Påvirkningsarbeid
Komiteen viser til
statsminister Jonas Gahr Støres svarbrev til komiteen av 7. desember
2023 der det slås fast at ved Solbergs tiltredelse, var det slik
at «flere av spørsmålene om habilitet knyttet seg til [Finnes’]
arbeidsforhold i Norsk Industri». Komiteen er
kjent med at Finnes, da Solberg var statsminister, jobbet i NHO-foreningen
Norsk Industri. Komiteen viser til høringen
7. november 2023 og registrerer at i Finnes’ møte med embetsverket
i SMK ved Solbergs tiltredelse, var også en gjennomgang av hans
arbeidsoppgaver et tema. Her kom det fram at han på det tidspunktet
noen ganger jobbet med å tilrettelegge for tariffavtaler. Embetsverket
mente at dette arbeidet burde vurderes opp mot Solbergs habilitet.
Solberg opplyser imidlertid om at behovet for en slik vurdering
falt bort ettersom Finnes’ arbeidssituasjon endret seg og han ikke
lenger var del av arbeidet med tariffavtaler. Komiteen registrerer
videre at Solberg advarer mot at det at aktørene i trepartssamarbeider
gjensidig «søker å påvirke hverandre til å treffe gode beslutninger
for fellesskaper […] ikke bør framstilles som suspekt eller negativ,
snarere tvert imot». Hun viser også til at «en rekke politikere
beveger seg mellom politiske verv og ulike roller i organisasjoner
som utgjør partene i arbeidslivet», at «mange har også, som jeg,
nærstående som er tillitsvalgt eller ansatte i slike organisasjoner»
og slår fast at «som et klart utgangspunkt har dette ikke i seg
selv vært ansett å lede til inhabilitet i saker organisasjonene
er opptatt av».
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
mener daværende statsminister Erna Solberg selv hadde ansvaret for
å sikre sin habilitet, noe hun bekreftet under høringen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mener derfor spørsmålet er
om hun har tatt tilstrekkelig ansvar for å sikre sin egen habilitet. Dette flertallet mener man derfor må
ta stilling til følgende:
-
1.
I hvilken grad bør Erna Solberg bedømmes som om hun selv var eier
av de aktuelle aksjene
-
a. Kan hun identifiseres
med Sindre Finnes?
-
b. Hvilken plikt hadde hun til å undersøke
ektefellens aksjeinnehav og andre eierskap av betydning for hennes
habilitet?
-
c. Har Erna Solberg oppfylt sin plikt
til å holde seg orientert om forhold av betydning for sin habilitet?
-
2. Burde Erna Solberg i løpet av perioden
som statsminister blitt kjent med eierskapet til Sindre Finnes på grunn
av konkrete hendelser?
-
3. Handlet Erna Solberg på en kritikkverdig
måte i konkrete saker hun var kjent med Sindre Finnes’ aksjeeierskap?
1. I hvilken grad bør
Erna Solberg bedømmes som om hun selv var eier av de aktuelle aksjene
a. Kan hun identifiseres
med Sindre Finnes?
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, vil
vise til hva ekspertutvalget og lovavdelingen har sagt om dette (gjengitt
på side 12 i innstillingen) og mener å kunne slå fast at Erna Solberg
ved vurdering av habilitetsspørsmålet kan bedømmes som om hun selv
var innehaver av de aktuelle aksjene og verdipapirene.
Flertallet viser
til at tidligere statsminister Solberg i sitt svarbrev til kontroll-
og konstitusjonskomiteen av 28. november 2023 uttalte følgende på
spørsmål om formuleringen i Håndbok for politisk ledelse punkt 15.3
nr. 6 i perioden september 2013 til 25. august 2021 innebar at statsrådenes
og deres ektefellers aksjehandel var ansett som et likestilt grunnlag
for å vurdere statsrådenes habilitet:
«Jeg har uansett lagt
til grunn at min ektefelles aksjer har betydning for min habilitet.
Det følger av de alminnelige habilitetsreglene i forvaltningsloven.
Derfor ba jeg min ektefelle om å ha et møte med embetsverket på
Statsministerens kontor før jeg tiltrådte som statsminister. Her
ga han SMK full oversikt over sine aksjeinvesteringer. På bakgrunn
av møtet valgte han som kjent å selge seg ned i noen selskaper og
vi avtalte at han skulle avslutte den kortsiktige handelen samt
orientere meg om større endringer, det vil si økninger i eksisterende
porteføljer og eventuelle nye selskaper slik at jeg hadde et grunnlag
for å vurdere min habilitet.»
Flertallet viser
til at tidligere statsminister Solberg i sitt brev til komiteen
av 28. november 2023 unnlater å bekrefte om hun la til grunn at
habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven innebar at hun anså
at ektefellens eierinteresser langt på vei har samme betydning for
habilitetsvurderingen som statsrådens eget aksjeinnehav eller andre
eierinteresser da det ble iverksatt tiltak etter møtet mellom statsminister
Solbergs ektefelles og embetsverket på Statsministerens kontor før
hun tiltrådte som statsminister. Siden påtroppende statsminister
Solberg ikke ba om veiledning fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet
før tiltredelsen, er det ikke dokumentert hvilken lovforståelse
hun la til grunn for sine habilitetsvurderinger som statsminister gjennom
sin regjeringsperiode.
b. Hvilken plikt hadde
hun til å undersøke ektefellens aksjeinnehav og andre eierskap av
mulig betydning for hennes habilitet?
Basert på uttalelsene fra henholdsvis ekspertutvalget
og lovavdelingen, (gjengitt på side 13 i innstillingen) konkluderer et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De
Grønne, med at daværende statsminister Erna Solberg hadde
en undersøkelsesplikt som omfattet aksjeeierskapene til Sindre Finnes.
Dette gjaldt særlig for saker som ble behandlet i statsråd. Som
ektefelle av Sindre Finnes hadde Erna Solberg mulighet til å be
om «opplysninger om skattemelding og fastsetting av formues- og
inntektsskatt for den andre ektefellen fra denne og fra skattemyndigheten,
og kan dessuten kreve opplysninger fra finansierings – og forsikringsforetak
og andre som har midler til forvaltning». Dette
flertallet viser til at ekspertutvalget mente, basert på ekteskapsloven
§ 39, at det synes rimelig å vente at en statsråd benytter seg av
dette i nødvendig utstrekning for å klarlegge mulige inhabilitetssituasjoner
og mener at det er rimelig å vente at Erna Solberg hadde benyttet
denne muligheten.
c. Har Erna Solberg
oppfylt sin plikt til å holde seg orientert om forhold av betydning
for sin habilitet?
