3.1 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdselsdepartementet

Komiteen viser til at bevilgningen under kap. 1300 dekker Samferdselsdepartementets driftsutgifter samt tilskudd til nasjonale og internasjonale organisasjoner. Bevilgningen er fordelt på post 1 driftsutgifter, post 70 som er tilskudd til internasjonale organisasjoner, samt post 71 som i stor grad omhandler tilskudd til organisasjoner på trafikksikkerhetsområdet. Inntekter på kap. 4300 gjelder refusjoner fra Utenriksdepartementet. Komiteen viser til at bevilgningsbehovet for Norges deltakelse i internasjonale organisasjoner og programmer på transportområdet er økt med 22 pst. som følge av økte valutakurser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at de tidligere regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har gjennomført et uansvarlig frislipp når det gjelder drosjeløyver, og gjennomført en ikke-faglig begrunnet deregulering av drosjemarkedet. Flertallet ønsker en drosjepolitikk som gir et bedre tilbud til publikum, forutsigbare priser, trygge arbeidsplasser, bedre lønnsomhet i næringen, forutsigbare skatteinntekter til samfunnet og bedre transporttilbud for de syke, eldre og bevegelseshemmede i distriktene. Flertallet viser til det regjeringsnedsatte drosjeutvalget som skal vurdere hvordan Stortingets anmodning til regjeringen om å gjeninnføre sentraltilknytningsplikt, driveplikt og antallsregulering i drosjenæringen skal følges opp. I tillegg viser flertallet til i budsjettforliket:

«Stortinget ber regjeringen i løpet [av] 2024 om å innføre midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn i områder også uten eneretter for å gjenopprette tilliten til drosjeprisene, så fremt dette er mulig.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs drosjereform som skulle sikre et mer velfungerende marked der det skulle være lettere for nye aktører å etablere seg. Etter reformen har tilbudet blitt bedre og billigere når man bestiller tur i app, men prisforskjellene har økt dersom man tar en taxi på gata. Disse medlemmer er helt enig i at det ikke skal være slik. Disse medlemmer mener at vi må fortsette jobben med å forbedre drosjemarkedet, både for kundene og sjåførene, og samtidig sikre at det legges til rette for innovasjon og fornyelse. Drosjemarkedet skal fungere godt i hele landet. Disse medlemmer viser videre til Drosjeutvalget som har foreslått en plikt til å være tilknyttet en sentral, men at det samtidig åpnes for flere typer drosjesentraler. Det sikrer at app-formidlere enten kan bli sentraler, eller fortsette som før, men med drosjene knyttet til en annen sentral. Disse medlemmer mener derfor forslaget vil sikre at man beholder effektive formidlere gjennom apper, men samtidig at drosjeeierne betaler den skatten de skal. Sentralene skal også sikre at en tilstrekkelig andel av drosjene er tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. Den tilknytningsplikten som var før reformen, var et betydelig etableringshinder, og den støttes heller ikke av Drosjeutvalget.

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en redusert bevilgning på posten for å frigjøre ressurser til veiformål.

3.1.2 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en redusert bevilgning på posten for å frigjøre ressurser til veiformål.

3.1.3 Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag, der det foreslås å øke støtten til Syklistenes landsforening med 1,5 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

3.1.4 Forslag til ny post 72 Trafikksikkerhet for motorsykkel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner på ny post 72 til særskilt trafikksikkerhetsarbeid med motorsykkel gjennom Norsk Motorcykkel Union (NMCU), som har solid erfaring og gode resultater av slikt målrettet arbeid.

3.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

Komiteen merker seg at kapittelet omfatter bevilgninger til utredninger, Norges forskningsråd og pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser. Komiteen mener dette bidrar til et viktig kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen innenfor transportsektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det er store muligheter i digitalisering og ny teknologi, som kan skape et betydelig tryggere, mer effektivt og mer miljøvennlig transportsystem. Flertallet viser til at det særlig innen næringstransporten, som står for to tredjedeler av utslippene fra transportsektoren, er potensial for økt bruk av klimavennlig teknologi. Flertallet mener teknologien må gi bedre mobilitet. Flertallet mener videre at innkjøpsmakten i stat og kommune må brukes til å utvikle og ta i bruk ny teknologi for klimavennlig transport samt fokusere på mer optimale måter å drive veivedlikehold og trygge rasutsatte strekninger på.

3.2.1 Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en redusert bevilgning på posten. Disse medlemmer legger til grunn at det ordinære utredningsarbeidet kan begrenses.

3.2.2 Post 50 Norges forskningsråd mv.,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en redusert bevilgning på posten. Disse medlemmer viser til at en rekke av prosjektene også dekkes av andre departements arbeidsområder og at dette burde samordnes bedre.

3.2.3 Post 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der det foreslås å øke posten med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det ikke er en politisk oppgave å definere hva slags teknologi som skal benyttes på anleggsplasser, men at det er en konkurranse mellom forskjellige teknologier. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at denne bevilgningen slettes.

