Kapittel 2. Avgrensning av den militære politimyndigheten
§ 4 Hvem som har militær
politimyndighet, hvor og overfor hvem den gjelder
(1) Militærpoliti, befal, offiserer og militære
vakter har militær politimyndighet overfor enhver som
-
a. befinner seg på
militært område
-
b. befinner seg i et område som er i umiddelbar
nærhet til militært område, når det er nødvendig for å beskytte
formål som angitt i § 1
-
c. befinner seg i et forbudsområde etter
sikkerhetsloven § 7-5 eller på annet sted der adgang er forbudt eller
begrenset etter sikkerhetsloven § 7-5 bokstav a til c, dersom forbudet
er fastsatt av forsvarshensyn
-
d. opptrer i strid med forbud gitt i medhold
av lov 21. juni 2017 nr. 88 om informasjon om bestemt angitte områder,
skjermingsverdige objekter og bunnforhold, dersom forbudet er fastsatt
av forsvarshensyn.
(2) Utenfor områdene som følger av første ledd,
har militærpolitiet militær politimyndighet overfor personer som
kan ilegges refselse etter forsvarsloven, og overfor utenlandsk
militært personell og følgepersonell til den utenlandske styrken.
(3) Utenfor områdene som følger av første ledd,
har befal og offiserer militær politimyndighet overfor underordnet
personell, men likevel slik at myndigheten som hovedregel skal utøves
av den foresatte.
(4) Utenfor områdene som følger av første ledd,
kan militærpoliti, befal og offiserer gi pålegg om fjerning eller
bortvise eller fjerne personer som er til hinder for lovlig militær
aktivitet eller setter slik aktivitet i fare.
§ 5 Militært område og umiddelbar
nærhet til militært område
(1) Med militært område menes
-
a. et område som Forsvaret
har rådighet over og som ved kunngjøring, skilting, inngjerding
eller på annen måte er angitt som militært område
-
b. et område der det under feltøvelser
eller militære operasjoner etableres leir, bivuakk, stilling, kommandoplass,
logistikkpunkt eller lignende
-
c. militært fartøy, luftfartøy, kjøretøy
eller annet transportmiddel
-
d. sivilt eid fartøy, luftfartøy, kjøretøy
eller annet transportmiddel som i sin helhet disponeres av Forsvaret til
militære formål
-
e. et område som er erklært som midlertidig
militært område etter andre ledd
-
f. et område eller et objekt som sikres
av militære styrker når riket er i krig eller krig truer eller rikets
selvstendighet eller sikkerhet er i fare.
(2) Departementet kan erklære et midlertidig
militært område etter første ledd bokstav e når det er nødvendig
og forholdsmessig av hensyn til rikets sikkerhet, beredskap, forsvarshensyn
eller for å legge til rette for sikkerheten under militære operasjoner
og øvelser. Departementet fastsetter i forskrift nærmere regler
om erklæring av midlertidige militære områder, herunder unntak fra
forvaltningslovens kapittel VII om forhåndsvarsling og kunngjøring.
(3) Militært område skal avgrenses med inngjerding eller
annen fysisk avgrensning, eller angis ved kunngjøring, skilting
eller merking som gjør det synlig for allmennheten at området er
militært, så langt det er praktisk mulig og ikke anses utilrådelig
av sikkerhetshensyn.
(4) Umiddelbar nærhet til militært område omfatter
vei som hovedsakelig tjener som adkomst til militært område, og
andre steder som ligger så nært et militært område etter første
ledd, at aktivitet kan forstyrre sikkerhet, disiplin, ro eller orden
på militært område. Ved vurderingen av hva som utgjør umiddelbar
nærhet til militært område, skal det blant annet legges vekt på trusselnivået
generelt, den mulige trusselens art og grad, bebyggelsestetthet,
topografi, kontrollhensyn og muligheten for inngripen fra sivilt
politi.
(5) Utenfor faste militære områder skal det
tas særlig hensyn til sivilbefolkningen. Dersom militær aktivitet
vesentlig fortrenger sivil aktivitet i området, skal det militære
området i fredstid opprettes ved erklæring etter andre ledd.
Kapittel 4. Håndhevelse og utøvelse av militær politimyndighet
§ 9 Generelle regler for
utøvelsen av militær politimyndighet
(1) Personell med militær politimyndighet har
i overensstemmelse med det som er angitt i § 4 rett og plikt til
å gripe inn for å ivareta sikkerhet, disiplin, ro og orden og for
å avverge eller stanse lovbrudd.