Dette flertallet viser
til at Erna Solberg skrev følgende i brev av 3. oktober 2023 til
komiteen om hvordan hun opptrådde for å ivareta sin habilitet på
grunn av Sindre Finnes’ aksjeeierskap:
«Før jeg tiltrådte, ba jeg min ektemann
ha et møte med embetsverket for å klargjøre hvordan blant annet hans
aktivitet i finansmarkedene måtte håndteres. I et notat datert 11.
oktober 2013 oppsummerer embetsverket, basert på informasjon gitt
i dette møtet, at hans aktivitet kunne skape utfordringer for min
habilitet. Det fremkommer ikke av notatet, men slik jeg husker det var
det kjent for embetsverket at han drev med ulike typer kortsiktig
handel. Med kortsiktig handel mener jeg handel med aksjer med en
tidshorisont ned mot få dager samt tilsvarende handel med finansielle
instrumenter som kan stige i verdi når den underliggende aksjen
eller indeks stiger eller synker i verdi. Det fremkommer også av
notatet at det ikke bør handles med aksjer før regjeringen har lagt
frem sitt nye forslag til statsbudsjett.
Embetsverket anbefalte at dersom aktiviteten
i finansmarkedene skulle opprettholdes, så burde Justis- og beredskapsdepartementets
lovavdeling bes om en nærmere vurdering. Jeg ble imidlertid enig
med min ektemann om at hans aktivitet i aksjemarkedet skulle begrenses.
I samtaler oss imellom ble det avklart at den kortsiktige handelen
skulle opphøre, han skulle selge seg ut av noen selskaper og orientere
meg og embetsverket ved SMK om hvilke aksjer han valgte å beholde. Dette
fulgte han opp ved at han senere solgte seg ned i en del aksjer
og orienterte SMK om hvilke aksjer han valgte å beholde. Basert
på møtet og dialogen han hadde med embetsverket, og mine samtaler
med han, hadde jeg den klare oppfatning at han forstad at han ikke
kunne handle slik han hadde gjort tidligere og hvorfor det måtte
være slik. Basert på tilbakemeldingene fra han, som jeg formidlet
til embetsverket på kontoret, så man ikke lenger noe behov for å
be om en juridisk vurdering knyttet til kortsiktig handel. Jeg har imidlertid
ikke oppfattet at var noe form for «forbud» eller forventning om
at han aldri skulle kjøpe eller selge aksjer så lenge jeg var statsminister.
Han var aldri pålagt å rapportere kjøp og salg til SMK. Han ga likevel
informasjon til kontoret om sitt eierskap og enkelte senere endringer
slik at man kunne være oppmerksom på de aktuelle selskapene som
han hadde et langsiktig eierskap i. Jeg legger til grunn at han,
basert på samtalene med meg og/eller embetsverket, hadde oppfattet
at den informasjonen han ga var nyttig for SMK for at de skulle kunne
bidra til å vurdere min habilitet selv om ansvaret for vurderingen
lå hos meg. Han informerte imidlertid verken SMK eller meg om den
skjule virksomheten som pågikk samtidig.»
Solberg beskrev det slik i høringen:
«Avtalen dreide seg om at han skulle
opplyse meg om hvilke aksjer han hadde, sånn at jeg kunne vurdere habiliteten,
og at han ikke skulle drive ’day trading’. Jeg hadde ikke noe grunnlag
for å tro at det ikke skjedde, og han opplyste meg om hvilke aksjer
han på ulike tidspunkt hadde, når det var gjort større endringer.»
Videre sa hun følgende:
«Jeg oppfatter at jeg gjorde det som
på det tidspunktet var naturlig å gjøre med tanke på undersøkelsesplikten:
Jeg laget en avtale med min mann om at jeg skulle være oppdatert
på disse sakene. Så har jeg sagt at jeg i ettertid, i etterpåklokskapens
lys – altså med den klokskapen man får når ting har skjedd og ting
har vist seg – burde ha spurt og gravd mer. Det har jeg også skrevet
i to runder til komiteen at jeg burde ha gjort, basert på at det viste
seg at han gjorde noe annet enn det jeg trodde. Jeg må innrømme
at jeg lever i et ekteskap hvor jeg har trodd på min mann.»
Dette flertallet viser
til svarbrev til komiteen utformet av embetsverket ved Statsministerens
kontor den 3. oktober 2023:
«Det ble avholdt et møte mellom embetsverket
på Statsministerens kontor og Sindre Finnes tidlig i oktober 2013
for blant annet å avklare forhold som kunne ha betydning for påtroppende
statsministers habilitet. På bakgrunn av opplysninger i møtet, utarbeidet
kontoret et notat til Finnes. Notatet ble oversendt Finnes i e-post 11.
oktober 2013 med kopi til Julie Margrethe Brodtkorb i Høyre.
I notatet ble Finnes opplyst
om at hans handel med aksjer ville skape utfordringer for påtroppende
statsminister. Det fremgikk at det ville oppstå vanskeligheter med
å holde seg orientert om bevegelsen i porteføljen, og at det ville
være vanskelig å ha oversikt over porteføljens betydning for hennes
habilitet i behandlingen av saker i regjeringen. Det ble uttrykt
at hvis hans handel med aksjer fortsatte, ville det etter kontorets
oppfatning være nødvendig at de rettslige problemstillingene dette medførte
ble forelagt Finansdepartementet og eventuelt Lovavdelingen i Justis-
og beredskapsdepartementet.
Deretter informerte påtroppende statsminister
Solberg Statsministerens kontor om at Sindre Finnes var innforstått
med at han ikke kunne fortsette med kortsiktig aksjehandel etter
at hun tiltrådte som statsminister. Gitt denne opplysningen var
det etter Statsministerens kontor sin vurdering ikke behov for veiledning
fra Finansdepartementet eller Lovavdelingen knyttet til habilitetsutfordringer
slik aksjehandel kunne gi.»
