1.2 Bakgrunn
WTOs ministerkonferanse i Genève vedtok 17. juni 2022
en protokoll om endring av Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens
handelsorganisasjon (WTO-avtalen). Protokollen fastsetter at den
fremforhandlede avtalen om fiskerisubsidier (Agreement on Fisheries
Subsidies – AFS) skal innsettes i WTO-avtalens vedlegg 1A. Protokollen
ble samtidig åpnet for tilslutning fra WTO-medlemmene. I henhold
til WTO-avtalens artikkel X nr. 3 må protokollen godkjennes av to
tredjedeler av WTOs medlemmer for at fiskerisubsidieavtalen skal
tre i kraft.
Hovedformålet med fiskerisubsidieavtalen er
å regulere noen former for skadelige subsidier innenfor fiskerisektoren.
Avtalen skal gjennomføre FNs bærekraftsmål 14.6, som fastslår at
man innen 2020 skal forby visse former for subsidier som bidrar
til overkapasitet og overfiske, samt avskaffe subsidier som bidrar
til ulovlig, urapportert og uregulert (UUU-) fiske. AFS regulerer
bare deler av bærekraftsmål 14.6, ettersom den kun omfatter subsidier
som bidrar til UUU-fiske, samt subsidier knyttet til fiske eller
fiskerirelatert virksomhet på overfisket bestand. Det følger av
fortalen at det skal forhandles videre om å inkludere forbud mot
visse former for subsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske.
Dersom slike forbud ikke inkluderes i avtalen, vil den automatisk
opphøre innen fire år etter avtalens ikrafttredelse dersom ikke
WTO-medlemmene bestemmer noe annet.
En rask godkjenning av protokollen for fiskerisubsidieavtalen,
av så mange WTO-medlemmer som mulig, er viktig for å anerkjenne
enigheten som har kommet i stand for arbeidet mot UUU-fiske og fiske
på overfisket bestand. Det er også viktig for å holde presset oppe
i WTO for å sluttføre forhandlingene om de utestående områdene så
raskt som mulig. Et endret regelverk og reduserte fiskerisubsidier
vil bidra til å begrense fiskerier som i dag ikke er bærekraftige.
Implementering av WTO-avtalen om fiskerisubsidier
vil nødvendiggjøre endringer i samtlige subsidieordninger som er
gjeldende for norsk fiskerinæring. Disse endringene vil gi nye oppgaver
for de relevante forvaltningsmyndighetene med sikte på kontroll
og håndhevelse av bestemmelsene.
Siden gjennomføring av protokollen antas å være av
særlig stor viktighet, er Stortingets samtykke til godkjennelse
nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd.