Meld feil

Merknad

1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

Denne innstillingen omhandler flere saker vedrørende sittende og tidligere regjeringsmedlemmers håndtering av habilitetsregelverk.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen startet undersøkelser 21. juni 2023, jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd første punktum. Bakgrunnen var pressemeldingen fra daværende kunnskapsminister Tonje Brenna 20. juni 2023, der hun fortalte om brudd på habilitetsregler.

Den 23. juni 2023 gikk Anette Trettebergstuen av som kultur- og likestillingsminister som følge av brudd på habilitetsregelverket, og 21. juli 2023 gikk Ola Borten Moe av som forsknings- og høyere utdanningsminister som følge av brudd på regjeringens retningslinjer for aksjekjøp og habilitetsregelverket.

Komiteen vedtok i møte 27. juli 2023 å åpne sak om regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverk mv., jf. Stortingets forretningsorden § 15 første ledd andre punktum.

Den 30. august 2023 holdt daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt pressekonferanse der hun orienterte om ektemannens kjøp av aksjer, og 15. september 2023 inviterte Høyre-leder Erna Solberg til pressekonferanse for å orientere om ektemannen Sindre Finnes’ aksjehandel i årene hun var statsminister.

Den 20. oktober 2023 redegjorde næringsminister Jan Christian Vestre i brev til komiteen for at han anså seg inhabil eller nær grensen til inhabil i noen tidligere saker der en ansatt, som han hadde et vennskapsforhold til, fikk midlertidige lederstillinger.

1.2 Komiteens korrespondanse i saken

I perioden fra 21. juni 2023 til 18. januar 2024 har komiteen hatt en omfattende korrespondanse med de enkelte statsrådene som er del av saken, og med tidligere statsminister Erna Solberg. Komiteen har videre sendt en rekke brev til statsminister Jonas Gahr Støre og mange av departementene. Totalt har komiteen sendt 32 brev. Korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.

1.2.1 Redegjørelse fra tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna

Komiteen sendte 21. juni 2023 brev og ba om all relevant informasjon i saken og en skriftlig redegjørelse fra statsråden. Kunnskapsministeren svarte i brev av 27. juni 2023 og skrev innledningsvis:

«Jeg har gjort feil ved håndteringen av spørsmål om min habilitet. Det er alvorlig, og det beklager jeg. Jeg har et ønske om å være åpen og ærlig om denne saken og å rydde opp på best mulig måte. Jeg setter derfor pris på muligheten til å redegjøre for saken for komiteen.»

Vedlagt svarbrevet fulgte en rekke vedlegg med opplysninger i forbindelse med tilskudd til Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, Raftostiftelsen og utnevnelse av lagdommer Frode Elgesem som styremedlem til Wergelandsenteret. Det fremgikk at det var blitt oppnevnt settestatsråd i statsråd 20. juni 2023 for behandling av saker som kan ha betydning for Elgesem.

Komiteen sendte 19 oppfølgende spørsmål i brev datert 29. juni 2023. Spørsmålene ble besvart i brev av 6. juli 2023.

I forbindelse med endringer i regjeringen 16. oktober 2023 ble Tonje Brenna utnevnt som ny arbeids- og inkluderingsminister.

1.2.2 Korrespondanse med statsminister Jonas Gahr Støre

I brev til statsminister Jonas Gahr Støre 29. juni 2023 viste komiteen til korrespondansen med kunnskapsminister Tonje Brenna og stilte ni spørsmål om opplæring og rutiner i regjeringen vedrørende habilitet.

Statsministeren svarte i brev av 20. juli 2023 og viste blant annet til Håndbok for politisk ledelse og retningslinjene «Om Kongen i statsråd». Når det gjaldt komiteens forespørsel om å få tilsendt en oversikt over alle habilitetsvurderingene som var foretatt i regjeringen fra den tiltrådte til dags dato, svarte statsministeren:

«Det er ingen krav til at habilitetsavgjørelser skrives ned eller til at den enkelte fører lister over sine relasjoner eller potensielle habilitetsspørsmål som kan oppstå. Det eksisterer følgelig ingen oversikt over habilitetsvurderingene som er foretatt i regjeringen eller av enkeltstatsråder.»

Vedlagt brevet fulgte en oversikt over tolkningsuttalelser fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet om habilitet.