Slik det ble avdekket i pressen og gjennom tidligere statsminister
Solbergs pressekonferanse 15. september 2023, går det også frem
av høringen at ektefellens aksjehandel ikke stoppet opp og tidligere
statsminister Solberg erkjente at hun burde ha spurt og gravd mer
for å avdekke den skjulte aktiviteten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
oppfatter den muntlige avtalen mellom påtroppende statsminister
Solberg og hennes ektemann slik at Sindre Finnes ble gitt et betydelig
ansvar for å vurdere og melde inn hvilke handler som var relevante
for å vurdere statsministerens habilitet. Flertallet registrerer
også at tidligere statsminister Solberg var av den klare oppfatning at
Sindre Finnes forsto at han ikke kunne handle aksjer slik han hadde
gjort og hvorfor han ikke kunne og burde gjøre det. På tross av
at hun visste at mannen fortsatt handlet aksjer, ba hun ikke om
en fullstendig oversikt over hans aksjeportefølje, men ba mannen
informere om «større aksjekjøp og store endringer i aksjeporteføljen»,
slik at hun kunne ha «grunnlag for å stille nye spørsmål hvis det
dukket opp enkeltsaker hvor hun måtte vurdere sin habilitet». Flertallet oppfatter at det dermed var
ektemannen som måtte gjøre de første vurderingene av hva som kunne
påvirke habiliteten til Solberg mens hun var statsminister.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Erna Solberg
valgte å ta ansvaret for å ivareta sin habilitet og sin undersøkelsesplikt
ved å inngå en avtale som baserte seg på stor grad av tillit til Sindre
Finnes. Hun valgte å ikke benytte seg av de mulighetene hun hadde
som ektefelle til å kreve opplysninger om ektefellens økonomiske
forhold, jf. ekteskapsloven § 39. Heller ikke benyttet hun seg av muligheten
hun som statsminister hadde til å få de rettslige problemstillingene
forelagt Finansdepartementet eller lovavdelingen.
Dette flertallet har
forståelse for at et ekteskap bygger på et tillitsforhold, og at
man i stor grad er avhengig av å stole på hverandre. Samtidig bygger
også demokratiet på tillit. Statsministeren er landets fremste tillitsvalgte
og skal forvalte tilliten til hele folket. Da er det rimelig å forvente
at Erna Solberg som statsminister gjorde de undersøkelsene hun hadde
mulighet til for å ivareta sin habilitet som statsminister. Dette flertallet mener det er et brudd
på den undersøkelsesplikten en statsminister har å ikke undersøke
sin ektefelles aksjeportefølje utover å ha diskusjoner med ektefellen. Dette flertallet mener det er viktig
å informere ektefellen om viktigheten av å ivareta statsministerens
habilitet, slik vi oppfatter at tidligere statsminister Solberg gjorde,
men understreker at dette ikke ivaretar undersøkelsesplikten i tråd
med vurderingene fra både lovavdelingen og ekspertutvalget.
Dette flertallet viser
til at det foreligger et strengt aktsomhetskrav når det gjelder
kunnskap om habilitetsregelverket og viser til ekspertutvalgets
uttalelse (gjengitt på side 13 i innstillingen) hvor det tydelig fremkommer
at en har et ansvar for å kjenne rettsreglene og at manglende kunnskap
ikke fritar en for ansvar, og at dette kan sies å bety et strengt
aktsomhetskrav når det gjelder kunnskap om habilitetsreglene.
Dette flertallet viser
til at Erna Solberg selv trodde hun gjorde det som var nødvendig
med tanke på undersøkelsesplikten, jf. hennes uttalelse i høringen
sitert over. Samtidig var ikke dette tilstrekkelig ut fra den plikten
hun faktisk har, som beskrevet av lovavdelingen og ekspertutvalget. Dette flertallet kan derfor ikke se at
Erna Solberg har oppfylt dette strenge aktsomhetskravet gjennom
sin forståelse av undersøkelsesplikten.
Dette flertallet registrerer
at Erna Solberg også skriver at Sindre Finnes skulle «orientere
meg og embetsverket ved SMK om hvilke aksjer han valgte å beholde»,
samtidig som hun understreker at hun «ikke oppfattet at var noe
form for «forbud» eller forventning om at han aldri skulle kjøpe
eller selge aksjer så lenge jeg var statsminister. Han var aldri
pålagt å rapportere kjøp og salg til SMK». For dette
flertallet er det litt uklart hva en slik avtale egentlig
innebar av forpliktelser, gitt at Sindre Finnes rapporterte noen
handler til SMK, men på langt nær alle.
Videre viser dette flertallet til
høringen hvor saksordfører Almeland stiller spørsmål om valget av muntlig
avtale mellom Solberg og ektefellen og klargjør at «den dialogen
er i etterkant ikke skriftliggjort». Dette
flertallet registrerer at statsminister Solberg ikke kan dokumentere
at hennes vurdering av egen habilitet da hun tiltrådte i 2013, er
i tråd med habilitetsreglene i forvaltningsloven og føringene i
Håndbok for politisk ledelse. Det foreligger således ingen dokumentasjon
på om statsminister Solberg la til grunn den samme tolkningen av
habilitetsregelverket som det uavhengige ekspertutvalget og lovavdelingen
i Justis- og beredskapsdepartementet for den muntlige avtalen hun
hadde med sin ektemann om aksjeinnehav og aksjehandel gjennom sin
regjeringsperiode. Det er derfor ikke mulig å etterprøve om det
var utformingen av avtalen mellom Solberg og Finnes som hadde mangler,
eller om det var oppfølgingen av avtalen som var mangelfull.
2. Burde Erna Solberg
i løpet av perioden som statsminister blitt kjent med eierskapet
til Sindre Finnes på grunn av konkrete hendelser?
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser
til at Solberg har erkjent at hun burde ha spurt og gravd mer:
«Avslutningsvis vil jeg gjerne understreke
at det er mitt ansvar å avklare egen habilitet. Det inkluderer å
ha kjennskap til forhold hos min ektemann som kan ha betydning for
min habilitet. Jeg trodde jeg hadde avklart det og hadde god oversikt
over det. Når det i ettertid viser seg at han likevel har drevet
omfattende handel i det skjulte, er det klart for meg at jeg burde
ha spurt og gravd mer om dette.»
I løpet av årene Erna Solberg var statsminister
oppstod det en rekke hendelser som omhandlet Sindre Finnes aksjeeierskap
og formue. Disse er dokumentert gjennom dokumentene Statsministerens
kontor sendte komiteen som vedlegg til brev av 3. oktober 2023.
