Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide
og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og
Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per
Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Representantforslag 261 S (2022–2023) fra representanter
fra Venstre om etablering av et sosialt investeringsfond. Komiteen viser til at forslagsstillerne
ber regjeringen om å utrede et norsk sosialt investeringsfond basert
på erfaringene som er gjort med etableringen av Den sociale investeringsfond
i Danmark, og at det skal organiseres som en egen forvaltningsenhet
og ha et særskilt ansvar for å forebygge utenforskap og bidra til
arbeidsinkludering.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet vil rose forslagsstillerne
for å adressere en viktig utfordring, og deler målet om å utvikle
løsninger som kan gi flere mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet.
Det blir interessant å følge erfaringene fra Den sociale investeringsfond
i Danmark. Da denne enheten fortsatt er ganske fersk, vil det imidlertid være
interessant å vurdere resultatene over noe mer tid. Deretter kan
en ta stilling til om hele eller deler av modellen kan tjene som
inspirasjon for Norge. Disse medlemmer går
på nåværende tidspunkt derfor ikke inn for å opprette en ny forvaltningsenhet.
Det viktigste fremover – lokalt og nasjonalt – vil være å ta i bruk
det handlingsrommet man allerede har, som ikke utnyttes godt nok,
i samarbeid med sosiale entreprenører. Disse
medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 371 S
(2021–2022), jf. Representantforslag 212 S (2021–2022) om å ta alle
gode krefter i bruk for å få folk i jobb, hvor Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre fremmet en rekke konkrete forslag.
Disse medlemmer mener
at offentlig sektor i større grad bør bruke sin betydelige innkjøpsmakt.
Det må bli enklere å vektlegge og prioritere sosial bærekraft i
offentlige anbud, slik man også vektlegger klima, for å støtte opp
om de målene samfunnet har satt. Disse medlemmer mener
at man som en del av dette arbeidet bør vurdere en statlig prekvalifisering
av sosiale entreprenører. Det vil gjøre det enklere for Nav og andre offentlige
instanser å identifisere og velge virksomheter som bidrar til å
redusere utenforskapet.
Disse medlemmer er
kjent med at kjernen i Navs oppdrag er å få folk i jobb, og at det
av dette naturlig følger at de bør ha god oversikt over sosiale
entreprenører. Disse medlemmer understreker
i den forbindelse at målsettingen må være at de sosiale entreprenørene
– i tillegg til hos Nav – skal bli mer identifiserbare også for
andre offentlige instanser, både lokalt og nasjonalt. Disse medlemmer er kjent med at en prekvalifiseringsordning
er etterspurt blant de sosiale entreprenørene.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en plan for hvordan offentlige anskaffelser og anbud i større
grad kan prioritere sosial bærekraft og inkludering, herunder vurdere
opprettelsen av en nasjonal prekvalifiseringsordning for sosiale
entreprenører.»
Disse medlemmer understreker
at vår viktigste jobb er å få flere i arbeid. Skal man lykkes med
det, må alle gode krefter tas i bruk. Disse
medlemmer er kjent med at det for små ideelle og private aktører
kan være krevende å få innpass på tiltaksfeltet. Det kan føre til
at nye løsninger som kunne fått flere ut i jobb eller utdanning,
aldri blir prøvd ut. Disse medlemmer mener
man derfor må tenke nytt rundt hvordan en kjøper inn arbeidsmarkedstiltak,
og i større grad gjøre innovative anskaffelser. Det går ut på at
det offentlige aktivt søker samarbeid med de ideelle, sosiale entreprenører
og mindre aktører, for å teste ut nye ideer og løsninger – gjerne
gjennom utviklingskontrakter, rammeavtaler og mindre anbud. Med
god følgeevaluering får en identifisert de tiltakene som har best
effekt for å hjelpe folk til jobb og utdanning. Disse
medlemmer ser det som positivt at innovative anskaffelser
allerede brukes som metode i flere fylker, og mener at ambisjonen
bør være at det utvides til hele landet.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Nav øker bruken av innovative anskaffelser som metode, slik
at det blir implementert i alle landets fylker.»