3.3 Kap. 1310 Flytransport

3.3.1 Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter,kan overføres

Komiteen merker seg at Samferdselsdepartementet foreslår å bevilge 1 934,6 mill. kroner til statlig kjøp av regionale flyruter innenlands i 2024, noe som er en økning på 992,5 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2023. Bevilgningen går til å finansiere drift av regionale flyruter innenlands. Økningen kommer som følge av forslaget om å halvere maksimaltakstene for flybilletter fra prisjustert 2024-nivå. Departementet venter en økning i etterspørselen som følge av prisreduksjonen. På flertallet av rutene økes derfor kravene til setekapasitet for å ivareta den ventede økningen i etterspørsel.

Komiteen merker seg de regionale flyrutenes betydning for verdiskaping i hele landet. FOT-rutene har en spesiell betydning for Distrikts-Norge, både for næringsliv og innbyggere. Reduserte billettpriser er positivt for utvikling av distriktene. Lavere billettpriser vil også føre til økt trafikk med økt behov for setekapasitet. Oslo Economics har beregnet et behov på 12 pst. flere seter på utvalgte flyruter.

Komiteensflertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er opptatt av å legge til rette for overgang til nullutslippsløsninger i luftfarten. Norge er på mange områder godt tilrettelagt for satsing på nullutslippsfly. Ikke minst er det norske kortbanenettet godt egnet til å teste og utvikle elektrifisering og andre teknologiske løsninger i et internasjonalt samarbeid om miljøtiltak innen luftfart.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det bør utvikles et nasjonalt testsenter for null- og lavutslippsfly.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at en økning i flyavganger vil øke slitasjen og forkorte levetiden til flyene. I Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart er det antatt et behov for å fornye dagens flyflåte i 2035. Per i dag finnes det ikke nye fly av tilsvarende størrelse på markedet som egner seg til å lande på kortbaneflyplasser. Dette kan skape fremtidige utfordringer for rutetilbudet i distriktene. Disse medlemmer etterlyser derfor en plan i henhold til Stortingets enstemmige anmodningsvedtak nr. 634 (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan FOT-rutene skal håndteres dersom det ikke blir mulig å erstatte dagens rutefly.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringen svekker driftsgrunnlaget for norske lufthavner og flyselskaper gjennom avgiftsøkninger. Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjeninnført flypassasjeravgiften som Fremskrittspartiet tidligere har fått fjernet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å avvikle flypassasjeravgiften fra 1. august og reversere regjeringens innskrenkninger i taxfree-ordningen som har svekket flyhavnenes driftsgrunnlag betydelig.

3.4 Kap. 4312 Avinor

Komiteen mener investeringene som er gjort på Fagernes lufthavn Leirin, må utnyttes best mulig for å bidra til vekst og verdiskaping i Valdresregionen. Komiteen ber om at det ved et eventuelt salg av eiendommen fortrinnsvis legges til rette for at den kan fortsette som flyplass.

3.5 Kap. 1313 Luftfartstilsynet

3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 305,5 mill. kroner til Luftfartstilsynet, noe som er en økning på 19 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2023. Luftfartstilsynet fikk fra 1. januar 2023 ansvaret som nasjonal tilsynsmyndighet for romaktiviteter. I budsjettforslaget for 2024 inngår en økning på 4,7 mill. kroner til å bygge opp og videreutvikle dette tilsynet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at budsjettforslaget ikke tar høyde for tilsynsoppgavene regjeringen har annonsert gjennom luftfartsmeldingen (Meld. St. 10 (2022–2023)). Det er i tillegg varslet at Luftfartstilsynet får utvidet tilsynsansvar for bakkeansatte. Disse medlemmer merker seg at det i Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart står:

«Det er mange eldre helikopterdekk på offshore-installasjonene med avvik i henhold til dagens regelverk. Det har gjennom mange år vært lav tilsynsvirksomhet med disse helikopterdekkene, og det er behov for å etablere et tilsynsregime som sikrer bedre kontroll og oppfølging av sikkerhetstilstanden. Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet i fellesskap utarbeidet en femårig plan for tilsyn med helikopterlandingsplasser på kontinentalsokkelen.»

På tross av dette ble bare 16 av 18 planlagte tilsyn gjennomført i 2022. For 2023 er det et enda større avvik mellom planlagte og gjennomførte tilsyn. Av 18 planlagte tilsyn ligger det an til at det kun blir gjennomført ti tilsyn.

3.6 Kap. 4313 Luftfartstilsynet

3.6.1 Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen merker seg at det budsjetteres med 175 mill. kroner i gebyrinntekter for 2024, en økning på 7,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2023. Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak fra gebyrer betalt av aktørene i luftfarten.

3.7 Kap. 1314 Statens havarikommisjon

3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 99 mill. kroner til Statens havarikommisjon i 2024.

Komiteen merker seg at Statens havarikommisjon gjennom sine uavhengige undersøkelser av ulykker mv. skal bidra til å øke sikkerheten innen luftfart, vei, jernbane, sjøfart og forsvarssektoren.

Komiteen merker seg at Statens havarikommisjon i 2023 fikk ansvaret for å gjennomføre undersøkelser også innenfor romaktivitet og på tivoli- og taubaneområdet. I budsjettforslaget for 2024 inngår en økning på 4 mill. kroner som skal dekke utgifter til de nye ansvarsområdene.