-
6. november 2014:
NRK publiserer sak om at Sindre Finnes nekter å offentliggjøre hvor
han eier aksjer. Sindre Finnes varsler statssekretær Sigbjørn Aanes om
NRKs interesse, og orienterer ekspedisjonssjef Heggenes og regjeringsråd
Frisak ved SMK om salg av aksjer.
-
28. september 2017: Dagbladet publiserer
sak om at Sindre Finnes har aksjer i bompengeselskap. Erna Solberg
sier følgende i saken: «Jeg er opptatt av å være ryddig og derfor
har vi gjort vurderinger av hans aksjeinvesteringer for å være sikker
på at ingen av disse er slik at de påvirker min habilitet, skriver statsministeren
i eposten.» Sindre Finnes var i forbindelse med saken i dialog med
SMK. Dagbladet omtaler verdier i Q-Free som er godt over det dobbelte
av hva Finnes hadde ved regjeringsskiftet, og antallet aksjer er
godt over firedoblet.
-
31. juli 2019: Faktisk.no publiserer sak
om Sindre Finnes’ bompengeaksjer. Svar i saken fra statssekretær
Runde Alstadsæter, som har innhentet sitat fra Sindre Finnes også.
-
Våren 2021: I skattemeldingen for 2020
øker Sindre Finnes’ ligningsformue med 1,1 mill. kroner (45 pst.).
Under høringen avviste tidligere
statsminister Erna Solberg at disse henvendelsene skulle ha fungert
som noe form for advarsler, og sa følgende om disse hendelsene under
høringen:
«Et relevant spørsmål er selvfølgelig
om jeg kunne eller burde ha oppdaget den skjulte aktiviteten. De mediesaker
som var knyttet til hans eierskap, bekreftet for meg de opplysningene
han hadde gitt meg. Da han ønsket å foreta en langsiktig investering
i et mindre oppstartsselskap, kontaktet han embetsverket på kontoret
for å avklare om det ikke ville være noen utfordringer for min habilitet
knyttet til det. Det som fremgikk av aksjonærregisteret de gangene
jeg så over hva som var oppført der, stemte også med det han hadde
fortalt meg. Jeg hadde altså ingen grunn til å mistro de opplysningene
han ga meg.»
Flertallet tar til
etterretning at Solberg mente disse hendelsene bekreftet de opplysningene
han hadde gitt henne. Erna Solberg hadde valgt en ordning der Sindre
Finnes selv skulle si fra, og med det overlatt til ektefellen å
gjøre vurderinger av hvilke aksjeposisjoner som var problematiske
for henne som statsminister. På den bakgrunn forstår flertallet at den daværende statsministeren
kunne oppfatte det på den måten. Samtidig er det hennes eget ansvar
å vurdere habiliteten sin og å gjøre nødvendige undersøkelser.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at skattemeldingen for 2020 viste en betydelig vekst i
ligningsformue. Erna Solberg ble spurt om dette i høringen, og svarte
følgende:
«Erna Solberg (H): Opp gjennom alle årene
frem til 2020 har endringene i ligningene vært helt forklarlige med
operasjoner i vår egen familie – hvem som har kjøpt bil, hvem som
har betalt, hvem som har gjort den typen endringer som er kommet,
og andre ting. Det er et hopp i 2020, og jeg må bare si at jeg på
det tidspunktet leverte inn ligningen min veldig raskt. Dette er
altså våren 2021, og vi sto i ganske mange andre saker. Jeg hadde
ikke noe grunnlag for å tenke at jeg, basert på den historikken,
hadde noen mistanke. …
Audun Lysbakken (SV): Men spørsmålet var egentlig:
Er det ikke naturlig for en statsminister å sjekke skattemeldingen
grundig?
Erna Solberg (H): Jo. Jeg sjekker jo min egen
skattemelding grundig, og jeg har levert på de endringene som måtte
være. I 2021 gjorde jeg det raskt fordi det så ut som det var en
helt kurant ligning for mitt vedkommende, ingen store endringer,
og jeg hadde inntekt fra ett sted: Statsministerens kontor.»
Ligningen viste en betydelig vekst i formue,
både relativt sett og i reell verdi. Dette
flertallet har vansker med å forstå at det kunne fremstå som
noe som kunne «vært helt forklarlige med operasjoner i vår egen familie»
for Erna Solberg. Dette flertallet har
ikke grunnlag for å fastslå om Erna Solberg bet seg merke i endringen
i formue, men registrer at hun ikke foretok seg noe i etterkant
av denne skattemeldingen. Dette flertallet mener
at denne opplysningen som hun fikk i sin egen skattemelding, burde
gi grunnlag for å iverksette undersøkelser i tråd med undersøkelsesplikten hun
hadde som statsminister, og muligheten for å undersøke hun hadde
som ektefelle. Erna Solberg skrev selv i brev til komiteen 3. oktober
2023 at dette var «imidlertid en økning i hans formue som kunne
gitt grunnlag for spørsmål». Dette flertallet mener
derfor at hun på grunn av skattemeldingen for 2020 burde undersøkt
grundigere og kunne blitt kjent med aksjeeierskapet til Sindre Finnes
mens hun var statsminister.
3. Handlet Erna Solberg
på en kritikkverdig måte i konkrete saker hun var kjent med Sindre
Finnes’ aksjeeierskap?
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at Solberg i sitt svar
til komiteen sier at det er umulig å gå igjennom alle sakene regjeringen
har hatt til behandling for å klarlegge i hvilke saker hun kan ha
vært inhabil. Flertallet tar det til
etterretning. Flertallet vil likevel
gå grundigere inn i tidligere statsminister Solbergs vurdering av
sin habilitet i forbindelse med en sak som involverte Norsk Hydro
i 2016, der hun var kjent med at Sindre Finnes eide aksjer for betydelige
verdier.
Flertallet viser
til at Solberg i høringen selv erkjent at hun kjente til Sindre
Finnes eierskap i Norsk Hydro, og at hun var klar over at han økte
investeringene før hun som statsminister deltok på behandlingen
av konsesjonssaken.
