1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen
I proposisjonen foreslås endringer i folketrygdloven
for å gjennomføre konvensjon av 30. juni 2023 om trygdekoordinering
mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Konvensjonen
vil langt på vei erstatte dagens bilaterale trygdeavtale mellom
Norge og Storbritannia, og den vil sammen med separasjonsavtalen
mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia regulere trygdekoordineringen
mellom Norge og Storbritannia.
Folketrygdloven § 1-3 b første ledd foreslås
endret, ved at konvensjonen blir ført opp som et nytt punkt i listen
over flernasjonale avtaler med betydning for trygdekoordinering
som gjelder som norsk lov.
Videre forutsetter konvensjonen at plikten til
å betale avgifter fremgår av internretten i den statens lovgivning
som kommer til anvendelse på det aktuelle forholdet. Det foreslås
derfor å fastsette en internrettslig hjemmel for avgiftsplikt i
folketrygdloven § 23-4 a, for situasjoner som omfattes av konvensjonen.
Konvensjonen nødvendiggjør lovendringer og har økonomiske
konsekvenser, og den anses som en sak av særlig stor viktighet.
Stortingets samtykke til inngåelse er derfor nødvendig etter Grunnloven
§ 26 andre ledd.
Forslaget til endringer i folketrygdloven for
å gjennomføre konvensjon om trygdekoordinering mellom Island, Liechtenstein,
Norge og Storbritannia i norsk rett ble sendt på høring. Det kom
elleve høringssvar, hvorav kun én høringsinstans hadde merknader.
I denne innstillingen behandles lovforslagene.
Det vises til egen innstilling om samtykke til
inngåelse av konvensjon av 30. juni 2023 om trygdekoordinering mellom
Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia, jf. Innst. 101 S
(2023–2024).
Det vises til proposisjonens kapittel 2 der
bakgrunnen for konvensjonen, kapittel 3 der avtalene mellom Storbritannia
og EU og mellom Storbritannia og Sveits samt kapittel 5 der konvensjonen
mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia er nærmere redegjort for.