2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til at representantforslag om styrket kamp mot negativ sosial
kontroll behandles i denne innstillingen. Komiteen viser
også til vurdering av forslagene i brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet
av 5. oktober 2023. Brevet følger som vedlegg.
Komiteen viser til
at forslaget omhandler retten til å leve et fritt og selvstendig
liv uten tvang, trusler og vold. Komiteen viser
til at det som forslaget definerer som negativ sosial kontroll er
press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noens
livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer den enkelte i å ta
selvstendige valg om eget liv og fremtid. Komiteen viser
til at forslaget legger opp til at mange ulike grupper utsettes for
tvang og negativ sosial kontroll, og særlig er personer med innvandrerbakgrunn
mer utsatt enn befolkningen for øvrig.
Komiteen viser til
at forslaget understreker behovet for godt forebyggende arbeid og
at kommunene og frivilligheten har en sentral rolle. Komiteen merker seg at kompetanseteam
mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll
gjør en viktig jobb i å veilede og gi bistand til både tjenesteapparat og
enkeltpersoner i saker som gjelder utsatte.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne viser til at barn hvert år blir etterlatt
i utlandet mot sin vilje. Komiteen viser
til at det har vært en økning i antallet som tar kontakt med minoritetsrådgivere
og integreringsrådgivere om tvangsekteskap. Komiteen viser
til at forslaget også tar opp at kjønnslemlestelse og vold som en
del av negativ sosial kontroll, må bekjempes.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, understreker at negativ sosial kontroll hindrer
mennesker i å delta på normale og viktige arenaer i samfunnet vårt,
som for eksempel arbeid, utdanning, kulturelle aktiviteter med mer.
Negativ sosial kontroll fører ofte til store helsemessige konsekvenser
for ofrene.
Flertallet merker
seg at statsråden i sitt høringsbrev viser til en rekke tiltak som
er igangsatt for aktivt å jobbe med dette temaet og bekjempe negativ
sosial kontroll. Blant annet følger regjeringen opp handlingsplanen
«Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold». Det er
syv departementer som sammen arbeider om å følge opp 33 tiltak,
og som det kommer frem i statsrådens svarbrev, er arbeidet godt
i gang.
Flertallet viser
også til arbeidet med en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep
mot barn og vold i nære relasjoner, som legges frem. Det er justis-
og beredskapsministeren som koordinerer dette arbeidet.
Flertallet ser frem
til at saken kommer til behandling i justiskomiteen og forventer
sterkt engasjement fra komiteen, da dette arbeidet overlapper med blant
annet tema som er tatt opp i dette representantforslaget.
For øvrig viser flertallet til
statsrådens grundige gjennomgang av samtlige forslag i hennes svarbrev
til komiteen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet takker representantene for
et forslag som setter søkelyset på en viktig problemstilling i samfunnet
vårt.
Disse medlemmer er
glade for å kunne melde at regjeringen Støre prioriterer arbeidet
mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
høyt. I Hurdalsplattformen er to av målene i integreringspolitikken
å fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll, og se
sammenhengen mellom disse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at for mange mennesker
opplever ulike former for negativ sosial kontroll. Innvandrere og
personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i denne statistikken.
Disse medlemmer mener
at friheten til å bestemme over eget liv og kropp er grunnleggende
i vårt samfunn. Alle skal kunne leve et fritt og selvstendig liv uten
tvang, trusler og vold. Kampen mot negativ sosial kontroll er en
av vår tids største frihets- og likestillingskamper.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg lanserte en helhetlig integreringsreform
med fire hovedpilarer: utdanning og kvalifisering, arbeid, hverdagsintegrering
og retten til å leve et fritt liv. For å sikre flere retten til
å leve et fritt liv var målet å bygge ned barrierer for den enkeltes
frihet og forebygge bedre. De viktigste hovedgrepene var å sørge
for hjelpetjenester som er tilgjengelige, kompetente og effektive,
sikre et bedre rettsvern for personer som er utsatt for negativ
sosial kontroll, endre holdninger i berørte miljøer og styrke forskning
og øke kunnskapsdeling. Regjeringen Solberg la også frem en handlingsplan
mot negativ sosial kontroll med flere konkrete tiltak.
Disse medlemmer legger
til grunn at for å unngå negativ sosial kontroll trengs et bedre
forebyggingsarbeid. Hjelpetilbudet i kommunene spiller en viktig rolle.
Mange frivillige organisasjoner er også sentrale for å hjelpe og
forebygge. Rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogram og
opplæring i samfunnskunnskap er viktig for å forebygge negativ sosial
kontroll. Nyankomne lærer om grunnleggende verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet,
likestilling og retten til å leve et fritt liv. Det er også viktig
med kunnskap om foreldrerollen. Foreldrerollen i noen familier med
innvandrerbakgrunn kan skille seg fra det som er praksis i Norge,
for eksempel knyttet til kjønnsroller og seksualitet.
