3.1.1 Overordnet om et godt liv i distriktskommunen
Komiteenregistrerer
meldingens mål om å øke folketallet og at meldingen peker på at
tilgang på tjenester, næringsareal og bosteder er avgjørende for
å utvikle Distrikts-Norge. Komiteen vil
trekke fram Distriktsdemografiutvalgets og Ungdommens distriktspanels uttalelser
om at det er de positive særpregene og forskjellene småsamfunn imellom
og mellom storbyer og småsamfunn som må videreutvikles. Sentralt
i dette er planlegging, og komiteen mener
godt kommunalt og regionalt planarbeid er avgjørende for samfunnsutviklinga.
Medlemen i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er bra at
regjeringa har sett seg mål om å snu sentraliseringa, og at folketalet
skal auke i distriktskommunar. Denne medlemen vil
likevel peike på at dette er ein endå sterkare ambisjon enn det
som var målet for distriktspolitikken på 70-talet då det var fødselsoverskot
i distrikta, noko det ikkje er i dag. Denne
medlemen meiner at ambisjonen om folketalsvekst og verkemidla
som er føreslegne, ikkje står i høve til kvarandre.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen har satt
seg et lite realistisk mål om at folketallet samlet sett skal øke
i distriktskommuner på sentralitetsnivå 4, 5 og 6. Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre at alle innbyggere skal få et likeverdig tjenestetilbud.
Sterke bedrifter og levende lokalsamfunn er et konkurransefortrinn
for Norge. Derfor er det et konkurransefortrinn for Norge at folk
bor der naturressursene er. Disse medlemmer mener
det må være et grunnleggende premiss i den norske distriktspolitikken
å ta vare på den norske tilliten og sikre at det er godt å bo både
i byer og distrikt. Disse medlemmer viser
til at distriktspolitikk er summen av mange politikkområder som
virker sammen for å legge til rette for bosetting, næringsvirksomhet
og trivsel over hele landet. Både den samlede næringspolitikken,
kompetansepolitikken, kulturpolitikken, helsepolitikken, samferdselspolitikken
og de rammer som legges for fylkes- og kommuneøkonomien, er vesentlig
for bosetting og vekst i alle deler av landet. Disse
medlemmer viser til at Norge er et langstrakt land, og befolkningen
bor spredt over hele landet. For mange og spesielt de som bor spredt,
er bilen et viktig framkomstmiddel. Disse medlemmer er
opptatt av at drivstoffprisene i Norge skal ned, og viser til at
Fremskrittspartiet i fjorårets budsjett foreslo å fjerne avgiftene
for drivstoff første halvår. Dette vil hjelpe de som bor i distriktene.
Komiteen flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, mener en
målsetting om å øke folketallet i distriktskommuner er viktig for
å sikre utvikling av menneskelige og naturgitte ressurser i hele
landet. Flertallet merker seg at Fremskrittspartiet
anser målet som urealistisk, og tolker det dit hen at Fremskrittspartiet
vil fortsette å støtte den sentraliserende politikken som ble ført
under regjeringen Solberg.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det har
gått et politisk skille gjennom det politiske landskapet de siste tiårene. Disse medlemmer vil minne om at antall kommuner
med folketallsnedgang ble halvert i perioden 2009–2013 under regjeringen
Stoltenberg, men ble doblet i perioden 2013–2021 under regjeringen
Solberg. Disse medlemmer vil påpeke
at det handler om politisk vilje om målet nås eller ikke. Disse medlemmer mener at med regjeringen
Støre gjennomføres det et taktskifte i distriktspolitikken. Disse medlemmer viser til at distriktspolitiske
hensyn skal være et hensyn som gjennomgående skal vurderes i offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser videre til at det under
regjeringen Støre er satt i gang en rekke tiltak for å gjøre det
lettere og mer attraktivt å bo i distriktskommuner, deriblant billigere
og gratis ferje, nærskoletilskudd, billigere barnehage, flere tiltak
i tiltakssona i Nord-Troms og Finnmark, flere polititjenestesteder
og passkontor og pendlerfradrag.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Distrikts-Norge
står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Flertallet viser til befolkningsframskrivingen
fra SSB, og hovedtrekkene i denne viser at det er store og sentrale
kommuner som får høyest befolkningsvekst, samtidig som befolkningsnedgangen
i små distriktskommuner forventes å stabilisere seg, og det forventes
fortsatt en nedgang i om lag 40 pst. av kommunene fram til 2050. Flertallet viser til at befolkningsnedgang
og en aldrende befolkning fører til både lavere skatteinntekter
og høyere utgifter, spesielt i helse- og omsorgssektoren. Flertallet påpeker at situasjonen er
spesielt krevende i mange små distriktskommuner. Mange unge, særlig
kvinner, tar høyere utdanning og flytter til byene, hvor de stifter
familie og blir boende. Flertallet viser
videre til at antall innbyggere over 80 år vil mer enn fordobles
fram mot 2050, fra 238 000 i dag til 627 000 i 2050. Flertallet viser til at forholdet mellom
eldre og innbyggere i yrkesaktiv alder er mest prekært i små distriktskommuner. Flertallet viser til at dette må løses
gjennom å føre en aktiv distriktspolitikk som gjør det attraktivt
å flytte til og bli boende i distriktene.
