Meld feil

Merknad

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at gjennomført videregående opplæring er viktig for å kunne ha et aktivt og deltagende liv i arbeid og samfunn, og at det er svært viktig at så mange som mulig lykkes med det. Komiteen viser til at fylkeskommunen som skoleeier har et viktig ansvar for å utnytte handlingsrommet i opplæringsloven til beste for elevenes læring, motivasjon og trivsel.

Komiteen viser til at det er stor variasjon i de videregående skolene i Norge, fra de små i distriktene med én eller få fagretninger, til de store skolene i byene med mange valgmuligheter for elevene.

Komiteen mener det er svært viktig at det legges til rette for et mest mulig motiverende skoleløp for alle elever, og komiteen viser til at ny opplæringslov, som trer i kraft høsten 2024, bidrar til å oppnå dette.

Gjennom regionreformen fikk fylkeskommunen økt ansvar for kompetansepolitikken, og komiteen viser til at dette gir store muligheter for skoleeier, som i samarbeid med lokalt arbeids- og næringsliv kan legge til rette for spennende og varierte skoleløp.

Komiteen peker på viktigheten av at skoleeier i størst mulig grad tilpasser skoleløpene og variasjonen i fagene på en slik måte at det sørger for å dekke framtidens kompetansebehov, samtidig som det motiverer elevene til å fullføre videregående skole. En motiverende skolehverdag med høy trivsel legger til rette for læring og gode resultater, og komiteen peker på at det er skoleeiers rolle å følge utviklingen i opplæringstilbudet tett og oppnå best mulige resultater for den enkelte elev og for samfunnet.

Komiteen peker på at det gjennom nye læreplaner i fagfornyelsen, innføring av fullføringsreformen, jf. Innst. 585 S (2020–2021), og fornyelse av opplæringslova, jf. Innst. 442 L (2022–2023), bidrar til å adressere disse utfordringene i årene som kommer, og at elevene er sikret utvidede rettigheter og større fleksibilitet. Komiteen støtter forslagsstillerne i at det allikevel er et behov og potensial for å vurdere ytterligere tiltak for å sikre et best mulig tilpasset opplæringsløp med flere valgmuligheter og økt faglig fordyping, motivasjon og mestring for elevene.

Komiteen peker på at det er avgjørende at skolen gjennom hele opplæringsløpet fokuserer på faglig og sosial mestring og tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter som legger til rette for fullføring av videregående opplæring.

Komiteen peker på at den demografiske utviklingen, hvor det blir stadig flere eldre per arbeidstaker, gjør det stadig viktigere å sikre at flere fullfører videregående opplæring. En fullført videregående opplæring er billetten til arbeid og videre utdanning, og det er behov for å lykkes bedre med å dekke kompetansegapet i arbeids- og næringslivet i årene som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det et mål for regjeringen at alle skal fullføre videregående opplæring, og at de med det skal være kvalifisert for videre arbeid og utdanning. Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden, der et bredt flertall på Stortinget sluttet seg til de overordnende målene og intensjonene for videregående opplæring: å fjerne hindringer for å fullføre og bestå med studie- eller yrkeskompetanse, innføre en rett til opplæring: fram til fullført videregående skole, vurdere endringer i innhold og struktur og bidra til at flere får en opplæring som gjør dem bedre kvalifisert for videre utdanning eller arbeid.

Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede er godt i gang med oppfølgingen av Stortingets behandling, ikke minst gjennom det omfattende arbeidet med ny opplæringslov, som ble vedtatt av Stortinget våren 2023. Den nye loven gir både utvidede rettigheter og bedre fleksibilitet for den enkelte elev i videregående opplæring. Dette er viktige grep som vil sørge for at flere enn i dag får muligheten til å bestå videregående opplæring og bli kvalifisert til arbeid eller videre utdanning. Denne utvidelsen av de lovfestede rettighetene er et av de viktigste grepene i fullføringsreformen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg fremmet stortingsmeldingen om fullføringsreformen for å ta tak i fem overordnede utfordringer i videregående opplæring (VGO):

VGO er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt. Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok.
VGO er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppa.
VGO er ikke godt nok tilpasset voksne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til høringsinnspillet fra NHO:

«Tilstrekkelig og forutsigbar tilgang på relevant kompetanse er en forutsetning for kunnskapsbasert verdiskaping og produktivitet i norsk næringsliv. NHO er opptatt av at utdanningssystemet må levere den kompetansen arbeidslivet trenger og at utdanningstilbudene må dimensjoneres etter arbeidslivets behov. Innholdet i videregående opplæring må ha høy arbeidslivsrelevans, slik at elevene blir godt forberedt til studier eller læretid.»

