Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at Datatilsynets hovedmål er et godt personvern for alle.

Komiteen merker seg at Datatilsynet i 2022 har prioritert arbeidet med saksbehandling og kontroll, regulatorisk sandkasse, internasjonalt arbeid og personverntematikk knyttet til skole, barn og unge.

Komiteen viser til at Datatilsynet har utarbeidet en strategi med seks delmål som er styrende for deres arbeid. I 2022 har tilsynet prioritert og basert arbeidet i henhold til følgende tre delmål:

• Å arbeide for en mer rettferdig maktbalanse mellom individet og kommersielle/offentlige aktører.

• Å fremme personvernvennlig digitalisering, innovasjon og utvikling.

• Å være et kompetent, fleksibelt og fremtidsrettet tilsyn.

Komiteen merker seg at Datatilsynet også har hatt andre vesentlige aktiviteter i 2022, som arbeid med personvernproblemstillinger i arbeidslivet og i justissektoren. Det går også frem at de har prioritert personverntematikk som har oppstått som følge av krigen i Ukraina.

Komiteen merker seg at Datatilsynets regulatoriske sandkasse for personvern og kunstig intelligens (KI) har avsluttet seks pågående prosjekter fra 2021 og gjennomført én søknadsrunde til sandkassa.

Komiteen merker seg samtidig at det var en markant nedgang i søknader fra 2021 til 2022. I 2022 ble tre prosjekter valgt ut (med oppstart i juni 2022), mot syv i 2021. De tre prosjektene inkluderte aktører fra både offentlig og privat sektor og gjaldt utvikling av en algoritme for å predikere hjertesvikt, bruk av KI for å tilby persontilpassede tjenester innen kollektivtransport og utvikling av en personvernvennlig intelligent videoanalyse.

Komiteen merker seg at internasjonalt samarbeid er viktig fordi personvernforordningen skal tolkes likt i EØS-området, og at det i Datatilsynets strategi er nedfelt at tilsynet skal påvirke og ta en lederrolle i noen utvalgte internasjonale prosesser for å fremme personvernet.

Komiteen merker seg videre at Datatilsynet har hatt vesentlig aktivitet innenfor arbeidsliv og ansattes rett til privatliv og personvern, og at de ser alvorlig på lovbrudd i slike saker.

Komiteen merker seg at Datatilsynet har hatt flere tilsyn med justissektoren og at de har hatt et omfattende tilsyn med Kriminalomsorgsdirektoratet og tre av direktoratets underliggende etater, samt et tilsyn med Politiets IT-enhet. Videre merker komiteen seg at Datatilsynet avsluttet en avviksmelding fra Trøndelag politidistrikt fra 2021.

Komiteen merker seg at Datatilsynet i 2022 har gitt høringssvar til forslaget om endringer i etterretningstjenesteloven, om å lovfeste PSTs etterretningsoppdrag og tilgang til å behandle åpen, tilgjengelig informasjon.

Komiteen merker seg at Personvernnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, administrativt underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, og at den på samme måte som Datatilsynet ikke kan instrueres i behandlingen av enkeltsaker eller den faglige virksomheten ellers.

Komiteen merker seg at Personvernnemnda mottok 22 saker fra Datatilsynet i 2022, det samme antallet som i 2021.

Komiteen merker seg videre at Personvernnemnda behandler klager fra både privatpersoner, bedrifter og offentlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at både Personvernnemnda og Datatilsynet i årsrapportene sine peker på at det er sannsynlig at sakene vil bli mer omfattende og komplekse fremover. Både tilsynet og nemnda omtaler Grindr-saken som et eksempel på en slik sak, med et gebyr på 65 mill. kroner. Datatilsynets årsrapport viser til at både jurister og teknologer har bidratt inn i behandlingen av saken, og Personvernnemnda skriver at de regner med at saken vil ta opp mye av nemndas og sekretariatets ressurser i 2023.

Nemnda består av sju medlemmer og et sekretariat på én person. Nemnda er endelig administrativ instans for vedtak i saker fra Datatilsynet og bidrar ifølge årsrapporten til rettsavklaringer.

Personvernkommisjonen skriver i NOU 2022:11 at det bør gjøres jevnlige evalueringer av Personvernnemnda og at disse bør se på om nemnda utfører sin funksjon på tilstrekkelig vis, og om den er velfungerende.

Konkurransetilsynet fikk i 2023 søksmålsadgang for vedtak fra sin klageinstans. Dette ble innført slik at Konkurransetilsynet kan sørge for at saker av særlig viktighet eller prinsipielle spørsmål blir prøvd i domstolene. Datatilsynet kan på sin side ikke prøve saker ført for Personvernnemnda for retten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak, ved saker av særlig viktighet eller prinsipielle spørsmål, slik Konkurransetilsynet har for vedtak fra sin klageinstans.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Personvernnemnda behandler klager over Datatilsynets vedtak etter personopplysningsloven. Nemnda er bredt sammensatt for å kunne behandle saker med varierte og komplekse problemstillinger. Fra tid til annen kan det være hensiktsmessig å evaluere nemndas rolleutøvelse og oppgaveutførelse. Disse medlemmer mener at dersom slike evalueringer indikerer at klageordningen ikke fungerer etter hensikten, bør det vurderes om utfordringene kan møtes ved å foreta justeringer i nemndas oppgaver og organisering før det vurderes å foreta større endringer i klageordningen.