Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Dokument 3:7 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i politiet.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Politiet har i liten grad effektivisert ressursbruken og etablert brukervennlige tjenester gjennom digitalisering.

  • Justis- og beredskapsdepartementet og politiet har i liten grad prioritert å digitalisere straffesaksområdet.

  • Politiet har ikke prioritert å digitalisere arbeidstidsplanleggingen.

• Politiet innfører nye, smidige utviklingsmetoder, men det er utfordringer med viktige forutsetninger for å lykkes.

  • Smidige utviklingsmetoder krever autonomi, men forutsetter samtidig realistisk planlegging og styring.

  • Høy teknisk gjeld gir økende driftskostnader og gjør det utfordrende å få til digitalisering.

  • For lite av politiets IT-kapasitet brukes til å digitalisere sentrale fagsystemer.

  • Politiet utnytter i liten grad skyløsninger og egne data til å forbedre virksomheten.

• Politidirektoratets styring av digitaliseringsarbeidet har vært lite langsiktig og styrt av kortsiktige prioriteringer.

  • Justis- og beredskapsdepartementets manglende langsiktighet i styringen har stått i veien for å gi brukerne bedre digitale tjenester og mer effektiv ressursbruk i politiet.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser til Riksrevisjonens overordnede vurdering:

«Det er kritikkverdig at

• Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratets styring av digitaliseringsarbeidet i politiet har vært lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer. Manglende digitalisering av sentrale fagsystemer for straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging har ført til høy teknisk gjeld, lite effektiv ressursbruk og lite brukervennlige løsninger. Den teknologiske utviklingen tilsier at digitalisering er en forutsetning for å løse samfunnsoppdraget. Manglende digitalisering vil derfor gi mindre trygghet til borgerne og dårligere bekjempelse av kriminalitet.»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger:

«For å effektivisere ressursbruken, få til mer brukervennlige tjenester og understøtte måloppnåelse på politiets samfunnsoppdrag anbefaler Riksrevisjonen at Justis- og beredskapsdepartementet

• legger til rette for langsiktighet i styringen slik at politiet kan ta i bruk ny teknologi og digitalisere virksomheten

• i etatsstyringen følger opp at Politidirektoratet utvikler sin styring og oppfølging av bruken av ny teknologi, nye utviklingsmetoder og digitalisering av virksomheten»

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen registrerer videre at statsråden slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger.

Komiteen bemerker at mange av utfordringene som adresseres i Riksrevisjonens rapport, er utfordringer som alle virksomheter står overfor, både i offentlig og privat sektor. Konklusjonene og anbefalingene i rapporten vil også kunne være relevante for andre offentlige etater. Komiteen viser videre til at regjeringen har varslet at det skal fremmes en ny nasjonal digitaliseringsstrategi i løpet av 2024, der det blant annet skal stakes ut en kurs for videre digitalisering av offentlig sektor. Komiteen bemerker at anbefalingene og lærdommen fra Riksrevisjonens rapport i Dokument 3:7 (2023–2024) og andre rapporter fra Riksrevisjonen som berører digitalisering i offentlig sektor, bør inngå i arbeidet med den nye digitaliseringsstrategien.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil fremheve at de omstendigheter som er påpekt om digitaliseringen i politiet, understreker behovet for en finansieringsmodell som gir politiet forutsigbare rammebetingelser over tid. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet har foreslått å innføre en langtidsplan for politiet, samt et eget investeringsbudsjett etter modell fra Langtidsplanen for Forsvaret, som vil muliggjøre større langsiktige investeringer i politiets digitale infrastruktur. Dette medlem mener en slik finansieringsmodell vil sikre den nødvendige finansielle forutberegnelighet som trengs for at politiet skal settes i stand til å håndtere arbeidet med digitaliseringen på en bedre måte enn i dag.