Komiteen sendte 10. august 2023 et brev med 17 nye spørsmål til statsministeren. Komiteen ønsket å foreta en gjennomgang av rutiner og praksis i samtlige departementer knyttet til håndtering av habilitetsregelverket og hadde på denne bakgrunn behov for informasjon om den overordnede praktiseringen av regelverket. Det ble blant annet stilt spørsmål om hvilke rutiner som var etablert for kjøp og salg av aksjer og andre verdipapirer for statsråder og øvrige ansatte i regjeringsapparatet. Svarfrist ble satt til 1. september 2023.

Det fremgår av statsministerens svarbrev av 1. september 2023 at samtlige departementer var bedt om å besvare deler av spørsmålene.

I svarbrevene fra departementene ble det redegjort for praktiseringen av habilitetsregelverket. Vedlagt brevene fulgte lister over utnevnelser/oppnevnelser foretatt av statsråder eller regjeringen til råd, styrer og andre relevante verv eller organ fra oktober 2017 til august 2023.

Svarbrevene med vedlegg har gitt nyttig informasjon som faktagrunnlag i saken. De har også belyst forskjeller i hvordan habilitetsregelverket blir praktisert i de ulike departementene. Svarbrevene følger som vedlegg til komiteens innstilling.

I brev til statsministeren av 14. september 2023 ba komiteen om en redegjørelse for dialogen med utenriksminister Anniken Huitfeldt knyttet til hennes inhabilitet og relevante aksjeposisjoner for utenriksministeren og hennes nærstående. Komiteen stilte videre spørsmål om hvorvidt en statsråd som eier aksjer i oljeselskap, er habil til å delta i en regjerings behandling av utlysning og tildeling av lisenser på norsk sokkel, og andre beslutninger som kan påvirke verdien av disse aksjene. Det ble videre stilt spørsmål om noen statsråd med aksjer i oljeselskap hadde deltatt i behandling av slike saker i sittende eller tidligere regjering.

Statsministeren svarte i brev av 25. september 2023 og redegjorde for dialogen med utenriksministeren. Han redegjorde videre for tidligere statsråd og aksjeeier i oljeselskapet OKEA, Ola Borten Moe, sin deltakelse under behandlingen av utdeling av utvinningstillatelser for petroleum 4. mars 2022.

I brev til statsministeren av 26. september 2023 stilte komiteen spørsmål om aksjehandelen til tidligere statsminister Erna Solbergs ektemann og om det ble iverksatt tiltak for ivaretakelse av statsministerens habilitet.

Statsministeren svarte i brev av 3. oktober 2023. Det fremgikk av svarbrevet:

«Jeg har stor forståelse for ønsket om åpenhet og at Kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker å få belyst saken på en best mulig måte. Samtidig må saken håndteres på en måte som er prinsipielt ryddig og som ikke bryter med vår langvarige praksis hva gjelder forholdet mellom sittende og avgått regjering. På denne bakgrunn har jeg derfor bedt embetsverket ved Statsministerens kontor om å utforme nedenstående svar.»

Vedlagt svarbrevet fulgte flere vedlegg som viste kontakten som hadde funnet sted mellom Sindre Finnes og embetsverket ved Statsministerens kontor (SMK).

I brev til statsminister Jonas Gahr Støre datert 10. oktober 2023 stilte komiteen 15 oppfølgende spørsmål til svarene i brev av 3. oktober 2023. Spørsmålene ble besvart i brev av 16. oktober 2023.

Komiteen sendte 24. oktober 2023 et nytt brev til statsministeren, der komiteen ba om en juridisk gjennomgang av generelle spørsmål om habilitet fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Justis- og beredskapsminister Emilie Mehl oversendte 2. november 2023 uttalelsen fra lovavdelingen.

Korrespondansen mellom komiteen og statsministeren følger som vedlegg til komiteens innstilling.

1.2.3 Korrespondanse med departementene

På bakgrunn av svarbrevene fra samtlige departementer 1. september 2023 sendte komiteen oppfølgingsspørsmål til flere av departementene.

