Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna
Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet,
Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti,
Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og
fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Representantforslag
238 S (2022–2023) om å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med
mål om å etablere en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret. Komiteen merker seg at regjeringen etter
krigsutbruddet i Ukraina har styrket Forsvaret med ekstraordinære
bevilgninger ut over forutsetningene i gjeldende Langtidsplan for
forsvarssektoren, jf. Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Komiteen viser til den økte satsingen
på forsvar og beredskap, og at regjeringen har forpliktet Norge
til å oppnå NATOs toprosentmål innen 2026, for deretter å videreføre
bruk av minimum 2 pst. av BNP på forsvarsutgifter. I 2024 vil regjeringen
legge frem for Stortinget en ny langtidsplan for forsvarssektoren.
Komiteen understreker
at den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for
et styrket forsvar gjør at vi trenger en langsiktig forpliktelse
til å bygge opp forsvarsevnen. Videre viser komiteen til
at en styrking av den norske forsvarsevnen vil bety krevende prioriteringer.
Det er derfor avgjørende at det gjøres en vurdering av hvilket ambisjonsnivå
som er det riktige for den videre utviklingen av forsvarssektoren,
og at det etableres en mer konkret økonomisk opptrappingsplan i
lys av dette. Komiteen merker seg at
forsvarsministeren i sitt svarbrev skriver at vi i møte med dagens
sikkerhetspolitiske situasjon vil være tjent med en bred politisk
enighet om løsningene knyttet til styrking av norsk forsvarsevne
og beredskap.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget og understreker
at den sikkerhetspolitiske situasjonen nå er på sitt mest alvorlige
siden 1945. Flertallet viser til at
dette alvoret er grundig beskrevet både i rapportene fra Forsvarskommisjonen
og Totalberedskapskommisjonen, i fagmilitært råd og i NSMs sikkerhetsfaglige
råd.
Flertallet viser
til at regjeringen har begynt arbeidet med en ny langtidsplan for
forsvarssektoren (LTP), som planlegges lagt frem til våren. De nevnte
rapportene danner et gjennomarbeidet faglig grunnlag for ny LTP.
Komiteens medlemmer
fra Høyre vil peke på at Høyre samme dag som Forsvarskommisjonen
la frem sin rapport, ba regjeringen invitere til et forlik i Stortinget
om den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at de økonomiske
rammene som skisseres både av Forsvarskommisjonen og i fagmilitært
råd er svært ambisiøse, og at det dermed må etableres en bred politisk
enighet om økonomiske rammer og overordnet innretning. Kun et bredt
forlik som kan stå seg på tvers av skiftende stortingsflertall og
regjeringer kan gi en reell og økt satsing på forsvar over tid,
slik at det ikke blir ubalanse mellom Forsvarets vedtatte struktur,
oppgaver og økonomi. Disse medlemmer understreker
at dette krever at et bredt stortingsflertall forplikter seg til
å følge opp en slik opptrapping over lang tid.
Disse medlemmer viser
til utarbeidelsen av Prop. 44 S (2022–2023), Nansen-programmet,
der Stortinget ble involvert i proposisjonens utforming før den ble
fremmet for Stortinget. Det er disse medlemmers oppfatning
at tidlig involvering av Stortinget sikret bred støtte og forankring,
og et resultat som kan stå seg over tid. Det er etter disse medlemmers mening avgjørende at
regjeringen sørger for en tilsvarende tilnærming til den kommende
langtidsplanen for forsvarssektoren. Regjeringen bekreftet i trontalen
at Stortinget vil bli invitert til samtaler snarlig.
Det er en klare forventning fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti at regjeringen legger opp til en betydelig
økt satsing for forsvar og beredskap for å styrke forsvarsevnen
i tråd med det alvorlige trusselbildet, og at regjeringen aktivt
involverer Stortinget i utarbeidelsen av ny langtidsplan for forsvarssektoren
(LTP) før den fremmes for Stortinget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den sikkerhetspolitiske
situasjonen krever enda bedre og bredere involvering, politisk så
vel som faglig, for å få på plass en langtidsplan som ivaretar våre
sikkerhetspolitiske behov på best mulig måte. Disse
medlemmer viser til at regjeringen på bakgrunn av de nevnte
endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser allerede har invitert
til en bred politisk forankringsprosess for neste langtidsplan.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at intensjonen som beskrives i
Dokument 8:238 S (2022–2023) er god, og at den vil bli ivaretatt
gjennom de skisserte prosessene.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Dokument 8:238 (2022–2023) – Representantforslag
om å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med mål om å etablere
en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret – vedlegges protokollen.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt støtter forslagsstillernes
ønske om å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med mål om å etablere
en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret, og fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i tråd
med Forsvarskommisjonens anbefaling, om å ta initiativ til å nedsette
en tverrpolitisk arbeidsgruppe med mål om å etablere en økonomisk
opptrappingsplan for Forsvaret.»