Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:20 S (2023–2024) om å opprette et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk. Komiteen viser videre til landbruks- og matministerens brev av 25. oktober 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning om at Norge har en høy andel forsøksdyr, og at disse tilsvarer en stor andel av alle forsøksdyr i EU. Komiteen mener begrensning av, og alternativer til, dyreforsøk er viktige tiltak for å bedre norsk dyrevelferd. Komiteen viser til at regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding om dyrevelferd, og at denne meldingen skal legges frem for Stortinget i 2024. Komiteen påpeker at dyreforsøk har vært og er avgjørende for medisinsk forskning og utvikling, og at forskningen har bidratt til forståelse og behandling av ulike smittsomme sykdommer. Komiteen slår fast at det gjennom EØS-regelverket er krav om en nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, og at en slik komité er oppnevnt i Norge, der Mattilsynet har sekretariatsfunksjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at den varslede dyrevelferdsmeldingen som regjeringen jobber med, skal gjelde for alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven, inkludert fisk. Flertallet merker seg at ny kunnskap om dyrevelferd og utviklingen i norsk dyrehold, husdyrproduksjon og havbruk står sentralt i arbeidet. Flertallet viser til at kunnskapsutvikling og opplæring om alternativer til dyreforsøk er viktig for dyrevelferd.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev til komiteen og ser det som naturlig at spørsmålet om dyreforsøk og etablering av et norsk 3R-senter blir vurdert i den varslede stortingsmeldingen om dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at det i fagmiljøene uttrykkes bekymring for Norges posisjon i møte med utfordringene og dyrevelferden knyttet til forsøksdyr. Disse medlemmer merker seg at til tross for at Norge bruker 2,3 millioner forsøksdyr årlig, som tilsvarer omkring 20 prosent av alle forsøksdyr som brukes i EU, har man i Norge kun én full stilling knyttet til arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Til sammenlikning har Sverige ni ansatte knyttet til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er Norecopa som i dag er Norges nasjonale konsensusplattform for 3R (Replacement, Reduction og Refinement), og at Norecopa selv mener sentrene i Sverige og Finland vil være naturlige å se hen til i neste steg i arbeidet med alternativer til dyreforsøk i Norge.

Disse medlemmer mener arbeidet med alternativer til dyreforsøk må styrkes, og opplever en bred konsensus om dette på begge sider av de politiske blokkene. Disse medlemmer forutsetter derfor at alternativer til dyreforsøk blir belyst, med forslag til styrkinger, i dyrevelferdsmeldingen som fremlegges i 2024.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt 3R-senter for forskning på alternativer til dyreforsøk etter modell fra tilsvarende sentre i Sverige og andre europeiske land.»