3.8 Kap. 1315 Tilskudd til Avinor AS

3.8.1 Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver,kan overføres

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 2 887,3 mill. kroner til ny lufthavn ved Mo i Rana og til flytting av Bodø lufthavn. Dette er en økning på 1 227,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2023. 1 359 mill. kroner av den foreslåtte bevilgningen vil gå til Avinors bygging av ny lufthavn ved Mo i Rana. 1 528 mill. kroner av bevilgningen vil gå til Avinors planlegging og bygging av ny lufthavn i Bodø.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg statsrådens forslag om å øke Avinors avgifter til flyselskapene, og er bekymret for hvordan avgiftsøkningene vil ramme norske flyselskaper, som allerede er belastet med en svak kronekurs, økende drivstoffpriser, ettervirkninger fra pandemien og bivirkninger fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringens politikk vil true fremtiden til norske flyselskaper, som er en viktig del av Norges beredskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg hvor viktig Avinor-modellen er for norsk luftfart. Avinor og øvrige lufthavner må derfor sikres nødvendig forutsigbarhet og inntektsgrunnlag. Modellen trues blant annet som følge av regjeringens endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree, noe som svekker inntektsmulighetene luftfarten er gjort avhengig av. Reglene regjeringen innførte i 2023 for salg av tobakk til norske statsborgere bosatt i Norge, har gitt et markert fall i taxfree-salget generelt, og har ført til at Avinor-modellen er under press.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at dagens taxfree-ordning er en subsidiering av forurensende flyreiser med skattefritak på alkohol og tobakk. Dette medlem viser til Venstres program, der man går inn for å avvikle ordningen og heller kompensere Avinor og private flyplasser gjennom tilskudd over statsbudsjettet. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 550 mill. kroner i tilskudd til Avinor for bortfall av taxfree-ordningen.

3.9 Kap. 1320 Statens vegvesen

Komiteen viser til at Statens vegvesen har sektoransvar for å følge opp hele veitransportsystemet. Videre har etaten rollen som kollektivdirektorat, med nasjonalt koordineringsansvar og faglig ansvar for kollektivtransport.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Dokument 8:229 S (2022–2023) om utvidet bruk av maritim ladeinfrastruktur samt Innst. 42 S (2023–2024), og ber regjeringen merke seg at et enstemmig storting ga åpning for at ferjeladeinfrastrukturen nå skal tilgjengeliggjøres for flere trafikantgrupper og maritim transport, herunder tungbiler og busser som reiser med ferjene. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen snarest tar tak i de muligheter dette gir, og får på plass en ladeinfrastruktur langs kysten for tunge kjøretøy samt oppdaterer ladeinfrastrukturstrategien tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det haster med å omstille tungtransporten, og har merket seg at regjeringen gjorde for lite for å bidra til denne omstillingen i sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer er derfor glade for at forliket med Sosialistisk Venstreparti økte innsatsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der det inngår en klimapakke for tungtransporten for å sikre raskere elektrifisering. I pakken inngår 100 mill. kroner til Enovas støtteprogram for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksveinettet, som vil gi minst 10 ekstra ladestasjoner. Videre er støtten til Grønt landtransportprogram doblet fordi det trengs initiativ som kan samle private og offentlige aktører om utslippskutt. Høyre har i sitt alternative budsjett også satt av mer penger til døgnhvileplasser. Mangelen på døgnhvileplasser hemmer det grønne skiftet, da de er viktige lokasjoner for ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy samt at døgnhvileplassene er avgjørende for at veien som arbeidssted skal være attraktiv for nye sjåfører.

3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at foruten dekning av ordinære driftsutgifter, kostnader knyttet til forvaltningsoppgaver innenfor veiområde og FoU-virksomhet, dekker området også en videreføring av oppgradering av veitrafikksentralene og en økning på 100 mill. kroner til teknologiutvikling og digitalisering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en redusert bevilgning på posten for å frigjøre ressurser til vedlikehold og fornying av riksveier. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.2 Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier,kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

Komiteen viser til at posten i hovedsak omfatter Statens vegvesens entreprenør- og byggherreutgifter knyttet til drift og vedlikehold av riksveier. Komiteen registrerer at prisveksten i markedet gir økte utgifter til drift og vedlikehold og at Statens vegvesen på den bakgrunn legger til rette for en gradvis overgang fra erfaringsbasert til mer tilstands- og risikobasert forvaltning og styring av vedlikeholdet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til viktigheten av å ta vare på de veiene man har og vedlikeholde bruksveier over hele landet. Flertallet viser til anmodningsvedtak nr. 755 (2022-2023), 2. juni 2023, hvor Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier. Regjeringen vil komme tilbake til dette i Nasjonal transportplan (NTP).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Riksrevisjonens rapport om vedlikehold av fylkes- og riksvei som viser at økte bevilgninger til drift og vedlikehold ikke har gitt gode nok resultater. Disse medlemmer mener dette bekrefter at det er nødvendig å fortsette utviklingen av sektoren for å møte utfordringene framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der det foreslås to grep for bedre drift og vedlikehold i 2024. For det første å gi Statens vegvesen mer fleksibilitet i sin budsjettering, slik fagetaten selv har etterspurt. Posten for drift og vedlikehold kan overskrides med inntil ti prosent, mot at det tas igjen året etter. Fra før er det mulig å overføre ubrukte midler til påfølgende år. Mer fleksibilitet i budsjetteringen vil bidra til jevnere ressursbruk og mindre start og stopp i vedlikeholdsarbeidet. Det gir mer effektiv ressursbruk og mer vedlikehold for pengene. Disse medlemmer understreker at dette er noe Statens vegvesen selv har ønsket, blant annet for å gjøre det mulig å gå over til tilstandsbasert vedlikehold. Beregninger tyder på at tilstandsbasert vedlikehold vil gi en effektiviseringsgevinst. For det andre å gi Nye Veier mer ansvar for drift og vedlikehold. Nye Veier har beregnet at de kan kutte kostnadene til drift og vedlikehold med 12 pst. sammenlignet med Statens vegvesen. Høyre overfører derfor i sitt alternative budsjett ansvaret for drift og vedlikehold på rv. 13 og hele E18/E39 mellom Langangen og Ålgård til Nye Veier. Posten reduseres med 265 mill. kroner som er det Statens vegvesen har anslått å bruke på disse to strekningene i 2024, og bevilgningen overføres til Nye Veier, se også kap. 1321 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på posten for å sørge for at vedlikeholdsetterslepet på riksvei ikke øker i 2024. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.3 Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn,kan overføres

