Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen,
fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen,
fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen
og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank
Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre,
André N. Skjelstad, viser til Dokument 8:272 S (2022–2023),
representantforslaget fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen
Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm med en rekke forslag med formål
om en mer effektiv og trygg hverdag for myke trafikanter. Komiteen viser også til statsrådens svarbrev
av 13. oktober 2023 med utfyllende kommentarer til hvert av forslagene.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen støtter
intensjonen om at det skal være trygt å være trafikant, men at dette
er en målsetting som må gjelde for alle transportformer. Komiteen legger til grunn at tidsmessig
infrastruktur, løpende vedlikehold og et godt veidekke er blant
de viktigste grepene som kan gjøres for å sørge for en tryggest
mulig transporthverdag for alle trafikanter.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne i bakgrunn for forslagene problematiserer
tilrettelegging for motorisert trafikk. Komiteen finner
grunn til å fremheve at bruk av motorisert transport er en forutsetning for
driften av dagens samfunn. Mer enn 80 pst. av persontrafikken foregår
med bil og bilens andel av persontransporten er fortsatt økende.
Skal transportnettet være trygt å bruke, må det utvikles rundt transportformene
som brukes mest. Komiteen viser til
at flere av forslagene omhandler regulering av transportformer,
i særlig grad for byområder.
Komiteen mener at
valg av transportmiddel ikke bør være en politisk eller administrativ
oppgave, men løses av den enkelte med utgangspunkt i egen hverdag. Et
mangfold av transportmuligheter for både by og distrikt gir samlet
sett den tryggeste og mest effektive transporthverdagen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det fint går an å legge
til rette for myke trafikanter uten å utsette bilistene for overvåkningsformer
som nye ATK-systemer eller så lave fartsgrenser at det kompliserer
det totale trafikkbildet.
Disse medlemmer mener
videre at det i særlig grad skal legges til rette for barn og unge
gjennom utbygging av trygge skoleveier. Staten må her bidra med tilskuddsordninger
for å sikre en raskere utbygging. Trygge skoleveier vil bidra til
en bedre transporthverdag for alle trafikanter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter intensjonen
i Miljøpartiet De Grønne sitt forslag, og vil påpeke viktigheten
av ivaretakelsen av myke trafikanter i alle trafikksammenhenger. Disse medlemmer vil understreke viktigheten
av nullvekstmålet ved at trafikkveksten i de store byene tas med
kollektivtransport, sykkel og gange. Nullvekstmålet er en vesentlig brikke
i en transportpolitikk som skal kutte klimagassutslipp. For å nå
inngåtte avtaler på klima og natur er det svært viktig at det legges
til rette for muligheten til å sykle og gå.
Disse medlemmer merker
seg at departementet i sitt svar til komiteen påpeker at flere av
Miljøpartiet De Grønnes forslag allerede arbeides med, eller er
forankret i eksisterende rutiner og regelverk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens
svar på Miljøpartiet de Grønnes forslag 1 og 2. Der vises det til
at Vegdirektoratet vurderer endringer i arbeidet med gjennomgangen
av N100, veinormalen som setter krav til utforming av nye gang-
og sykkelanlegg. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av å sikre fortgang i dette arbeidet, samt
at arbeidet må ta sikte på å legge bedre til rette for myke trafikanter
og sikre universell utforming.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at motorisert trafikk utgjør
den mest sentrale delen av transportnettet og er en forutsetning for
økonomisk aktivitet over hele landet. Disse
medlemmer mener det må være et mål å skape et mest mulig effektivt
og trygt transportnett som binder landet sammen, basert på motorisert
ferdsel. Utbygging, drift og finansiering av transportnettet skal
være et offentlig ansvar.
Disse medlemmer mener
det skal legges til rette for infrastruktur for myke trafikanter,
men at dette skal gjøres uten å pålegge bilistene uholdbare avgiftsskjerpelser
eller reguleringer. Det skal ikke lenger være bilistens ansvar å
finansiere andre trafikanters transporthverdag.
Disse medlemmer mener
at folk i både by og distrikt selv skal få velge transportmiddel.
Nullvekst eller reduksjonsmål for biltrafikk er etter disse medlemmersmening uholdbart og handler
om å flytte makt fra de mange til de få.
Disse medlemmer mener
at vedlikeholdsetterslepet på lokal- og fylkesveinettet har blitt
en av våre største trafikksikkerhetsutfordringer. Ulykkesfaren øker
og dette er spesielt alvorlig for myke trafikanter. Det er også
grunn til å bemerke at dårlig vedlikehold gir betydelig materielle
skader på kjøretøy og at veieier i større grad må gjøres ansvarlig.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
muligheten for å etablere 20 km/t som en ny fartsgrense alle forvaltningsnivåer
kan ta i bruk.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
muligheten for å ta i bruk automatisk trafikkontroll (ATK) ved lavere fartsgrense
og til flere formål enn i dag.»
Komiteens
medlem fra Venstre viser til Dokument 8:218 S (2022–2023)
fra Venstre og Innst. 428 S (2022–2023), der Venstre fremmet forslag
om en utvidelse av nullvekstmålet til å gjelde utenfor de største
byområdene, samt at man må inkludere næringstransport i nullvekstmålet. Dette medlem viser til brev av 2. november
i år sendt komiteens medlemmer fra Trygg Trafikk, som støtter intensjonen
i forslagene, men samtidig ikke støtter en rekke av enkeltforslagene,
fordi mye bør løses lokalt, istedenfor av staten. Om innføring av
lavere fartsgrenser enn 30 kilometer i timen skriver Trygg Trafikk
blant annet at:
«Nullvisjonen anbefaler fartsgrenser
basert på hva vi mennesker tåler og kan overleve i en kollisjon.
Høyeste trygge fartsgrense ved risiko for kollisjon mellom bil og
fotgjenger/syklist er 30-40 km/t. Vi anbefaler derfor at flere strekninger
enn i dag, der mange myke trafikanter ferdes, bør få fartsgrense
30-40 km/t, spesielt på skolevei. Vi kan ikke se at det er sikkerhetsmessige
argumenter for fartsgrense 20 km/t, og tror det vil være krevende
å få respekt for og håndheve en så lav fartsgrense. I tillegg handler
fartsnivået mye om utforming av veger og gater. Å sette ned fartsgrensen
i seg selv vil ikke gi særlig effekt om det ikke kombineres med
fysiske fartsreduserende tiltak.»