Flertallet viser
til at Norsk Hydro var blant de selskapene som i 2013 ble notert
i oversikten over selskaper statsminister Solberg burde være spesielt
oppmerksom på når det gjaldt habilitet etter møtet mellom Solbergs
ektefelle og embetsverket på Statsministerens kontor før hun tiltrådte
som statsminister. I høringen i kontroll- og konstitusjonskomiteen
den 7. november 2023 kom det frem at det ble gjort en muntlig vurdering av
statsminister Solbergs habilitet både i forbindelse med lovendringen
i 2016 og i konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021 der Norsk Hydro
er part. Flertallet viser til at konklusjonen
i Solbergs muntlige habilitetsvurdering var at det ikke var grunnlag
for inhabilitet i konsesjonssaken, jf. tidligere statsminister Solbergs
uttalelse i komiteens høring den 7. november 2023:
«Det er sånn at jeg foretok en habilitetsvurdering, og
den ble altså muntlig drøftet opp mot Sindres eierinteresser i forbindelse
med fremleggelsen og lovendringen i 2016. Jeg klarer ikke å tidfeste
akkurat når i 2015 eller 2016 det var en diskusjon om det hadde
noen betydning eller ikke. Det var det da klart at den ikke hadde.
Da konsesjonssaken om Lyse Kraft kom opp senere, i 2021, var jeg
klar over at Sindre hadde økt sine investeringer i Norsk Hydro,
men ikke så mye at det var tilstrekkelig til at utfallet ville vært
noe annet på det tidspunktet.
Den saken hadde også en helt annen side. Det
er at den ikke var noe vanskelig. Det var ikke noe spørsmål, det
var ikke noen store skjønnsmessige vurderinger knyttet til den saken.
Det var en situasjon hvor man hadde rettskrav på å få konsesjon
så lenge de faktiske kravene var oppfylt, og det var en sak som
altså gikk rett gjennom i regjeringen.»
Flertallet viser
til at i brevet til komiteen av 3. oktober 2023 har tidligere statsminister
Solberg begrunnet hvorfor hun ikke burde ha meldt seg inhabil ved
behandlingen av konsesjonssaken i 2021 med at «det prinsipielle
var avklart i forbindelse med lovendringen i 2016 og lå derfor til
grunn for behandlingen i 2021».
Flertallet viser
til at i brev til komiteen den 17. oktober 2023 utdypet tidligere
statsminister Solberg dette med at så lenge vilkårene i vannfallsrettighetsloven
§ 37 a er oppfylt, har søker rettslig krav på å få omgjøring av
tidligere fastsatte vilkår om tidsbegrensning og hjemfall innvilget.
Flertallet viser
til at vilkårene i vannfallsrettighetsloven § 37 a ble vedtatt ved
Stortingets behandling av Innst. 332 L (2015–2016) den 7. juni 2016
og var på konsesjonstidspunktet i 2021 gjeldende § 25 i loven, jf. Stortingets
behandling av Innst. 438 L (2016-2017):
«Det kreves konsesjon fra departementet
for erverv av andel i ansvarlig selskap som direkte eller indirekte innehar
rettigheter som det kreves konsesjon eller vedtak etter loven her
for å kunne erverve. Det kan ikke gis konsesjon som medfører at
et selskap, et foretak, et lag eller en sammenslutning ikke oppfyller
vilkårene i § 5. Den offentlige eiermajoriteten skal gjennom flertallskrav,
selskapsorganer, bestemmelser om endringer av selskapsavtalen og
øvrige forhold sikres full rådighet over selskapet og fallrettighetene
på tilsvarende måte som i et selskap med begrenset ansvar. Departementet kan
til enhver tid og uten hinder av taushetsplikt kreve dokumentasjon
for at det foreligger reelt offentlig eierskap. For øvrig gjelder
§ 23 tilsvarende så langt den passer.»
Av både lovtekst og forarbeider følger at bestemmelsen
ikke gir en «uttømmende angivelse av de vesentligste minstekravene»
og at det var rom for skjønn:
-
I
lovproposisjonen fra 2016, jf. Prop. 96 L (2015–2016), omtaler departementet
forslaget til ny § 37 a som «en ikke-uttømmende angivelse av de
vesentligste minstekravene til reelt offentlig eierskap».
-
Ved fremleggelsen av lovproposisjonen
i 2016 valgte Olje- og energidepartementet å ikke følge Justis-
og beredskapsdepartementets innspill i høringen den 25. januar 2016
om at «det bør klargjerast direkte i ordlyden i lova kva for vilkår
eit selskap må oppfylle for å få konsesjon, og om det skal liggje
føre eit rettskrav på konsesjon dersom vilkåra er oppfylte».
-
Olje- og energidepartementet i Prop. 96
L (2015–2016) uttaler i stedet at:
«Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig
å fastsette detaljerte krav i lov, forskrift eller standardavtaler
som foreslått av Justis- og beredskapsdepartementet, LVK og Hordaland
fylkeskommune. Departementet mener det er behov for å gjøre en helhetsvurdering
av selskapsreguleringen, herunder selskapsavtalen, i det enkelte
tilfellet ved konsesjonsbehandling».
-
Konsesjonen i 2021 ble
innvilget «etter en helhetsvurdering, hvor departementet har vurdert
de momenter som er trukket frem i Prop. 96 L (2015–2016)», jf. kgl.res.
11. juni 2021 20/2003.
-
Det var ikke gitt andre tilsvarende konsesjoner
etter lovendringen i 2016 før konsesjonen til Lyse kraft DA i 2021,
jf. olje- og energiministerens svar av 8. januar 2021 til energi-
og miljøkomiteen ved behandlingen av Dokument 8:82 S (2020–2021) Representantforslag
om ny konsesjon for Røldal-Suldal kraftanlegg.
Flertallet registrerer
at tidligere statsminister Solberg i sitt svar til komiteen av 28.
november 2023 ikke vektla de momenter som taler for at det var rom
for skjønn i konsesjonssaken, blant annet at de spesielle vilkårene
for ansvarlige selskap i § 25 i lovproposisjonen fra 2016 ble omtalt
av departementet som «en ikke-uttømmende angivelse av de vesentligste
minstekravene til reelt offentlig eierskap» og at ved fremleggelsen
av lovproposisjonen i 2016 valgte Olje- og energidepartementet å
ikke følge Justis- og beredskapsdepartementets innspill i høringen
den 25. januar 2016 om at
«det bør klargjerast direkte i ordlyden
i lova kva for vilkår eit selskap må oppfylle for å få konsesjon,
og om det skal liggje føre eit rettskrav på konsesjon dersom vilkåra
er oppfylte.»
