplikt opphører etter 15 dager og inntrer igjen etter 26 uker. Årsaken til at vi har grenser for hvor lenge permitteringsperioden skal vare, er for ikke å konservere arbeidskraft på ett sted over lengre tid. Disse medlemmer mener at en utvidelse av permitteringsperioden nettopp vil bidra til å holde på arbeidskraft, noe som ikke er hensiktsmessig all den tid vi også har mangel på arbeidskraft.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har stor forståelse for vanskelighetene byggenæringen står i. Bransjen varsler også at mange lærlinger ikke vil få lærlingplass og at det er ventet oppsigelser. Flertalletvil understreke at bygg- og anleggsbransjen er en viktig opplæringsarena. I en krevende tid er det viktig å ivareta lærlinger slik at de ikke mister muligheten til å fullføre og bestå sitt utdanningsløp. Opplæringskontorene spiller en viktig rolle, og dagens markedssituasjon bekrefter viktigheten av at opplæringskontorene fortsatt skal kunne drive opplæring.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 gjøre en analyse av utviklingen i byggebransjen for å kartlegge hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslagsstillernes syn i problematikken de fremsetter. Det er allikevel usikkert for disse medlemmer om forslagene som blir fremmet, vil hjelpe på utfordringene byggenæringen nå står overfor. For disse medlemmer er det viktigste at bedrifter og næringer klarer seg selv, uten subsidier fra staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at staten fortsatt kan gjøre sitt for å holde byggenæringen i gang, ved å i større grad enn nå sette i gang prosjekter som å bygge boliger, statlige og kommunale bygg etc.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt aktivitet i byggenæringen ved å igangsette vedlikeholds-, renovasjons- og nybyggprosjekter i offentlig sektor.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at offentlige prosjekter vil komme godt med for å styrke bolignæringen i ei utfordrende tid. Både nye bygg og vedlikehold kan sikre kontinuitet i byggenæringen og dertil hørende industrier. Derfor bør regjeringen etter disse medlemmers syn vurdere en brei pakke med virkemidler for å stimulere til opprettholdelse av kompetanse og arbeidsplasser i næringer, inkludert Husbankens rolle fremover.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringen, der partiene ble enige om å øke lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kroner. Dette vil bidra til å holde aktiviteten i byggenæringen oppe.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at en samlet arbeidstaker- og arbeidsgiverside advarte under høringen om at ledigheten kommer til å øke kraftig, fordi byggeaktiviteten har gått kraftig ned.

Administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening sa følgende:

«Det er krise i nyboligmarkedet, vi har aldri målt svakere boligbygging enn i 2023 – fallet var 32 prosent på salg og 40 prosent på igangsetting og det kommer på toppen av et svakt 2022. Vi må i hvert fall tilbake til 90-tallet for å finne tilsvarende svake tall, hvis ikke lenger tilbake, og siden den gang har vi blitt godt over en million flere nordmenn.»

Alle organisasjonene som deltok på høringen, bortsett fra Robert Steen, tidligere Arbeiderparti-politiker, nå administrerende direktør for Bygghåndverk Norge, tok til orde for at regjeringen bør forlenge permitteringsordningen.

Fellesforbundet skriver i sitt høringssvar at de er:

«svært bekymret for situasjonen i byggenæringen, som nå står alene om å ta støyten for nedkjølingen av norsk økonomi i en periode med renteøkninger og høy inflasjon. Bransjen er preget av mange store prosjekter, og derfor en forsinkelse i konjunktursvingninger, men vi ser nå at tilgangen på nye prosjekter stopper opp og antall konkurser øker. Mange arbeidsgivere ser ingen bedring innenfor de 26 ukene de kan permittere og velger derfor å gå rett til oppsigelser. Vi står nå i fare for å miste en ny generasjon med bygningsarbeidere, og vi må handle nå for å begrense skadevirkningene.»

Dette medlem viser til statsrådens svarbrev til komiteen, der hun blant annet skriver at «[d]en registrerte arbeidsledigheten blant bygge- og anleggsarbeidere har økt noe det siste året, men fra et lavt nivå, og ledigheten er fortsatt lavere enn før pandemien», og dermed argumenterer for at det ikke er en så stor krise, eller behov for å lempe på permitteringsregelverket.

