Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Stine Westrum, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Prop. 18 S (2023–2024) Endringar i statsbudsjettet 2023 under Forsvarsdepartementet. Komiteen registrerer at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer i forsvarsbudsjettet knyttet til Forsvarets driftsbevilgning, utbetalinger til NATO, valutajusteringer i materiellprosjekt, Forsvarets bistand til Utenriksdepartementet og utbedringer etter uværet «Hans». Komiteen registrerer videre at det forslås at andre økte utgifter i forsvarssektoren dekkes gjennom omprioritering fra investering til drift.

Komiteenviser til proposisjonen for en mer utfyllende beskrivelse av de ulike foreslåtte endringene, men vil trekke fram at blant de større endringene er en netto reduksjon på kapittel 1700 post 79 Militær støtte til Ukraina med 1 026,538 mill. kroner; en netto økning på kapittel 1720 post 1 på 2 364,002 mill. kroner – herunder en økning på 738,518 mill. kroner til militær støtte til Ukraina; økning på 704,810 mill. kroner til økte utgifter som følge av valutaendringer; 622,506 mill. kroner knyttet til økte pensjonsutgifter; og 440,008 mill. kroner som følge av økte priser på drivstoff.

Komiteen merker seg at det foreligger tre nye materiellprosjekt for godkjenning, herunder Prosjekt 1081 Future Naval Strike Missile med anbefalt total kostnadsramme for innledende designfase på 1 075 mill. kroner, Prosjekt 1146 Gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS med total anbefalt kostnadsramme på 2 317 mill. kroner og Prosjekt 7821 Erstatning missiler til bakkebasert luftvern med anbefalt kostnadsramme totalt sett på 9 448 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til proposisjonens kapittel 5 og 6, der regjeringen redegjør for bestillings- og investeringsfullmakter. Flertallet viser til at det foreslås en betydelig økning i bestillingsfullmakter, blant annet en økning på 6 mrd. kroner på kap. 1760, post 45. Flertallet viser videre til at regjeringen ber om Stortingets godkjenning av en rekke materiellprosjekter, herunder utvikling av Future Naval Strike Missile, gjenanskaffelse av donerte hovedkomponenter til NASAMS, erstatning av missiler til bakkebasert luftvern, samt omfangsendring av anskaffelsene av landbasert transportstøtte, ingeniørpanservogner og kampluftvern. Flertallet merker seg at de nevnte materiellprosjektene har en samlet kostnadsramme på nesten 20 mrd. kroner. Det er flertallets oppfatning at samtlige av disse materiellprosjektene er viktige for Norges forsvarsevne, og flertallet støtter derfor regjeringens forslag.

Flertallet mener likevel at Stortinget har fått svært lite informasjon om de nevnte anskaffelsene, da de kun redegjøres for over om lag to sider i proposisjonen. Flertallet mener videre at nysalderingen ikke er en egnet fremgangsmåte for å be om Stortingets godkjenning av investeringsprosjekter som samlet beløper seg til flere titalls milliarder kroner. Flertallet mener disse prosjektene, samtlige av stor betydning for Norges forsvarsevne, burde vært redegjort grundigere for og fremmet i en egen proposisjon til Stortinget. Flertallet mener regjeringen tar betydelig risiko når såpass omfattende prosjekter kun redegjøres for svært kort og overfladisk, og i såpass liten grad informerer Stortinget. Flertallet understreker at regjeringen under disse forutsetningene bærer et desto større ansvar for at prosjektene gjennomføres som forutsatt.

Flertallet legger videre til grunn at det er gjort faglige vurderinger av at denne fremgangsmåten ikke vil påvirke den operative evnen negativt eller ha andre negative, utilsiktede konsekvenser.

Komiteens medlem fra Venstre støtter i prinsippet gjenanskaffelse av luftvern, og mener det er viktig at luftvern prioriteres i utviklingen av Forsvaret. Det vises blant annet til Forsvarssjefens fagmilitære råd for 2023 der det på side 71 skrives at

«Våpenutviklingen gjør det mulig å ramme mål i hele Norge med kryssermissiler, ballistiske missiler og ubemannede luftsystemer, noe som er tydelig demonstrert i flere konflikter de siste årene»

og

«Forsvaret mangler tilstrekkelig luftvern til å beskytte militære mål og sivile samfunnsfunksjoner samtidig. I tillegg mangler Forsvaret evne til å beskytte mot ballistiske missiler i sin helhet. Muligheten til å beskytte mot mindre, ubemannede systemer og droner er marginal».

Dette medlem savner imidlertid en helhetlig plan for et troverdig og fullverdig luftvern, som inkluderer MANPAD-systemer, avdelingsluftvern, NASAMS-systemer og langtrekkende bakkebasert luftvern med evne til å stoppe taktiske ballistiske missiler.