Generelt om bedre psykisk helsetilbud for innsatte
i fengsel
Komiteen viser til
at forslagsstillerne trekker frem en rekke uttalelser og rapporter
som viser til situasjonen knyttet til soningsforhold ved norske
fengsler. Blant annet viser forslagsstillerne til at innsatte i
norske fengsler har, i likhet med resten av befolkningen, krav på
de helsetjenestene de trenger. Videre vises det til at det per i
dag er mange innsatte som ikke opplever å få det helsetilbudet de
har krav på.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne også viser til tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet
hva angår selvdrapsforsøk og selvskadingsepisoder i Bredtveit kvinnefengsel
og Sivilombudet sitt varsel til Justis- og beredskapsdepartementet
om «kritiske og livstruende forhold». Forslagsstillerne viser videre
til uttalelser fra ansattes forbund om bekymringer knyttet til utviklingen
av denne situasjonen og ansattes rammebetingelser til å utføre jobben
de er satt til.
Komiteen merker
seg at i det videre viser forslagsstillerne til Pasient- og brukerrettighetsloven,
straffegjennomføringsloven, EMK, Grunnloven og de såkalte «Mandela-reglene»,
«Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners», vedtatt
av FNs generalforsamling i desember 2015, som alle viser til grunnleggende rettigheter
for domfelte som soner sin straff i fengsel.
Komiteen merker
seg videre at forslagsstillerne viser til flere organisasjoner,
uttalelser og aktuell forskning innen tema for dette i Dokument
8-forslaget. Forslagsstillerne viser til flere uttalelser og forskning som
peker på behov for økt kapasitet innen psykiatrien, for å kunne
avhjelpe situasjonen med psykisk syke innsatte. Forslagsstillerne
mener antall sengeplasser i psykiatrien må økes.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet takker representantene for
å sette søkelyset på et viktig tema, innsattes helsetilstand og
rettigheter. Disse medlemmer er derfor glade
for å kunne meddele at for regjeringen Støre er psykisk helse et
viktig satsingsområde.
Disse medlemmer vil
understreke at fengsling innebærer frihetsberøvelse, utover dette
har innsatte i norske fengsler de samme rettigheter til blant annet
offentlige tjenester som den øvrige befolkningen, også når det gjelder
helsetjenester tilpasset deres behov. Det er derfor bra at regjeringen
har flere pågående arbeid på tvers av helse- og justissektoren som
er rettet mot innsatte med psykiske lidelser. Blant annet viser
statsråden, i sitt svar brev til komiteen, til at det er oppnevnt
et utvalg som skal utrede ivaretakelse av siktede, domfelte og innsatte
med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalget
skal også gå igjennom en rekke andre tema og problemstillinger,
slik statsråden viser til. Utvalget leverer sin utredning høsten
2024. Statsråden viser også i sitt brev til at helsetilbudet til
innsatte med behov for psykiske helsetjenester omtales i den nylig fremlagte
opptrappingsplanen for psykisk helse.
Disse medlemmer merker
seg at statsråden i det videre viser til at Helsedirektoratet i
sitt utkast til nasjonale faglige råd om kommunale helse- og omsorgstjenester
til innsatte i fengsel anbefaler at helsepersonell gjennomfører
en innkomstsamtale senest 24 timer etter innsettelse. Formålet med
denne første samtalen er å avdekke akutte helse- og omsorgsbehov,
avdekke og dokumentere eventuelle skader som er påført i forbindelse
med fengslingen, og hindre at påbegynt behandling blir avbrutt.
Det anbefales i det videre en nær oppfølging av helsepersonell overfor
den innsatte. Disse medlemmer viser
til en rekke øvrige tiltak som er beskrevet i statsrådens svarbrev
til komiteen.
Disse medlemmer vil
understreke at innsattes soningsmiljø er ansattes arbeidsmiljø,
dermed kan ikke disse sees uavhengig av hverandre, men må sees i
sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at representantforslaget
i hovedsak innebærer en vesentlig rettighetsfesting, hvor grunnvilkåret
for å kvalifisere for de foreslåtte rettighetene er at vedkommende
er fengslet. Perspektivet i forslaget er et ganske gjennomgående
fokus på helserettigheter for innsatte i fengsel. Slik disse medlemmer ser det, er dette en
uheldig innfallsvinkel både for de underliggende spørsmål om kvaliteten
på helsehjelpen som tilbys, og ikke minst for ressursprioriteringen
i norske fengsler slik situasjonen nå er i kriminalomsorgen.
