Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til forslaget og til Kommunal- og distriktsdepartementets
vurdering i brev av 6. oktober 2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til
at digitale plattformer og «tingenes internett» i stor grad bygger
på kunstig intelligens.
Komiteen understreker
betydningen av at premissene for den digitale utviklingen ikke bare
legges av kommersielle interesser, men av demokratisk valgte organer.
Komiteen påpeker
at det er utviklet en rekke regelverk for KI innenfor ulike bruksområder
i Norge, samtidig som det er positivt at det nå kommer en egen EU-forordning
for KI, som vil kunne sette noen overordna standarder. Det vil være
et nyttig supplement til den reguleringen landet allerede har og
som vil være under utvikling fremover.
Komiteen viser til
at regjeringen Støre har startet arbeidet med en ny, helhetlig digitaliseringsstrategi
for Norge. Målet vil være en sterkere samordning og utvikling av
en helhetlig politikk som går på tvers av offentlig og privat sektor.
Som en del av dette arbeidet vil de også se på hvordan man skal
regulere, utvikle og bruke kunstig intelligens. Strategien skal
etter planen være klar i 2024.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine merknader i
Innst. 151 S (2023–2024).
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at kunstig
intelligens er et område som spenner bredt, både i teknologier og
anvendelsesområder. Generativ kunstig intelligens, som ble allment
tilgjengelig gjennom den store språkmodellen ChatGPT høsten 2022,
er en type kunstig intelligens. Det finnes allerede en rekke produkter
og programvare som bygger på kunstig intelligens og brukes i offentlig
sektor. Digitaliseringsdirektoratets oversikt over bruk av kunstig
intelligens i offentlig sektor inneholder 135 prosjekter.
Disse medlemmer viser
videre til at kunstig intelligens i ulike former allerede bidrar
til stor verdiskaping i offentlig sektor, i form av bedre og mer
effektive tjenester. På for eksempel Drammen sykehus, brukes teknologien
til bruddeteksjon og gir svar på minutter, slik at pasientene slipper
å vente på sykehuset i mange timer. I Midt-Telemark brukes kunstig
intelligens til planlegging i hjemmetjenesten, som gir kortere reisevei,
bedre tid og oftere samme pleier som kommer på besøk hos hjemmebrukerne.
Resultatet er mindre stress i arbeidshverdagen for pleierne og bedre
tjenester for brukerne. Disse medlemmer mener
et umiddelbart moratorium på å bruke kommersiell kunstig intelligens i
offentlig sektor vil være uforsvarlig og påføre stor skade på det
offentlige tjenestetilbudet.
Disse medlemmer mener
personvern er og forblir viktig i samfunnet, også i møte med kunstig
intelligens og andre digitale teknologier. Disse
medlemmer viser videre til personvernforordningen, også kalt GDPR,
som er implementert i norsk rett gjennom personopplysningsloven.
Forordningen stiller blant annet krav til innhenting av samtykke
til spesifikke formål ved behandling av personopplysninger, og gir
et grundig vern for norske og europeiske borgeres persondata. Disse medlemmer mener beskyttelsen av
personvernet er sterkt og ikke anses styrket med en egen konsesjonsordning.
Disse medlemmer mener
utviklingen i kunstig intelligens bringer med seg et enormt verdiskapingspotensial,
som kan gi bedre tjenester i offentlig sektor og et mer effektivt
næringsliv. Teknologien byr også på utfordringer, som at man må
bli mer kritiske til det man ser, hører og leser. Disse
medlemmer mener utfordringene som oppstår må adresseres, men
at det samtidig må presiseres hvor det haster mest med løsninger. Disse medlemmer mener en generell stortingsmelding ikke
løser utfordringene en står overfor, og at hvis forslagsstillerne
etterspør utredninger av konkrete problemstillinger, så bør problemstillingene
tydeligere presiseres.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at kunstig intelligens er
et tema med økende aktualitet, og som reiser flere problemstillinger. Disse medlemmer mener på den bakgrunn
det er ønskelig at regjeringen redegjør for Stortinget om regjeringens
arbeid med problemstillinger knyttet til kunstig intelligens.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen redegjøre
for Stortinget om regjeringens arbeid med problemstillinger knyttet til
kunstig intelligens.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at digitaliseringen
av samfunnet og utviklingen av kunstig intelligens går fort, hvor stadig
nye prosesser automatiseres. Dette medlem peker
på at det gir store muligheter for å effektivisere og bedre en rekke
tilbud og tjenester i samfunnet. På den andre siden byr dette også
på en rekke utfordringer som samfunnet må løse.