Komiteen viser til at det innenfor trafikant- og kjøretøytilsyn prioriteres oppgaver knyttet til trafikksikkerhet og likere konkurransevilkår. Komiteen merker seg at den målrettede trafikkontrollen blir mer effektiv på grunn av stadig mer digitalisering gjennom systemer for risikoklassifisering og skiltgjenkjenning.

3.9.4 Post 29 OPS-prosjekter,kan overføres, kan nyttes under post 30

Komiteen viser til at det er foreslått bevilget 4 619 mill. kroner til OPS-prosjekter og at det er lagt til grunn om lag 120 mill. kroner i bompenger.

3.9.5 Post 30 Riksveiinvesteringer,kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332 post 66

Komiteen viser til at rammen i hovedsak brukes til å videreføre rasjonell anleggsdrift i allerede igangsatte prosjekter. Komiteen understreker at faktisk prisvekst i 2022 og 2023 har vært høyere enn forutsatt. Selv om prisveksten har avtatt, er det fortsatt risiko for at den kan påvirke Statens vegvesens økonomiske handlingsrom i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til utviklingen av Kopstad Godsterminal i Horten kommune, som vil skape betydelig flere arbeidsplasser i kommunen. Beliggenheten mellom E18 og Vestfoldbanen gjør at terminalen har stor samfunnsøkonomisk nytte, og gir store muligheter for overføring fra gods på vei til bane. Disse medlemmer påpeker at det i forbindelse med utbyggingen av ny Vestfoldbane (Nykirke–Barkåker) vil bli bygget en avgrening med jernbanetilknytning til Kopstad Godsterminal. For tilknytning til E18 er det i 2023 regulert et nytt toplanskryss på Helland. Krysset vil skape en langt mer trafikksikker påkjøring til E18 og bedre forhold for trafikk til/fra Holmestrand, i tillegg til bedre adkomst til Kopstad Godsterminal. Disse medlemmer påpeker at reguleringsplanen for området forutsetter at halve krysset må være ferdigstilt før utbygging på terminalområdet kan gjennomføres.

Disse medlemmer påpeker at de daværende regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti prioriterte rv. 15 Strynefjellet i første seksårsperiode i Nasjonal transportplan 2022–2033. Disse medlemmer har merket seg at Statens vegvesen ikke prioriterer ny tunnel på rv. 15 Strynefjellsvegen i deres innspill til Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036, og at påbegynt planarbeid er stoppet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre påpeker at E6 gjennom Steinkjer går rett gjennom byen. Veien har syv rundkjøringer som gjør at trafikkflyten, spesielt for tyngre kjøretøy, er problematisk. Disse medlemmer anmoder derfor regjeringen om å be Statens vegvesen starte på en utredning for å få lagt E6 gjennom Steinkjer på utsiden av bysentrum.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å nedskalere motorveiprosjekter på riksvei tilsvarende 500 mill. kroner.

Dette medlem påpeker at Statens vegvesen må prioritere 30 mill. kroner i budsjettet for 2024 for å sikre at nytt toplanskryss på Helland blir bygget neste år. Dette for å sikre at utbyggingen av Kopstad Godsterminal kan igangsettes i henhold til gjeldende reguleringsplan. Dette medlem mener derfor det innenfor rammen av kap. 1320 post 30 må avsettes 30 mill. kroner til bygging av nytt toplanskryss på Helland langs E18 gjennom Vestfold.

Dette medlem forutsetter at påbegynt planarbeid for ny tunnel på rv. 15 Strynefjellet blir tatt opp igjen og fullført innenfor rammen av planmidlene i kap. 1320 post 30.