Disse medlemmer mener
på bakgrunn av den ressurssituasjonen kriminalomsorgen står i per
dags dato, at satsingsområdet for ressursprioritering må være å få
økt grunnbemanningen i kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser
til at ansatte i kriminalomsorgen opplever at deres sikkerhet er
svekket som følge av for lav bemanning. Det har vært flere alvorlige
episoder hvor ansatte i norske fengsler har blitt angrepet. Dette har
igjen ført til økt sykefravær og at dyktige folk slutter i kriminalomsorgen.
Slik disse medlemmer ser det, er det
derfor ikke rom for å prioritere en så omfattende økning i innsattes
helserettigheter som representantforslaget går ut på, innenfor rammene
av det budsjettet kriminalomsorgen har i dag.
Disse medlemmer vil
på bakgrunn av det ovennevnte ikke støtte representantforslagets
punkter en til åtte.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ønsker å understreke
at helsetilbudet til psykisk syke innsatte i norske fengsler per
i dag ikke er en rettsstat verdig. Personer som sitter i fengsel,
har i likhet med resten av befolkningen krav på helsetjenester når
de trenger det. Allikevel opplever mange mennesker som soner, å
ikke få det helsetilbudet som de har krav på.
Disse
medlemmer viser til at tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet
(KDI) viser at det siden 2018 har vært 87 selvdrapsforsøk og nesten
200 selvskadingsepisoder i Bredtveit kvinnefengsel. Etter et tilsyn
i kvinnefengselet i mars 2023 varslet Sivilombudet Justis- og beredskapsdepartementet
om «kritiske og livstruende forhold». Sivilombudet pekte i den forbindelse
på flere alvorlige funn. Det er et høyt antall innsatte som skader seg
selv, og som begår selvdrapsforsøk. Det er omfattende bruk av glattcelle
og belteseng. Det er klare mangler i forebygging av selvdrap, og
det er manglende kapasitet, kompetanse og ivaretakelse av ansatte.
Disse medlemmer viser
til at Tor Erik Larsen, leder av Kriminalomsorgens Yrkesforbund,
7. april 2023 gikk ut i VG og sa at man kan få situasjoner lik den på
Bredtveit flere andre steder dersom de ansatte i førstelinjen ikke
sikres de nødvendige rammebetingelsene til å utføre jobben de er
satt til å gjøre. Disse medlemmer viser
videre til at Amnesty og Oslo Economics i sin rapport «Sykdom og
soningsforhold i norske fengsel» av 18. september 2023 understreker
viktigheten av at det bevilges midler som sikrer at psykisk syke
innsatte i norske fengsler får ivaretatt sin rett til nødvendig
og adekvat helsehjelp.
Disse medlemmer viser
til at både Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Juridisk
rådgivning for kvinner gir sin støtte til forslagene fra Venstre. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet
fra LDO, hvor de skriver følgende:
«LDO har over tid vært særlig opptatt
av den alvorlige situasjonen for kvinnelige innsatte med stort helse- og
omsorgsbehov. Disse utfordringene har vært varslet om til ansvarlige
myndigheter av flere aktører. Justis- og beredskapsdepartementet
har nå meldt om enkelte akutte tiltak. Dette er bra og helt nødvendig,
men ikke tilstrekkelig.»
Disse medlemmer viser
til at LDO i sitt høringsinnspill gir klart uttrykk for at det bør
gjennomføres en helhetlig undersøkelse av situasjonen til de kvinnene
som nå er i norske fengsler under uforsvarlige soningsforhold, og
som ikke får tilstrekkelig helsehjelp. Undersøkelsen må gjelde alle
fengsler der kvinner soner, med sikte på å få på plass tiltak som
sikrer et forsvarlig soningstilbud og tilgang til nødvendige helsetjenester.
Helt konkret mener LDO det må undersøkes i hvilke fengsler disse
kvinnene soner, om helsetilbudet er dekkende, hvordan behovet for
helsehjelp kan dekkes, både på kortere og på lengre sikt, og hvordan
samhandlingen mellom helsetjenestene og kriminalomsorgen kan forbedres.
Disse medlemmer merker
seg at statsråden i sitt svarbrev skriver at regjeringen har oppnevnt
et utvalg som skal utrede ivaretakelse av siktede, domfelte og innsatte
med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming, og at dette
utvalget «vil belyse flere av temaene som tas opp i representantforslaget». Disse medlemmer vil på det sterkeste
oppfordre regjeringen til å sørge for at utvalget ikke bare belyser
flere, men samtlige av temaene som tas opp i representantantforslaget.