Disse medlemmer er
kjent med at det under regjeringen Solberg ble satt i gang flere
forsøk med nye finansieringsmodeller for samarbeid med sosiale entreprenører, herunder
økt bruk av effektkontrakter. Disse medlemmer ser
positivt på dette, og ønsker nå å utvide suksessen.
Disse medlemmer mener
at for å finne frem til de løsningene med best resultater, bør en
gjøre flere forsøk med nye finansieringsmodeller for sosial innovasjon.
Et eksempel kan være økt bruk av effektkontrakter, der det offentlige
betaler den sosiale entreprenøren basert på resultatoppnåelse. Disse medlemmer mener at dette gir økt
vektlegging av de resultatene et tiltak gir, fremfor bare kvantitativ
statistikk om antall aktiviteter og penger brukt.
Disse medlemmer registrerer
at partene i arbeidet med en effektkontrakt må jobbe systematisk
og kunnskapsbasert for å finne ut hva behovene til målgruppen er,
hva som er et positivt resultat for gruppen, hvordan dette kan oppnås,
og hvordan det kan måles. Prosessen kan føre til ny innsikt, nye
samarbeidsformer og kunnskap om hvilke tiltak som har en målbar
effekt. Disse medlemmer understreker
at det offentlige gjennom bruk av effektkontrakter kan utvide tiltak
som viser seg å fungere godt for målgruppen, og avslutte tiltak
som ikke fungerer. Avtaleformen kan bidra til at det utvikles nye
ordninger som ikke er en del av dagens verktøykasse i Nav.
Disse medlemmer er
kjent med at effektkontrakter er tatt i bruk noen steder, og mener
at dette bør utvides til å gjelde flere steder i landet. Disse medlemmer understreker at effektkontrakter
nettopp handler om å få mest mulig effekt og resultater for brukerne. Disse medlemmer mener våre ambisjoner og
vår innsats for å oppnå best mulig resultater ikke bør stoppe med
noen utvalgte pilotprosjekter, men utvides, slik at flere kan få
hjelp til å komme i jobb og utdanning.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Nav prøver ut nye finansieringsmodeller for samarbeid med
sosiale entreprenører og øker bruken av effektkontrakter.»
Disse medlemmer mener
at for å få økt mangfold i tjenestetilbudet er det viktig å øke
kompetansen om innovative anskaffelser og sosialt entreprenørskap
i det offentlige. I Veier til samarbeid. Sosiale entreprenører som
samarbeidspartnere i offentlig sektor – eksempler og ideer, utgitt
av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gis det god informasjon
om anskaffelsesregelverket og hvordan sosiale entreprenører kan
gå frem for å delta i offentlige anskaffelser. Det er likevel et
stort uutnyttet potensial. Disse medlemmer mener
derfor at regjeringen bør sørge for at kommunene og Nav får økt sin
kompetanse ytterligere. Disse medlemmer viser til
at det er viktig at Nav får økt både kompetanse og kapasitet til
å knytte kontakter med næringslivet og formidle kandidater til arbeidslivet. Disse medlemmer mener derfor at det er
viktig å styrke satsingen på markedskontakter i Nav.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke kommunene
og Nav sin kompetanse og kapasitet til å samarbeide med sosiale
entreprenører, og herunder prioritere markedskontaktapparatet.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, understreker
at ideelle aktører gjør en uvurderlig innsats for å hjelpe folk
til jobb, utdanning og aktiv deltakelse i samfunnsliv. Flertallet mener ideelle aktører er en
viktig del av velferdssamfunnet og et viktig supplement til det
offentlige. Flertallet er kjent med
at det er igangsatt et arbeid for å sikre ideell sektor bedre innpass
på arbeids- og velferdsfeltet.
Flertallet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
en strategi for å styrke ideell sektors rolle og tilbud på arbeids-
og velferdsfeltet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet synes et sosialt investeringsfond virker
spennende. Samtidig er disse medlemmer noe skeptiske
til omfanget og hva dette vil koste. Disse medlemmer har
satt seg inn i Den sociale investeringsfond i Danmark, og finner
prosjektet interessant, men fortsatt er det tidlig i prosjektet. Disse medlemmer kunne heller ikke finne
hva dette prosjektet faktisk koster, og hva man kan spare på andre
poster.
Derfor støtter ikke disse
medlemmer forslaget i representantforslaget.