3.9.6 Forslag til ny post 31 Store prosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en egen bevilgning på ny post 31 for å sørge for raskere utbygging av riksveier samt oppstart av flere riksveiprosjekter sammenliknet med regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.7 Forslag til ny post 32 Utbedringsstrekninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en særskilt bevilgning på 475 mill. kroner på ny post 32 for å starte flere utbedringsprosjekter som er klare til oppstart, men som ikke er prioritert i regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.8 Forslag til ny post 33 Forsterket midtoppmerking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en egen bevilgning på 105 mill. kroner på ny post 33 for å øke takten i arbeidet med midt- og kantoppmerking sammenliknet med regjeringens opplegg. Disse medlemmer vil bemerke at dette er blant de mest effektive grepene for bedre veitrygghet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.9 Forslag til ny post 34 Bruprogrammet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en egen bevilgning på ny post 34 for å øke takten i fornyingsarbeidet på bruer, for mer veitrygghet og mer effektiv næringstransport sammenliknet med regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.10 Forslag til ny post 35 Planlegging

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en egen bevilgning på ny post 35 for å holde fremdrift i planlegging av riksveiprosjekter som legger grunnlag for at flere nye, store veiprosjekter kan startes raskere, sammenliknet med regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.11 Forslag til ny post 36 Rasteplasser vinter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en egen bevilgning på ny post 36 for å holde alle rasteplasser åpne gjennom vinterperioden. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.12 Forslag til ny post 37 Skred- og rassikring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 200 mill. kroner på ny post 37 for å sette i gang flere skred- og rassikringsprosjekter samt at slike prosjekter kan realiseres uten bruk av bompenger. Disse medlemmer viser til at dette er grep som øker tryggheten på veiene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.13 Forslag til ny post 38 Tilskudd skoleveier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning 200 mill. kroner på ny post 38 for å øke takten i utbygging av trygge skoleveier. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.9.14 Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Komiteen viser til at det for 2024 er lagt til grunn en renteforutsetning for kompensasjonen på 3 pst. Det innebærer et tilskudd på 376 mill. kroner i 2024.

3.9.15 Post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport,kan overføres

Komiteen viser til at det i 2019, gjennom et samarbeid med fylkeskommunene og skog- og trenæringen, ble besluttet et program for bruer på fylkesveinettet med behov for utbedringer de nærmeste årene. Dette programmet blir lagt til grunn for tilskudd i 2024. Komiteen merker seg at ordningen skal evalueres i forbindelse med Nasjonal transportplan 2025–2036.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at det vil bli besluttet i løpet av 2023 hvilke av de gjenværende prosjektene i «bruprogrammet» som tildeles tilskudd for 2024. Videre merker disse medlemmer seg at ordningen er evaluert i forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036. Disse medlemmer viser til at utbedring av fylkesveier for tømmertransport er spesielt viktig for skognæringen, slik at den kan kjøre lastebiler med totalvekt på minimum 60 tonn på fylkesveiene uten å møte dårlige bruer som blir til flaskehalser. Videre viser disse medlemmer til at arbeidet for å øke vektklassen for veier som kan tåle en økt vektbelastning, bør intensiveres. Her bør det også være mulig å differensiere mellom årstider, slik at en tar vare på veilegemet best mulig. Dette er en justering som ville ha bidratt til mer effektiv drift og mindre miljøpåvirkning, uten at det koster samfunnet noe. Disse medlemmer påpeker at dette også for budsjett 2023 ble fremsatt som en felles komitemerknad, men at lite er gjort på området.

3.9.16 Post 65 Tilskudd til fylkesveier,kan overføres

Komiteen viser til at det er fylkene selv som innenfor de gitte kriteriene skal prioritere tiltak og i ettertid dokumentere bruk av midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 500 mill. kroner på posten for å øke takten i vedlikeholds- og fornyingsarbeidet på fylkesveiene der etterslepet er enormt. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

Komiteens medlem fra Venstre påpeker at standarden og vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene i Norge lenge har vært en utfordring. De fleste fylkene har ikke klart å vedlikeholde veiene de fikk ansvar for etter forvaltningsreformen i 2010, da en rekke veistrekninger ble overført fra staten til fylkene. Dette medlem understreker at dette blant annet handler om økte krav, at kostnadene er undervurdert og ikke minst klimaendringene. Dette medlem påpeker at fylkene har brukt noe mer penger på veiene enn det de har fått overført av staten, men det har ikke vært nok for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og sikre gul midtstripe. Klimaendringene, med mer fuktig vær og høyere temperaturer, fører til at behovet for vedlikehold øker. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjettforslag, der man foreslår å øke satsningen på vedlikehold av fylkesveier med 1 000 mill. kroner, ut over regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser for øvrig til Venstres forslag i Dokument 8:255 S (2022–2023) om tryggere fylkesveier og økt nedbetalingstid for bompenger i distriktene, jf. Innst. 69 S (2023–2024).

3.9.17 Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer,kan overføres

Komiteen viser til at ordningen skal rette seg mot tryggere skoleveier og nærmiljøer og at ordningen nå er justert og kun gjelder for tiltak som kan gjennomføres i tilsagnsåret.

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at mange barn har en skolevei som oppleves farlig, og påpeker at det er et offentlig ansvar å trygge skoleveiene. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke tilskuddet til tryggere skoleveier og nærmiljøer, inklusive tryggere sykkelveier, med 30 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

3.9.18 Post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften,kan overføres

Komiteen viser til at det i budsjettet for 2023 ble satt av midler som legger til rette for at målet om halvering av ferjetakster og målet om gratis ferjer skulle bli oppfylt 16. august 2023. Budsjettet for 2024 legger til rette for at disse ordningene kan videreføres i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har gått inn for reduksjon av ferjekostnader i tråd med regjeringens forslag, men har omfordelt penger brukt på gratis ferjer i regjeringens forslag til andre samferdselsformål. Disse medlemmer merker seg at det er blitt en markant økning av trafikk til noen av øysamfunnene, og presset på at det må settes inn mer ferjemateriell øker. Andre steder har fylkeskommunen sett seg nødt til å redusere tilbudet fordi ordningen ikke er fullfinansiert fra statens side. Samkjøring er i større grad byttet ut med at en benytter egen bil ettersom det å ta med bil ikke lenger har en kostnad, noe som også øker klimagassutslipp fra biltrafikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på posten med bakgrunn i reduserte fergetakster med 50 pst. med virkning fra 1. august. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der det foreslås å redusere tilskuddet til riksveiferjedriften (ferjepriser) med 50 mill. kroner.

