Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen,
og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen,
fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Hammer Hovda,
og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til representantforslaget
om en opptrappingsplan for barnetrygden. Det fremmes fire konkrete
forslag.
Forslagsstillerne viser til at konsekvensene
for et barn av å vokse opp i en familie med dårlig råd, strekker seg
langt ut over både pengemangel i seg selv og barneårene. De viser
til Røde-Kors rapporten «Når barn må være voksne», hvor ungdommer
forteller om sine opplevelser av å vokse opp i familier med dårlig
råd. Ungdommene forteller om å grue seg til å gå på skolen og å leve
med voksne bekymringer om økonomi. Rapporten forteller også om en
sosialt ekskluderende familiesituasjon hvor barna må stå over skoleturer,
bursdager og fritidsaktiviteter.
I representantforslaget vises det til at i 2021
var første året på ett tiår hvor antallet barn som levde i fattigdom,
gikk noe ned. Statistisk sentralbyrå peker på blant annet økningen
i barnetrygden som utslagsgivende; nedgangen i fattige blant de
yngste barna sammenfaller med oppjustering i barnetrygden for den
samme gruppen. I 2020 sank også andelen yngre barn i familier med dårlig
råd noe, mens andelen eldre barn i familier med dårlig råd økte.
Forslagsstillerne viser også til FNs barnekomites
anbefalinger til Norge, om å sette av mer ressurser til bekjempelse
av barnefattigdom ved blant annet å øke barnetrygden og justere
den i samsvar med lønnsveksten. Forslagsstillerne mener barnetrygden
bør være en universell ytelse til alle barn opp til 18 år, og at
barnetrygden må justeres i henhold til årlig prisvekst for at ikke den
positive tendensen til at en fallende andel barn vokser opp i familier
med dårlig råd skal svinne hen.
Forslagsstillerne har merket seg at i tillegg
til økningen fra regjeringen for barn under seks år, er det flere partier
som i sine alternative forslag til statsbudsjett i det siste har
tatt til orde for å øke barnetrygden på forskjellige måter.
Forslagsstillerne understreker at, like mye
som et strakstiltak mot den sterke prisveksten i samfunnet, vil det
å tverrpolitisk knesette prinsipper for barnetrygden gi utsatte
grupper større økonomisk forutsigbarhet over tid. De stiller seg
uforstående til at det er dyrere å ha en seksåring enn en sjuåring,
og mener derfor det er viktig å heve barnetrygden for barn over
seks år slik at alle barn er på samme sats. Forslagsstillerne viser
til SIFOs referansebudsjett som viser at barn blir dyrere med alderen
og poengterer at det bør resultere i at barnetrygden økes for de
eldste barna, ikke at det kuttes til de yngste.
Komiteen viser til
at det ikke ble avholdt egen høring i forbindelse med dette representantforslaget,
da behandlingen ble lagt parallelt med behandlingen av Prop. 1 S
(2023–2024) Statsbudsjettet 2024. Under høringen om statsbudsjettet
kom det innspill som omhandlet barnetrygden fra flere høringsinstanser.
Flere av disse pekte på forskjellen i barnetrygd mellom barn over
og under seks år og at det ikke er billigere å ha store barn. Det
ble også pekt på barnetrygdens viktige funksjon for familier med
dårlig råd og behovet for økte satser for å opprettholde barnetrygdens
betydning som en signifikant økonomisk støtte for familiene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til svarbrev til komiteen av 12. oktober 2023 fra barne- og
familieminister Kjersti Toppe hvor hun redegjøre for at regjeringa
har gjort flere viktige prioriteringer for å styrke det økonomiske
handlingsrommet i barnefamilier med lave inntekter. Blant annet
med å senke maksimalprisene i barnehagen først med 315 kroner fra
1. januar 2023 og innføring av gratis barnehage for det tredje barnet
som går i barnehage. For 2024 foreslås det å redusere maksimalprisen
i barnehage med ytterligere 100 kroner i måneden samt en ytterligere reduksjon
på 500 kroner i distriktskommunene. Fra 1. august 2023 ble også
ordningen med 12 timer gratis SFO per uke utvidet til å gjelde alle
elever på 1. og 2. trinn. Statsråd Toppe redegjør også for at regjeringa
har styrket tiltak som skal gi barn i lavinntektsfamilier mulighet
til å delta i fritidsaktiviteter gjennom lokale fritidskasser og gratis
ferie- og fritidsaktiviteter. Det har også kommet styrkinger i bostøtteordningen
og områdesatsingene, samt økte satser for barnetillegg for arbeidsavklaringspenger,
kvalifiseringsstønad og dagpenger.