Disse medlemmer viser
til at hvert år blir barn etterlatt i utlandet mot sin vilje. Dette
er en svært alvorlig form for negativ sosial kontroll. 5 prosent
av alle kommuner oppga i en undersøkelse gjennomført av Oslo Economics
i 2019 at de har hatt saker med barn etterlatt i utlandet i perioden
2016–2018. Til sammen ble det rapportert om 415 barn som var etterlatt
mot sin vilje. Det kan være ulike grunner til at barn sendes til
utlandet mot sin vilje. Noen bruker begrunnelser som at «familiens
ære skal gjenopprettes», tvangsekteskap, eller at det foreligger
tvist mellom foreldrene. Noen opplever å bli etterlatt i utlandet
fordi de har blitt «for norske». Dette er uakseptabelt.
Disse medlemmer viser
til at et tvangsekteskap er at noen gifter seg mot sin vilje etter
å ha blitt utsatt for press, trusler eller annen psykisk eller fysisk
vold. Tvangsekteskap er ulovlig i Norge. Man vet ikke hvor mange
som lever i tvangsekteskap i Norge. Antallet som tar kontakt med
minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere om slike saker, har
dessverre økt de siste årene, fra 54 saker i 2019 til 87 saker i
2022. I tillegg til sakene som meldes inn til minoritets- og integreringsrådgiverne,
mottok kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og
negativ sosial kontroll hele 113 henvendelser om saker der det er
frykt for tvangsekteskap.
Disse medlemmer merker
seg at kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, men at flere jenter
og kvinner fortsatt er utsatt for dette. Beregninger fra UNICEF
viser at over 200 millioner jenter og kvinner er kjønnslemlestet
på verdensbasis. I 2013 ble det anslått at det var i overkant av
17 000 jenter og kvinner som var blitt utsatt for kjønnslemlestelse
i Norge.
Disse medlemmer viser
til at i NOU 2023:5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og
betydningen av kjønn for helse, fremkommer det at det er svakheter
ved behandlingstilbudet for kjønnslemlestede jenter og kvinner i
Norge. Særlig blant jenter og kvinner som ikke har vært gravide,
er det et udekket behandlingsbehov – dette som følge av at kjønnslemlestelse
ofte oppdages i forbindelse med svangerskapskontroll. Det er behov
for økt kunnskap blant helsepersonell for å håndtere kvinner som
har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Kvinner som er utsatt for
dette, kan trenge både somatisk og psykisk helsehjelp.
Disse medlemmer vil
påpeke at de siste årene har det kommet eksempler fra krisesentre
om norske menn som mishandler kvinner de har sørget for at kommer
til Norge gjennom familieetablering. Det finnes eksempler på menn
som har søkt familieetablering med en ny kvinne etter omfattende
vold og senere skilsmisse. Det bør utredes om retten til familieetablering
for personer som utøver vold mot partner, skal innskrenkes, for
eksempel i form av en karanteneperiode.
Disse medlemmer viser
videre til handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og
æresrelatert vold (2021–2024)» hvor det slås fast at negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold ikke er tilstrekkelig regulert i norsk lov.
I oppfølgingen av arbeidet med denne handlingsplanen satte regjeringen
Solberg ned et lovutvalg som utreder de samlede juridiske problemstillingene
i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold,
tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet tiltrer problembeskrivelsen og deler
intensjonen bak det foreliggende representantforslaget. Dette handler
om å verne om helt grunnleggende verdier i et liberalt demokrati. Disse medlemmer er imidlertid tvilende
til om en økning av minoritetsrådgivere og en plan for tolkekapasitet
er godt egnede virkemidler i kampen mot negativ sosial kontroll.
De øvrige av forslagets punkter fremstår derimot som velegnede og
godt begrunnede forslag. Disse medlemmer støtter
følgelig representantforslagets punkter 2–3 og 5–9, men støtter
ikke forslagspunktene 1 og 4.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
innstramminger i regelverket for familieetableringer med hensikt
om å stanse partnervold.»
«Stortinget ber regjeringen igangsette
arbeidet med en fornyelse av handlingsplan mot negativ sosial kontroll,
æresrelatert vold og kjønnslemlestelse for å videreføre og forsterke
innsatsen fra forrige plan.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
erfaringer med tilsynsordningen for vigslere, og vurdere behovet for
å forsterke Statsforvalternes tilsynsrolle.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at æresmotiv skal inntas som et ytterligere straffeskjerpende
moment i straffesaker.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag for å styrke rettsvernet for barn og unge som etterlates
i utlandet mot sin vilje.»
«Stortinget ber regjeringen klargjøre
definisjonen av negativ sosial kontroll i lovverket for å sikre
et godt rettsvern for de utsatte.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
hvordan varslere i saker om negativ sosial kontroll og æresrelateret
saker skal sikres bedre vern og oppfølging.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for en opptrapping av antall minoritetsrådgivere.»
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en plan for å sikre tilstrekkelig tolkekapasitet.»