Flertallet kan på
dette grunnlag ikke se at tidligere statsminister Solberg har vektlagt
de momentene komiteen trekker fram som bakgrunn for spørsmålet i brev
av 21. november 2023 når hun opprettholder sin konklusjon om at
søkeren hadde rettslig krav på omgjøring av tidligere fastsatte
vilkår. Flertallet legger til grunn
at det var et rom for skjønn i konsesjonssaken som ikke ble vurdert
i statsminister Solbergs habilitetsvurdering og viser til at tidligere
statsminister Solberg i sitt svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen
har unnlatt å vurdere de momentene i komiteens spørsmål som tilsa
at det var rom for skjønn i konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i
2021 der Norsk Hydro var part.
Flertallet understreker
at Norsk Hydro var blant de selskapene som i 2013 ble notert i oversikten
over selskaper statsminister Solberg burde være spesielt oppmerksom
på når det gjaldt habilitet, etter møtet mellom Solbergs ektefelle
og embetsverket på Statsministerens kontor før hun tiltrådte som
statsminister. Det var et direkte eierskap som allerede var ansett
å ha en viss betydning. Konsesjonssaken var et enkeltvedtak med
betydning for ett konkret selskap. Vedtaket hadde stor økonomisk
betydning for selskapet og berørte samtidig omfattende offentlige
interesser. I komiteens høring den 7. november 2023 bekreftet tidligere
statsminister Solberg at da konsesjonssaken om Lyse Kraft DA kom
opp i 2021 var hun klar over at ektemannen hadde økt sine investeringer
i Norsk Hydro. Disse hensynene samlet utgjør omstendigheter som
tilsier at det ikke kan utelukkes at det forelå «særegne forhold»
som er «egnet til å svekke tilliten» til tidligere statsminister Solbergs
habilitet da konsesjonssaken ble behandlet i kgl. res. 11. juni
2021 20/2003 med statsminister Solberg til stede i statsrådet, jf.
forvaltningsloven § 6 annet ledd første punktum. Slik flertallet har vist i sin gjennomgang
av saken, er det ikke grunnlag for Solbergs uttalelse i høringen
om at det ikke var skjønnsmessige vurderinger i saken, og at det
var en situasjon hvor man hadde et rettskrav på å få konsesjon så
lenge de faktiske kravene var oppfylt.
Flertallet viser
videre til at Erna Solberg som tjenestemann hadde en plikt til å
være aktsom og unngå tvil om habilitet. Ekspertutvalget beskriver
aktsomhetsplikten slik:
«En aktsomhetsplikt kunne da tenkes å
ha betydning f.eks. der man er i tvil om man selv, eller noen man har
en relasjon til, har så mange aksjer eller eierandeler i et selskap
at det gir grunnlag for inhabilitet. Følgen vil være at man stiller
ytterligere spørsmål eller foretar undersøkelser for å klarlegge
antallet, eller viker sete fordi det er usikkert om man har nådd
det punktet der inhabilitet slår inn.»
Flertallet viser
videre til at hun som statsminister og landets fremste tillitsvalgte
er under en ekstra stor forventning om å opptre aktsomt. Det vises
til ekspertutvalget (gjengitt på side 14 i innstillingen) hvor det fremkommer
at aktsomhetsplikten må vurderes i lys av hvor viktig det er at
en som i realiteten er inhabil likevel gjør tjeneste, og at en hensiktsmessighetsvurdering
kan bidra til å unngå inhabilitet og sikre allmenn tillit til organets
arbeid.
Flertallet mener
derfor at hun som en del av sin aktsomhetsplikt var forpliktet til
å foreta nødvendige vurderinger av egen habilitet i konsesjonssaken
til Lyse Kraft DA i 2021.
Oppsummert mener flertallet at
daværende statsminister Erna Solberg ikke vurderte sentrale momenter
for habilitetsvurdering, som kunne tilsi en annen konklusjon enn
den hun selv kom fram til, under behandlingen av konsesjonssaken
til Lyse Kraft DA i 2021, der Norsk Hydro var part. Disse momentene
burde hun ha vurdert for å ivareta sin aktsomhetsplikt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre merker seg at flertallet i komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne, synes å forutsette at Solberg pliktet
å ta kontakt med finansinstitusjonen ektefellen brukte for sine
aksjedisposisjoner, og med hjemmel i ekteskapsloven løpende kreve
innsyn i ektefellens bankkonto og transaksjonshistorikk og føre
kontroll med disse.
Disse medlemmer vil
understreke at en slik forventning synes å innebære en helt ny praksis
og forventing som, etter det disse medlemmer er
kjent med, ikke har vært praktisert av noen statsråd eller regjering tidligere. Disse medlemmer vil understreke at en slik
tolkning og forventing fra Stortinget vil være ny, og etter disse medlemmers syn anlegge en uheldig presedens.
Disse medlemmer vil
i den anledning også fremheve at en forventning om å føre intensiv
kontroll med transaksjonshistorikk, med mindre det foreligger særlige
grunner til dette, synes å gå vesentlig lenger enn den veiledningen
som følger av Håndbok for politisk ledelse og de endringene som
er foretatt etter at sakene vedrørende Huitfeldt og Solberg har
kommet opp. Disse medlemmer stiller
seg imidlertid positive til formuleringen som er skrevet inn i håndboken
på bakgrunn av avklaringene som kom etter Huitfeldt sin sak, om
at det på generelt grunnlag foreligger en plikt til å skaffe seg
faktisk kunnskap om ektefellers eierinteresser som eventuelt kan
lede til inhabilitet for politikeren, jf. dagens Håndbok for politisk
ledelse punkt 4.5.
Disse medlemmer viser
i den anledning til at en slik forventning også vil kunne påvirke
hvilke kontrollkrav som stilles til statsråder i deres vurdering
av øvrige relevante opplysninger de får forelagt fra nærstående
om blant annet økonomiske interesser eller andre bindinger til virksomheter
og organisasjoner.
Disse medlemmer viser
videre til lovavdelingens tolkningsuttalelse av 28. august 2023,
som var tilknyttet Huitfeldt sin sak. Lovavdelingen ga uttrykk for spørsmålet
om i hvilken grad en statsråd eller annen offentlig tjenestemann
har plikt til å skaffe seg opplysninger om sin ektefelle eller samboers
eierinteresser mv., ikke uttrykkelig har vært omtalt i tidligere
uttalelser fra lovavdelingen.
