Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til Dokument 8:230 S (2022–2023) om utviklingshemmedes møte med
strafferettspleien.
Komiteen viser også
til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren av 22. mai 2023
som er vedlagt innstillingen.
Komiteen deler statsrådens
engasjement for at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse blir
godt ivaretatt i alle deler av samfunnet. Komiteen viser
også til lovendringene knyttet til tilsynsråd for kriminalomsorgen.
Samtlige medlemmer av komiteen, med unntak av representantene fra
Fremskrittspartiet, støttet disse lovendringene, jf. Innst. 319
L (2022–2023). Lovendringene styrker det eksterne, uavhengige tilsynet med
kriminalomsorgen og tydeliggjør at tilsynsrådet skal føre tilsyn
med institusjoner hvor forvaringsdømte med blant annet utviklingshemming
er prøveløslatt.
Komiteen merker
seg også at departementet våren 2023 sendte forslag som skal forebygge
isolasjon og sikre innsatte fellesskap i norske fengsler, på høring.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
er enig i intensjonen bak representantforslaget om behovet for å
fange opp personer med kognitive funksjonsnedsettelser, sikre tilrettelegging,
og ivaretakelse av deres behov og rettigheter gjennom hele strafferettspleien.
Flertallet viser
til at regjeringen har oppnevnt et utvalg med mandat til nettopp
å utrede ivaretakelse av siktede, domfelte og innsatte med alvorlige
psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalget skal også evaluere
ordningene med forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og
tvungen omsorg. Utvalget vil således belyse flere av de temaene
som tas opp i representantforslaget. Som opplyst i statsrådens svarbrev
til komiteen, skal utvalget levere sin utredning høsten 2024, og flertallet mener det derfor er mest hensiktsmessig
å avvente utvalgets anbefalinger og den videre oppfølgingen av disse.
Flertallet vil for
øvrig påpeke at personer med utviklingshemming etter straffeprosessloven
§§ 239–239 f., som hovedregel skal avhøres ved Statens barnehus,
og at det er utviklet en egen avhørsmetodikk tilpasset denne gruppen,
såkalt sekvensiell avhørsmetodikk.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til
at representantforslaget illustrerer hvordan personer med funksjonsnedsettelse
sitt møte med de ulike aktørene i strafferettskjeden kan by på særskilte
utfordringer.
Disse medlemmer viser
til den nye tverrfaglige boken «Skyldig? Funksjonshemmedes møte
med strafferettspleien» (red.: Nina Christine Dahl) som beskriver at
utfordringene med stor sannsynlighet kan føre til rettsfeil, noe
det også finnes flere eksempel på.
Disse medlemmer viser
videre til forskning referert i boken som peker på at så mye som
10,8 pst. av innsatte i norske fengsler skårer så lavt på kognitive
tester at de oppfyller kriteriene for funksjonsnedsettelse. Dette
innebærer at mange hundre personer med funksjonsnedsettelse gjennomfører
soning hvert år. Forskning viser også at disse personene ofte har
en vanskeligere soning enn andre.
Disse medlemmer viser
til statsrådens svarbrev hvor hun skriver følgende:
«I en rapport fra Nordlandsforskning
i 2018 fremkommer det at politi- og rettsvesen ikke i stor nok grad fanger
opp om personer mistenkt for kriminelle handlinger har en lettere
psykisk utviklingshemning. Mangel på kunnskap i politi og rettsvesen,
og at personene det gjelder kan skjule utviklingshemmingen, kan
utgjøre en fare for rettssikkerheten.»
Disse medlemmer mener
det er positivt at regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg
som skal utrede hvordan personer med alvorlige psykiske lidelser
eller funksjonsnedsettelse best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring
og ved tilbakeføring til samfunnet.
Disse medlemmer mener
tematikken fordrer mer politisk handling. Når utfordringer på dette
feltet berører rettssikkerheten til mennesker med funksjonsnedsettelse,
er det nødvendig med systematisk arbeid og en rekke tiltak.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
regler og rutiner som sikrer at personer med funksjonsnedsettelse
(kognitiv funksjonsnedsettelse) som er mistenkt for lovbrudd, blir
identifisert og får bedre tilrettelagte politiavhør.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå
regler for hvordan personer med funksjonsnedsettelse (med og uten diagnose)
i norske fengsler skal kartlegges.»
«Stortinget ber regjeringen foreslå
lovendringer og andre tiltak som avklarer hvilke soningsforhold
personer med funksjonsnedsettelse skal ha, som gir føringer for
hvordan soningen skal tilrettelegges for denne gruppen, og som bedrer
dagens soningsforhold.»