I brev til forsvarsminister Bjørn Arild Gram av 14. september 2023 stilte komiteen spørsmål vedrørende praktisering av innsideregelverket i sakene knyttet til våpenproduksjon i Nammo, og eventuell innhenting av en ekstern vurdering om mulig påvirkning av børsverdien. Forsvarsministeren svarte i brev datert 15. september 2023 at det i etterkant av svarbrevet av 1. september 2023 var blitt ferdigstilt en intern gjennomgang i Forsvarsdepartementet av hvorvidt sakskomplekset burde ha blitt håndtert i henhold til innsideregelverket. Det fremgikk at gjennomgangen viste at deler av sakskomplekset sannsynligvis burde ha vært håndtert som innsideinformasjon. Komiteen sendte ytterligere spørsmål til forsvarsministeren i brev av 26. september 2023. Forsvarsministeren svarte i brev av 4. oktober 2023. Det fremgikk blant annet at departementet hadde tatt lærdom av måten tidligere saker var blitt håndtert på, og at praktiseringen av regelverket for håndtering av innsideinformasjon var endret gjennom en ny rutine som ble innført 25. september 2023.

I brev av 14. september 2023 til olje- og energiminister Terje Aasland stilte komiteen spørsmål om en statsråd som eier aksjer i et oljeselskap, er habil til å delta i en regjerings behandling av saker om tildeling av lisenser på norsk sokkel m.m., og om dette har skjedd. Olje- og energiministeren viste i sitt svarbrev av 27. september 2023 til statsministerens svar i brev av 25. september 2023.

I brev til daværende kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik av 14. september 2023 ønsket komiteen presisert hvor mange aksjer tidligere statsråd Bjørn Arild Gram eide i Telenor. Kommunal- og distriktsministeren svarte i brev av 26. september 2023.

I brev til daværende kunnskapsminister Tonje Brenna av 14. september 2023 ba komiteen om å få oversendt alle dokumenter knyttet til enkelte oppnevnelser til Norges forskningsråd og Universitetet i Bergen. Forsknings- og høyere utdanningsministeren oversendte dokumentasjonen 25. september 2023.

I brev til daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen 14. september 2023 ba komiteen om å få oversendt dokumenter knyttet til departementets møter med Kristian Siem og med Arbeidstilsynet i 2014. Arbeids- og inkluderingsministeren oversendte den etterspurte dokumentasjonen 22. september 2023.

Den 26. september 2023 sendte komiteen brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch om hvorvidt departementet noen gang ble kontaktet av noe finansforetak i forbindelse med investeringer gjort av tidligere statsråd Ola Borten Moe, i lys av hans status som en politisk eksponert person. Komiteen sendte samme dag tilsvarende spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre, på bakgrunn av investeringer gjort av tidligere statsministers ektefelle, og til utenriksminister Anniken Huitfeldt, på bakgrunn av investeringer gjort av utenriksministerens ektefelle.

Det fremgikk av svarbrevene at verken Statsministerens kontor eller departementene hadde funnet denne typen henvendelser ved søk i sine arkiver.

1.2.4 Redegjørelse fra tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Komiteen sendte 10. oktober 2023 brev til tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Komiteen viste til de opplysninger som var lagt frem i media om inhabilitet ved behandling av én eller flere saker, og ba på denne bakgrunn om all relevant informasjon i saken og en skriftlig redegjørelse til komiteen. Trettebergstuen sendte 17. oktober 2023 sin redegjørelse til komiteen. Det fremgikk av innledningen:

«23. juni 2023 varslet jeg at jeg ville gå av som Kultur- og likestillingsminister etter å ha oppdaget at jeg har gjort feil i min håndtering av habilitet. Jeg vil derfor i denne redegjørelsen omtale utnevnelse av Bård Nylund i to roller, og også en utnevnelse av Renate Larsen, hvor jeg ikke anså meg inhabil. Jeg vil også omtale prosessen rundt utnevnelse av styreleder i Den Nationale Scene, siden den er omtalt i Kulturdepartementets publiserte tidslinje for saken.»

Redegjørelsen følger som vedlegg 57 til innstillingen.

1.2.5 Redegjørelse fra tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Komiteen sendte 10. oktober 2023 brev til tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Komiteen viste til de opplysninger som var lagt frem i media om inhabilitet ved behandling av én eller flere saker, og ba på denne bakgrunn om all relevant informasjon i saken og en skriftlig redegjørelse til komiteen. Borten Moe sendte 17. oktober 2023 en redegjørelse til komiteen om brudd på habilitetsregelverket i forbindelse med kjøp av aksjer i Kongsberg Gruppen. Redegjørelsen følger som vedlegg 58 til innstillingen.

