1.1 Innledning
Departementet legger i proposisjonen frem forslag til
lov om suppleringsskatt på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven).
Som ledd i innføringen av suppleringsskatt foreslås også endringer
i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven.
Bakgrunnen for forslaget er at globalisering
og digitalisering har gitt nye utfordringer for landenes skattesystemer.
Utviklingen har økt problemene knyttet til internasjonale skattetilpasninger
og skadelig skattekonkurranse. Å løse disse utfordringene krever
omforente globale løsninger.
Rammene for en slik omforent løsning kom på
plass i oktober 2021. En del av dette var å innføre en minimumsbeskatning
av store, flernasjonale konsern. Målet med reglene er å etablere
en effektiv global selskapsskattesats på minimum 15 pst. for konsern
med en årlig samlet inntekt på minst 750 mill. euro. Reglene skal
redusere skattekonkurranse mellom land, og motvirke skatteplanlegging
og overskuddsflytting.
Lovforslaget innebærer at reglene om global
minimumsbeskatning under pilar 2 innføres i norsk rett. Lovforslaget
er basert på at deler av regelverket blir regulert i forskrift fastsatt
av departementet, med hjemmel i suppleringsskatteloven.
Lovforslaget har bakgrunn i et omfattende og
langvarig internasjonalt samarbeid. I perioden 2013 til 2015 gjennomførte
OECD- og G20-landene BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting),
som ledet til enighet om en rekke tiltak mot overskuddsflytting
og uthuling av skattegrunnlaget.
I 2016 ble OECD/G20 Inclusive Framework on BEPS (Inclusive
Framework) opprettet for å følge opp BEPS-prosjektet. Inclusive
Framework er et samarbeidsorgan som i dag består av over 140 medlemsland,
og hvor Norge deltar.
I oktober 2021 oppnådde medlemslandene i Inclusive
Framework politisk enighet om endringer i rammeverket for skattlegging
av store flernasjonale konsern. Tiltakene skal hindre overskuddsflytting
og også løse andre problemstillinger knyttet til uthuling av skattegrunnlaget.
Løsningen som beskrives består av to hoveddeler, omtalt som «pilarer».
Pilar 1 gjelder fordeling av beskatningsrett
til selskapsoverskudd mellom land. Pilar 1 innebærer en omfordeling
av beskatningsretten til selskapsoverskudd i store og særlig lønnsomme
flernasjonale konsern. Omfordeling skjer ved at konsern skattlegges
for en del av sitt globale overskudd i marked de har inntekt i,
uavhengig av fysisk tilstedeværelse i markedet. Ordningen omfatter
konsern med global omsetning over 20 mrd. euro og en lønnsomhetsgrad
over 10 pst. andel av omsetningen. Departementet vil komme tilbake
til tidsplan for innføring av pilar 1 når det internasjonale arbeidet
med utformingen av regelverket gir grunnlag for det.
Pilar 2 er basert på at det skal beregnes en
suppleringsskatt når konsernet har selskap eller fast driftssted i
en jurisdiksjon med en lavere effektiv skattesats enn 15 pst. Suppleringsskatten
fastsettes for å øke den effektive skattesatsen til 15 pst. Reglene
om suppleringsskatt gjelder som utgangspunkt for enheter som er
del av et konsern med en årlig samlet inntekt på minst 750 mill.
euro, og som har hatt slik inntekt i minst to av de fire foregående
regnskapsårene.
Inclusive Framework ble enige om rammene for
og hovedelementene i to-pilarløsningen i oktober 2021.
For å sikre ensartede regler for global minimumsskatt
under pilar 2, er det utformet modellregler som skal danne utgangspunkt
for implementering av regelverket i de enkelte land. Modellreglene
ble ferdigstilt og offentliggjort i desember 2021.
I tiden etter har det vært arbeidet med utfyllende innhold
og tekniske løsninger for de to pilarene. Dette arbeidet skjer i
arbeidsgrupper under Inclusive Framework. For pilar 2 er innholdet
nedfelt i kommentarer til modellreglene og det er gitt ytterligere
administrative veiledninger som supplerer og videreutvikler kommentarene.