Dette medlem viser
videre til at trenden i utviklingen av KI er stadig større og mer
komplekse modeller. Da må man sikre at de er rettferdige, og at
reguleringen får bukt med de negative konsekvensene av KI og gir grobunn
for de positive. I følge Europol kan alt innhold på internett innen
2026 være 90 pst. syntetisk – altså skapt av KI. Det betyr at offentligheten
fylles opp av kunstig intelligens, som dermed må spille på lag med behovene
og ønskene for samfunnet og befolkningen.
Dette medlem ønsker
å vise til det siste årets debatt om utviklingen av generativ kunstig
intelligens, og spesielt såkalte språkmodeller, som ChatGPT. Dette
er modeller som er trent på enorme mengder tekstdata gjennom algoritmer,
og kan tolke og generere tekst, basert på statistiske mønstre i
treningsdataene. Dette medlem deler
bekymringen for hvordan slik generativ kunstig intelligens kan komme
til å endre samfunnet betydelig i framtiden, dersom det forblir
uregulert. Likevel vil dette medlem fraråde
å løpe etter enkelte språkmodeller og forby dem, da nye kun vil
oppstå et annet sted, noe man har sett skje det siste året. Dette medlem vil her understreke at hovedelementet
i disse språkmodellene er data, og at å regulere hvilke data som modellene
kan trenes på, og for hvilke formål, vil kunne sikre en demokratisk
utvikling av generativ kunstig intelligens som vil hindre flere
av de negative konsekvensene før modellene settes ut i markedet.
Dette medlem peker
også på at utviklingen av KI er og har vært dyr og energikrevende.
KI bruker store mengder ferskvann, mye kraft og må ha svært kraftig maskinvare.
Det å prioritere både kraft og areal er helt nødvendig for å sikre
at man har strøm nok til alle, og at Norge når sine internasjonale
forpliktelser, blant annet i FNs naturavtale. I lys av det mener dette medlem at en må ta grep for å begrense
energibruken og plassbruken til KI, uten at det går på bekostningen
av en digitalisering som kommer hele samfunnet til gode. Da trengs et
godt regelverk rundt hvordan dataene som den kunstige intelligensen
henter inn og trener på, forvaltes på en bærekraftig måte. Dette medlem mener det i langt større
grad må pålegges privat næringsliv å dele datasett med hverandre,
heller enn at hvert selskap skal hente inn nærmest identiske data
for forskjellige formål. Det resulterer i en unødvendig energibruk,
som kun de store, private selskapene tjener på, da mindre selskap
ikke har samme kapasitet til å hente inn slike store datasett. Dette medlem mener dagens manglende regelverk
om deling av data gjør at mindre selskap blir skadelidende.
Dette medlem understreker
at for å sikre en demokratisk og positiv utvikling av KI er man
nødt til å sikre et regelverk som svarer på blant annet: Hva skal kunstig
intelligens brukes til? Hvem sin kunstige intelligens skal brukes
hvor? Hva og hvordan skal man prioritere innenfor kunstig intelligens?
Hvem skal få eie dataene en mater kunstig intelligens med? Hvordan
ser rettferdighet ut i en kodet verden? Hvem har ansvaret for at algoritmene
ikke er rasistiske, sexistiske og undertrykkende for andre grupper
i samfunnet? Dette er politiske spørsmål som krever politisk regulering. Dette medlem mener det er behov for en
ny stortingsmelding for kunstig intelligens som går nærmere inn
på disse spørsmålene, som vil være et godt arbeid opp mot en eventuell
implementering av EUs AIAct, som er på vei. Det vil i et slikt arbeid
også være særlig viktig å kartlegge om gjeldende regelverk knyttet
til opphavsrett er tilstrekkelig. Dette medlem ser
med bekymring på at kunstig intelligens trenes på åndsverk fra bl.a.
forfattere uten at de blir kompensert eller at deres åndsverk blir
respektert, og at globale selskap som både har eierinteresser i
slike språkmodeller også har eierinteresser i videresalg av åndsverkene
som kommer fra KI.