Stortingsrepresentant Ola Borten Moe sendte 11. januar 2024 utfyllende kommentarer til komiteen på bakgrunn av utredningen fra ekspertutvalget, som ble oppnevnt av komiteen 26. oktober 2023. Borten Moe skrev i en avsluttende kommentar:

«I mitt tilfelle har det som jeg skrev til komiteen i redegjørelsen min kommet opp flere nye forhold og ny kunnskap rundt sakskomplekset i etterkant av at saken kom opp. Og jeg mener det definitivt er grunnlag for en annen vurdering enn den jeg gjorde i juli 2023 der jeg erkjente inhabilitet. Det er mye som trekker i retning av at jeg ikke var inhabil på det tidspunktet beslutningen om kjøp av ammunisjon fra Nammo ble fattet av regjeringen i januar 2023.»

Brevet til komiteen følger som vedlegg 85 til innstillingen.

1.2.6 Redegjørelse fra tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt

Komiteen sendte 14. september 2023 spørsmål til daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt i forbindelse med opplysninger til media om ektemannens aksjekjøp. Komiteen ba om all relevant informasjon i saken og en skriftlig redegjørelse. Komiteen ba videre utenriksministeren formidle hvilke råd hun fikk knyttet til ektemannens aksjeposisjoner og i hvilken grad disse ble videreformidlet. Utenriksministeren svarte i brev av 25. september 2023. Vedlagt svaret fulgte blant annet uttalelse fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet datert 28. august 2023 samt en tidslinje i saken.

Komiteen stilte i brev av 10. oktober 2023 seks nye spørsmål til utenriksministeren. Anniken Huitfeldt gikk av som utenriksminister 16. oktober 2023 i forbindelse med endringer i regjeringen. Komiteen mottok redegjørelsen fra den tidligere utenriksministeren 18. oktober 2023. Redegjørelsen følger som vedlegg 59 til innstillingen.

1.2.7 Redegjørelse fra tidligere statsminister Erna Solberg

På bakgrunn av opplysninger som var lagt fram i media, ba komiteen 26. september 2023 tidligere statsminister Erna Solberg om all relevant informasjon i saken og en skriftlig redegjørelse til komiteen. Komiteen ba videre om at redegjørelsen skulle inkludere betraktninger om omfanget av inhabilitet og hvilke råd som ble gitt knyttet til ektemannens aksjeposisjoner, og i hvilken grad disse ble videreformidlet.

Erna Solberg svarte komiteen i brev av 3. oktober 2023. Hun skrev avslutningsvis:

«Jeg er svært lei meg for at jeg har behandlet saker som statsminister hvor jeg har vært inhabil. Habilitetsreglene er viktige både for å sikre at de riktige beslutningene blir fattet, men også for at det skal være mulig å ha tillit til at beslutningene blir fattet på riktig grunnlag. Denne saken bidrar til å svekke denne tilliten. Det er derfor alvorlig at jeg, selv om jeg på tidspunktet ikke var klar over dette, har deltatt i behandlingen av saker mens jeg har vært inhabil.»

Komiteen mottok 6. oktober 2023 en oversikt over Sindre Finnes’ aksje- og derivathandel utarbeidet av hans advokat Thomas Skjelbred i Elden Advokatfirma. Det fremgikk av oversendelsesbrevet:

«Kontroll- og konstitusjonskomiteen ba i brev av 26. september d.å. Erna Solberg om ‘all relevant informasjon i saken’. Da vesentlige deler av den relevante informasjonen tilhører hennes ektemann, Sindre Finnes, er denne oversikten utarbeidet av Elden Advokatfirma på oppdrag fra Sindre Finnes. Vi forstår begrepet ‘saken’ til å omfatte Sindre Finnes’ aksje- og derivathandel i perioden 1. oktober 2013 til 14. oktober 2021.»

I et nytt brev datert 10. oktober 2023 stilte komiteen 15 oppfølgende spørsmål til svarene i brev av 3. oktober 2023.

Erna Solberg besvarte spørsmålene i brev av 17. oktober 2023. Korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.

1.2.8 Redegjørelse fra næringsminister Jan Christian Vestre

Den 20. oktober 2023 redegjorde næringsminister Jan Christian Vestre i brev til komiteen for at han hadde bedt om å få oppnevnt en settestatsråd i saker om arbeidsforhold knyttet til en ansatt i Nærings- og fiskeridepartementet som følge av at Vestre hadde et vennskapsforhold til vedkommende. Det fremgikk at næringsministeren anså seg inhabil eller nær grensen til inhabil i noen tidligere saker der den ansatte fikk midlertidige lederstillinger.