3.9.19 Post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Komiteen viser til at den opprinnelige tilskuddsordningen fra 2017 videreføres også i 2024.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjettforslag, der det foreslås å avvikle ordningen med tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Kuttet tilsvarer en reduksjon i posten pålydende 740 mill. kroner. Midlene omprioriteres til jernbaneformål og oppgradering av fylkesveier.

3.9.20 Forslag til ny post 74 Slette bompengegjeld

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett ,der det foreslås en bevilgning på ny post 74 for å slette bompengegjeld i enkeltprosjekter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknad i kap. 2.2.4.

3.10 Kap. 4320 Statens vegvesen

Komiteen viser til at inntektssiden er beregnet til 1 469,2 mill. kroner. Komiteen merker seg at ordningen med reduserte ferjetakster og gratis ferjer isolert sett vil gi lavere inntekter sammenlignet med 2023, men det forventes også høyere trafikkvolum som kan være med og motvirke dette.

3.10.1 Post 4 Billettinntekter fra riksveiferjedriften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås reduserte ferjetakster med 50 pst. fra 1. august som reduserer billettinntektene fra ferjedriften. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett som vil gi 337,5 mill. kroner i økte billettinntekter fra riksveifergedriften som kan omfordeles andre formål over samferdselsbudsjettet.

3.11 Kap. 1321 Nye Veier AS

3.11.1 Post 70 Tilskudd til Nye Veier AS

Komiteen viser til at budsjettforslaget er i tråd med føringer om et langsiktig bevilgningsnivå på 5 mrd. 2016-kroner fra og med statsbudsjett for 2018.

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder vederlag til Nye Veier AS i henhold til avtaler med Samferdselsdepartementet om planlegging, utbygging og drift av veier selskapet har bygd ut. Komiteen vil bemerke at faktisk prisvekst i anleggsmarkedet over tid har vært høyere enn forutsatt og at det fortsatt er risiko for at prisveksten kan påvirke det økonomiske handlingsrommet i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil fremheve at det overordnede målet for Nye Veier AS er å oppnå høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet i vei- og jernbaneprosjektene selskapet har ansvaret for. Selskapets prioriteringsmodell gir konkurranse mellom prosjektene med hensyn til både nytte og utbyggingskostnader.

Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS har vært en suksess. Selskapet har redusert kostnadene i sin portefølje med 51 mrd. kroner siden overtakelse, av dette er 6,3 mrd. kroner (løpende) realisert i ferdigstilte prosjekter. Nye Veier har mål om kostnadskutt på 20 pst. for sine utbyggingsprosjekter. Disse medlemmer mener veireformen har gjort alle aktørene bedre. To miljøer konkurrerer om å bygge vei raskest og billigst mulig, og å ta vare på vei best mulig og billigst mulig.

Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS gir mer vei for pengene. Alternativet til Nye Veier AS og modernisering av offentlig sektor er enten økte skatter, nedprioritering av vei og jernbane eller velferdskutt på skole, barnehager og sykehjem. Disse medlemmer vil sterkt advare mot å reversere utviklingen, og mener Nye Veiers suksess viser behovet for reformer, og ikke reverseringer, innen samferdselssektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil bygge videre på denne suksessen ved å utvide Nye Veiers ansvar og skape reell konkurranse også på drift og vedlikehold. Nye Veier har beregnet at de kan oppnå en effektiviseringsgevinst på 12 pst. på drift og vedlikehold sammenlignet med Statens vegvesen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der ansvaret for drift og vedlikehold på rv. 13 og hele E18/E39 mellom Langangen og Ålgård overføres til Nye Veier. Bevilgningen medfølger, slik at dette ikke skal gå ut over arbeidet på resten av porteføljen. Posten foreslås derfor i Høyres alternative budsjett å økes med 233 mill. kroner sammenlignet med regjeringens budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på posten for å legge til rette for raskere fremdrift og utbygging av flere prosjekter i Nye Veiers portefølje. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der tilskuddet til Nye Veier AS reduseres med 500 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Midlene omprioriteres til fylkesvei.

3.11.2 Forslag til ny post 71 Nye Veier AS drift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en særskilt bevilgning på ny post 71 knyttet til Nye Veiers vedlikeholdsoppgaver på strekninger som er ferdig utbygd. Disse medlemmer viser til at det har vært en ekstraordinær kostnadsvekst i anleggssektoren over tid som regjeringen ikke kompenserer for i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.12 Kap. 1323 Vegtilsynet

3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2023–2024) foreslås å bevilge 20,4 mill. kroner til Vegtilsynet i 2024.

