1.2.10 Håndbok for politisk ledelse
Håndbok for politisk ledelse er utarbeidet av
Statsministerens kontor.
Håndboken inneholder reglement og veiledning om
arbeidsvilkår mv. for departementenes politiske ledelse. Målgruppen
er først og fremst politisk ledelse i departementene, og håndboken
veileder om betingelsene som gjelder både før tiltredelse, i perioden
man er medlem og når man fratrer. Det fremgår under omtalen på regjeringen.no
at statsrådsforværelsene, ledere og øvrige deler av embetsverket
i departementene også bør kjenne innholdet i håndboken.
Reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske
ledelse ble fastsatt ved kongelig resolusjon 28. mars 2003 og er
senest endret 16. august 2021. Reglementet er tatt inn som kapittel
1 i håndboken. Veiledning og utfyllende bestemmelser til reglementet
følger av kapittel 2 til 8. Kapittel 2 til 5 gjelder rolleforståelse
og sentrale rettsregler mv. som skal sikre tillit. Kapittel 6 omhandler
spørsmål før eller i forbindelse med tiltredelse til stilling i
politisk ledelse. Kapittel 7 gjelder arbeidsvilkår mv. som gjelder
i tjenestetiden, mens kapittel 8 gjelder spørsmål før eller i forbindelse
med fratredelse.
Det fremgår av forordet at håndboken revideres
og utvikles fortløpende. De siste årene har håndboken og reglementet
vært underlagt mer omfattende revisjoner, blant annet som oppfølging
av anbefalinger gitt av Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO).
Den til enhver tid oppdaterte versjonen av håndboken
er tilgjengelig på regjeringen.no. Det trykkes enkelte fysiske eksemplarer
av håndboken, men ikke etter hver oppdatering. Dette innebærer at
fysiske eksemplarer kan være utdaterte.
Komiteen har som et ledd i arbeidet fått tilsendt seks
ulike skriftlige versjoner av Håndbok for politisk ledelse fra perioden
2013–2023. Den første håndboken er fra september 2013, den andre
fra januar 2017 og den tredje fra 25. august 2021. I juni 2022 fikk
håndboken et eget vedlegg med retningslinjer ved kjøp og salg av
finansielle instrumenter. I 2023 ble håndboken oppdatert to ganger
– den 10. mai og den 30. august.
Håndbok for politisk ledelse fra Statsministerens kontor
i perioden september 2013 til 25. august 2021 hadde følgende retningslinjer
ved kjøp og salg av finansielle instrumenter, jf. punkt 15.3 nr.
6 som utdypet habilitetsregelverket når det gjaldt betydningen av
en ektefelles eierinteresser for habilitetsvurderingen sett opp mot
statsrådens eget aksjeinnehav eller andre eierinteresser:
«Handel med finansielle instrumenter
eller inngåelse av kundeforhold foretatt av medarbeidernes ektefelle/registrerte
partner/samboer, vil etter forholdene kunne likestilles med disposisjoner
foretatt av medarbeideren selv. Det vil være opp til den enkelte
medarbeider om vedkommende vil gi melding som nevnt foran i slike
tilfeller.»
Dette punktet i håndboken ble endret den 25. august
2021. Punkt 4.3 om habilitetsregler ble utvidet med en ikke uttømmende
liste med beskrivelse av typetilfeller som gir grunn til å vurdere
habilitet. Ett av punktene i listen er:
«Egne eller nærståendes økonomiske interesser
i utfallet av en sak, eksempelvis som følge av eierskap til aksjer.»
Gjeldende utgave av håndboken er oppdatert i
august 2023. I denne utgaven er det gjort endringer i kapittel 4
Sentrale rettsregler og retningslinjer som skal sikre tillit.
Tidligere punkt 4.5 «Retningslinjer for kjøp
og salg av finansielle instrumenter» og vedlegg 1 med samme tittel
ble erstattet av to nye punkter i håndboken:
Punkt 4.4 «Regler og rutiner om behandling av
innsideinformasjon» er en kortfattet beskrivelse av hva disse reglene
gjelder samt de viktigste forbudene og påbudene som følger av regelverket.
Punkt 4.5 «Retningslinjer for eierskap, kjøp
og salg av aksjer og andre finansielle instrumenter» er skrevet på
nytt og betydelig utvidet. Det fremgår at politikeren kan 1) selge
sine aksjer/finansielle instrumenter, 2) samtykke til en frys av
aksjene/de finansielle instrumentene eller 3) overlate forvaltningen
til en uavhengig tredjepart (forvalter).
Punkt 4.3 i håndboken omhandler habilitetsregler. Det
er vist til habilitetsreglene i forvaltningsloven §§ 6 til 10. Videre
er det vist til enkelte typetilfeller som kan gi grunn til å vurdere
habilitet, samt til uttalelser fra Justis- og beredskapsdepartementets
lovavdeling.
Statsministerens kontor har utarbeidet egne
retningslinjer «Om Kongen i statsråd», ajourført i august 2023.
I punkt 11.3 i retningslinjene redegjøres det for håndtering av
spørsmål om en statsråds habilitet i forbindelse med behandling
av saker i statsråd. Det fremgår blant annet at en statsråd som
er inhabil eller nær grensen for inhabilitet i en sak som en annen
statsråd fremmer, må si klart fra til statsministeren så snart som mulig,
og senest under forberedende statsråd.
I saker der en statsråd er inhabil eller nær
grensen for inhabilitet i en sak som skal fremmes av eget departement,
blir det gjennomgående oppnevnt en settestatsråd. Retningslinjene
gir veiledning om fremgangsmåten for oppnevning av settestatsråd,
som skal besluttes av Kongen i statsråd.
Den inhabile statsråden skal ikke delta ved
behandlingen av selve saken – verken i departementet eller i Kongen
i statsråd. Den inhabile statsråden skal heller ikke delta i politiske
drøftelser om saken i departementet eller i regjeringen.
Statsministerens kontor fastsetter også retningslinjene
«Om r-konferanser». Den elektroniske versjonen av heftet blir løpende
oppdatert og er senest ajourført i desember 2023. Kapittel 7 omhandler
regjeringsmedlemmenes habilitet i regjeringskonferanse. Det blir
vist til forvaltningsloven §§ 6 til 10 og til punkt 4.3 i Håndbok
for politisk ledelse.