Disse medlemmer er enig i NHOs beskrivelse og oppfordring til å i større grad dimensjonere kapasiteten etter arbeidslivets behov. Disse medlemmer peker på fylkeskommunenes rolle som skoleeiere og deres ansvar for å sikre en dimensjonering og kvalitet i videregående opplæring. Disse medlemmer vil videre vise til at skoleeier og skolene har et betydelig handlingsrom til å gjøre undervisningen mer praktisk og variert og til å organisere skoleåret på en hensiktsmessig måte også i dag, og skoleeier og skolene oppfordres til å benytte seg av dette i større grad.

Fag- og timefordeling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til behandlingen av stortingsmeldingen om fullføringsreformen, der disse partiene uttrykte at antall fag og organiseringen av fagene i dagens fag- og timefordeling fører til at undervisningen og skoledagen kan oppleves som fragmentert og med for lite tid til faglig fordypning og dybdelæring. Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig å konsentrere opplæringen i noen fag, i tråd med Liedutvalgets anbefaling, jf. NOU 2019:25. En inndeling der enkelte fag konsentreres i én eller flere terminer, vil imøtekomme behovet for konsentrasjon og fordypning i det enkelte faget. Periodisering eller «ploging» av fag vil også gjøre det lettere å organisere opplæringen for de elevene som har behov for å fullføre et videregående løp tilpasset sitt eget tempo. Disse medlemmer viser til at periodisering er mulig også i dag, innenfor dagens fag- og timefordeling, i fag med lokalt gitt eksamen.

Disse medlemmer vil understreke at endringer i videregående opplæring må balansere behovet for faglig fordypning og spesialisering og behovet for et visst felles kunnskapsgrunnlag gjennom fellesfag. Dette hensynet understreker behovet for en grundig gjennomgang før man konkluderer om endringer i fag- og timefordelingen.

Disse medlemmer viser for øvrig til uttalelsen fra statsråden, hvor det redegjøres for den pågående gjennomgangen av fag- og timefordelingen, og hvor det nettopp understrekes at behovet for økt fordypning, valgfrihet og relevans ligger til grunn for gjennomgangen av fag- og timefordelingen som skal gjøre videregående opplæring mer motiverende.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig å legge til rette for forsøksprosjekt med inndeling av skoleåret i terminer med færre fag og bedre mulighet til fordypning. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget i behandlingen av opplæringslova i Innst. 442 L (2022–2023) ønsket en vurdering av om fylkeskommunene skal få en økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen, og at dette må sees i sammenheng med det pågående arbeidet med ny fag- og timefordeling i den videregående opplæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til statsrådens svarbrev til representantforslaget om at Utdanningsdirektoratet nylig har levert en plan for gjennomgang av fag- og timefordelingen som er utarbeidet i samarbeid med berørte aktører. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at en utredning av om timene i noen fag kan samles på én termin for å sikre elevene mulighet til å kunne fordype seg i færre fag over en kortere periode, samt en vurdering av hvordan man kan legge til rette for mer modulbasert opplæring, bør inkluderes i dette arbeidet, slik det ble beskrevet i fullføringsreformen.

Disse medlemmer viser til at premissene for arbeidet med ny fag- og timefordeling ble ytterligere beskrevet i fullføringsreformen, og at mer fordypning, relevans og valgfrihet skal ligge til grunn for en ny fag- og timefordeling for begge løpene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre forventer at regjeringen i det pågående arbeidet med ny fag- og timefordeling følger opp intensjonene i fullføringsreformen, og disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en ny fag- og timefordeling i videregående opplæring vurdere hvordan økt faglig fordypning og konsentrasjon, gjennom organisering av fag og timer i kortere terminer eller moduler, kan bidra til økt læring og relevans for elevene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes ønske om en motiverende og lærerik videregående skole. Det er viktig at skolen er et sted hvor alle elever opplever mestring og blir sett, og hvor ansatte har gode arbeidsforhold. Årsakene til frafall i videregående skole er, som blant annet Skolenes landsforbund skriver i sitt høringsinnspill, komplekse og sammensatte. Bemanning, klassestørrelse og lærernes tid til å følge opp de enkelte elevene er særlig viktig for de elevene som er i ferd med å falle ut av skolen, og nettopp kontaktlærerollen kan bli mer utfordrende ved modulløsningen. Lektorlaget advarer i sitt høringsinnspill om at en fagstruktur der fag med få timer som bare tilbys i enkelte terminer, kan føre til økt bruk av deltidsstillinger og midlertidige stillinger som utilsiktet konsekvens, og disse medlemmer deler den bekymringen. Fremfor å gjøre store endringer i fagstrukturen mener disse medlemmer at det er viktig å satse på økt bemanning og tid til at lærere kan utøve profesjonen sin.