Komiteen merker seg at hovedaktiviteten til Vegtilsynet er å føre tilsyn med Statens vegvesen og Nye Veier AS for å sikre at de har tilstrekkelige styringssystemer for å ivareta sikkerheten i infrastrukturen på riksveinettet. Vegtilsynet fører ikke tilsyn med fylkeskommunal vei, men de skal i 2024, som tidligere, være en pådriver for informasjons- og erfaringsdeling med fylkeskommunene.

Komiteen merker seg at formålet med Vegtilsynets arbeid er å bedre sikkerheten på riksveinettet, til det beste for trafikantene, i tråd med nullvisjonen i Nasjonal transportplan 2022–2033 og nasjonalt fastsatte mål.

3.13 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

Komiteen viser til at særskilte transporttiltak omfatter ordninger knyttet til kollektivtransport. Herunder bevilgninger til utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes, reiseplanlegger og elektronisk billettering samt kjøp av tjenester fra Entur AS.

3.13.1 Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil understreke viktigheten av at TT-ordningen gir økt grad av likebehandling og at utvidelse til flere brukergrupper og flere fylker vurderes.

3.13.2 Post 77 Kjøp av tjenester fra Entur AS

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Entur er styrket med over 66 pst. og at nesten hele landet snart vil være på Enturs plattform. Det er positivt at man nærmer seg en nasjonal app-løsning som legger til rette for mer sømløs mobilitet. Disse medlemmer mener Entur bør utvikles videre, og at samkjøringsløsninger som ytterligere kan underbygge bedre og mer miljøvennlig mobilitet, også bør inkluderes på plattformen. Dette gjøres i dag i Danmark og Frankrike, og viser frem samkjøring som mulighet for en stor gruppe brukere. Brakar i Drammensområdet hadde oppstart av et prosjekt i april 2023, Skyss lanserte tilsvarende for Askøy og Øygarden kommune i høst, og AtB hadde lansering av tilsvarende på Byneset vest for Trondheim. Denne type innovasjoner må det være åpning for i den videre apputviklingen.

Det forutsettes videre at Entur sørger for at alle alternative reisealternativ, også fra kommersielle aktører, blir synliggjort i appen.

3.14 Kap. 1332 Transport i byområder mv.

Komiteen viser til at byvekstavtalene er gjensidig forpliktende avtaler mellom staten, fylkeskommuner og kommuner, og at nullvekstmålet ligger til grunn for avtalen. Komiteen merker seg at kapittelet omfatter særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter og tilskudd til byområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene inngått 3. desember 2023, der det ble foreslått å øke bevilgningen til byvekstavtalen i Tromsø med 30 mill. kroner. Tilskuddet skal brukes i tråd med intensjonen i avtalen, og i særlig grad bør det fokuseres på varige investeringer innenfor satsingsområdet gange, sykkel og trafikksikkerhetstiltak. Prioritering av prosjekter skal skje gjennom den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. Flertallet viser til at byvekstavtaler er et viktig virkemiddel for å nå nullvekstmålet for persontransport med bil, og redusere problemer som følge av kø, støy og støv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kollektivselskapene fremdeles rapporterer om lavere trafikk enn nivået før pandemien. Disse medlemmer mener kollektivtilbudet ikke kan bygges ned før man vet om endringene i reisevaner er permanente eller ikke, men mener også at kollektivselskapene må fortsette arbeidet med å utvikle nye og fleksible billettløsninger tilpasset fremtidige endrede reisemønster.

3.14.1 Post 66 Tilskudd til byområder,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at byvekstavtalene så langt har vært en suksess når det gjelder å bidra til å skape bedre byer som gagner både natur, klima, miljø og livskvaliteten til svært mange mennesker – med bedre luft, mer plass, mindre støy og bedre fremkommelighet.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Byvekstavtalen Tromsø med 30 mill. kroner. Dette flertallet foreslår derfor at kap. 1332 post 66 økes med 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det er gjennom byvekstavtalene det er størst potensial for å oppnå faktiske resultater i arbeidet med å redusere utslipp fra transportsektoren.

Disse medlemmer vil videreføre de eksisterende byvekstavtalene og åpne for nye, uten at de skal gå på bekostning av finansieringen av de avtalene som er inngått. Disse medlemmer viser til at det i Nasjonal transportplan 2022–2033 ble lagt til grunn en ny fireårig tilskuddsordning for å styrke satsingen på kollektivtransport, sykling og gange i mindre byområder. De aktuelle områdene er Bodø, Vestfoldbyen, Ålesund, Haugesund og Arendal/Grimstad. Disse medlemmer merker seg at regjeringen igjen ønsker å utbetale engangstilskudd. Dette gir ikke, etter disse medlemmers syn den forutsigbarheten disse byene trenger for å forplikte seg til nullvekstmålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å videreutvikle tilskuddsordningen for mindre byområder og viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der det bevilges 20 mill. kroner ekstra til de mindre byområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslår en redusert bevilgning på posten for å frigjøre ressurser til veiformål. Disse medlemmer er imot bypakkesystemet med premisset om nullvekstmål som fratar folk friheten til selv å styre egen transporthverdag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett, der denne posten øker med 580 mill. kroner, fordelt på 500 mill. kroner til statlig tilskudd til bedre kollektivtilbud og lavere billettpriser i kollektivtransporten, og 80 mill. kroner til nye byvekstavtaler i de mellomstore byene.