Komiteen stilte oppfølgende spørsmål i brev av 24. oktober 2023 og mottok svarbrev 31. oktober 2023. Det fremgikk at fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth var oppnevnt som settestatsråd i saker som gjaldt den ansatte.

I brev av 5. desember 2023 stilte komiteen ytterligere spørsmål i saken.

Komiteen sendte samtidig brev til settestatsråd Cecilie Myrseth.

Svarbrev fra næringsminister Vestre og fiskeri- og havminister Myrseth ble mottatt 12. desember 2023. Korrespondansen følger som vedlegg til innstillingen.

1.2.9 Forholdet til saker som ligger til behandling i påtalemyndigheten

Saken har en grenseoppgang mot saker som ligger til behandling i påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten har etter maktfordelingsprinsippet en uavhengig rolle. I dette ligger at Stortinget ikke kan påvirke eller overprøve de avgjørelsene som treffes av påtalemyndigheten. En pågående etterforskning om deler av et sakskompleks reiser vanskelige spørsmål om grensen mellom parlamentarisk og konstitusjonell kontroll og strafferettslig etterforskning. Det parlamentariske vurderingstemaet vil imidlertid være noe annet enn det strafferettslige, og en pågående etterforskning kan ikke uten videre hindre Stortinget i å behandle viktige og aktuelle spørsmål. Stortingets oppgave er å føre kontroll med at det er etablert tilfredsstillende kontrollsystemer, og at regjeringen og forvaltningen opptrer i henhold til gjeldende regelverk.

Professor Eirik Holmøyvik sendte 28. juni 2023 en henvendelse til komiteen vedrørende tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuens mulige ansvar for brudd på forvaltningslovens habilitetsregler. Holmøyvik anbefalte komiteen å avklare hvorvidt de aktuelle forholdene kvalifiserte til straff og om de hørte under Riksrettens eller de vanlige domstolenes jurisdiksjon.

Det fremgår av Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 at komiteen behandler saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt ansvar skal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskommisjon skal anmodes om å foreta de nødvendige undersøkelser for å klarlegge grunnlaget for slikt ansvar. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, kom til at forholdene som ble beskrevet i henvendelsen fra Holmøyvik ikke kan påtales ved riksrett, fordi de ikke gjelder brudd på «konstitusjonelle plikter», jf. Grunnloven § 86 første ledd. Det fremgår av Stortingets forretningsorden § 15 tredje ledd første punktum at dersom komiteen finner at forhold i en ekstern henvendelse vedrørende brudd på konstitusjonelle plikter ikke kan påtales ved riksrett, skal henvendelsen oversendes rette påtalemyndighet. På denne bakgrunn oversendte komiteen 14. september 2023 henvendelsen fra Holmøyvik til Riksadvokaten som rette påtalemyndighet. Komiteen skrev avslutningsvis i oversendelsesbrevet:

«Det understrekes at denne oversendelsen følger av Stortingets forretningsorden, og ikke innebærer at komiteen har tatt stilling til om påtalemyndigheten bør vurdere saken nærmere eller om det foreligger et mulig straffbart forhold.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ville isteden anmode Stortingets ansvarskommisjon om å iverksette undersøkelser og avgi tilråding til Stortinget om tiltale for brudd på konstitusjonelle plikter eller henleggelse.

1.2.10 Håndbok for politisk ledelse

Håndbok for politisk ledelse er utarbeidet av Statsministerens kontor.

Håndboken inneholder reglement og veiledning om arbeidsvilkår mv. for departementenes politiske ledelse. Målgruppen er først og fremst politisk ledelse i departementene, og håndboken veileder om betingelsene som gjelder både før tiltredelse, i perioden man er medlem og når man fratrer. Det fremgår under omtalen på regjeringen.no at statsrådsforværelsene, ledere og øvrige deler av embetsverket i departementene også bør kjenne innholdet i håndboken.

Reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse ble fastsatt ved kongelig resolusjon 28. mars 2003 og er senest endret 16. august 2021. Reglementet er tatt inn som kapittel 1 i håndboken. Veiledning og utfyllende bestemmelser til reglementet følger av kapittel 2 til 8. Kapittel 2 til 5 gjelder rolleforståelse og sentrale rettsregler mv. som skal sikre tillit. Kapittel 6 omhandler spørsmål før eller i forbindelse med tiltredelse til stilling i politisk ledelse. Kapittel 7 gjelder arbeidsvilkår mv. som gjelder i tjenestetiden, mens kapittel 8 gjelder spørsmål før eller i forbindelse med fratredelse.

Det fremgår av forordet at håndboken revideres og utvikles fortløpende. De siste årene har håndboken og reglementet vært underlagt mer omfattende revisjoner, blant annet som oppfølging av anbefalinger gitt av Europarådets antikorrupsjonsorgan (GRECO).

Den til enhver tid oppdaterte versjonen av håndboken er tilgjengelig på regjeringen.no. Det trykkes enkelte fysiske eksemplarer av håndboken, men ikke etter hver oppdatering. Dette innebærer at fysiske eksemplarer kan være utdaterte.

Komiteen har som et ledd i arbeidet fått tilsendt seks ulike skriftlige versjoner av Håndbok for politisk ledelse fra perioden 2013–2023. Den første håndboken er fra september 2013, den andre fra januar 2017 og den tredje fra 25. august 2021. I juni 2022 fikk håndboken et eget vedlegg med retningslinjer ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. I 2023 ble håndboken oppdatert to ganger – den 10. mai og den 30. august.

Håndbok for politisk ledelse fra Statsministerens kontor i perioden september 2013 til 25. august 2021 hadde følgende retningslinjer ved kjøp og salg av finansielle instrumenter, jf. punkt 15.3 nr. 6 som utdypet habilitetsregelverket når det gjaldt betydningen av en ektefelles eierinteresser for habilitetsvurderingen sett opp mot statsrådens eget aksjeinnehav eller andre eierinteresser:

«Handel med finansielle instrumenter eller inngåelse av kundeforhold foretatt av medarbeidernes ektefelle/registrerte partner/samboer, vil etter forholdene kunne likestilles med disposisjoner foretatt av medarbeideren selv. Det vil være opp til den enkelte medarbeider om vedkommende vil gi melding som nevnt foran i slike tilfeller.»

Dette punktet i håndboken ble endret den 25. august 2021. Punkt 4.3 om habilitetsregler ble utvidet med en ikke uttømmende liste med beskrivelse av typetilfeller som gir grunn til å vurdere habilitet. Ett av punktene i listen er:

«Egne eller nærståendes økonomiske interesser i utfallet av en sak, eksempelvis som følge av eierskap til aksjer.»

Gjeldende utgave av håndboken er oppdatert i august 2023. I denne utgaven er det gjort endringer i kapittel 4 Sentrale rettsregler og retningslinjer som skal sikre tillit.

Tidligere punkt 4.5 «Retningslinjer for kjøp og salg av finansielle instrumenter» og vedlegg 1 med samme tittel ble erstattet av to nye punkter i håndboken:

Punkt 4.4 «Regler og rutiner om behandling av innsideinformasjon» er en kortfattet beskrivelse av hva disse reglene gjelder samt de viktigste forbudene og påbudene som følger av regelverket.

Punkt 4.5 «Retningslinjer for eierskap, kjøp og salg av aksjer og andre finansielle instrumenter» er skrevet på nytt og betydelig utvidet. Det fremgår at politikeren kan 1) selge sine aksjer/finansielle instrumenter, 2) samtykke til en frys av aksjene/de finansielle instrumentene eller 3) overlate forvaltningen til en uavhengig tredjepart (forvalter).

Punkt 4.3 i håndboken omhandler habilitetsregler. Det er vist til habilitetsreglene i forvaltningsloven §§ 6 til 10. Videre er det vist til enkelte typetilfeller som kan gi grunn til å vurdere habilitet, samt til uttalelser fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling.

Statsministerens kontor har utarbeidet egne retningslinjer «Om Kongen i statsråd», ajourført i august 2023. I punkt 11.3 i retningslinjene redegjøres det for håndtering av spørsmål om en statsråds habilitet i forbindelse med behandling av saker i statsråd. Det fremgår blant annet at en statsråd som er inhabil eller nær grensen for inhabilitet i en sak som en annen statsråd fremmer, må si klart fra til statsministeren så snart som mulig, og senest under forberedende statsråd.

I saker der en statsråd er inhabil eller nær grensen for inhabilitet i en sak som skal fremmes av eget departement, blir det gjennomgående oppnevnt en settestatsråd. Retningslinjene gir veiledning om fremgangsmåten for oppnevning av settestatsråd, som skal besluttes av Kongen i statsråd.