(2) Personell med militær politimyndighet skal
fortrinnsvis søke å løse sine oppgaver etter loven her gjennom opplysning,
råd, advarsel, pålegg eller ved iverksetting av forebyggende eller
regulerende tiltak.
(3) Personell med militær politimyndighet skal
ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler forgjeves har
vært forsøkt eller må antas å være utilstrekkelige eller uhensiktsmessige.
Midlene som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens
alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.
(4) Personell med militær politimyndighet skal opptre
saklig, upartisk og med omtanke for personers integritet slik at
den som er gjenstand for inngrep, ikke utsettes for belastning i
større grad enn gjennomføringen av tjenestehandlingen krever.
(5) Personell med militær politimyndighet kan
anvende makt under tjenesteutøvelsen i den utstrekning det er nødvendig
og forsvarlig. Maktbruken må stå i forhold til situasjonens alvor,
tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.
(6) Utenfor faste militære områder skal personell som
utøver militær politimyndighet i fredstid ta særlig hensyn til sivile.
(7) På forespørsel skal personell med militær
politimyndighet legitimere seg med militært tjenestebevis.
§ 10 Håndhevelse av militær
politimyndighet
(1) Personell med militær politimyndighet kan
gripe inn på et sted eller overfor en person eller virksomhet som
angitt i § 4 for å
-
a. stanse forstyrrelser
av ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til å frykte
slike forstyrrelser
-
b. opprettholde eller gjenopprette den
militære disiplinen
-
c. ivareta enkeltpersoners eller Forsvarets
sikkerhet
-
d. avverge eller stanse lovbrudd.
(2) Ved håndhevelse etter første ledd kan personell med
militær politimyndighet blant annet regulere ferdselen, forby eller
begrense opphold i bestemte områder, visitere person, bagasje eller
transportmiddel, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring,
avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer eller påby aktivitet
eller virksomhet stanset, endret eller fjernet.
§ 11 Vilkår for bruk av skytevåpen
under utøvelse av militær politimyndighet
(1) Skytevåpen kan brukes under utøvelse av
militær politimyndighet når det er absolutt nødvendig og hvor lempeligere
midler forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart ikke vil føre frem,
i situasjoner hvor
-
a. personell med militær
politimyndighet selv eller andre trues med eller utsettes for en
grov voldshandling eller annen grov integritetskrenkelse, og bruk
av våpen fremstår som nødvendig for å hindre tap av menneskeliv
eller alvorlig personskade
-
b. det anses påkrevd å pågripe eller stanse
person som anses som særlig farlig for menneskers liv eller helse, eller
som alvorlig truer rikets sikkerhet, forsvar, beredskap eller grunnleggende
nasjonale interesser.
(2) I situasjoner som nevnt i første ledd kan
skytevåpen også brukes til å forstyrre eller avlede en gjerningsperson.
(3) Skytevåpen kan brukes under utøvelse av
militær politimyndighet til å beskadige eller gjøre ubrukelig en
farlig gjenstand eller et objekt som utgjør en fare for sikkerheten,
når svakere midler forgjeves har vært forsøkt eller må antas å være
utilstrekkelige eller uhensiktsmessige.
§ 12 Plikt til å følge pålegg
(1) Enhver plikter å etterkomme pålegg fra personell
som utøver militær politimyndighet etter bestemmelsene i loven her.
(2) Kunngjøring, skilt eller oppslag på stedet
om adgangsbegrensninger eller adgangsforbud ved militært område,
likestilles med et pålegg gitt av militær politimyndighet etter
første ledd.
§ 13 Avhenting
Den som rettsstridig forlater, blir borte fra
eller unnlater å møte opp et sted der vedkommende har en militær
plikt til å være til stede, kan avhentes av politiet, militærpolitiet,
offiser eller befal.
§ 14 Innbringelse
(1) Personell med militær politimyndighet kan
innbringe til et egnet lokale den som
-
a. ikke etterkommer
pålegg fra personell med militær politimyndighet om å fjerne seg
fra et sted som nevnt i § 4 første ledd når omstendighetene gir rimelig
grunn til å frykte for forstyrrelse av sikkerheten, den alminnelige
ro og orden eller den lovlige ferdsel
-
b. på et sted som nevnt i § 4 første ledd
ikke oppgir navn, fødselsdato, stilling og bopel når personell med
militær politimyndighet forlanger det, eller som gir slike opplysninger
som det er grunn til å tvile på riktigheten av
-
c. uten lovlig adgang treffes på sted
underlagt adgangsrestriksjoner eller adgangsforbud og bortvisning
ikke anses tilstrekkelig
-
d. treffes på eller ved et sted der det
må antas å være begått et lovbrudd umiddelbart forut
-
e. forstyrrer offentlig ro eller orden
utenfor militært område og dets umiddelbare nærhet, dersom vedkommende
er militært personell i tjeneste, på reise til eller fra tjeneste,
eller som er iført militær uniform på offentlig sted.
