3. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide
og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og
Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per
Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til Prop. 130 L (2022–2023) fra regjeringen om endringer i
arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare
arbeidsvilkår). Forslaget innebærer å endre arbeidsmiljølovens regler
om informasjon som skal gis i den skriftlige arbeidsavtalen, regler
om prøvetid og en ny bestemmelse om svar på forespørsler om mer
forutsigbare og trygge arbeidsvilkår. Komiteen merker
seg at regjeringen med proposisjonen foreslår bidrag til å gjennomføre
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1152 av 20. juni 2019
om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår i Den europeiske union
(arbeidsvilkårsdirektivet) i norsk rett. Komiteen viser
til at nødvendige endringer for å gjennomføre direktivet for arbeidstakere
innenfor sjøfart, fangst og fiske vil skje gjennom en egen prosess
med Nærings- og fiskeridepartementet som ansvarlig departement. Komiteen viser videre til rettebrev fra
statsråden til Stortinget av 28. september 2023, hvor det påpekes
en feil i lovforslaget romertall II og presiseres hva rett forslag
skal være. Komiteen hensyntar dette
og fremmer riktig formulering av romertall II i tråd med brevet.
Komiteen mottok
seks skriftlige innspill til behandlingen av saken.
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter proposisjonens innhold, som er en oppfølging
av EU-direktiv 2019/1152 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår. Disse medlemmer mener imidlertid det
bør gjøres en tilføyelse i § 14-6 andre ledd, slik at det også kan
henvises til administrative bestemmelser i den enkelte arbeidsavtale.
Administrative bestemmelser vil typisk bety arbeidsplassens personalhåndbok.
Det er allerede i § 14-6 andre ledd adgang til å henvise til lover, forskrifter
eller tariffavtaler som regulerer lengde på pauser, lønns- og arbeidsvilkår,
vaktordninger, rett til kompetanseutvikling m.m. i arbeidsavtalen.
Det er ikke alle bedrifter som har tariffavtale, og da må arbeidsgiver i
disse tilfellene innta svært mye informasjon i den enkelte arbeidsavtale
fra bedriftens administrative bestemmelser, herunder personalhåndboken. Disse medlemmer mener dette kan bidra
til uryddige arbeidskontrakter samtidig som det vil bli uklart hva
som er individuelt avtalt, og hva som ikke er det. Det vil også innebære
at hver enkelt arbeidsavtale må endres hver gang det gjøres endringer
i personalhåndboken eller andre administrative bestemmelser på arbeidsplassen. Dersom
lønns- og arbeidsvilkår ansees som en del av arbeidsavtalen, kan
dette også svekke incentivene til å inngå en tariffavtale, ettersom
denne nettopp skal regulere dette. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at det i § 14-6 andre ledd også bør være hjemmel til
å henvise til administrative bestemmelser. Denne løsningen er valgt
i den danske arbeidsrettslovgivningen (lov om ansættelsesbeviser
og visse arbejdsvilkår § 3), noe som bekrefter handlingsrommet i
EU-direktivet som her implementeres.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I arbeidsmiljøloven skal § 14-6 andre ledd
lyde:
(2) Informasjon nevnt i første ledd bokstavene
g til k samt m, p og q, kan gis ved å henvise til lover, forskrifter,
administrative bestemmelser eller tariffavtaler som regulerer disse
forholdene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er kritiske til innføring av nye EU-direktiv
i norsk lov og at man i mindre grad benytter seg av reservasjonsretten. Disse medlemmer er også usikre på tolkningen
som er gjort ved innføringen av direktivet dette lovforslaget bygger
på. Det kommer tydelig frem i Virke sine merknader, der de påpeker
følgende:
«Virke peker på at en i Danmark synes
å tolke direktivet mindre strengt enn departementet, og blant annet har
en bestemmelse som gir adgang for å henvise til blant annet lov,
forskrift og eventuelle administrative bestemmelser (les: personalhåndbok,
internpolicy e.l.) for sentrale bestemmelser i direktivet.»
Disse medlemmer viser
videre til KS sine merknader, der de skriver:
«KS anerkjenner de formålene direktivet
bygger på, selv om de mener enkelte av forslagene for gjennomføring
går lengre enn nødvendig.»
Dette gir et inntrykk av at tolkningen av direktivet, og
innføringen, går lengre og er strengere for arbeidsgivere enn hva
som er nødvendig. Dette finner disse medlemmer svært
bekymringsfullt.
Disse medlemmer er
opptatt av at vi skal ha en trygg og god arbeidsmiljølov, men at
strengest mulige lover ikke nødvendigvis oppfyller det.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Prop. 130 L (2022–2023) Endringer
i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare
arbeidsvilkår) sendes tilbake til regjeringen. Videre bes regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en enklere fortolkning som er mer
lik Danmarks tilnærming til direktiv 2019/1152.»