Statsråd Toppe er enig i at barnetrygden er
en særlig viktig ytelse for barnefamilier med lav inntekt og at ytelsen
derfor er økt flere ganger i løpet av denne regjeringsperioden:
-
«– Barnetrygda
for barn mellom 6-18 år vart i RNB 2023 auka med 2 400 kroner i
året. Dette aukar den disponible inntekta for alle familiar med
barn i alderen 6 til 18 år, men betyr mest for dei med låge inntekter.
Auka inneber at skilnaden i barnetrygda for dei som er under og
dei som er over 6 år er minska. Det stemmer som representantane
skriv at dei eldre barna er dyrare enn dei yngre, men familiar med
eldre barn har samstundes i snitt høgare løn enn dei med yngre barn.
-
– Den utvida barnetrygda til einslege
forsørgjarar er auka betydeleg. Då særfrådraget for einslege forsørgjarar
i skattesystemet vart avvikla, vart den utvida barnetrygda auka
tilsvarande maksimal skatteverdi av frådraget. I tillegg vart den
utvida barnetrygda auka med 5 000 kroner i året. Forskoteringslova
vart også endra slik at einslege forsørgjarar ikkje mister eller
får forskotet redusert som følgje av auken i utvida barnetrygd.
Samla gir dette ei betydeleg auke i barnetrygd for ei gruppe som
er overrepresentert blant familiar med vedvarande låginntekt og
som merker den høge prisveksten godt.
-
– Ei endring i sosialtenestelova med verknad
frå 1. september 2022 slår fast at barnetrygda skal haldast utanfor
ved utmåling av økonomisk stønad.»
Komiteen merker
seg at statsråden viser til at representantforslagets forslag 1
kan vurderes på vanlig måte i den ordinære budsjettprosessen. Forslag
2 gjelder en lovendring som hindrer avkorting av andre ytelser.
Hun viser til at formålet med avkorting og behovsprøving er at retten
til og størrelsen på en betaling skal svare til den enkeltes behov,
og at å holde enkelte ytelser som barnetrygden utenfor, kan undergrave
formålet med behovsprøvingen. Hun viser til at behovsprøvde ytelser
som hovedregel skal behandle alle inntekter likt uavhengig av hvor
de kommer fra, og at unntak fra dette må vurderes for hver enkelt
ytelse og begrunnes særskilt. Når det gjelder forslag 3, viser statsråd Toppe
til at Stortinget fatter bevilgningsvedtak for ett år av gangen.
Dette gir handlingsfrihet for regjering og storting til å gjøre
årlige prioriteringer. Ettårsprinsippet er likevel ikke til hinder
for at det kan utarbeides en plan, men at en slik plan må vurderes
opp mot andre tiltak i den årlige budsjettbehandlingen. Forslag
4 om en årlig opptrapping ved å knytte barnetrygden til grunnbeløpet
vil også redusere handlingsrommet i den årlige budsjettprosessen.
Komiteen merker
seg at statsråd Toppe i sitt svar sier at istedenfor å prisjustere
barnetrygden, er det mulig å knytte den til en del av grunnbeløpet
(G) og deretter justere ytelsen til den G som til enhver tid er
gjeldende. Grunnbeløpet er hovedsakelig basert på lønnsvekst. Ettersom
barnetrygden er ment å dekke utgifter ved å ha barn, kan det argumenteres
med at den bør være knyttet til prisvekst og ikke lønnsvekst. Å
knytte barnetrygden til grunnbeløpet er heller ingen garanti for
at Stortinget kan vedta at barnetrygden blir knytta til G på et
lavere nivå som svarer til nominell videreføring av satsene.
Komiteen viser til
at barnetrygden er en viktig universell ytelse som utbetales til
alle barnefamilier, og at barnetrygden har en betydning for familienes
økonomiske handlingsrom. Komiteen viser
til at forslagsstillerne løfter mange viktige perspektiver, som
blant annet at nivået på barnetrygden ikke ble justert over veldig
mange år og derfor utgjør en mye mindre del av foreldrenes inntekt
i dag enn den gjorde før. Komiteen ser
likevel at barnetrygden er et viktig bidrag for å løfte familier
med dårlig råd over fattigdomsgrensa og bidrar til at barn i fattige
familier kan få en bedre oppvekst.