Lovforslaget innebærer at modellregelverket for pilar 2 blir implementert
i norsk rett, med de materielle løsningene som følger av modellreglene
med etterfølgende kommentarer og veiledninger.
Den globale minimumsbeskatningen under pilar
2-regelverket inneholder to sentrale elementer som skal virke sammen.
I denne proposisjonen foreslås regler for det ene elementet, som
i modellreglene er omtalt som «Income Inclusion Rule (IIR)». Dette
representerer hovedregelen, som innebærer at morselskaper blir skattepliktige
for suppleringsskatt. Dette kan på norsk omtales som «skatteinkluderingsregelen».
Det andre elementet, som i modellreglene er omtalt som «Undertaxed Profit
Rule (UTPR)», skal brukes hvis beregnet suppleringsskatt fra underbeskattede
enheter ikke fanges opp av hovedregelen om skatteinkludering. Dette
andre elementet skal sikre minimumsbeskatning også når verken øverste
morselskap eller mellomliggende morselskap er skattepliktig for
beregnet suppleringsskatt etter hovedregelen. Dette kan på norsk
omtales som «skattefordelingsregelen». Medlemslandene i Inclusive
Framework har behov for mer tid til å innføre skattefordelingsregelen,
se nærmere omtale av arbeidet med regelverket i kapittel 3 i proposisjonen.
Departementet tar sikte på å komme tilbake til forslag om implementering av
skattefordelingsregelen på et senere tidspunkt.
Modellregelverket åpner også for at land kan
innføre regler om nasjonal suppleringsskatt. Det vil si at det enkelte
land har regler om suppleringsskatt for alle enheter som er lokalisert
der, og som inngår i et konsern som omfattes av regelverket, selv
om konsernets morselskap er lokalisert i et annet land. I slike
tilfeller gis det fradrag for den nasjonale suppleringsskatten i
beregnet suppleringsskatt i morselskapslandet, forutsatt at denne
er kvalifisert. Reglene sikrer at landet med nasjonal suppleringsskatt
selv får skatteinntektene fra suppleringsskatten. Departementet
foreslår at det innføres en nasjonal suppleringsskatt i Norge.
Departementet foreslår videre at reglene skal
få anvendelse på rene nasjonale konsern. Det sikrer at reglene likebehandler
grenseoverskridende og innenlandske situasjoner.
De foreslåtte reglene vil innebære omfattende
endringer i beskatningen av de selskapene som kommer inn under regelverket.
Endringene vil ha administrative kostnader i form av økt ressursbruk
i Skatteetaten, og i form av økte etterlevelseskostnader for selskapene.
Forutsatt at de fleste land innfører en nasjonal suppleringsskatt
forventes det ikke at reglene i seg selv vil gi Norge økte skatteinntekter
av betydning. Reglene forventes imidlertid å gi økte skatteinntekter
på sikt som følge av redusert skattekonkurranse og mindre motiv
til overskuddsflytting til lavskatteland. Reglene forventes også å
bedre konkurransevilkårene mellom nasjonale og multinasjonale selskaper.
Et sammendrag av forslagene i denne proposisjonen
er gitt i kapittel 2.
Departementet viser til forslag til lov om suppleringsskatt
på underbeskattet inntekt i konsern (suppleringsskatteloven). Det
vises også til forslag til endringer i skatteforvaltningsloven §§ 1-1,
2-1, 5-6, 9-1, 9-2, 12-6 og 13-3, samt forslag til ny § 8-14 i skatteforvaltningsloven.
Videre vises det til forslag til endringer i skattebetalingsloven
§ 1-1, § 6-2, § 10-12, § 10-51, § 10-53 og § 10-60, samt forslag
til ny § 10-15 i skattebetalingsloven. I tillegg vises det til enkelte
opprettinger i skatteloven § 4-1 og merverdiavgiftsloven § 11-6.
Det foreslås også en endring i § 3-3 i stortingsvedtaket
om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2024 (Stortingets
skattevedtak).
Det foreslås at suppleringsskatteloven trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024, og slik
at loven får virkning for regnskapsår som begynner etter 31. desember
2023. Endringene i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven
foreslås å tre i kraft 1. januar 2024.