Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø,
fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet,
Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg,
viser til Riksrevisjonens undersøkelse i Dokument 3:3 (2023–2024)
Skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges inntekter
og formuer i utlandet samt kryptovaluta.
Om Riksrevisjonens konklusjoner
Komiteen viser til
Riksrevisjonens konkusjoner:
-
«Et stort
antall skattepliktige unnlater å rapportere utenlandsformuer og
-inntekter i skattemeldingen.
-
Skatteetaten har lagt et godt grunnlag
for bedre etterlevelse av globalskatteplikten.
-
Skatteetaten har tatt i bruk flere virkemidler,
men har lagt for lite vekt på kontroll, noe som kan ha ført til
lav opplevd oppdagelsesrisiko.
-
Skatteetaten har vært proaktiv når det
gjelder kryptovaluta og andre virtuelle verdier, men etterlevelsen
er lav.
-
Rapporteringen til Stortinget om resultater
av arbeidet med skjulte inntekter og formuer i utlandet er lite
balansert.»
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens konklusjoner.
Om Riksrevisjonens overordnede
vurdering
Komiteen viser til
Riksrevisjonens overordnede vurdering:
-
«Skatteetaten
peker på skjulte inntekter og formuer i utlandet som et av de viktigste
risikoområdene på personområdet. Et stort antall skattepliktige
har ikke fulgt reglene. Likevel har kontrollnivået i Skatteetaten
vært lavt. Etaten har i begrenset grad utnyttet opplysninger om
norske skattepliktiges inntekter og formuer fra utlandet, og ordningen
med bistandsanmodninger er for dårlig utnyttet. Virkemiddelbruken
har vært for lite innrettet mot de store beløpene for skjult inntekt
og formue i utlandet. Det kan ha redusert den opplevde risikoen
for å bli oppdaget. Samlet sett er dette kritikkverdig.
-
I tillegg er det ikke
tilfredsstillende at Finansdepartementet verken har sørget
for tilstrekkelig kunnskap om graden av etterlevelse av globalskatteplikten eller
om Skatteetatens kontroll av dette.»
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens kritikk.
Om Riksrevisjonens anbefalinger
Komiteen viser til
Riksrevisjonens anbefalinger:
«Riksrevisjonen anbefaler Finansdepartementet
å sørge for at Skatteetaten
-
har et tilstrekkelig
høyt kontrollnivå i tråd med risikoen på utenlandsområdet for å
sikre legitimitet, likebehandling og skatteprovenyet
-
øker utnyttelsen av opplysninger fra utlandet
og egne datakilder for analyse og risikovurderinger, målrettet dulting
og kontroll
-
i større grad benytter ordningen med å
sende bistandsanmodninger som et ledd i kontrollarbeidet
Riksrevisjonen anbefaler Finansdepartementet
å
-
sikre et tilstrekkelig
kunnskapsgrunnlag om graden av etterlevelse av globalskatteplikten,
og om hva som er effektiv virkemiddelbruk på området
-
etterstrebe en balansert rapportering til
Stortinget
-
vurdere tiltak som sikrer framtidig tilgang
på data fra utlandet, særlig om personers inntekt, pensjon og fast
eiendom»
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens anbefalinger.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne, merker seg samtidig statsrådens
svar til riksrevisjonen, der det fremkommer at Finansdepartementet
har høy terskel for å overprøve Skatteetatens prioriteringer eller
gi detaljerte føringer om virkemiddelbruk, som for eksempel føringer
om kontrollnivå. Flertallet viser videre
til at statsråden skriver at dette er vurderinger som bør tilligge
Skatteetaten, men at Skatteetaten, i tråd med anbefalingen, fortsatt
vil arbeide for et tilstrekkelig høyt kontrollnivå i tråd med risikoen
på utenlandsområdet.
Flertallet registrerer
og merker seg statsrådens tilbakemelding om at det tilligger Skatteetaten
å vurdere hvordan begrensede ressurser skal prioriteres mellom ulike
virkemidler og områder i etaten.
Flertallet forventer
at berørt departementet og etat på ordinær måte følger opp Riksrevisjonens
anbefalinger.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, mener Skatteetaten i for lang tid har lagt for lite
vekt på å føre kontroll med de skattepliktige med størst formue
i utlandet. Riksrevisjonen anslår at tapte skatteinntekter på grunn
av skjulte inntekter og formuer i utlandet utgjør 7,1 mrd. årlig.
