Kultur- og likestillingsdepartementet legger
i proposisjonen frem forslag til endringer i pengespilloven.
Forslaget går ut på å lovfeste at Lotteritilsynet
kan pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av et
nettsted, dersom nettstedet tilbyr pengespill som er rettet mot
det norske markedet uten tillatelse, jf. ny § 32 a i pengespilloven.
Forslaget må ses i forlengelse av de vurderinger
som ble gjort i Prop. 220 L (2020–2021), hvor det ble konkludert
med at man i stedet for å fremme et forslag om DNS-varsling, skulle
sende på ny høring et forslag om DNS-blokkering. I høringen var
de fleste høringsinstansene positive til forslaget om en hjemmel
om slik blokkering.
Formålet med forslaget er å begrense tilbudet
av pengespill uten norsk tillatelse av hensyn til sårbare spillere
og et ønske om å styrke enerettsmodellen som statens sosialpolitiske
og kriminalpolitiske virkemiddel på pengespillområdet.
Departementet påpeker at DNS-blokkering, til
tross for at det kan omgås ved hjelp av ulike verktøy som VPN-tjenester,
vil skape en høyere terskel for å besøke et nettsted som tilbyr
pengespill uten tillatelse, fordi brukeren vil måtte foreta seg
noe aktivt for å omgå blokkeringen. Dette skiller seg fra DNS-varsling,
hvor brukeren simpelthen kan klikke seg videre til det uregulerte pengespilltilbudet.
Det at prosessen for å besøke det uregulerte pengespilltilbudet
blir mer tungvinn, gjør at man også mer effektivt kan hindre nyrekruttering
til slike spilltilbud.
For at et pålegg om DNS-blokkering skal kunne
gis, må hensynene som taler for at pålegget gis, veie tyngre enn
ulempene pålegget vil medføre.
I proposisjonen gir departementet en vurdering
av lovforslagets forenlighet med EØS-rettens regler om frihet til
å tilby tjenester. Departementet konkluderer med at forslaget er
i tråd med kravene som er oppstilt i EFTA-domstolens og EU-domstolens
praksis, i den forstand at det er begrunnet i allmenne hensyn, at
det er et egnet og konsistent tiltak, og at det heller ikke går
lenger enn nødvendig for å nå det tilsiktede beskyttelsesnivået.
Departementet har også vurdert den nye bestemmelsen
om DNS-blokkering opp mot ytrings- og informasjonsfriheten. Departementet
ser det slik at bestemmelsen oppfyller lovkravet, forfølger et legitimt
formål og er nødvendig og proporsjonal vurdert opp mot ytringsfrihetens
funksjon i et moderne samfunn. Den nye bestemmelsen er derfor ikke
i seg selv i strid med ytrings- og informasjonsfriheten etter Grunnloven
og EMK. Det må imidlertid i tillegg foretas en konkret vurdering
i den enkelte sak hvorvidt et pålegg er forenlig med Grunnloven
§ 100 og EMK art. 10.
Departementet anser det som hensiktsmessig at
pålegg om DNS-blokkering og vedtak om oppheving av slikt pålegg
etter den foreslåtte bestemmelsen følger forvaltningslovens alminnelige
saksbehandlingsregler. Det bør også inntas en forskriftshjemmel
hvor det kan gis nærmere bestemmelser om pålegg om og gjennomføring
av DNS-blokkering. Her kan det blant annet gis nærmere regler om
saksbehandlingen ved pålegg dersom det på et senere tidspunkt skulle
vise seg å være behov for det. I tillegg kan det bli behov for å
gi forskriftsbestemmelser om selve den tekniske og praktiske gjennomføringen
av DNS-blokkeringen.
I høringsnotatet av 21. september 2021 ble det
foreslått at internettilbyderne som del av DNS-blokkeringen, skulle
sende brukerne som forsøker å besøke et nettsted som tilbyr pengespill
uten tillatelse, videre til en landingsside.
Departementet foreslår i proposisjonen at landingssiden
skal eies og driftes av internettilbyderne, og ikke av Lotteritilsynet,
som det opprinnelig ble foreslått i høringsnotatet av september
2021. Dersom landingssiden legges til internettilbyderens server,
vil personopplysninger om brukerne som forsøker å kontakte nettstedet
som DNS-blokkeres, samt andre opplysninger om kommunikasjon og nettrafikk,
være beskyttet av ekomregelverket som internettleverandørene er
underlagt. Internettilbyderne er for eksempel underlagt taushetsplikt
om andres bruk av elektronisk kommunikasjon.
I proposisjonen foreslås det også å endre § 33
i ny lov om pengespill, slik at Lotteritilsynet kan treffe vedtak
om tvangsmulkt for å sikre at pålegg etter den foreslåtte bestemmelsen
i § 32 a om DNS-blokkering blir oppfylt.
Lovforslaget vil kunne medføre økonomiske kostnader
for internettilbyderne som pålegges DNS-blokkering. Departementet
påpeker at kostnader forbundet med å gjennomføre DNS-blokkering
etter pålegg fra myndighetene er noe internettilbydere må regne
med som en naturlig følge av sin virksomhet. Det vises videre til
at internettilbyderne allerede har nødvendige tekniske løsninger
på plass som en konsekvens av pålegg om blokkering etter åndsverksloven.
Forslaget om å innføre mulighet til å pålegge
DNS-blokkering er et nytt virkemiddel for Lotteritilsynet. Lotteritilsynet
kartlegger allerede pengespillselskaper som retter seg mot det norske
markedet og tilbyr pengespill uten norsk tillatelse. For Lotteritilsynet
vil merarbeidet ved innføring av DNS-blokkering være å dokumentere
hvordan konkrete nettsted bryter norsk lov, utforme pålegg, følge
opp overfor spillselskap og internettleverandører, samt eventuelle
forberedelser til klagebehandling og domstolsbehandling. Med tanke
på hvor mange nettsted som tilbyr pengespill uten norsk tillatelse
til nordmenn, vil dette kunne være et relativt omfattende arbeid,
særlig de første årene. Det samme gjelder for Lotterinemnda, som
også vil måtte opparbeide seg praksis på området. Det antas at antallet
klagesaker vil være høyere de første årene og at arbeidsbyrden derfor
vil være størst i den første tiden etter at lovbestemmelsen trer
i kraft.
Proposisjonen inneholder også et forslag om
å oppheve lov 21. juni 2013 nr. 97 om endringer i den nå opphevede
medieeierskapsloven, samt et forslag om å oppheve § 9 i lov 18. desember
2020 nr. 153 om økonomisk støtte til mediene. Bakgrunnen for sist
nevnte forslag er at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet
for 2023 (Prop. 1 S (2022–2023)) vedtok å avvikle distribusjonstilskuddet
til avisene i Finnmark fra og med 2023.