Komiteen setter
pris på forslagsstillernes initiativ og er enig i at barnetrygden
er et viktig grep for å hjelpe flere barn og familier, samtidig
som det finnes andre tiltak som vil bidra til å gi barnefamilier
bedre råd.
Komiteen viser til
at ekspertgruppa om barn i fattige familier la fram sin rapport
til regjeringen 17. oktober 2023, hvor ulike modeller for utviklingen
av barnetrygden ble foreslått. Ett av grepene de pekte på for videre
utvikling, var en utjevning av satsene mellom små og store barn.
Ekspertgruppen foreslo også en modell hvor barnetrygden ble betydelig
styrket og deretter skattlagt. Dette som en måte å beholde en universell
ordning og samtidig kunne finansiere en økning som ville gi barnefamiliene
et økonomisk bidrag av betydning. Rapporten fra ekspertgruppen er
nå ute på høring. Statsråd Toppe skriver i sitt svar at denne rapporten
vil bli brukt i regjeringens videre innsats på området, og at regjeringen vil
legge fram en melding til Stortinget i 2025 om regjeringens politikk
for å redusere sosiale ulikheter blant barn og unge og for å bidra
til sosial mobilitet. Komiteen ser fram
til høringsinnspillene fra organisasjoner og sivilsamfunn og regjeringens
konklusjon på disse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, mener at på bakgrunn av at ekspertgruppens
rapport er på høring og ikke har vært til politisk behandling, bør
eventuelle endinger i innretning som foreslås i representantforslaget,
både når det gjelder lovendring som hindrer avkortning mot andre
ytelser, årlig regulering, og forslag om å knytte barnetrygden til grunnbeløpet,
ikke vedtas nå.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti har
prioritert å styrke det økonomiske handlingsrommet til barnefamilier
med lav inntekt gjennom å styrke tjenestetilbudet til barn og unge,
ved å redusere maksprisen i barnehage, gratis barnehage for det
tredje barnet, gratis kjernetid SFO, tilskudd til lokale fritidskasser
og gratis ferie- og fritidstilbud. Satsene for barnetillegg for
arbeidsavklaringspenger, kvalifiseringsstønad og dagpenger er også
økt.
Flertallet er enige
i at barnetrygden er en viktig ytelse for barnefamilier, regjeringen
har derfor sammen med Sosialistisk Venstreparti økt barnetrygden
flere ganger de siste årene. Flertallet mener
at det var uheldig at regjeringen Solberg innført et skille mellom utbetalingen
for barn 0–6 år og 6–18 år, og har derfor i budsjettenigheten i
revidert nasjonalbudsjett for 2023 økt satsene for barn 6–18 år
med 200 kroner per år fra 1. juli 2023, og har i budsjettenigheten
for 2024 valgt å øke satsene for barn 6–18 år med ytterligere 200
kroner per måned fra 1. januar 2024. Forskjellen på beløpet i barnetrygden
mellom små og store barn er dermed redusert betydelig. I komiteens
budsjetthøring kom det innspill blant annet fra Redd Barna om at
de mente det viktigste å gjøre, før alle andre grep, var å utjevne
forskjellen mellom barn over og under 6 år. Flertallet peker
på at man nå er på god vei mot en lik barnetrygdsats for alle barn,
og at det er et arbeid som bør fortsette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg økte barnetrygden for første gang på over 20 år. Barnetrygden
ble økt i flere omganger, med 8 200 kroner i året for barn inntil
seks år og med i overkant av 1 000 kroner i året for barn mellom
seks og atten år.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at engangsstønaden ved fødsel og adopsjon
også ble mer enn doblet. I Høyres alternative budsjett for 2023 prioriterte
Høyre å øke barnetrygden for alle barn med 3 000 kroner, og i budsjettet
for 2024 foreslår vi både å prisjustere barnetrygden for alle barn
og øke den med 1 000 kroner mer i måneden for barn under seks år
fra 1. august. Høyre har dermed både økt og foreslått å øke barnetrygden
både for barn over og under seks år de siste årene.
