Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Per Ivar Lied, lederen
Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til Dokument 8:36 S (2023–2024) om tiltak for å bedre helsen
til oppdrettsfisk. Komiteen viser til
fiskeri- og havministerens brev av 21. november 2023 med statsrådens
vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at sjømat er en viktig
eksportnæring for Norge. Komiteen er
opptatt av at all sjømat skal produseres under sunne og humane forhold.
Komiteen viser videre
til NOU 2023:23, Havbruksutvalgets gjennomgang av en helhetlig forvaltning
av akvakultur i Norge, hvor fiskehelse og fiskevelferd også er tema.
Nærings- og fiskeridepartementet har sendt Havbruksutvalgets utredning
på offentlig høring, med høringsfrist 2. januar 2024. Komiteen viser videre til Riksrevisjonens
rapport i Dokument 3:12 (2022–2023) Myndighetenes arbeid med fiskehelse
og fiskevelferd i havbruksnæringen, som er til behandling i Stortinget.
Komiteen noterer
seg at statsråden i ovennevnte brev mener intensjonen i forslagene
allerede er ivaretatt i dagens regelverk, henholdsvis gjennom matloven og
dyrevelferdsloven og tilhørende forskrifter, og at det er varslet
en dyrevelferdsmelding i 2024.
Under komiteens behandling av representantforslaget
har det kommet inn fire høringsinnspill fra henholdsvis Tekna, Forbrukerrådet,
Dyrevernalliansen og NOAH.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, understreker
at norsk sjømat er underlagt strenge regler og kontroll før varene
når forbrukerne. Flertallet presiserer
at helsen til oppdrettsfisken bør forbedres, men at sykdomsmerking
av matvarer ikke vil være et effektivt tiltak etter denne hensikten.
Forbrukere skal være trygge på at all mat de
konsumerer, er underlagt strenge krav. Sykdomsmerking kan føre til
tvil om dette og i ytterste konsekvens forvirre forbrukere. Flertallet mener Mattilsynets kontrollfunksjon
og tilsyn spiller en viktig rolle i å sørge for mattrygghet.
Videre viser flertallet til
at statsråden har varslet en helhetlig gjennomgang av bransjen i
en egen havbruksmelding.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsbudsjettforliket
for 2024, hvor Mattilsynets budsjetter fikk en realøkning på 20
mill. kroner, blant annet for å styrke arbeidet med fiskehelse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at oppdrettsnæringen er
en viktig næring for norske distriktsarbeidsplasser og norsk eksport. Disse medlemmer mener en god fiskehelse
er viktig for å bevare norsk oppdrettsnærings posisjon som en tilbyder
av fisk av høy kvalitet. Disse medlemmer påpeker
at det gjennom lovverket allerede finnes en rekke kvalitetskrav
til næringen. Disse medlemmer viser
til at det i 2024 vil legges frem en helhetlig dyrevelferdsmelding,
der disse medlemmer forventer at også
dyrevelferd knyttet til oppdrettsnæringen tas opp og behandles.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at fiskehelsen i norsk oppdrett ikke er god nok. Det er grundig
dokumentert i NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for
bærekraftig verdiskaping. Fiskehelsen må bedres betraktelig.
Disse medlemmer viser
til at oppdrettsnæringen er en avgjørende næring for mange lokalsamfunn og
den nasjonale økonomien. Næringen er svært utsatt for omdømmerisiko,
og vedvarende dårlig fiskehelse kan ha store konsekvenser for næringens
omdømme og dermed norsk økonomi.
Disse medlemmer viser
til at det er et grunnleggende prinsipp at forbrukerne bør ha så
mye informasjon om produksjonsforholdene som mulig, også når fisken
er trygg å spise. Forskning fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO
viser at nordmenn er opptatt av dyrevelferd, og at forbrukerne ønsker
å vite hvordan maten de spiser, har levd. En økende andel av forbrukerne
er skeptiske til velferden til oppdrettsfisk. Forbrukere ønsker
seg større åpenhet i oppdrettsbransjen.
Disse medlemmer viser
til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
for statsbudsjettet 2024 og til Stortingets vedtak nr. 77 i forbindelse
med behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024), hvor Stortinget ba regjeringen
bidra til at forbrukerne får relevant informasjon om helse, velferd
og miljøstatus i norsk matproduksjon, ved å vurdere frivillig sykdomsmerking
av oppdrettsfisk i butikk i løpet av 2024.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at utbrudd og konsentrasjoner av bakterien
Listeria monocytogenes i flere år har vært et omdømmeproblem for
norsk oppdrettsnæring i utenlandsmarkeder og kan utsette forbrukere
for helserisiko både i Norge og i utlandet.
Disse medlemmer viser
til at NRK 16. desember 2023 meldte om hvordan konsentrasjoner av
bakterien Listeria monocytogenes i ikke-varmebehandlede lakseprodukter
har ført til flere sykdomsutbrudd i Norge og Europa. Et stort listeriautbrudd
i 2022 ved Lerøy Smögen Seafoods i Sverige førte til at 19 mennesker
ble alvorlig syke og 7 døde. Både det svenske Livsmedelsverket og
det norske Mattilsynet har sporet listeriastammen ved anlegget i
Smögen til Lerøy Midt sine slakterier i Norge.
Videre vil disse medlemmer vise
til at Mattilsynet ved en tilsynskampanje i 2021 avdekket konsentrasjoner
av listeria ved 18 pst. av de kontrollerte slakteriene. Disse medlemmer viser til at Listeria
monocytogenes er en bakterie som finnes vidt utbredt i naturen og miljøet
rundt oss, men som med andre helse- og forurensningsproblemer i
oppdrettsnæringen, kan konsentrasjonen av biomasse og manglende
kontroll føre til forekomster av så store konsentrasjoner av Listeria
monocytogenes at det kan utgjøre et matvaresikkerhetsproblem og
en risiko for deler av befolkningen.
Disse medlemmer mener
at påfølgende ledd i matproduksjon som mottar råstoff fra lakseslakterier med
forekomster av listeria, bør gjøres oppmerksomme på utbrudd over
en viss terskel. Det samme bør forbrukere. En opplysningsplikt om
utbrudd videre i produksjonskjeden vil gi matprodusenter bedre muligheter
til å forholde seg til utbrudd og muligheter for forbrukere i risikosonen
til å velge bort produkter. En slik plikt vil også gi lakseslakterier
et insentiv til å motarbeide listeria-utbrudd.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en plikt for lakseslakterier til å varsle videre til neste ledd
i produksjonslinjen eller til kjøper ved påvisning av Listeria monocytogenes
i egen overvåkning.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ
til sammen med oppdrettsnæringen og Mattilsynet å utarbeide bransjeretningslinjer
for Listeria monocytogenes i oppdrettsnæringen.»