Forslag 3
Komiteen viser til
det pågående arbeidet i Arbeids- og velferdsdirektoratet med å utarbeide
en alternativ modell for anskaffelse av tolketjenester fra frilanstolker,
hvor man også vil se på frilanstolkenes lønns- og arbeidsvilkår. Komiteen registrerer at statsråden i denne
sammenheng mener det er naturlig å vurdere en eventuell differensiering,
basert på blant annet erfaring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, merker
seg at tolkebehovet dekkes av både fast ansatte tolker og frilanstolker,
hvor frilanstolkenes bidrag er av stor betydning. Frilanstolker
er og skal være en viktig del av tolketjenesten. Tolketjenesten
skal oppleves som god for de som jobber der, både som faste ansatte
tolker og som frilanstolker. Som nevnt har Arbeids- og velferdsdirektoratet
vurdert at det er behov for å se på andre anskaffelsesmodeller enn
dagens modell for kjøp av tolketjenester. Direktoratet er nå i gang
med å utarbeide en alternativ modell, og de vil involvere organisasjonene
som representerer frilanstolkene. Dette arbeidet vil også inkludere
arbeids- og lønnsvilkårene for frilanstolker. I denne sammenhengen
er det også naturlig å vurdere hvordan man skal honorere kompetanse
og erfaring.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes
syn som gjelder problemene i tolketjenesten. Disse
medlemmer er fortsatt ikke helt enig i løsningene som blir
foreslått. Disse medlemmer viser til
høringsinnspill fra Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde
(LSHDB) og Foreningen Norges døvblinde (FNDB) der disse organisasjonene
heller ikke støtter forslagene som foreligger. Videre viser disse medlemmer til svarbrevet fra statsråden,
der statsråden redegjør for jobben som Arbeids- og velferdsetaten
nå gjør for å bedre tolketjenesten, og er trygge på jobben som blir
gjort der.
Disse medlemmer er
allikevel opptatt av at frilanstolkenes honorarer skal gjenspeile
tolkenes kompetanse og erfaring, og mener regjeringen må ta ansvar for
at dette blir en del av den nye modellen for anskaffelser av tolketjenester.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at frilanstolkers honorarer også følger tolkenes kompetanse
og erfaring.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at i Norge
har tolkebrukeres rettigheter siden tidlig på 1970-tallet blitt
utviklet og forankret i folketrygdloven med tilhørende forskrifter
om tolking og ledsagerhjelp. Politisk, administrativt og faglig
er oppgaven å sikre at døve, døvblinde og hørselshemmede får rett
tolk til rett tid.
Disse medlemmer merker
seg høringsinnspill fra Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde
(LSHDB) og Foreningen Norges døvblinde (FNDB), samt fra Hørselshemmedes
Landsforbund (HLF), som viser til en bredere forståelse av problematikken
rundt tolketjenesten og organiseringen av den enn det som kom frem
i opprinnelig forslag.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre
nødvendig styrking av tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde
for å sikre en effektiv og faglig kompetent tolketjeneste som fortsatt
er finansiert under folketrygdloven, herunder å sikre et tilstrekkelig
myndighetsnivå innenfor Nav Hjelpemidler og tilrettelegging for
å sørge for at tolketjenesten leverer rett tolk til rett tid enten
det gjelder tegnspråktolking, skrivetolking eller tolk-ledsaging
for døvblinde etter folketrygdloven.»
«Stortinget ber regjeringen likestille
tegnspråktolker, skrivetolker og tolk-ledsagere, uavhengig om de
er ansatt i Nav eller er frilans, med tanke på lønns- og arbeidsbetingelser.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for tilstrekkelig finansiering over statsbudsjettet, slik at retten
til tegnspråktolker, skrivetolker og tolk-ledsagere sikres i tråd med
intensjonen i folketrygdloven.»