For dette flertallet er det uforståelig
at Skatteetaten på én og samme tid peker på skjulte inntekter og
formuer i utlandet som et av de viktigste risikoområdene på personområdet,
uten at etaten samtidig har økt kontrollene av at disse store verdiene
kommer til beskatning i Norge. Dette flertallet viser
til at Skatteetatens samfunnsoppdrag bygger på at samfunnet har
tillit til Skatteetaten. Skatteetaten har i begrenset grad benyttet
de opplysningene etaten faktisk besitter om de norske skattepliktiges
inntekter og formuer i utlandet, og kontrollene har i svært liten
grad omfattet personer med høye inntekter og formuer i utlandet.
Dette høyner etter dette flertallets mening
risikoen for at allmennheten mister tilliten til skattesystemet.
Når formuene og inntektene som skjules i utlandet, for en stor del
eies av skattepliktige med store verdier som de bevisst prøver å
holde utenfor beskatning i Norge, forsterkes denne mistilliten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at Skatteetaten
støtter de viktigste av Riksrevisjonens anbefalinger og har økt
antallet kontroller. Disse medlemmer er tilfredse
med at Skatteetaten nå retter kontrollen mot de mest alvorlige sakene
og forutsetter at etaten fortsetter å oppfylle sitt samfunnsoppdrag
gjennom å videreføre denne aktiviteten.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt kan ikke tilslutte seg
beskrivelsen av at de aktuelle vurderingene tilligger Skatteetaten,
og mener Riksrevisjonens undersøkelse har gjort det klart at kontrollnivået
ikke har vært høyt nok. Disse medlemmer er
enige i beskrivelsen av Skatteetatens begrensede ressurser, og har
forståelse for at etaten må prioritere. Problemstillingene som omfattes
av rapporten er likevel dypt politiske, og det er derfor rimelig å
be Finansdepartementet sørge for forsterket kontroll av formue og
inntekt i utlandet. Disse medlemmer viser
til at denne saken berører viktige spørsmål rundt fordeling av makt
og rikdom, og at befolkningens støtte til skattesystemet er avhengig
av at det oppleves som rettferdig. Slike vurderinger må også påvirke
prioriteringene. Disse medlemmer mener
derfor det er helt på sin plass å påpeke at kontrollen ikke er god
nok, og å forvente at regjeringen tar et overordnet ansvar for å gjøre
noe med det.
Disse medlemmer viser
til at Riksrevisjonen påpeker «lite balansert rapportering til Stortinget
om resultatet av arbeidet med skjulte inntekter og formuer i utlandet». Disse medlemmer peker på at Stortinget
som følge av budsjettenighetene mellom Sosialistisk Venstreparti
og regjeringen har gjort en rekke vedtak som skal føre til økt innsyn
og åpenhet knyttet til formuer og eierinntekter i både inn- og utland. Disse medlemmer vil særlig understreke
betydningen av å få på plass bedre land-for-land-rapportering i
tråd med Stortingets vedtak og viktigheten av evalueringen av dagens
skatteordning for norskkontrollerte utenlandske selskap. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget
i forbindelse med enigheten om statsbudsjett for 2022 vedtok følgende:
«Stortinget ber regjeringen fra og med
statsbudsjettet 2023 rapportere om fordeling og ulikhet på grunnlag av
flere parametere enn i dag. Eierinntekter skal inngå i rapporteringen
så snart det er praktisk mulig. Rapporteringen skal bidra til å
nå målet om å redusere økonomisk ulikhet.»
Disse medlemmer viser
til at en slik rapportering så langt er gjort én gang, og understreker
behovet for at det gjøres årlig og så omfattende som mulig.
Disse medlemmer mener
at Riksrevisjonens kritikkverdige funn delvis kan tilskrives at
Skatteetaten har hatt stramme budsjettrammer over flere år, og viser til
at de ansattes organisasjoner gjentatte ganger har understreket
behovet for flere ressurser.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts egne forslag om en styrking av Skatteetaten
og andre kontrollinstansers arbeid med å avdekke skatteunndragelser
i Innst. 228 S (2022–2023).