Dette medlem mener
det er gode grunner for å opprette en konsesjonsordning for å sikre
demokratisk innsyn og strengere kontroll over innsamling, bruk og lagring
av data. Dette medlem ser det som hensiktsmessig
at en slik konsesjonsordning utvikles med utgangspunktet i eksisterende
regelverk som ivaretar enkeltindivider sin rett til personlige data,
men også skaper et nytt regelverk for data som en fellesskapsressurs. Fellesskapsressurser
som fiske og vannkraft følger regelverk som en kan hente inspirasjon
fra i utviklingen av en slik ordning. Dette
medlem ønsker også å vise til at et tydeligere regelverk som
en konsesjonsordning av fellesskapets ressurser også vil kunne resultere
i økte skatteinntekter til fellesskapet, dersom en for eksempel innfører
en grunnrenteskatt på data i Norge. Dette medlem vil
påpeke at de store, globale teknologiselskapene skatter svært lite
til Norge, på grunn av dagens regelverk.
Dette medlem mener
at på nåværende tidspunkt vil det være hensiktsmessig å opprette
et offentlig KI-register for å dokumentere hvordan algoritmer benyttes
til å levere tjenester til innbyggerne basert på kunnskap og erfaringer
fra sammenliknbare land. Dette medlem viser
til høringsnotatet fra Juristforbundet som foreslår et slikt system. Dette medlem viser til at byer som Amsterdam
og Helsinki har opprettet offentlige KI-registre for å dokumentere
hvordan de bruker algoritmer til å levere tjenester til innbyggere.
Slike registre er viktig for å sikre tillit mellom det offentlige
og borgerne, samt for å være med på å stille strengere krav til leverandørene
av de digitale tjenestene, fordi de kan ettergås i offentlighet.
Dette medlem vil
i likhet med høringssvaret til Likestillings- og diskrimineringsforbudet
understreke at det er en reell risiko for at bruken av kunstig intelligens
løper fra demokratiets og rettsstatens evne til å sikre folks rettigheter.
Det finnes flere eksempler på at KI bidrar til å forsterke og reprodusere
eksisterende ulikhet og diskriminering av allerede utsatte grupper
i samfunnet. Dette medlem mener derfor
det er viktig å understreke at offentlig sektor har en særskilt
plikt i likestillings- og diskrimineringslovens § 24 til å fremme likestilling
og hindre diskriminering i all sin virksomhet. Denne plikten gjelder
også når forvaltningen bruker kunstig intelligens til å ta avgjørelser
om enkeltmennesker, og når digitale verktøy brukes i helse, skole
og utdanning.
Dette medlem vil
poengtere viktigheten av at KI utvikles med utgangspunkt i den norske
befolkningens behov og ressurser. Det betyr at det er viktig å sikre
at dataen trenes slik at den blir best mulig tilpasset de folkene
som skal bruke den, spesielt i offentlig sektor. Dette
medlem mener derfor det er viktig at man ikke blindt kjøper
programvarer utviklet på et annet publikum enn det norske, men at
man bygger opp om et system som er tilpasset befolkningens behov. Dette medlem mener derfor det er riktig
å sette ned et utvalg med oppdrag om å foreslå endringer i lovverket
slik at norskutviklet KI bruker norske data under sikre og etiske
forhold.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere
regelverk for innføring og bruk av kunstig intelligens for ulike
bruksområder før en storstilt utrulling av kommersielt utviklet
kunstig intelligens i offentlig sektor finner sted.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding om kunstig intelligens som redegjør for
hvordan det arbeides med kunstig intelligens på alle nivå i alle
sektorer.»
«Stortinget ber regjeringen opprette
offentlige KI-registre for å dokumentere hvordan algoritmer benyttes
til å levere tjenester til innbyggerne basert på kunnskap og erfaringer
fra sammenliknbare land.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle
en konsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige
data og persondata for kommersielle aktører. En slik konsesjonsordning
må fastsette krav til hvilke data som kan brukes, til hvilke typer
formål, hvor og hvordan de lagres, og om og hvordan de kan deles
med ulike tredjeparter.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til sine merknader i Innst. 151 S (2023–2024).