Flertallet mener
at distriktspolitikk er summen av mange politikkområder som virker
sammen for å legge til rette for bosetting, næringsvirksomhet og
trivsel over hele landet. Den samlede nærings-, kompetanse-, kultur-,
helse-, kraft- og samferdselspolitikken sikrer bosetting og vekst
i alle deler av landet. Flertallet mener
det viktigste for å sikre vekst og gode lokalsamfunn i distriktene
er et privat næringsliv som har gode muligheter for å vokse. Flertallet mener at de naturgitte forutsetninger
gir grunnlag for næringsvirksomhet i hele landet, og at det derfor
er viktig å legge opp til gode fagmiljø som underbygger dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg satte ned en rekke
utvalg for å få mer kunnskap om hvordan skape en mer treffsikker
distriktspolitikk, og vil trekke fram utredningene NOU 2020:12 Næringslivets
betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn og NOU 2020:15
Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer
i distriktene.
Disse medlemmer mener
at et lavere skattenivå, mindre byråkrati og mer lokal selvråderett
er viktige tiltak for å sikre vekst og verdiskaping i distriktene. Disse medlemmer mener at så mange beslutninger som
mulig skal tas av lokaldemokratiet. Det er folk i lokalsamfunnet
som kjenner sine utfordringer og muligheter best. Disse
medlemmer mener at prinsippet om lokalt selvstyre er grunnleggende. Disse medlemmer vil styrke det lokale
selvstyret.
Disse medlemmer mener
at regjeringen ikke fører en politikk som svarer på de utfordringene
Distrikts-Norge står ovenfor. Disse medlemmer viser til
at dagens regjering har gjennomført flere tiltak som hindrer vekst
og verdiskaping gjennom å blant annet øke formuesskatten og skape
uforutsigbare rammevilkår for bedriftene, og satser mindre på å
bygge vei enn regjeringen Solberg. Disse medlemmer mener
at regjeringen i tillegg mangler tiltak for å motvirke befolkningsnedgangen
i distriktene, og viser til at bosettingen av flyktninger i hele
Norge er den største årsaken til at statistikken over befolkningsutviklingen
det siste året ikke har en mer sentraliserende tendens.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at regjeringen jobber med å etablere
en frikommuneordning etter vedtak i forbindelse med behandlingen
av Prop. 110 S (2021–2022), Innst. 460 S (2021–2022), og forutsetter
at denne ordningen vil gi kommunene mer lokal selvbestemmelse og
økt handlingsrom.
Flertallet viser
til at regjeringen Solberg satte ned Ungdommens distriktspanel,
som skulle gi råd om hva de mener er viktig for fremtidens Distrikts-Norge. Flertallet viser videre til at dette
panelet la fram sine forslag våren 2021. Flertallet mener
at det er viktig å lytte til ungdomspanelet sine innspill til tiltak
som vil bidra til at unge vil jobbe, bo og leve i distriktene, og
er positive til at regjeringen følger opp innspillene fra dette
panelet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg la fram tre distriktsstrategier
i juni 2021; én for kyst, én for fjell og innlandet og én for småbyer
og større tettsteder. Disse medlemmer viser
til at Distrikts-Norge er mangfoldig, og at forutsetningene og mulighetene
for jobbskaping og verdiskaping er ulike fra sør til nord, fra samfunnene
ute ved havet, til skogene og de fruktbare flatbygdene. Disse medlemmer påpeker at målet med
disse tre var at strategiene i sum skulle bidra til vekst og aktivitet
i næringslivet, likeverdige tjenester og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner
i hele Distrikts-Norge.
Disse medlemmer mener
det er avgjørende at distriktene får videreutvikle sine spesielle
fortrinn for å tiltrekke seg flere innbyggere. For eksempel har
kysten gode forutsetninger for å utvikle ulike marine og maritime
næringer. Innlandsdistriktene har gode forutsetninger for å legge
til rette for verdiskaping gjennom innlands- og utenlandsk turisme
til landet. Hytter bidrar i mange lokalsamfunn til stor verdiskaping.
Mange kommuner arbeider også aktivt for en bærekraftig hytteutbygging.
