Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås,
Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra
Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til at regjeringen i Prop. 3 LS (2023–2024) hovedsakelig foreslår
materielle endringer knyttet til klimakvotelovens materielle og
stedlige virkeområde. Komiteen viser
til at EU har forsterket sitt klimamål for 2030 under Paris-avtalen,
samt foreslått en rekke nye ambisiøse klimatiltak og lovendringer,
og at endringer i klimakvotedirektivet og tilknyttet EU-regelverk
er et resultat av dette. Komiteen viser
til at Norge har et forpliktende klimasamarbeid med EU og har vært
innlemmet i EUs kvotesystem siden 2008. Komiteen mener
det derfor er viktig for forutsigbarheten til norsk industri og
næringsliv, samt muligheten for å ivareta Norges interesser, at
Norge jobber tett opp mot prosessene i EU og avklarer tidlig hva
som er Norges posisjon i sentrale saker på energi- og klimaområdet.
Komiteen viser til
brevet fra klima- og miljøministeren 6. oktober 2023. Komiteen viser til at Stortingets samtykke
til Prop. 3 LS (2023–2024) om endringer i Klimakvoteloven er nødvendig
for å gjennomføre endringer i EUs klimakvotesystem i norsk rett. Komiteen merker seg at det er en forutsetning
for norske aktørers deltakelse i hydrogenauksjonene under Innovasjonsfondet
at de endrede EU-reglene er innlemmet i EØS-avtalen innen utgangen
av 2023, og at foreløpige vurderinger fra Enova tilsier at norske
aktører har stort potensial for å få støtte gjennom ordningen.