Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide
og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og
Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per
Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen
og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø
og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at formålet med proposisjonen er å følge opp Trygderettens
og EFTA-domstolens avklaring av at overgangsstønad til enslig mor
eller far er omfattet av trygdeforordningen som en familieytelse,
jf. Innst. 33 L (2022–2023), jf. Prop. 71 L (2021–2022) Endringer
i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser
til trygdekoordinering).
Komiteen vil vise
til at bakgrunnen for denne lovproposisjonen er følgende avsnitt
fra Innst. 33 L (2022–2023), jf. Prop. 71 L (2021–2022) Endringer
i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser
til trygdekoordinering), under overskriften «Stønad til enslig mor
eller far (overgangsstønad)»:
«Komiteen viser videre til at statsråden
i brev av 12. oktober 2022 til Stortingets president har varslet
at hun legger opp til å fremme en egen lovproposisjon våren 2023,
hvor det vil foreslås å ta inn en folkerettsmarkør i folketrygdloven
kapittel 15 tilsvarende de markørene som er foreslått tatt inn i
de øvrige stønadskapitlene i folketrygdloven. Komiteen imøteser
at det fremmes lovforslag til folketrygdlovens kapittel 15 for å
sikre at folketrygdens bestemmelser på dette området blir i samsvar
med EØS-retten.»
Komiteen viser til
at det, som omtalt i pkt. 4.2 i lovproposisjonen, følger av folketrygdloven
§ 1-3 at:
«Loven skal tolkes og anvendes i samsvar
med prinsippene om fri bevegelighet og lik behandling slik de kommer
til uttrykk i EØS-avtalens hoveddel.»
De individuelle rettighetene til fri bevegelighet
og lik behandling gjelder med andre ord også for stønader til enslig
mor eller far etter folketrygdloven kapittel 15. Komiteen viser
ellers til Innst. 33 L (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet merker seg at dette lovforslaget kommer
på bakgrunn av reglene om trygdekoordinering i EØS-avtalen. Disse medlemmer er svært kritiske til
at stadig flere av våre velferdsgoder blir eksportert til Europa. Disse medlemmer viser til kapittel 9
i proposisjonen om økonomiske og administrative konsekvenser og
siterer følgende:
«Trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen
gjelder ved folketrygdloven § 1-3 a som norsk lov, og det følger
direkte av § 1-3 a tredje ledd at bestemmelser i folketrygdloven
og folketrygdlovens forskrifter gitt med hjemmel i folketrygdloven,
må fravikes dersom dette er nødvendig for å overholde de forpliktelsene som
følger av trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen.»
Disse medlemmer er
kritiske til at EUs trygdeforordning til stadighet får forrang foran
norske lover, vedtatt i Stortinget.
Videre viser disse medlemmer til
egne merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 33
L (2022–2023), jf. Prop. 71 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven
mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering).
Disse medlemmer fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Prop. 135 L (2022–2023) Endringer
i folketrygdloven (synliggjøring av forpliktelser til trygdekoordinering
for stønad til enslig mor eller far mv.) sendes tilbake til regjeringen
for å få bedre redegjort for hvordan en kan sikre at norske velferdsytelser
kun skal gis til norske statsborgere og andre som bor og arbeider
i Norge. Dette innebærer også å starte en prosess for en reforhandling
av den delen av EØS-avtalen som omhandler trygder og velferdsytelser.»