Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik
og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine
Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og
Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Sigbjørn Framnes og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad,
og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at komiteen i
denne innstillingen behandler Representantforslag 248 S (2022–2023)
om tilbakekjøp av velferdseiendommer, der det blant annet foreslås
å utrede tilbakekjøp av velferdseiendommer.
Komiteen viser til
svarbrev av 19. september 2023, der statsråden redegjør for regjeringens
pågående arbeid med en helhetlig gjennomgang av systemet for styring
og finansiering av barnehagesektoren og at forslagene etter planen
skulle sendes på høring i løpet av året.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at situasjonen
der selskapet Samhällsbyggnadsbolaget (SBB) risikerer konkurs, viser
hvorfor det er svært uheldig at velferdseiendommer blir investeringsobjekter.
En slik situasjon skaper stor usikkerhet rundt barnehagetilbudet
og arbeidsplassene i de aktuelle barnehagene som er negativ for
tryggheten og stabiliteten rundt barna og for de ansatte. Disse medlemmer viser til den daværende
kunnskapsministerens svarbrev, der hun viser til regjeringens barnehagestrategi,
hvor regjeringen varslet en gjennomgang av regelverket for styring
og finansering av barnehagesektoren i løpet av 2023. Den 1. november
2023 sendte Kunnskapsdepartementet en rekke forslag til endringer
på høring. Regjeringen vil ha et mer fremtidsrettet regelverk som
setter barnas behov først, som tar dagens utfordringer i sektoren
på alvor, og som vil gi bedre kvalitet i barnehagene i årene som kommer. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil
hindre kommersiell spekulasjon i barnehageeiendom.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det vil være sløsing
av offentlige midler hvis staten skal inn og kjøpe eiendommene tilbake
til offentlig eie fra Samhällsbyggnadsbolaget (SBB). Landet står
i en dyrtid med behov for å prioritere hardere, og løsningen vil
derfor ikke være å kjøpe opp eiendommer fra SBB. Disse
medlemmer mener det kan føre til økte kostnader for kommunene
i form av drift og vedlikehold hvis disse velferdseiendommene tilbakeføres
til hjemkommunene. Disse medlemmer mener
at alle gode og seriøse krefter skal kunne tas i bruk for å levere
gode tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Utdanningsdirektoratets
statistikk over private barnehager «Private barnehager – ikke en
og samme ting» fra mars 2023. I denne statistikken kommer det frem
at de store barnehagekonsernene bruker en større andel av inntektene
sine på husleie enn andre private barnehager. Utdanningsdirektoratet
påpeker at dette gjelder spesielt utenlandskeide konsern. Statistikken
viser at når barnehagene skiller ut barnehageeiendommen i et eget
selskap, endrer kostnadene seg fra å være avskrivninger til å bli
husleie. Disse barnehagene betaler betydelig mer i husleie til en
nærstående part enn hva de hadde hatt i avskrivningskostnader ved
å eie bygget selv. Dette må ses i sammenheng med at statistikken
samtidig viser at flere barn må dele på barnehagelæreren hos de
store kjedene. Det er også færrest barne- og ungdomsarbeidere i
de største kjedene. Mens de kommunale barnehagene har 27,7 pst.
barne- og ungdomsarbeidere, har de store kjedene kun 15 pst. Disse medlemmer mener derfor det er viktig
å sikre statlig og kommunalt eierskap av velferdstjenestene, slik
at profittjag for kommersielle bedrifter ikke går på bekostning
av kvalitet.
Disse medlemmer peker
på at velferdstjenester som barnehager, skoler, barnevern, helse-
og omsorgstjenester og sykehus i all hovedsak finansieres av fellesskapet.
Det betyr at profitt fra velferdstjenester i stor grad er profitt
fra fellesskapets penger. Disse medlemmer mener
at det er viktig å sikre at fellesskapets penger til velferdstjenestene
går til brukerne av velferdstjenestene og ikke i lomma til utenlandske
eiere av velferdseiendommer her i landet.
