Uredelig opptreden og fusk
Komiteen viser til
at ved uredelig opptreden og fusk kan kandidaten utestenges fra
institusjonen eller fratas rett til å ta eksamen ved institusjonen
i inntil ett år, ved gjentakende fusk kan det kvalifisere til utestenging
i to år.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil fremheve viktigheten
av å samle og tydeliggjøre reglene for fusk for å sikre at alle
har forståelse for grenseganger og reaksjoner. Omfanget av fusk
har økt, og konsekvensene er alvorlige.
Flertallet støtter
at begrepet fusk ikke defineres i loven. Flertallet peker
på at et stort flertall av høringsinstansene ser frem til en nærmere
beskrivelse av fuskebegrepet, og flere tar til orde for at det bør
tydeliggjøres noen kriterier for fusk. Flertallet peker
på at det er viktig med god dialog og samarbeid mellom departementet,
Direktoratet for høyere utdannelse og kompetanse og Felles klagenemnd,
slik at informasjon om forvaltningspraksis og erfaringsdeling kan
optimaliseres og tilgjengeliggjøres. Flertallet understreker viktigheten
av rettferdig og forståelig praktisering av regelverket.
Flertallet peker
på at institusjonene har plikt til å informere om fusk i lokale
forskrifter og arbeid, og flertallet er
tydelige på at det er viktig at alle institusjoner følger opp dette
arbeidet systematisk. Videre peker flertallet på
at hver enkelt student har et særskilt ansvar for, og plikt til,
å være informert om institusjonenes regler og definisjon av fusk.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
det ikke er hensiktsmessig å definere fusk i loven på en slik måte
som ICJ-Norge foreslår. Dette flertallet mener
forståelsen som er lagt til grunn av Høyesterett i Rt. 2015 s. 995
bør legges til grunn også framover. Det betyr at det fortsatt skal
være institusjonene som regulerer hva fusk er i reglene som fastsettes
for eksamen og obligatoriske aktiviteter. Handlinger som objektivt
sett er i strid med institusjonens reglement, vil være fusk med
mindre handlingen åpenbart ikke er egnet til å gi kandidaten noen
fordel. Omfanget av fusk har økt, og konsekvensene er alvorlige. Dette flertallet understreker at studentenes
rettssikkerhet må ivaretas, og ber departementet sikre dette.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til høringsinnspillet fra ICJ-Norge, som peker
på at fuskebegrepet må defineres i loven i bedre samsvar med vanlig språkbruk
og akademiske normer. Slik det foreligger i dagens lovverk og i
forslaget, er det opp til hver enkelt institusjon å legge rammene
for hva som defineres som fusk.
Dette medlem mener
at en slik praksis åpner for stor grad av forskjellsbehandling,
og svekker studentenes rettigheter i møte med institusjonene.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Universitets- og høyskoleloven § 12-4 andre
ledd andre punktum skal lyde:
Med fusk menes brudd med tydelig angitte regler for
gjennomføring av den obligatoriske aktiviteten eller eksamenen som
mest sannsynlig har gitt et uberettiget fortrinn eller resultat
for studenten selv eller en annen.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener at selv
om det i dag ligger et naturlig ansvar til institusjonene om å sørge
for at studentene har tilstrekkelig kunnskap om hva som er tillatt
i den konkrete prøvingssituasjonen, bør utdanningsinstitusjonens
ansvar tydeliggjøres i lov.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Universitets- og høyskoleloven
§ 12-4 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Universiteter og høyskoler skal sørge for å
gi studentene tilstrekkelig informasjon om hvilke regler som gjelder
for den aktuelle eksamenen eller obligatoriske aktiviteten.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det er uheldig dersom reglene
for fusk på universiteter og høyskoler er ulike, og at praksis for
hva som anses som fusk spriker mellom institusjonene. Disse medlemmer mener reglene for fusk
for de institusjonene som kommer inn under denne nye universitets-
og høyskoleloven, bør være like. Dette skaper både forutsigbarhet
for studentene, rettssikkerhet og lik praksis for om hva som kan
anses for fusk.
Disse medlemmer vil
oppfordre institusjonene hva som er omfattet av universitets- og
høyskoleloven til å vedta felles retningslinjer for fusk og like
standarder for plagiat, selvplagiat, refererings- og siteringsmetode med
mer. Retningslinjene bør publiseres på alle institusjonenes nettsider,
slik at samtlige studenter til enhver tid vet hva reglene er, og
samtidig vet at reglene er like på alle institusjoner. Reglene bør
revideres og oppdateres når det er nødvendig, men vedtas og adopteres
av institusjonene.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil også vise til den krevende situasjonen
som har oppstått i forbindelse med departementets ugyldige gjenutnevning
av ny leder for Felles klagenemnd i strid med den aktuelle forskriften. Dette medlem registrerer at departementet
i lengre tid ikke tok innover seg kritikken som kom om utnevningens
gyldighet, og at denne feilen fra departementets side også har gått
utover personen det gjaldt og som ikke hadde skyld i situasjonen.
Det er etter dette medlems syn likevel studentene
med saker til behandling som er blitt hardest rammet av saken. På
bakgrunn av både dette og hele problematikken knyttet til fusk som
er kommet frem det siste året, deriblant selvplagiering og studenters
generelle rettsikkerhet ved utestengingsvedtak, mener dette medlem at regjeringen burde ha
trukket forslag til ny lov tilbake, og kommet til Stortinget med en
proposisjon etter å ha gjennomgått denne tematikken på en grundigere
måte.
Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Prop. 126 L (2022–2023) Lov om universiteter
og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) sendes tilbake til
regjeringen. Videre ber Stortinget regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en lovproposisjon etter å ha foretatt en ny helhetlig
gjennomgang av regelverket vedrørende fusk.»