Den inhabile statsråden skal ikke delta ved behandlingen av selve saken – verken i departementet eller i Kongen i statsråd. Den inhabile statsråden skal heller ikke delta i politiske drøftelser om saken i departementet eller i regjeringen.

Statsministerens kontor fastsetter også retningslinjene «Om r-konferanser». Den elektroniske versjonen av heftet blir løpende oppdatert og er senest ajourført i desember 2023. Kapittel 7 omhandler regjeringsmedlemmenes habilitet i regjeringskonferanse. Det blir vist til forvaltningsloven §§ 6 til 10 og til punkt 4.3 i Håndbok for politisk ledelse.

1.2.11 Innhenting av juridiske utredninger

I brev til statsminister Jonas Gahr Støre av 24. oktober 2023 ba komiteen om en juridisk gjennomgang av generelle spørsmål om habilitet fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Lovavdelingen ble bedt om å belyse de overordnede forvaltningsrettslige spørsmålene habilitetssakene reiser. Det ble presisert at det ikke var ønskelig at lovavdelingen skulle foreta en konkret vurdering av de aktuelle påståtte habilitetsbruddene. Uttalelsen fra lovavdelingen ble oversendt 2. november 2023 og følger som vedlegg 65 til innstillingen.

Komiteen vedtok 26. oktober 2023 å nedsette et hurtigarbeidende og uavhengig ekspertutvalg. Bakgrunnen for innhentingen av ekstern juridisk kompetanse var å sikre at komiteen kunne vurdere habilitetssakene og konkludere på et solid juridisk grunnlag.

Som medlemmer av utvalget ble oppnevnt professor emeritus dr. jur. Inge Lorange Backer, UiO, professor, ph.d. Ingunn Elise Myklebust, UiB og lagdommer, ph.d. Marius Stub, Borgarting lagmannsrett. Utvalget fikk i sitt mandat de samme spørsmålene som lovavdelingen. Utvalget ble i tillegg bedt om å gjøre en selvstendig og uavhengig vurdering av lovavdelingens uttalelse.

Utvalget leverte sin rapport 30. november 2023. Rapporten følger som vedlegg 71 til innstillingen.

1.3 Kontrollhøringen 7. november 2023

Som ledd i behandlingen av saken avholdt komiteen kontrollhøring i saken 7. november 2023.

Kontrollhøringen bestod av to deler:

Del 1 omhandlet habilitetsbruddene til de enkelte medlemmer av ulike regjeringer.

Del 2 omhandlet regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverket.

Inndelingen ble gjort for å skille mellom hvordan den enkelte har håndtert regelverket og hvordan regjeringsapparatet og departementsfellesskapet har forholdt seg til tolkning og rutiner mv. av det samme regelverket.

Komiteen besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

Del 1 – Angående habilitetsbruddene til enkeltmedlemmer av ulike regjeringer

1) Hva har påvirket habiliteten, og hvilke beslutninger er fattet i strid med habilitetsregelverket?
2) Hvilke konsekvenser har mulig inhabilitet hatt for beslutningene tatt i regjering, inkludert gyldigheten av vedtak?
3) Hvilke rutiner har eksistert i regjeringsapparatet siden 2013 for å følge og håndtere habilitetsregelverket og å avdekke brudd i forkant av de avdekkede habilitetsbruddene?
4) Hva har den enkelte selv gjort for å forsikre seg om at habilitetsregelverket følges?

Del 2 – Angående regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverket

1) Hvilke rutiner har eksistert i regjeringsapparatet siden 2013 for å følge og håndtere habilitetsregelverket og å avdekke brudd i forkant av de avdekkede habilitetsbruddene?
2) Hvilke beslutninger er tatt for å endre regelverk og rutiner i etterkant av habilitetsbruddene?
3) I hvilken grad er regelverk, praksis og rutiner tilpasset for å gjøre det mulig for offentligheten å ettergå mulige habilitetsutfordringer?
4) I hvilken grad er regelverk, praksis og rutiner tilpasset de særlige utfordringer som oppstår ved en statsministers inhabilitet?

Følgende ble invitert og møtte til del 1 av høringen:

Tidligere statsminister Erna Solberg
Tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen
Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe
Tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt
Arbeids- og inkluderingsminister og tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna.

Følgende deltok i del 2 av høringen:

Tidligere statsminister Erna Solberg
Statsminister Jonas Gahr Støre.

Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg 88 til innstillingen.

