Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Trine Lise Sundnes, frå Høgre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou,
Erna Solberg og leiaren Ine Eriksen Søreide, frå Senterpartiet,
Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Maren Grøthe, frå Framstegspartiet,
Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, frå Sosialistisk Venstreparti,
Ingrid Fiskaa, frå Raudt, Bjørnar Moxnes, frå Venstre, Guri Melby, og
frå Kristeleg Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Prop.
133 L (2022–2023) – Endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet).
Regjeringa føreslår samtidig å oppheva lov 20. mai 1988 nr. 32 om
militær disiplinærmyndighet (disiplinærlova).
Komiteen merkar
seg at regjeringa i hovudsak føreslår å vidareføra gjeldande rett
om militær disiplinærmyndigheit, men å forenkla regelverket og å
flytta aktuelle disiplinærreglar til forsvarslova. Slik bidrar ein
også til å samla regelverket om verneplikt og teneste i Forsvaret
i ei felles lov.
Komiteen merkar
seg vidare at regjeringa føreslår å fjerna arrest som refsingsmiddel,
innføra klagetilgang for den som er personleg fornærma, og forenkla
klage- og kontrollordninga. Regjeringa føreslår dessutan endringar
i den påtalemessige behandlinga av militære straffesaker og å avvikla
Generaladvokatembetet som eigen etat, der oppgåvene vert vidareførte
dels i den sivile påtalemyndigheita og dels i Forsvaret. Forslaget
inneber å avvikla den militære rettargangsordninga og at ordninga
med eit særskilt militært rettsvesen fell vekk.
Komiteen viser til
forslaget om å avvikla Generaladvokatembetet som eigen etat og understrekar
at det då er viktig å vidareføra den fagkompetansen og det overblikket
Generaladvokatembetet har i dag. I motsett fall vil endringa medføra
ei svekking samanlikna med dagens ordning.