Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad
og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen
behandles Dokument 8:27 S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentanten
Erlend Wiborg om stans i mottak av kvoteflyktninger så lenge krigen
i Ukraina vedvarer.
Komiteen viser til
at det i representantforslaget fremmes ett forslag, der forslagsstiller
vil at Stortinget skal be regjeringen stanse mottak av kvoteflyktninger
så lenge krigen i Ukraina vedvarer. Komiteen registrerer at
forslagsstilleren mener det er uansvarlig med mottak av ytterligere
flyktninger, utover den økende mengden som man fremdeles ikke vet
det endelige antallet på, som nå ankommer fra Ukraina. Komiteen er enig med forslagsstiller
som fremhever at siden krigsutbruddet har det vært en bred politisk
enighet om at Norge skal ta sin del av ansvaret, ved å ta imot de
ukrainerne som flykter fra et hjemland i krig og ruiner. Komiteen mener det har vært riktig og
viktig å stille opp for de ukrainske flyktningene som flykter fra
krig.
Komiteen viser
til statsråd Mehl sitt svarbrev datert 22. november 2023. Komiteen har imøtesett og mottatt to
skriftlige høringsinnspill ved behandlingen av saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at innvandringen til Norge skal være kontrollert og bærekraftig.
Som følge av krigen i Ukraina har europeiske land mottatt et stort
antall fordrevne ukrainere, og Norge har aldri tidligere mottatt
så mange flyktninger på så kort tid. Flertallet viser
til at de høye asylankomstene over tid har ført til økt press på
mottaksapparat og kommunale tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen jobber
tett på situasjonen og hele tiden vurderer tiltak for å håndtere
ankomstene, og sikre bærekraften i både mottaksapparatet og velferdstjenestene.
Disse medlemmer mener
Norge skal fortsette å bistå ukrainere som har behov for beskyttelse.
Samtidig er det over 100 millioner mennesker på flukt i øvrige deler
av verden, og disse medlemmer mener
det er viktig å balansere hensynet til bærekraft med at Norge også
tar sin del av ansvaret for andre grupper flyktninger. Disse medlemmer mener FNs kvoteflyktningssystem
er den tryggeste og mest rettferdige måten å ta imot mennesker med
behov for varig beskyttelse.
Disse medlemmer viser
til at Hurdalsplattformen slår fast at nivået på kvoteflyktninger
må ses i sammenheng med nivået på asylankomstene. I regjeringens forslag
til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen derfor å redusere
kvoten for overføringsflyktninger fra 2 000 til 1 000 i 2024. Disse medlemmer mener den nåværende situasjonen
ikke tilsier stans i mottak av kvoteflyktninger til Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det pågår krig og konflikt i store
deler av verden og at antall mennesker på flukt er rekordhøyt. Disse medlemmer mener derfor Norge skal
bidra noe til FNs kvotesystem. Disse medlemmer er
opptatt av at uttaket bør prioritere seksuelle minoriteter, personer med
høy sannsynlighet for god integrering og hele familier, blant annet
for å begrense behovet for familiegjenforening. Disse
medlemmer mener en eventuell reduksjon av kvoteflyktninger
må vurderes i de ordinære budsjettprosessene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til konflikten i Ukraina har
ført til en ekstraordinær og prekær situasjon i våre nærområder. Disse medlemmer viser til at siden krigsutbruddet i
februar 2022 har Norge bosatt totalt nesten 60 000 ukrainere, og
siden høsten 2023 har det kommet rundt 1 000 ukrainere til Norge
hver uke. Det er flere enn det Sverige, Finland og Danmark har mottatt
til sammen. Disse medlemmer viser til
at regjeringen har anmodet kommunene å forberede seg på å bosette
37 000 nye til neste år. Disse medlemmer viser
til at mange kommuner opplever en presset situasjon. Kommunene opplever
spesielt et press på de kommunale tjenestene i form av utfordringer
med å skaffe nok personell, press på helsetjenester, press på språk
og tolketjenester, og det er vanskelig for kommunene å finne egnede
boliger. Disse medlemmer viser til at
siden krigsutbruddet har det vært bred politisk enighet om at Norge
skal ta sin del av ansvaret ved å ta imot de ukrainerne som nå flykter
fra et hjemland i krig og ruiner. Det har også vært et bredt folkelig
engasjement i hele landet for å hjelpe ukrainere på flukt. Det er
ingen tvil om det norske folks vilje til å stille opp for ukrainere
i den desperate situasjonen de nå befinner seg i. Disse
medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiet er opptatt
av at Norge skal stille opp for Ukraina, og at Norge skal ta imot ukrainske
flyktninger. Disse medlemmer mener at mottak
av immigranter må tilpasses landets ressurser og basere seg på Norges
kapasitet til mottak og integrering. Disse
medlemmer mener det vil være uansvarlig med mottak av ytterligere
flyktninger, spesielt i den situasjonen kommunene er i og basert
på anmodningen fra regjeringen om mottak av ytterligere 37 000 flyktninger
i 2024. Disse medlemmer mener derfor at
det bør innføres full stans i mottak av kvoteflyktninger så lenge
flyktningstrømmen i Ukraina vedvarer.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stanse
mottak av kvoteflyktninger så lenge krigen i Ukraina vedvarer.»
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til
at det er historisk mange menneske på flukt i verda. FNs høgkommissær for
flyktningar, UNHCR, har fått i oppgåve av FNs generalforsamling
å gi flyktningar i verda grunnleggande vern. Høgkommissæren for
flyktningar skal føre tilsyn med at statane som har tilslutta seg
flyktningkonvensjonen fylgjer denne. Dei kvoteflyktningane FNs høgkommissær
ber Noreg om å ta imot, er dei mest sårbare av dei sårbare, og er
dei det ikkje er mogleg å sende tilbake til landet dei flykta ifrå
eller å gi vern i nærområdet. Desse medlemene viser
til Flyktninghjelpa sitt innlegg i budsjetthøyringa 23. oktober
2023, der det vart understreka at det er svært viktig at Noreg som
er med i FN sitt flyktningsamarbeid, stiller opp for at den einaste
lovlege fluktvegen skal bestå, og at systemet for å vareta menneske
på flukt skal fungere. Desse medlemene meiner
difor Noreg bør ta sin del av ansvaret og ta imot kvoteflyktningar. Desse medlemene viser til Sosialistisk
Venstreparti og Raudt sine alternative statsbudsjett for 2024 der
det vert lagt opp til at Noreg følgjer FNs råd om å ta imot 5 000
kvoteflyktningar i 2024. Desse medlemene er
kjend med at det grunna mottak av svært mange ukrainske flyktningar
er kapasitetsproblem i ulike etatar i fleire kommunar. Desse medlemene meiner at kapasitetsproblemet kan
løysast ved å auke kommunanes økonomiske rammer og gjere nok ressursar
tilgjengelege for desse.
Desse medlemene reagerer
kraftig på forskjellsbehandlinga av ulike grupper flyktningar, og
meiner det bryt med grunnleggande prinsipp for likeverd.