Merknader fra komiteen
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen
Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til Dokument 8:20 S (2023–2024) om å opprette et nasjonalt
senter for alternativer til dyreforsøk. Komiteen viser
videre til landbruks- og matministerens brev av 25. oktober 2023
med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt
innstillingen. Komiteen deler forslagsstillernes
oppfatning om at Norge har en høy andel forsøksdyr, og at disse
tilsvarer en stor andel av alle forsøksdyr i EU. Komiteen mener
begrensning av, og alternativer til, dyreforsøk er viktige tiltak
for å bedre norsk dyrevelferd. Komiteen viser
til at regjeringen arbeider med en ny stortingsmelding om dyrevelferd,
og at denne meldingen skal legges frem for Stortinget i 2024. Komiteen påpeker at dyreforsøk har vært
og er avgjørende for medisinsk forskning og utvikling, og at forskningen
har bidratt til forståelse og behandling av ulike smittsomme sykdommer. Komiteen slår fast at det gjennom EØS-regelverket
er krav om en nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, og
at en slik komité er oppnevnt i Norge, der Mattilsynet har sekretariatsfunksjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til at den varslede dyrevelferdsmeldingen som regjeringen
jobber med, skal gjelde for alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven, inkludert
fisk. Flertallet merker seg at ny kunnskap om
dyrevelferd og utviklingen i norsk dyrehold, husdyrproduksjon og
havbruk står sentralt i arbeidet. Flertallet viser
til at kunnskapsutvikling og opplæring om alternativer til dyreforsøk
er viktig for dyrevelferd.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
statsrådens svarbrev til komiteen og ser det som naturlig at spørsmålet
om dyreforsøk og etablering av et norsk 3R-senter blir vurdert i
den varslede stortingsmeldingen om dyrevelferd.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne påpeker at det i fagmiljøene uttrykkes bekymring for
Norges posisjon i møte med utfordringene og dyrevelferden knyttet
til forsøksdyr. Disse medlemmer merker
seg at til tross for at Norge bruker 2,3 millioner forsøksdyr årlig,
som tilsvarer omkring 20 prosent av alle forsøksdyr som brukes i
EU, har man i Norge kun én full stilling knyttet til arbeidet med
alternativer til dyreforsøk. Til sammenlikning har Sverige ni ansatte
knyttet til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det er Norecopa som i dag er Norges nasjonale konsensusplattform
for 3R (Replacement, Reduction og Refinement), og at Norecopa selv
mener sentrene i Sverige og Finland vil være naturlige å se hen til
i neste steg i arbeidet med alternativer til dyreforsøk i Norge.
Disse medlemmer mener
arbeidet med alternativer til dyreforsøk må styrkes, og opplever
en bred konsensus om dette på begge sider av de politiske blokkene. Disse medlemmer forutsetter derfor at
alternativer til dyreforsøk blir belyst, med forslag til styrkinger,
i dyrevelferdsmeldingen som fremlegges i 2024.
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et nasjonalt 3R-senter for forskning på alternativer til dyreforsøk
etter modell fra tilsvarende sentre i Sverige og andre europeiske
land.»