Disse medlemmer viser
videre til at Støre uttalte følgende på pressekonferansen 30. august
2023 i forbindelse med endringene som ble gjort på bakgrunn av Huitfeldt
sin sak:
«Nå har vi flyttet oss til et annet tema,
nærstående til statsråder. Det finnes det en setning på i Håndboka. Nå
finnes det 13 sider til fra Lovavdelingen, som har gått gjennom
dette.
Det handler om retningslinjene for nærståendes økonomiske
interesser. Det gjaldt blant annet spørsmålet om hvilken plikt en
statsråd har til å skaffe seg opplysninger om sin ektefelles finansielle
investeringer, som kan være relevante for vurderingen av sin egen habilitet.
Og Lovavdelingen skriver i sitt notat viktige avklaringer som vil
få betydning for habilitetssaker fremover og som jeg vil sørge for
at blir reflektert i retningslinjene, slik at de står der svart
på hvitt.
(...)
Kortversjonen av det som endres, er at en statsråd nå
har en tydelig plikt å skaffe seg oversikt over hvilke aksjer ektefellen
har. Dette vil nå eksplitt stå i Håndbok for politisk ledelse.
For å oppsummere: Inntil nå har det vært strenge krav
for aktsomhet beskrevet i politisk håndbok også for nærstående.
Det har vært klart, men ikke fullt ut presist. Det er det nå.»
Disse medlemmer viser
videre til at statsminister Støre uttalte følgende til Dagbladet
5. september 2023:
«Dette med nærstående var omtalt i Håndboka, men
ikke veldig konkret. Det er tydelig at man skal være aktsom, men
Lovavdelingens avklaring om plikten til å skaffe seg oversikt over
alle enkelthandlene, var klargjørende.
Dette ble første gang man gjorde en utredning
av hvor grensen går for hva nærstående kan ha av interesser, påpeker
Støre.
Dette hadde ikke Lovavdelingen drøftet tidligere
og presentert slik notatet gjør. (...)»
Disse medlemmer stiller
seg bak statsminister Støres vurdering av at avklaringen fra lovavdelingen
var klargjørende og at det vil få betydning fremover.
Disse medlemmer merker
seg at et flertall i komiteen fremhever avtalen tidligere statsminister
Solberg inngikk med sin ektemann som en del av oppfølgningen av
veiledningen med SMK om at kortsiktig handel skulle opphøre og at
ektefellen skulle orientere Solberg om større endringer. Disse medlemmer vil fremheve at inhabiliteten
som har oppstått i etterkant, ikke har sammenheng med disposisjoner
innenfor denne avtalen, men etter det opplyste skyldes disposisjoner som
ektefellen var klar over at falt utenfor avtalen, og som det ble
gjort aktive grep for å skjule. Disse medlemmer vil
fremheve at det derfor ikke er mangler ved denne avtalen som har
ledet til at Solberg i ettertid har vært inhabil i flere saker,
men at inhabiliteten har oppstått som følge av manglende etterlevelse
av avtalen som ble inngått.
Disse medlemmer registrerer
at flertallet i komiteen gjentatte ganger fremhever, og bygger sin
argumentasjon på, at Norsk Hydro var blant selskapene som ble notert
ned på listen over selskaper Solberg burde være spesielt oppmerksom
på. Disse medlemmer vil fremheve at
dette virker å bero på en misforståelse. Disse
medlemmer viser til at det eksplisitt kommer frem av svarbrevet
fra embetsverket ved SMK datert 16. oktober 2023 at dokumentet et
flertall i komiteen henviser til, var en intern oversikt og et hjelpedokument for
embetsverket som ikke ble forelagt tidligere statsminister Solberg.
Disse medlemmer tar
videre til etterretning at flertallet fremhever at Solberg ikke
kan dokumentere habilitetsvurderinger foretatt i 2013, og at det
ikke foreligger dokumentasjon på om Solberg la til grunn samme tolkning
av habilitetsregelverket i 2013 som lovavdelingen og det eksterne
ekspertutvalgets tolkningsuttalelser har lagt til grunn for sine
uttalelser tilknyttet sakene i 2023.
Disse medlemmer bemerker
for det første at hverken forvaltningsloven eller Håndbok for politisk
ledelse stiller krav om at habilitetsvurderinger skal eller skulle
være skriftlige.
Disse medlemmer bemerker
for det andre at habilitetsvurderinger etter forvaltningsloven skal
vurderes konkret. Slik disse medlemmer ser
det, virker det derfor å bero på en misforståelse av regelverket
hvis flertallet i komiteen er av den oppfatning at Solberg skulle
foreta en generell habilitetsvurdering for fremtidige saker ved
tiltredelsen i 2013.
Disse medlemmer fremhever
for det tredje at det etter disse medlemmers syn
er vanskelig å se hvordan Solberg i 2013 skulle kunne vurdere sin
habilitet på bakgrunn av avklaringer som fremkommer av tolkningsuttalelser
fra 2023.
Disse medlemmer merker
seg at flertallet i komiteen baserer store deler av sin kritikk
på en tolkningsuttalelse fra 2023, samtidig som Støre på pressekonferansen
30. august 2023 fremhevet at tolkningsuttalelsen innebar avklaringer
som vil få betydning for habilitetssaker fremover.
Disse medlemmer viser
videre til flertallets omtale av Solbergs habilitetsvurdering i
forbindelse med konsesjonssaken til Lyse Kraft DA i 2021. Disse medlemmer mener det må bero på
en misforståelse hvis flertallet i komiteen er av den oppfatning
at det forhold at det skulle foretas en helhetsvurdering av selskapsreguleringen
for å vurdere om lovens krav til offentlig eierskap var oppfylt,
innebærer at behandlingen av konsesjonssøknaden var overlatt til
forvaltningens (frie) skjønn. Tvert imot hadde Stortinget lovfestet
at konsesjon skulle innvilges så fremt kravet til offentlig eierskap
var oppfylt. I den anledning fremhever disse medlemmer at
spørsmålet om Lyse Kraft DA oppfylte lovens krav til offentlig eierskap
ikke var tvilsomt.