Komiteens medlem fra Venstre viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en alternativ fag- og timefordeling for videregående opplæring som tar høyde for at undervisningen kan organiseres i moduler, der elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonalt fastsatt struktur for modulbasert opplæring, slik at skoleeiere og skoler enkelt kan velge å ta i bruk modulbasert opplæring i sine videregående skoler, slik at elevene får muligheten til å konsentrere seg om færre fag på samme tid, i kortere terminer og med sluttvurdering.»

Fleksible utdanningsprogram

Komiteen mener det er viktig at videregående opplæring skal være noe annet enn grunnskoleopplæring, og det bør legges opp til økt valgfrihet for elevene og enkle og gode muligheter til å kombinere fag og fordypninger på tvers av programområder. Dette er viktig ikke bare for motivasjon, men òg for elevenes mulighet til å opparbeide seg mest mulig relevant fagkunnskap til videre utdanning eller arbeid.

Komiteens medlem fra Venstre viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke mulighetene til å ta fag på tvers av studieretningene og vurdere å fjerne skillet mellom studiespesialisering og yrkesfag, slik at sluttkompetansen avgjøres av elevens sammensetning av fag.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å øke antall timer programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram i videregående opplæring.»

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for programfag, slik at elevene kan velge programfag å fordype seg i utenom programområdene.»

«Stortinget ber regjeringen påse at elevene på studiespesialiserende utdanningsprogram får muligheten til å ta valgfag allerede fra Vg1.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ex.phil.-undervisningen kan tilbys som valgfag til studiespesialiserende utdanningsprogram.»

Oppfølgingstjenesten

Komiteen viser til betydningen av Oppfølgingstjenesten og endringene vedtatt i ny opplæringslov, der Oppfølgingstjenesten får en utvidet målgruppe opp til 24 år, samt at regjeringen i arbeidet med stortingsmeldingen om 5. til 10. trinn ble bedt om å vurdere å utvide målgruppen til også å omfatte elever på 10. trinn og om det skal være et krav at Oppfølgingstjenesten skal drive forebyggende arbeid. Komiteen mener det er viktig at Oppfølgingstjenesten ikke bare skal følge opp elever etter at de har falt ut, men også kan jobbe forebyggende for å hindre frafall. Komiteen viser til at et flertall i komiteen ved behandlingen av ny opplæringslov, jf. Innst. 442 L (2022–2023), ba regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av hvordan Oppfølgingstjenesten kan bidra til at flere unge kommer i arbeid eller utdanning, blant annet gjennom samarbeid med Nav og oppfølging av unge med svak tilknytning til arbeidslivet, og sikre disse ungdommene flere av de samme rettighetene som ungdommene i opplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at det å redusere utenforskap, særlig blant unge, er en prioritert oppgave for regjeringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at kunnskapsministeren har et tett samarbeid med arbeids- og inkluderingsministeren i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til uttalelsen fra statsråden, hvor hun nettopp framhever at et viktig område å se på vil være hvordan Oppfølgingstjenesten kan videreutvikles, særlig i lys av den nye fullføringsretten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter forslagsstillerne i at det vil være positivt med en stortingsmelding om Oppfølgingstjenesten, men mener det er viktig at vurderingene Stortinget har bedt om at skal følges opp i den varslede stortingsmeldingen om ungdomstrinnene, ikke blir utsatt i påvente av en eventuell stortingsmelding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om hvordan Oppfølgingstjenesten i fylkene kan spille en større rolle gjennom å inkludere flere i videregående opplæring og arbeid, med mål om økt gjennomføring av videregående opplæring.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke behovet for en sterk og tilstedeværende oppfølgingstjeneste i hele landet. Oppfølgingstjenesten har en viktig oppgave med å sikre at alle får tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmende tiltak. Når det er 13 500 unge registrert hos Oppfølgingstjenesten, viser det at oppgaven med å hindre at ungdom varig faller ut av opplæring, er stor. Det er også flere som sliter etter pandemien, og det er fylkesvis variasjon når det gjelder ungdommer man ikke har fått tak i. Det er derfor, som forslagsstillerne foreslår, behov for en kvalitetssikring og bevissthet rundt denne viktige tjenesten.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre alle unge over hele landet tilgang på god og rask oppfølging dersom de faller ut av utdanning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for en styrket oppfølgingstjeneste for unge utenfor opplæring og arbeid over hele landet.»

Forrige kapittel

Neste kapittel