Dette medlem merker seg at statsråden forholder seg noe selektivt til de løpende ledighetstallene, men ikke til næringens advarsler om at den største økningen i ledighet ikke har kommet enda, selv om den stadig øker, fordi det er en forsinkelse i konjunktursvingninger. Det virker som at statsråden ikke helt stoler på, eller tar innover seg, de prognosene både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden kommer med.

Videre skriver statsråden:

«Muligheten til å permittere støtter opp om regjeringens ambisjoner om at faste ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet. Samtidig må permitteringsregelverket ikke bidra til å binde opp arbeidskraft.»

Dette medlem mener at statsrådens svar ikke gir mening på dette punktet. Fellesforbundets viktigste argument for å forlenge permitteringsperioden er nettopp å unngå at faste faglærte arbeidere mister jobben og forsvinner ut av næringen, og at det å tappe næringen for fast ansatte fagfolk vil legge et sterkt press på innleiereglene når markedet snur.

Dette medlem vil også trekke frem et viktig poeng fra Fellesforbundet, nemlig om at de siste årene har permitteringsreglene vært historisk stramme: Arbeidsgiverperioden har i snitt vært 10 dager. Den er nå 15 dager. Dagpengeperioden har i lange perioder vært 52 uker. Nå er den 26 uker.

Det er, etter dette medlems syn veldig vanskelig å forstå hvorfor statsråden insisterer på å beholde det unormalt strenge permitteringsregelverket, nå som byggenæringen står midt oppi en krise, og hvorfor statsråden ikke engang vil endre det til et mer normalt nivå.

Dette medlem viser igjen til statsrådens brev, der hun skriver:

«Regjeringen har som tidligere nevnt god dialog med næringen, og både finansministeren, næringsministeren, kommunal- og distriktsministeren og jeg har hatt møter med bransjen, både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden om situasjonen. Vi har stor forståelse for at næringen opplever situasjonen som krevende. Vi vil fortsette å holde god kontakt med næringen om utviklingen i bransjen fremover.»

Dette medlem synes det er spesielt at statsråden sier at hun har god dialog med og forståelse for næringens vanskelige situasjon, samtidig som næringen, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, helt tydelig har bedt om at helt konkrete tiltak iverksettes umiddelbart – tiltak og krav som statsråden har avvist.

Dette medlem viser til høringsinnspill om at det ikke er mulig innenfor EØS-regelverket å forlenge permitteringsordningen kun for enkelte bransjer. Dette medlem mener at det er uheldig og at Norge burde kunne avgjøre dette selv, men lytter til Fellesforbundet, som ønsker å forlenge permitteringsperioden for alle bransjer.

Dette medlem merker seg at alle organisasjonene i høringsrunden har vært svært opptatte av å iverksette ulike tiltak for å holde byggeaktivitet oppe.

Dette medlem deler organisasjonenes syn og mål om at det aller beste er å holde hjulene i gang, slik at færrest mulig må permitteres.

Dette medlem viser til innspillene med konkrete forslag til å holde byggeaktiviteten oppe, og forventer at regjeringen allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2024 kommer dem i møte.

Dette medlem understreker at det trengs tiltak som raskt og kortsiktig kan øke aktiviteten, altså allerede i 2024 og 2025. Det betyr i praksis rehabilitering, vedlikehold og utbedring, samt fremskynding av planlagte mindre byggeprosjekter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke dagpengeperioden til 52 uker i en 18-måneders periode.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at de som er permitterte, må kunne delta på kompetansehevende tiltak med en gang de blir permitterte.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker Husbanken, for å sikre at det blir bygget et tilstrekkelig antall nye boliger de neste årene.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som de neste årene øker vedlikehold og rehabilitering av den offentlige eiendomsmassen, samt trappe opp satsingen på energieffektivisering.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke for rask oppgradering av boliger og næringsbygg. Pakken bør inneholde høyere støttebeløp til tiltak som vindusutskifting og etterisolering av yttervegger.»