De små og mellomstore byene kan fungere som motorer i sin region,
for eksempel gjennom etablering av ulike statlige aktører, større
fagmiljøer og med ordninger for kontorfellesskap som legger til
rette for desentraliserte arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser
til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett for 2024. Samlet
sett vil barnefamiliene komme bedre ut sammenlignet med regjeringens
forslag. Høyre foreslår å videreføre maksprisen på 2023-nivå, men
sikrer at flere får gratis kjernetid, og barnehageopptaket blir
mer fleksibelt slik at barn født i desember, også får rett til barnehageplass.
I tillegg får flere ansatte tilbud om barnehagelærerutdanning. Disse medlemmer peker på at Høyre i tillegg
til dette foreslår å øke barnetrygden. Disse
medlemmer mener disse tiltakene samlet sett er viktigere enn
lavere makspris i barnehagen for alle, og viser til at det vil være
et bedre forslag for småbarnsfamilienes økonomi.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, er en stor tilhenger av at folk skal kunne leve gode
liv i hele Norge uavhengig av størrelsen på lommeboka eller postnummeret
man har. En forutsetning for det er sterke og velfungerende lokalsamfunn
og at lokaldemokratiet står sterkt. Nærheten mellom lokalpolitikerne,
som tar viktige beslutninger, og folk som påvirkes, er sentralt
for å sikre best mulige beslutninger. Det innebærer at innbyggerne
får en reell mulighet til å delta i avgjørelser som gjelder hverdagen og
livet deres. De siste årene har utviklingen gått feil vei, i retning
av mer sentralisering.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at dette har
gitt seg uttrykk gjennom tvangssammenslåing av kommuner og fylkeskommuner,
nedlegging av Nav- og skattekontorer, innføringen av den såkalte
nærpolitireformen, sykehusreformer som har ført til så vel nedlegginger
som svekket politisk styring, kutt i ombæring av post og aviser
samt både nedlegging og sammenslåing av høyere utdanningsinstitusjoner.
Denne samfunnsutviklingen var særlig gjeldende under regjeringen
Solberg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at i tillegg til å redusere lokaldemokratiet
og tilgjengeligheten til en rekke offentlige velferdstjenester for
innbyggerne, bidrar sentraliseringspolitikken også til å svekke
den infrastrukturen og de tjenestene som næringslivet er avhengig
av for å kunne etablere seg. Sterke og velfungerende lokalsamfunn
er helt avgjørende for et godt utviklet lokaldemokrati.
Skal man dempe sentraliseringspresset og helst
snu det, må det skje gjennom flere kraftfulle politiske grep. I Norge
har vi en lang tradisjon for folkelig mobilisering mot sentralisering
og for spredt bosetting, lokal utnyttelse av naturressurser og utbygging
av nødvendig infrastruktur og velferdstjenester over hele landet.
Dette er avgjørende for å bygge sterke lokalsamfunn og etablere og
opprettholde lokale virksomheter, gode tjenester og arbeidsplasser. Flertallet mener regjeringen Solbergs kommune-
og regionreform med all tydelighet viser viktigheten av at ingen
kommuner eller fylker skal slås sammen med tvang eller uten at det
er godkjent gjennom folkeavstemning i hver av de berørte kommunene eller
fylkene. Flertallet er også av den oppfatning
at det har vært riktig å dele opp igjen kommuner og fylker der folk
har ønsket det.
Flertallet er en
varm forsvarer av levende distrikter i hele landet der folk kan
bo, med økt verdiskaping og nye arbeidsplasser innenfor de rammene
naturen setter. Derfor er Meld. St. 27 (2022–2023) en viktig stortingsmelding
for å gi økt oppmerksomhet til distriktspolitikken, slik at folk
skal kunne leve et godt liv i distriktskommunene også fremover.
Samtidig forutsetter flertallet at tiltak
som foreslås i stortingsmeldingen, følges opp raskt og effektivt,
da det ikke er noen tid å miste for å skape mer optimisme, framtidstro,
vekst og bolyst i distriktene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener at samfunnet er i en kontinuerlig endring,
og at det er viktig at det gjennomføres tiltak for at velferdstjenestene
skal være tilpasset de muligheter og utfordringer som samfunnet
og enkeltindividet står overfor. Disse medlemmer mener
at et viktig tiltak for å sikre alle innbyggere likeverdige og gode
tjenester er at kommunene har fagmiljøene, kompetansen og kapasiteten
til å tilby innbyggerne det de har krav på. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte en
rekke tiltak og reformer for å styrke distriktene og skape et godt
og likeverdig tjenestetilbud i hele Norge, gjennom blant annet bedre
veier, infrastruktur og arbeidsplasser. Disse
medlemmer mener at alle innbyggere uansett hvor i landet de
bor, skal ha tilgang til gode velferdstjenester. Digitaliseringen
spiller en viktig rolle i arbeidet med å desentralisere offentlige
tjenester.