Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Prop. 130 L (2022–2023) fra regjeringen om endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår). Forslaget innebærer å endre arbeidsmiljølovens regler om informasjon som skal gis i den skriftlige arbeidsavtalen, regler om prøvetid og en ny bestemmelse om svar på forespørsler om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår. Komiteen merker seg at regjeringen med proposisjonen foreslår bidrag til å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1152 av 20. juni 2019 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår i Den europeiske union (arbeidsvilkårsdirektivet) i norsk rett. Komiteen viser til at nødvendige endringer for å gjennomføre direktivet for arbeidstakere innenfor sjøfart, fangst og fiske vil skje gjennom en egen prosess med Nærings- og fiskeridepartementet som ansvarlig departement. Komiteen viser videre til rettebrev fra statsråden til Stortinget av 28. september 2023, hvor det påpekes en feil i lovforslaget romertall II og presiseres hva rett forslag skal være. Komiteen hensyntar dette og fremmer riktig formulering av romertall II i tråd med brevet.

Komiteen mottok seks skriftlige innspill til behandlingen av saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter proposisjonens innhold, som er en oppfølging av EU-direktiv 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Disse medlemmer mener imidlertid det bør gjøres en tilføyelse i § 14-6 andre ledd, slik at det også kan henvises til administrative bestemmelser i den enkelte arbeidsavtale. Administrative bestemmelser vil typisk bety arbeidsplassens personalhåndbok. Det er allerede i § 14-6 andre ledd adgang til å henvise til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer lengde på pauser, lønns- og arbeidsvilkår, vaktordninger, rett til kompetanseutvikling m.m. i arbeidsavtalen. Det er ikke alle bedrifter som har tariffavtale, og da må arbeidsgiver i disse tilfellene innta svært mye informasjon i den enkelte arbeidsavtale fra bedriftens administrative bestemmelser, herunder personalhåndboken. Disse medlemmer mener dette kan bidra til uryddige arbeidskontrakter samtidig som det vil bli uklart hva som er individuelt avtalt, og hva som ikke er det. Det vil også innebære at hver enkelt arbeidsavtale må endres hver gang det gjøres endringer i personalhåndboken eller andre administrative bestemmelser på arbeidsplassen. Dersom lønns- og arbeidsvilkår ansees som en del av arbeidsavtalen, kan dette også svekke incentivene til å inngå en tariffavtale, ettersom denne nettopp skal regulere dette. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det i § 14-6 andre ledd også bør være hjemmel til å henvise til administrative bestemmelser. Denne løsningen er valgt i den danske arbeidsrettslovgivningen (lov om ansættelsesbeviser og visse arbejdsvilkår § 3), noe som bekrefter handlingsrommet i EU-direktivet som her implementeres.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I arbeidsmiljøloven skal § 14-6 andre ledd lyde:

(2) Informasjon nevnt i første ledd bokstavene g til k samt m, p og q, kan gis ved å henvise til lover, forskrifter, administrative bestemmelser eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kritiske til innføring av nye EU-direktiv i norsk lov og at man i mindre grad benytter seg av reservasjonsretten. Disse medlemmer er også usikre på tolkningen som er gjort ved innføringen av direktivet dette lovforslaget bygger på. Det kommer tydelig frem i Virke sine merknader, der de påpeker følgende:

«Virke peker på at en i Danmark synes å tolke direktivet mindre strengt enn departementet, og blant annet har en bestemmelse som gir adgang for å henvise til blant annet lov, forskrift og eventuelle administrative bestemmelser (les: personalhåndbok, internpolicy e.l.) for sentrale bestemmelser i direktivet.»

Disse medlemmer viser videre til KS sine merknader, der de skriver:

«KS anerkjenner de formålene direktivet bygger på, selv om de mener enkelte av forslagene for gjennomføring går lengre enn nødvendig.»

Dette gir et inntrykk av at tolkningen av direktivet, og innføringen, går lengre og er strengere for arbeidsgivere enn hva som er nødvendig. Dette finner disse medlemmer svært bekymringsfullt.

Disse medlemmer er opptatt av at vi skal ha en trygg og god arbeidsmiljølov, men at strengest mulige lover ikke nødvendigvis oppfyller det.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Prop. 130 L (2022–2023) Endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) sendes tilbake til regjeringen. Videre bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med en enklere fortolkning som er mer lik Danmarks tilnærming til direktiv 2019/1152.»