Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene fremmet i Dokument 8:243 S (2022–2023) Representantforslag om en næringsvennlig, modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk.

Komiteen viser til at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 4. oktober 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at det er gjennomført skriftlig høring i saken, og at det kom inn ett høringssvar fra Kreftforeningen.

Komiteen støtter opp under den sterke, norske tradisjonen med produksjon av mat- og drikkevarer, og at det stadig kommer nye norske drikkevarer på markedet, både i dagligvarebutikker, på Vinmonopolet, ved gårdsutsalg og ved skjenkesteder.

Komiteen mener tolkningen og Helsedirektoratets håndhevelse av alkoholloven må være av en praktisk, forståelig og forutsigbar karakter overfor produsenter, distributører og utsalgssteder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, legger en restriktiv alkoholpolitikk til grunn og vil derfor ikke støtte forslagene framsatt i Dokument 8:243 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å videreføre en streng alkoholpolitikk og viser til at regjeringen Solberg la frem Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Disse medlemmer viser til at det er stor oppslutning i befolkningen om at vi skal ha en streng alkoholpolitikk og at det skal være forbud mot alkoholreklame, slik at vi forebygger og reduserer skadevirkningene av alkohol. Men skal vi klare å opprettholde oppslutningen rundt dagens alkoholpolitikk, må vi sikre at folk har respekt for regelverket og forstår hvorfor regelverket praktiseres som det gjør. Disse medlemmer mener at det de siste årene har vært en rekke saker som skaper grunnlag for å stille spørsmål ved om fortolkningen av alkoholreklameloven har gått for langt, og om det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket for å ta bort gråsonene og uklarhetene. Disse medlemmer viser til eksempler der vinflasker med stearinlys i eller kunstmalerier med tomme flasker og glass inne på utesteder omtales som alkoholreklame.

Disse medlemmer viser til at forbudet mot alkoholreklame ble innført i Norge i 1975. Disse medlemmer viser til at det har blitt gjort få endringer siden den gang, selv om samfunnet har utviklet seg, for eksempel med bruken av sosiale medier og utviklingen av alkoholprodukter. Disse medlemmer viser til at det i 2016 ble gjort noen mindre endringer i alkoholforskriften av regjeringen Solberg, da alkoholprodusenter blant annet fikk lov til å gi nøktern informasjon og vise bilder av produktene på nettsidene sine. Disse medlemmer viser til at dette også er en næring som er en viktig kulturbærer for norsk mat og drikke, og som bidrar til viktige distriktsarbeidsplasser og eksportinntekter. Disse medlemmer mener at det er på tide å gjennomføre en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameloven for å fjerne eventuelle gråsoner og uklarheter.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Her fremmet representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag som ikke ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameforbudet i alkoholloven med mål om å fjerne gråsoner og uklarheter. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Disse medlemmer viser videre til Representantforslag 54 S (2022–2023) fra representanter fra Høyre om salg av sterkøl fra bryggeri som ble behandlet av Stortinget våren 2023. Her fremmet representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag som ikke ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak med forslag om å utvide adgangen som lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge egenproduserte varer med over 4,7 prosent alkoholinnhold.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man det siste året har sett utallige eksempler på at dagens alkoholregelverk og reklameforbud er utdatert og har behov for fornyelse. Regelverket tar ikke hensyn til fremveksten av sosiale medier, eller at norske produsenter av alkoholholdige varer konkurrerer i et internasjonalt marked. Dagens alkohollov fungerer nærmest som et kommunikasjonsforbud for norske produsenter, og oppleves rigid og vanskelig å forholde seg til.

Disse medlemmer viser til at det også synes å være vanskelig å forstå regelverket for dem som skal håndheve det. Det er kommet flere eksempler på at skjenkekontrollører har gitt reaksjoner på det de anser som ulovlig alkoholreklame, for eksempel i tilfeller der en produsent blir tagget i sosiale medier, et utsalgssted har brukt emojier som kan assosieres med alkoholholdig drikke, eller restauranter har brukt tomme vinflasker som lysestaker. Dette kan tyde på at noen skjenkekontrollører tolker regelverket strengere enn andre, og at det er veldig uforutsigbart for produsenter og skjenkesteder, som ikke alltid forstår hva de må forholde seg til. Disse medlemmer mener det er viktig at regelverket oppleves som rimelig og forholdsmessig, dersom det skal ha legitimitet blant produsenter og forbrukere. Det er det ikke i dag.

Disse medlemmer mener at norske aktører som produserer alkoholholdige drikkevarer av høy kvalitet, og som bidrar til norsk lokal mat- og drikkekultur, må få lov til å informere forbrukere om egne produkter. Disse medlemmer mener dagens regelverk gir norske produsenter langt dårligere rammevilkår enn utenlandske, noe som svekker konkurranseevnen til norske produsenter. Disse medlemmer mener derfor at nøktern informasjon om egne produkter, og opplysninger om eventuelle utmerkelser og internasjonale priser til egne produkter, må anses som produktinformasjon, ikke som reklame.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette arbeid med å revidere og modernisere alkoholregelverket og reklameforbudet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate merking av alkoholemballasje med eventuelle utmerkelser og/eller priser.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate at næringsdrivende innen og produsenter av alkoholholdig drikke skal kunne informere om egen virksomhet og egne produkter på sine sider i sosiale medier, samt at norske produsenter får frihet til å gi nøktern produktinformasjon om egenproduserte drikkevarer på egen hjemmeside slik de selv ønsker.»

Disse medlemmer viser til at det i dag heller ikke er lov til å reklamere for alkoholfritt øl, som har samme «kjennemerke» som alkoholholdig drikke. Ifølge Bryggeri- og drikkevareforeningen betyr dette i praksis at markedsføring av alkoholfritt øl ikke kan gjøres under bryggeriets navn. Dette virker mot sin hensikt, ettersom det hemmer satsingen på alkoholfrie alternativer. Disse medlemmer viser til at alkoholfritt øl er den raskest voksende ølkategorien på markedet, og det er veldig spesielt at Norge har et regelverk som er med på å hindre denne utviklingen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate markedsføring av alkoholfritt øl med bryggeriets/produsentens logo og kjennetegn.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er på høy tid at produsenter kan få selge egenproduserte produkter i egne produksjonslokaler, også produkter med over 4,7 pst. alkoholinnhold. I dag kan man søke om å få selge sider og mjød opp til 22 pst. alkoholinnhold fra egne produksjonslokaler, men ikke sterkøl. Disse medlemmer mener det må være likebehandling av utsalg av sider og mjød, og sterkøl.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om å tillate at destillerier og bryggerier kan selge alle egenproduserte varer i egne produksjonslokaler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre det enklere for norske produsenter av øl og sider å tilby sine produkter i dagligvarebutikker, også varer med alkoholprosent over 4,7 pst.»