1.4 Korrespondanse i etterkant av kontrollhøringen 7. november 2023

Under henvisning til spørsmål som ble stilt fra komitémedlem Carl I. Hagen under høringen 7. november 2023, viste statsministeren i brev av 10. november 2023 til tiltak som er iverksatt fra regjeringens side.

Komiteen sendte 21. november 2023 brev til stortingsrepresentant Erna Solberg og stilte 12 oppfølgingsspørsmål på bakgrunn av uttalelser i kontrollhøringen 7. november 2023 angående Håndbok for politisk ledelse. Brevet ble besvart 28. november 2023.

Komiteen sendte 21. november 2023 også brev til kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery med spørsmål om rutinene i Kultur- og likestillingsdepartementet på bakgrunn av opplysninger som ble gitt av tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen under høringen 7. november 2023. Komiteen ba spesielt om en klargjøring av hva som har vært gjeldende praksis for å foreslå, diskutere og vurdere navn for utnevnelser i departementet. Komiteen mottok svarbrev 28. november 2023.

Som følge av oppslag i media vedrørende manglende journalføring av korrespondansen mellom Sindre Finnes og Statsministerens kontor, sendte komiteen 30. november 2023 brev med tolv spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre.

Komiteen sendte samme dag brev til utenriksminister Espen Barth Eide med spørsmål om journalføring av dokumenter i Utenriksdepartementet som vedrørte Ola Petter Flems aksjehandel og Anniken Huitfeldts habilitet.

Statsministeren svarte i brev av 7. desember 2023. Han skrev innledningsvis at han hadde bedt embetsverket om å utforme svaret, siden spørsmålene fra komiteen gjaldt forhold knyttet til tidligere statsminister Erna Solberg.

Utenriksministeren svarte i brev av 7. desember 2023.

Komiteen sendte 19. desember 2023 brev til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun med spørsmål om habilitetsvurderinger av statssekretær Sindre Lysø, herunder når tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna ble kjent med disse. Komiteen ba blant annet om å få tilsendt habilitetsvurderingene fra hhv. den 10. april og 4. mai 2023. Kunnskapsministeren svarte i brev av 5. januar 2024. Det ble i svarbrevet vist til at det er langvarig konstitusjonell praksis at organinterne dokumenter i departementene ikke gis ut til Stortinget.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sendte 16. januar 2024 et nytt brev til komiteen med oppklarende bemerkninger når det gjaldt tidspunktet for når tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna ble gjort kjent med statssekretær Lysøs habilitetsvurdering knyttet til Utøya AS.

I brev til statsminister Jonas Gahr Støre datert 19. desember 2023 stilte komiteen ytterligere spørsmål rundt journalføringen av korrespondanse mellom Statsministerens kontor og Sindre Finnes. Komiteen ba om en klargjøring av om det ble gitt beskjed – politisk og/eller administrativt – om journalføring eller ikke journalføring av dokumentene som ble oversendt komiteen som vedlegg til brev av 3. oktober 2023. Komiteen ba også om å få oversendt kopi av dokumentene med påført avkivstempling og/eller saksomslag.

Statsministeren svarte i brev av 5. januar 2024. Det fremgikk:

«Statsministerens kontor har i svaret på spørsmål 4 i brev 7. desember 2023 redegjort for spørsmål om journalføring av dokumenter knyttet til aksjehandel og/eller habilitetsutfordringer. Både generelt, og i relasjon til de syv nærmere angitte dokumentene, kan kontoret igjen bekrefte at det ikke på noe tidspunkt har vært gitt føringer, hverken fra politisk ledelse og/eller administrativ ledelse, om at dokumenter skal unndras journalføring.»

I brev av 9. januar 2024 stilte komiteen ytterligere spørsmål til statsministeren/SMK. Det ble vist til et oppslag i E24 om at Erna Solberg hadde stått på innsidelister 14 ganger i selskap som hennes ektemann, Sindre Finnes, hadde handlet aksjer i. Komiteen ba om å få tilsendt fullstendig informasjon om innsidelistene. Komiteen ba også om svar på om det fantes flere relevante dokumenter i arkivene på SMK.

Statsministeren svarte i brev av 18. januar 2024. I brevet vises det til at oversiktene E24 fikk delvis innsyn i, er organinterne dokumenter i regjeringen Solberg. I brevet er det inntatt en tabell som angir selskaper som (potensielt) var berørt av saken og tidspunktet tidligere statsminister Solberg ble kjent med saken.

Neste kapittel