Forslag 1

Komiteen er kjent med at Proba samfunnsanalyse, på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet, i 2018 utredet organiseringen av tolketjenesten for døve, hørselshemmede og døvblinde (Rapport 2018–09). Der ble det vurdert en rekke ulike alternativer for organisering av tolketjenesten, herunder om den bør organiseres et annet sted enn under Arbeids- og velferdsetaten.

Komiteen viser til at rapporten ble fulgt opp av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som besluttet fortsatt organisering under Nav Hjelpemidler og tilrettelegging, men at alternative modeller for organisering av tolkeområdet skulle utredes innenfor denne styringsmodellen. Komiteen er videre kjent med at det ble satt ned en arbeidsgruppe i Arbeids- og velferdsetaten, som i januar 2020 la frem en rapport. Det ble der anbefalt en modell hvor hjelpemiddelsentralene skulle ha samme ansvar for tolketjenestene, med visse justeringer. Komiteen er kjent med at disse endringene har medført en rekke forbedringer.

Komiteen merker seg at det fortsatt meldes om misnøye blant tolker og brukere med hvordan tolketjenesten fungerer i praksis. Komiteen registrerer samtidig statsrådens vurdering av at det å flytte tolketjenesten helt ut av Arbeids- og velferdsetaten ikke nødvendigvis vil gi en bedre tjeneste. Komiteen merker seg videre at statsråden ikke ønsker å overprøve direktoratet når det gjelder hvor i etaten tjenesten skal plasseres. Statsråden peker på at det inntil nylig har pågått forbedringer av tjenesten, sist med en ny app for frilanstolker, og vil heller bedre tolketjenesten innenfor dagens organisering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, understreker at det er flere ulike grupper av tolkebrukere som skal ivaretas. Tegnspråklige eller talespråklige døve/hørselshemmede og personer med kombinerte sansetap eller andre funksjonsnedsettelser bruker tolk på ulike måter. Eksempler på dette er tegnspråktolk, skrivetolk og tolk/ledsager eller en hybridform av disse. Det er derfor viktig å ta hensyn til hele bredden av ulike behov.

Flertallet registrerer at flere brukerorganisasjoner trekker frem at organiseringen av tolketjenesten fortsatt har et forbedringspotensial. Flertallet merker seg samtidig en utbredt skepsis til forslaget om å flytte tolketjenesten ut av Nav. Det er usikkert hvorvidt en omfattende utflytting vil gi en bedre tjeneste. Derfor bør man nå heller prioritere å utvikle kvaliteten på tolketjenesten med utgangspunkt i Nav.

Flertallet mener at bookingløsningen for tolk bør bli enda mer brukervennlig. For eksempel kan man på nett tilgjengeliggjøre en oversikt over når tolk er tilgjengelig, slik at brukere får bedre oversikt før de legger inn sin bookingforespørsel. Et slikt grep kan gjøre hverdagen enklere og mer forutsigbar.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den raske teknologiske utviklingen i samfunnet. Man bør i større grad ta i bruk kunstig intelligens og digitale verktøy som supplement til tilbudet om fysiske tolker.

Disse medlemmer er opptatt av at man fortløpende styrker tilbakemeldingsfunksjonen for innbyggere og arbeidsgivere som bruker tolketjenesten/har ansatt tolker. Det er avgjørende for å sikre kontinuerlig evaluering og forbedring av tjenesten.

Forslag 2

Komiteen viser til at honorarsatsene for frilanstolker for døve, døvblinde og hørselshemmede er fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og merker seg at det er misnøye blant frilanstolkene. Komiteen viser til at det har vært gjennomført et evalueringsoppdrag for å undersøke hvordan man kan innrette dagens honorarsystem for tolker på en bedre måte både for tolker og for brukere. Rapporten kom i 2023. Oslo Economics foreslo flere endringer innenfor honorarsystemet. Komiteen registrerer at Arbeids- og velferdsdirektoratet vil vurdere andre anskaffelsesmodeller for frilansoppdrag enn dagens modell for kjøp av tolketjenester fra frilanstolker, og at man i denne sammenheng også vil berøre arbeids- og lønnsvilkårene for frilanstolker.

Forslag 3

Komiteen viser til det pågående arbeidet i Arbeids- og velferdsdirektoratet med å utarbeide en alternativ modell for anskaffelse av tolketjenester fra frilanstolker, hvor man også vil se på frilanstolkenes lønns- og arbeidsvilkår. Komiteen registrerer at statsråden i denne sammenheng mener det er naturlig å vurdere en eventuell differensiering, basert på blant annet erfaring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, merker seg at tolkebehovet dekkes av både fast ansatte tolker og frilanstolker, hvor frilanstolkenes bidrag er av stor betydning. Frilanstolker er og skal være en viktig del av tolketjenesten. Tolketjenesten skal oppleves som god for de som jobber der, både som faste ansatte tolker og som frilanstolker. Som nevnt har Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdert at det er behov for å se på andre anskaffelsesmodeller enn dagens modell for kjøp av tolketjenester. Direktoratet er nå i gang med å utarbeide en alternativ modell, og de vil involvere organisasjonene som representerer frilanstolkene. Dette arbeidet vil også inkludere arbeids- og lønnsvilkårene for frilanstolker. I denne sammenhengen er det også naturlig å vurdere hvordan man skal honorere kompetanse og erfaring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes syn som gjelder problemene i tolketjenesten. Disse medlemmer er fortsatt ikke helt enig i løsningene som blir foreslått. Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB) og Foreningen Norges døvblinde (FNDB) der disse organisasjonene heller ikke støtter forslagene som foreligger. Videre viser disse medlemmer til svarbrevet fra statsråden, der statsråden redegjør for jobben som Arbeids- og velferdsetaten nå gjør for å bedre tolketjenesten, og er trygge på jobben som blir gjort der.

Disse medlemmer er allikevel opptatt av at frilanstolkenes honorarer skal gjenspeile tolkenes kompetanse og erfaring, og mener regjeringen må ta ansvar for at dette blir en del av den nye modellen for anskaffelser av tolketjenester.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at frilanstolkers honorarer også følger tolkenes kompetanse og erfaring.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at i Norge har tolkebrukeres rettigheter siden tidlig på 1970-tallet blitt utviklet og forankret i folketrygdloven med tilhørende forskrifter om tolking og ledsagerhjelp. Politisk, administrativt og faglig er oppgaven å sikre at døve, døvblinde og hørselshemmede får rett tolk til rett tid.

Disse medlemmer merker seg høringsinnspill fra Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB) og Foreningen Norges døvblinde (FNDB), samt fra Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), som viser til en bredere forståelse av problematikken rundt tolketjenesten og organiseringen av den enn det som kom frem i opprinnelig forslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendig styrking av tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde for å sikre en effektiv og faglig kompetent tolketjeneste som fortsatt er finansiert under folketrygdloven, herunder å sikre et tilstrekkelig myndighetsnivå innenfor Nav Hjelpemidler og tilrettelegging for å sørge for at tolketjenesten leverer rett tolk til rett tid enten det gjelder tegnspråktolking, skrivetolking eller tolk-ledsaging for døvblinde etter folketrygdloven.»

«Stortinget ber regjeringen likestille tegnspråktolker, skrivetolker og tolk-ledsagere, uavhengig om de er ansatt i Nav eller er frilans, med tanke på lønns- og arbeidsbetingelser.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig finansiering over statsbudsjettet, slik at retten til tegnspråktolker, skrivetolker og tolk-ledsagere sikres i tråd med intensjonen i folketrygdloven.»