(2) Innbrakte personer som er uten tilknytning
til Forsvaret, skal overlates til politiet omgående dersom bortvisning
ikke er tilstrekkelig.
(3) Innbringelsen skal være så hensynsfull som
omstendighetene tillater.
(4) Ingen må holdes tilbake lenger enn nødvendig etter
paragrafen her og ikke ut over fire timer.
§ 15 Visitasjon
(1) Personell med militær politimyndighet kan
visitere for å bringe en persons identitet på det rene dersom personen
nekter å oppgi navn, fødselsdato, stilling og bopel eller når det
er grunn til mistanke om at opplysningene er uriktige og vedkommende
påtreffes i et område som angitt i § 4 første ledd. Personell med
militær politimyndighet kan også visitere dersom det er et behov
for å fastslå identitet i situasjoner som omfattes av §§ 13, 16,
17 og 18.
(2) Personell med militær politimyndighet kan
visitere enhver som blir avhentet, fjernet, anholdt eller innbrakt for
å søke etter våpen, ammunisjon, andre farlige gjenstander eller
utstyr for ulovlig informasjonsinnhenting.
(3) Personer som blir innbrakt eller satt i
arrest, kan fratas alle gjenstander som er egnet til å skade vedkommende
selv eller andre eller som antas å utgjøre bevis for et lovbrudd.
Dersom den innbraktes tilstand eller forholdene i arresten tilsier
det, kan vedkommende også fratas penger og andre gjenstander slik
at de ikke blir ødelagt eller kommer bort.
(4) Personell med militær politimyndighet kan
ta gjenstander som nevnt i annet og tredje ledd, i forvaring. Med
mindre gjenstandene kan beslaglegges med hjemmel i lov, skal de
leveres tilbake til besitteren når formålet med forvaringen opphører.
§ 16 Inngrep overfor berusede
personer
(1) Personell med militær politimyndighet kan
avvise, stanse, bortvise eller innbringe enhver person som de har
politimyndighet over og som på grunn av beruselse forårsaket av
alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler forstyrrer
den alminnelige ro og orden, utgjør en fare for sikkerheten, den
lovlige ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv
eller andre.
(2) Innbrakte personer som er uten tilknytning
til Forsvaret, skal omgående overlates til politiet dersom bortvisning
ikke er tilstrekkelig.
(3) Den som blir innbrakt etter første ledd,
skal holdes under oppsyn og kan settes i arrest.
(4) Ingen må holdes i arrest lenger enn nødvendig,
og ikke i noe tilfelle lenger enn til vedkommende er blitt edru.
(5) Dersom den innbrakte på grunn av beruselsen
er ute av stand til å ta vare på seg selv, skal det straks vurderes
å overføre vedkommende til sykehus, legevakt eller avrusingsstasjon.
Finner slik overføring ikke sted, skal vedkommende ha tilsyn i arresten,
fortrinnsvis av medisinsk personell.
(6) Når det er grunn til å tro at den som er
innbrakt, har hodeskade, indre skade eller betydelig kroppsskade, eller
helsetilstanden for øvrig er slik at helsetilsyn anses nødvendig,
skal det straks tilkalles lege eller annet helsepersonell.
(7) I påvente av overføring til sykehus mv.
eller gjennomføring av lege- eller helsetilsyn, skal den som er
innbrakt, ha skjerpet tilsyn.
(8) Dersom den som er innbrakt ber om det, skal
det formidles kontakt med lege eller annet helsepersonell.
§ 17 Hjelp til syke mv.
(1) Personell med militær politimyndighet skal
hjelpe eller sørge for hjelp til personer som ikke er i stand til å
ta vare på seg selv, når foresatte i Forsvaret, pårørende eller
andre ansvarlige ikke er til stede og kan ta seg av dem. Personell
med militær politimyndighet skal i slike tilfeller straks tilkalle
medisinsk bistand dersom en persons helsetilstand gir grunn til
å anta at medisinsk hjelp kan være nødvendig.