Disse medlemmer viser
til at begrunnelsen for at Høyre i sitt alternative budsjett for
2024 foreslår å øke barnetrygden for alle barn under seks år med
1 000 kroner fremfor å sette ned barnehageprisene med 1 000 kroner
i måneden fra 1. august, er at dette vil innebære at alle vil komme
like godt eller bedre ut med dette enn med regjeringens opplegg.
Å øke barnetrygden fremfor å senke barnehageprisen, løfter økonomien
til langt flere. For eksempel kommer økt barnetrygd til gode også de
som har nyfødte barn og familier med lavere inntekter som allerede
har gratis eller sterkt nedsatt barnehagepris. Det er bra at Sosialistisk
Venstreparti fikk forhandlet inn en økning i barnetrygden til barn
over seks år med 200 kroner pr. måned. Når vi vet at regjeringens forslag
til statsbudsjett, og heller ikke budsjettforliket med Sosialistisk
Venstreparti, har lagt inn prisjustering for barnetrygden, så reduserer
dette likevel mye av effekten av den økte barnetrygden.
Disse medlemmer vil
også peke på at Høyre i sitt alternative budsjett i tillegg foreslår
å heve inntektsgrensen for gratis kjernetid til 800 000 kroner i
familieinntekt, slik at anslagsvis 13 500 flere lavinntektsfamilier
får betydelig lavere pris. Disse medlemmer faser også
inn i sitt alternative budsjett rett til barnehageplass for barn
født i desember, noe som kan bidra til at flere komme raskere tilbake
i jobb og det blir lettere å få hverdagen til å gå rundt.
Disse medlemmer viser
for øvrig til at Høyre både i regjering og i sine alternative budsjetter
de siste årene har gjennomført og foreslått en rekke tiltak og satsinger
som har styrket barnefamilienes økonomi på andre måter, gjennom
blant annet tilskudd til ferie og fritidsaktiviteter, fritidskortet,
gratis kjernetid i barnehagen og reduserte priser i barnehage og
SFO for lavinntektsfamilier og lavere skatt for vanlige familier.
Komiteens medlem
fra Venstre mener barnetrygden er en ytelse som treffer barnefamilier
godt. Dette medlem mener ekspertgruppen
om barn i fattige familier gjennomgående kom med svært gode anbefalinger,
inkludert omlegging av barnetrygden. Deres to hovedgrep er å øke
og skattlegge barnetrygden og innføre løpende barnehageopptak. Dette
finansieres gjennom å avvikle kontantstøtten og fjerne foreldrefradraget. Dette medlem viser til at Venstre over
lengre tid har ment at en slik omlegging av barnetrygden er riktig.
Rapporten viser også at dette er det beste tiltaket for å redusere
fattigdom, gjennom at det er særlig de som har minst som sitter
igjen med mer.
Dette medlem viser
til at Venstre følger opp anbefalingene fra ekspertgruppen i sitt
alternative budsjett, gjennom å øke barnetrygden betydelig, skattlegge den
og jevne ut satsene til 31 535 kroner per barn. Slik kan man sikre
at mennesker med lav eller ingen inntekt sitter igjen med betraktelig
mer penger hver måned. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at barnetrygden
fordeles på begge foreldre, i tråd med anbefalingene fra ekspertutvalget.
Dette medlem vil
understreke viktigheten av at barnefamilier med lav inntekt ikke
skal komme dårligere ut ved Venstres foreslåtte omlegging av barnetrygden, herunder
grupper med særlige tillegg i dagens modell for barnetrygd. Dette medlem mener også at det må utredes
hvorvidt barnetrygden skal inngå i inntektsgrunnlaget for mottakere
av andre trygdeytelser før omleggingen iverksettes. Dette medlem viser i denne forbindelse
til at mange enslige forsørgere i fjor, 2022, mottok brev fra Nav
med varsel om reduksjon eller bortfall av bidragsforskuddet, som
følge av at økte satser for barnetrygd regnes med i den samlede
årsinntekten som bestemmer om man har rett til bidragsforskudd,
og at barne- og familieministeren uttalte at dette var en utilsiktet
konsekvens av økningen. For dette medlem er
det imperativt at tilsvarende ikke skjer igjen.
Videre viser dette medlem til
sine egne merknader og forslag i Innst. 14 S (2023–2024). På bakgrunn
av dette mener dette medlem at forslagene
fra Rødt er overflødige. Det trengs ikke en opptrappingsplan, all den
tid dette medlem mener det er mulig
å gjøre de nødvendige budsjettgrepene i ett enkelt budsjett.