Disse medlemmer viser
til at bakgrunnen for representantforslaget var at på tiden det
ble framsatt, så var Samhällsbyggnadsbolaget (SBB) i ferd med å
gå konkurs. Eiendomsgiganten SBB eier nesten 400 norske velferdsbygg,
blant dem flest barnehager. Dette er eiendommer som er helt kritiske
for velferdstilbudet i norske kommuner. Disse
medlemmer mener måten eiendommenes markedsverdi ble bygget
opp på, tilsier at disse nå bør tilbakeføres til norske kommuner.
Eiendomsgiganten SBB er per i dag den største
private eieren av velferdseiendom i Norden. I hjemlandet Sverige
har forretningsmodellen til selskapet vært å kjøpe opp barnehage-,
skole- og omsorgsbygg eller andre bygg som er kritiske for velferdsstatens
tilbud til innbyggerne. Kommunene har gjerne hatt en presset økonomi og
har solgt byggene for å frigi kapital på kort sikt. SBB har så leid
byggene tilbake til kommunene, eller de private aktørene som tilbyr
velferdstjenesten i kommunens sted, til en høyere pris.
I Norge eier SBB først og fremst barnehagebygg.
Disse ble i hovedsak overdratt i to store transaksjoner med henholdsvis
Læringsverkstedet og Trygge Barnehager for til sammen nesten 9 mrd.
kroner. Byggene har i utgangspunktet vært subsidiert med rimelige
tomter, husbanklån, momsfradrag og tilskudd til å betale gjeldsrenter.
Dette gjorde gevinsten for selgerne svært stor.
Disse medlemmer viser
til at Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) vurderte om slike
salg kunne være rettsstridige.
Velferdstjenesteutvalget skriver:
«En slik leieavtale kan etter omstendighetene
være i strid med aksjeloven, skatteloven og andre særlover (for eksempel
barnehageloven).»
Det pekes på at med en slik avtale vil barnehagekonsernet
fortsette å disponere eiendommene, samtidig som kjøperen har en
relativt trygg og langsiktig inntektsstrøm. Disse
medlemmer viser videre til velferdstjenesteutvalgets beskrivelse
av dette:
«Eierne av barnehagekonsernet vil imidlertid
få realisert verdien av eiendommene. Under visse omstendigheter
vil det faktisk være hensiktsmessig for barnehagekonsernet å avtale
en høy fremtidig leiepris. Dette vil gjøre at man får ut en høy
gevinst på salgstidspunktet, mot at overskuddene i driftsselskapene
blir lavere i årene fremover.»
Rapporten «Kapitalstrukturer i private barnehager 2021»
fra Telemarksforsking bekrefter at det er nettopp dette som har
skjedd. I rapporten står det følgende:
«Forskjeller i utgifter til lokaler ser
også ut til å henge sammen med eierskap til lokalene. Med forbehold
om at vi ikke har informasjon om standarden eller alderen på lokalene,
så ser det ut til å være klart dyrere å leie enn å eie lokalene.
Det er derfor interessant at stadig flere velger å leie lokalene,
med høyere kostnader som resultat.»
Disse medlemmer vil
også framheve at en kartlegging fra NRK i år viste at antallet og
eierandelen til internasjonale private equity-fond har økt betydelig
i norske velferdstjenester. Dette er fond med ukjente eiere og dermed
ukjente interesser.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at å kjøpe eiendommene tilbake til offentlig eie
vil være å trygge framtidig drift og sikre at pengene i sektoren
går til det de lovfestet skal gå til, altså komme barna til gode.
Det vil også redusere framtidig privat profitt i barnehagesektoren,
et mål regjeringen også har stilt seg bak.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen hasteutrede
hvordan staten kan kjøpe tilbake velferdseiendommer som i dag eies
av Samhällsbyggnadsbolaget (SBB).»
«Stortinget ber regjeringen redegjøre
for hvordan velferdseiendommer etter tilbakekjøp kan tilbakeføres til
hjemkommunene.»
«Stortinget ber regjeringen raskt
vurdere om gevinster fra salg av barnehageeiendom kan anses som
ulovlig offentlig støtte til en kommersiell eiendomsvirksomhet, snarere
enn støtte til en ikke-økonomisk barnehagevirksomhet. Videre ber
Stortinget regjeringen avklare hvordan eventuell ulovlig statsstøtte
kan kreves tilbakeført innenfor et kjøp av velferdseiendommene.»