(2) Når det er åpenbar grunn til å frykte at
en person som personell med militær politimyndighet må ta hånd om
etter første ledd, kan være til fare for seg selv eller andre, kan
vedkommende tas i midlertidig forvaring inntil betryggende plassering
er funnet eller personen er overlevert til politiet. Forvaringen
skal være så kort som mulig og ikke overstige 24 timer.
§ 18 Foreløpig arrest
(1) Den som blir avhentet etter § 13, kan settes
i foreløpig arrest, med mindre personen straks kan overleveres til
sine militært foresatte. Det samme gjelder den som sannsynligvis
vil forsøke å forlate tjenestestedet uten gyldig grunn, og den som
setter sikkerheten på militært område i fare.
(2) Når noen skal settes i foreløpig arrest,
skal den nærmeste foresatte med disiplinærmyndighet snarest mulig
underrettes.
(3) Foreløpig arrest skal være så kort som mulig
og ikke overstige 24 timer.
(4) Departementet fastsetter i forskrift nærmere regler
om foreløpig arrest, gjennomføringen av den og krav til arrestlokaler.
§ 19 Militær inspeksjon
(1) For å forebygge hendelser som kan true sikkerheten
og for å opprettholde ro, orden og disiplin kan personell med militær
politimyndighet, uten at det foreligger konkret mistanke mot enkeltpersoner
om lovbrudd, gjennomføre inspeksjon av følgende:
-
a. militære forlegninger
og ethvert rom på militært område
-
b. militære transportmidler
-
c. kjøretøy, luftfartøy eller fartøy ved
inn- og utpassering av militært område eller som befinner seg på militært
område
-
d. personer ved inn- og utpassering eller
personer som befinner seg på militært område
-
e. gjenstander, vesker og lignende som
bringes inn eller ut av militært område eller som befinner seg på militært
område.
(2) Kontroll av en person kan også omfatte kroppsvisitasjon
som innebærer en ytre inspeksjon av en persons kropp med formål
å avdekke gjenstander som er plassert utenpå kroppen, eller som
er gjemt i klærne.
(3) Personer som nekter å bli kontrollert ved
innpassering til militært område, kan nektes adgang eller bortvises.
(4) Dersom det under inspeksjon blir funnet
en gjenstand som er uønsket på militært område, skal eieren eller
besitteren av gjenstanden pålegges å fjerne den fra militært område.
Dersom eieren eller besitteren ikke lar seg identifisere eller ikke
vil fjerne gjenstanden, kan den inndras.
(5) Dersom den som gjennomfører inspeksjonen, finner
en gjenstand eller avdekker forhold som kan knyttes til et antatt
lovbrudd, skal gjenstanden behandles etter reglene i straffeprosessloven.
(6) Dersom det under gjennomføring av militær
inspeksjon fremkommer rimelig grunn til å anta at en person har
begått et lovbrudd eller forsøk på et lovbrudd, kan personen holdes
tilbake, eller innbringes i tråd med § 14. Dersom personen er sivil,
skal vedkommende snarest mulig overlates til politiet.
(7) Beslutningen om militær inspeksjon eller
at militær inspeksjon er gjennomført skal nedtegnes, med mindre
inspeksjonen skjer som ledd i en fast innarbeidet praksis for eksempel
knyttet til adgangskontroll eller daglig inspeksjon av forlegninger
eller rom.
(8) Forsvarssjefen gir nærmere bestemmelser
om hvem som kan beslutte militær inspeksjon, kravene til den og
hvordan den skal gjennomføres.
§ 20 Trafikkrelaterte bestemmelser
(1) Militærpolitiet kan gjennomføre trafikkontroll etter
vegtrafikkloven § 10 på områdene som fremgår av § 4 første ledd.
(2) Militærpolitiet kan foreta alkotest (foreløpig
blåseprøve) og foreløpig test for andre berusende eller bedøvende
midler etter vegtrafikkloven § 22 a av enhver som fører motorvogn
på et område som fremgår av § 4 første ledd. På samme måte kan militærpolitiet
foreta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test for andre
berusende eller bedøvende midler av fører og mannskap på militært
kjøretøy, fartøy og luftfartøy uavhengig av sted.
(3) Utenfor områdene som nevnt i § 4 første
ledd, kan militærpolitiet gjennomføre trafikkontroll av kjøretøy
som Forsvaret eier eller disponerer og overfor føreren og mannskapet.
Tilsvarende gjelder for militært fartøy eller luftfartøy.
(4) Utenfor områdene som nevnt i § 4 første
ledd, kan militærpolitiet dirigere trafikk etter vegtrafikkloven § 9
når dette er nødvendig av militære hensyn.