Disse medlemmer viser
videre til at Solberg har gitt uttrykk for at hun burde ha innhentet
råd om habilitet i den saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, registrerer at komiteens medlemmer
fra Høyre synes det er
«vanskelig å se hvordan Solberg i 2013
skulle vurdere sin habilitet på bakgrunn av avklaringer som fremkommer
av tolkningsuttalelser fra 2023.»
Flertallet viser
til at forvaltningsloven har inneholdt regler for habilitet siden
den ble vedtatt i 1967. Forvaltningslovens habilitetsregler har
derfor vært bindende for enhver regjering siden den gang. At aksjeeierskap
kunne lede til inhabilitet, er heller ingen ny problemstilling.
Flertallet viser
til at tidligere statsminister Erna Solberg var godt kjent med dette
da hun gikk på som statsminister i 2013, og viser til at hun i høringen
sa følgende:
«Da jeg tiltrådte som statsminister,
var det godt kjent at ektefellers aksjer kunne lede til inhabilitet.
Det var også klart at jeg som statsminister, som enhver annen politiker,
hadde ansvar for å klargjøre eventuelle forhold hos min ektemann
som kunne lede til inhabilitet for meg.»
Flertallet mener
at selv om oppmerksomheten rundt habilitetsproblemstillinger har
utviklet seg, så må man legge til grunn at regelverket i hovedsak
har vært det samme. Det medfører muligheten til å avklare gjeldende
rett var fullt til stede også for Erna Solberg da hun var statsminister,
og at det ikke hadde vært unaturlig å få flere rettslige sider ved
dette nærmere avklart all den tid hun var kjent med at ektefellen
hadde aksjer. Flertallet merker seg
i den forbindelse at embetsverket ved Statsministerens kontor i
notatet sendt Sindre Finnes og Solbergs statssekretær Brodtkorb,
påpekte nødvendigheten av å forelegge de rettslige problemstillingene for
Finansdepartementet og eventuelt også lovavdelingen i Justis- og
beredskapsdepartementet.
Flertallet viser
også til at komiteens medlemmer fra Høyre mener en forventning om
å benytte seg av de muligheter man som ektefelle har etter ekteskapsloven § 39
«synes å innebære en helt ny praksis og forventning». Flertallet viser til ekspertutvalgets
vurdering og har stilt seg bak denne. Videre vil flertallet understreke
det var Erna Solberg selv som valgte å avvise embetsverkets tilbud
om bistand, og i stedet valgte å trekke håndteringen av sin ektefelles
aksjeeierskap til den private sfæren - med det hun omtaler som en
avtale mellom henne selv og Sindre Finnes om at han fortsatt kunne
kjøpe og selge aksjer så lenge han informerte henne om endringer
av betydning, men ikke lenger skulle drive kortsiktig handler.
Flertallet mener
at Erna Solbergs valg om å avvise embetsverkets bistand og heller
håndtere sin ektefelles aksjeinvesteringer i den private sfæren,
skjerper hennes ansvar for å holde seg oppdatert over aksjeinvesteringene
og betydningen av disse for hennes habilitet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre har ikke gitt uttrykk for at habilitetsregler ikke
har vært gjeldende tidligere, eller at det ikke har vært kjent at
ektefellers eierinteresser var relevant for statsråders habilitet.
Det er tvert imot godt dokumentert at både tidligere statsminister
Solberg og Statsministerens kontor var opptatt av dette blant annet
i forbindelse med Solbergs tiltredelse som statsminister i 2013.
Når disse medlemmer har
fremhevet at Solberg i 2013 av naturlig årsaker ikke har kunnet
vurdere sin habilitet på bakgrunn av avklaringene i 2023, er det en
henvisning til uttalelsen til flertallet i komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne, om at:
«Det foreligger således ingen dokumentasjon
på om statsminister Solberg la til grunn den samme tolkningen av
habilitetsregelverket som det uavhengige ekspertutvalget og lovavdelingen
i Justis- og beredskapsdepartementet for den muntlige avtalen hun
hadde med sin ektemann om aksjeinnehav og aksjehandel gjennom sin
regjeringsperiode.»
Disse medlemmer mener
i den forbindelse at det er naturlig å forvente at Solberg vurderte
sin habilitet på bakgrunn av retningslinjene og veiledningen hun fikk
om dette på gjeldende tidspunkt, og ikke tolkningsuttalelsene fra
2023.
Disse medlemmer vil
videre fremheve at det, slik disse medlemmer ser
det, er misvisende å hevde at
«det var Erna Solberg selv som valgte
å avvise embetsverket tilbud om bistand, og valgte i stedet å trekke
håndteringen av sin ektefelles aksjeeierskap til den private sfæren
(…)».
Disse medlemmer viser
i den forbindelse til svarbrevet fra Statsministerens kontor datert
3. oktober 2023, der følgende fremkommer:
«Deretter informerte påtroppende statsminister Solberg
Statsministerens kontor om at Sindre Finnes var innforstått med
at han ikke kunne fortsette med kortsiktig aksjehandel etter at
hun tiltrådte som statsminister. Gitt denne opplysningen var det
etter Statsministerens kontor sin vurdering ikke behov for veiledning
fra Finansdepartementet eller Lovavdelingen knyttet til habilitetsutfordringer
slik aksjehandel kunne gi.»
Disse medlemmer mener
det derfor ikke er dekning for påstanden om at Solberg har avvist
embetsverkets tilbud om bistand, når Solberg valgte ett av to skisserte
alternativer fra embetsverket, og embetsverket på bakgrunn av dette
ikke mente det var behov for ytterligere veiledning fra Finansdepartementet
eller lovavdelingen.
Disse medlemmer vil
understreke at saken både er alvorlig og kritikkverdig, og at det
etter disse medlemmers syn derfor er
viktig at omtalen av de respektive sakene ikke fremstilles på en
måte som etterlater misvisende inntrykk av at veiledning ikke ble
fulgt.
Disse medlemmer viser
for øvrig til at flertallets fremstilling av disse
medlemmers synspunkter ikke er riktig. Det er forventningen
om å ta kontakt med ektefellens finansinstitusjon og føre kontroll
med transaksjonshistorikk, som disse medlemmer har
gitt uttrykk for at vil innebære en helt ny praksis. Disse medlemmer er ikke kjent med at
dette har blitt praktisert tidligere, og viser i den anledning til
den nåværende formuleringen av denne plikten i dagens versjon av Håndbok
for politisk ledelse.