Kap. 2651 Arbeidsavklaringspengar
Post 70 Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, vert auka med 1 240
mill.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
foreslår å øke bevilgningen på kap. 2651 post 70 med 1 240 mill. kroner.
Økningen forklares hovedsakelig med at avgangen fra AAP er redusert. Disse medlemmer mener denne økningen
er uheldig.
Disse medlemmer viser
videre til svarbrev vedrørende Prop. 15 S (2023–2024) til Høyre
fra statsråden av 8. desember 2023, hvor det kommer frem at anslagene
for budsjettet for 2024 ikke er basert på den siste oppdateringen
av gjennomsnittlige tall for mottakere av arbeidsavklaringspenger
i 2023. Disse medlemmer er derfor svært
bekymret for at det vil bli behov for store endringer i nysalderingen
for 2024.
Disse medlemmer viser
til at AAP, på lik linje med dagpenger og sykepenger, er ment å
være en midlertidig ytelse. Disse medlemmer viser
videre til at Nav i en pressemelding av 15. august 2023 skrev at
mange av dem som når makstid på AAP får fortsette på ytelsen som
følge av regelverksendringene i juli 2022, blant annet fjerning
av karensperioden.
Disse medlemmer peker
på Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der karensperioden
i AAP-ordningen foreslås gjeninnført. Disse
medlemmer viser til at det i 2018 ble gjort en rekke innstramminger
i ordningen, blant annet ble sykdomskravet tydeliggjort slik at
det ikke skulle være tvil om at AAP er en helserelatert ytelse,
det ble stilt strengere krav til mobilitet slik at mottakeren må
være villig til å søke arbeid også utenfor hjemstedet, maksimal
stønadsperiode ble redusert fra fire til tre år og vilkårene for
forlengelse ble skjerpet samtidig som at maksimal forlengelse ble
begrenset til to år.
Disse medlemmer peker
på at det også ble vedtatt at Nav skal følge brukerne tettere enn
tidligere og det ble tatt inn i lovteksten at brukerne skal innkalles
til møte med Nav hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet
tiltak er gjennomført. Overgangen tilbake til arbeid ble også gjort
enklere, ved at brukeren kan arbeide inntil 80 pst. i 12 måneder
uten å miste retten til AAP, mot tidligere seks måneder. Perioden
som brukeren kan motta AAP mens han eller hun søker arbeid, ble også
utvidet fra tre til seks måneder.
Disse medlemmer viser
til Stortingets behandling av Innst. 390 L (2016–2017), jf. Prop.
74 L (2016–2017) Endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger
og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.), der både Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot en rekke
AAP-endringer fremmet av regjeringen Solberg. Det er kun karensåret som
er reversert, mens de andre endringene partiene var imot, forblir.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at AAP-mottakere blir godt og tett fulgt opp av Nav.
Dette var bakgrunnen for at det i 2018 ble presisert i loven at
Nav skulle følge brukerne tettere enn tidligere. Disse medlemmer mener
karensåret skal fungere som et incentiv for Nav til å avklare folk
raskere.
Disse medlemmer merker
seg at Nav i juni 2022 publisert en artikkel i Arbeid og velferd
der det ble konkluderte med at flere ble raskere avklart til uføretrygd,
flere ble raskere avklart til arbeid, og det ble ikke funnet tegn
til at redusert makstid førte til økt behov for sosialhjelp.
Disse medlemmer mener
det er viktig at AAP-ordningen ikke blir en ordning der mennesker
blir gående og vente på avklaring på ubestemt tid. Tidligere ble
mennesker stående fast i årevis uten å komme videre, og disse medlemmer merker seg at denne tendensen
er på vei tilbake.
Disse medlemmer viser
til skriftlig spørsmål fra Henrik Asheim til daværende statsråd
Marte Mjøs Persen, jf. Dokument nr. 15:2995 (2022–2023). Disse medlemmer merker seg at statsråden
skriver:
«Det framgår av Prop. 114 LS (2021-2022)
at vi vil følge med på virkningene av regelverksendringene på avklaringsløpet
til stønadsmottakerne, blant annet hvor mange og lange stønadsløp
mottakerne nå får før de blir avklart. Det framkommer også at dersom
det viser seg at endringene har utilsiktede konsekvensar, for eksempel
at mange får arbeidsavklaringspenger i uforholdsmessig lang tid,
vil vi vurdere om det er behov for å gjøre andre endringer i regelverket.»
Disse medlemmer mener
at statistikk over hvor lange stønadsløp mottakerne nå får før de
blir avklart, er avgjørende for å kunne følge virkningene av regelverksendringene
på avklaringsløpet til stønadsmottakerne.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en
årlig rapportering i budsjettproposisjonen som gir en oversikt over hvor
lange stønadsløp mottakerne av arbeidsavklaringspenger nå får før
de blir avklart, og hvor mange som får innvilget en ny periode/forlenget
forløp etter maksgrensen.»