3.15 Kap. 1352 Jernbanedirektoratet

Komiteen merker seg at regjeringens budsjettforslag for 2024 på 32,1 mrd. kroner er med på å videreføre drift og nødvendige investeringer for å kunne ha fremdrift i oppstartede prosjekter. Komiteen vil spesielt peke på nødvendige tilpasninger av infrastruktur som skal bidra til å redusere konsekvenser av ekstremvær og klimaendringer samt opprydding etter ekstremværet Hans og i den forbindelse en tilskuddsordning for godstogoperatører.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til vedlikehold på jernbanen. Hyppigere ekstremvær og flere reisende har de siste årene ført til slitasje på jernbanens infrastruktur. Flertallet viser til at økt fokus på vedlikehold har dokumentert effekt. I etterkant av flommen i 2013, som førte til 70 feil som forårsaket stans i trafikken og 200 skader på Dovrebanen, ble det iverksatt tiltak for å forhindre et lignende skadeomfang. Til sammenligning førte ekstremværet Hans til syv feil som forårsaket stans i trafikken og 14 skadesteder. Flertallet viser til at økt bevilgning til vedlikehold av jernbanen er vesentlig for å sikre økt punktlighet og robusthet.

Flertallet vil understreke viktigheten av at Randkleiv bru på Dovrebanen blir åpnet så fort som mulig for å sikre person- og godstransport på strekningen.

Flertallet viser videre til at når jernbanestrekninger skal frigis til andre formål og dermed ikke lenger er del av det nasjonale jernbanenettet, er det avgjørende at Bane NOR i forkant har hatt en god prosess der de samlede konsekvensene av nedleggelse er godt forankret med berørte kommuner. Dette skal sikre at sentrale samfunnsmessige hensyn blir ivaretatt.

3.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil understreke Jernbanedirektoratets rolle som pådriver for at utdanningssystemet møter sektorens behov for kompetent arbeidskraft.

3.15.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger,kan overføres

Komiteen vil understreke viktigheten av at Jernbanedirektoratets utredninger og analyser gir grunnlag for bedre utnyttelse av ny teknologi i infrastruktur og materiell og gjennom det legger til rette for best mulig beslutningsgrunnlag.

3.15.3 Post 70 Kjøp av persontransport med tog,kan overføres, kan nyttes under post 71

Komiteen merker seg at utgiftene i 2024 til trafikkpakke 1–3 antas å være lavere enn i 2023 fordi trafikkinntektene øker, energiprisene går ned og vederlaget for de nye direktetildelte trafikkavtalene med Vy-gruppen for trafikken på Østlandet blir lavere enn i tidligere avtaler.

Komiteen merker seg også at det i mars 2023 ble inngått avtale mellom Norske tog og Stadler om kjøp av 17 nye fjerntog som leveres i perioden 2026–2029. Av dette er 13 elektriske og fire bimodale togsett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen har stanset konkurranseutsettingen av persontogtrafikken på Østlandet, og også ønsker å slå sammen Flytoget og Vy. Disse medlemmer vil ha mer konkurranse, ikke mindre, og mener at det fra et kundeperspektiv er en særdeles dårlig idé å skulle slå sammen Flytoget og Vy. Disse medlemmer viser til at Flytoget har vært en ubetinget suksess, og at selskapet har bidratt til at mye av trafikken til Oslo lufthavn Gardermoen foregår med kollektivtrafikk. Flytoget har hatt fokus på kundevennlighet, og har vist innovative løsninger og kontinuerlige forbedringstiltak for å sikre god kundetilfredshet. Det er grunn til å tro at en sammenslåing vil gå ut over kundetilfredsheten til togkundene, og dermed andelen av kunder som vil velge kollektive løsninger.

3.15.4 Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold,kan nyttes under post 70

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S (2023–2024) innenfor posten er foreslått en økning på 10,1 pst. fra saldert budsjett 2023 og at det i denne økningen også inngår midler til opprydding og utbedring av skader etter ekstremværet Hans.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til vedlikehold på jernbanen. Flertallet foreslår derfor at kap. 1352 post 71 økes med 300 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at Samferdselsdepartementet har inngått en avtale med Bane NOR, som revideres hvert år, der staten bl.a. forplikter seg til et minimumsnivå for likviditetstilførsel de fire neste årene etter budsjettåret. Minimumsnivået er i gjeldende avtale fastsatt til å utgjøre henholdsvis 90, 85, 80 og 75 pst. av forslag til bevilgning for kommende budsjettår. Flertallet foreslår basert på enigheten i budsjettforliket om å øke kap. 1352 post 71 med 300 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, at fullmakt til å inngå forpliktelser for framtidige budsjettår til drift og vedlikehold innenfor en samlet ramme for gamle og nye forpliktelser økes til 29 470 mill. kroner, og en ramme som forfaller i årene 2025, 2026, 2027 og 2028 økes til henholdsvis 8 040 mill. kroner, 7 590 mill. kroner, 7 140 mill. kroner og 6 700 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for drift- og vedlikeholdsarbeider knyttet til kap. 1352 post 71, endres i tråd med dette, jf. romertallsvedtak X pkt. 2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der bevilgningen er redusert med 150 mill. kroner. Dette er gevinsten Bane NOR hadde beregnet for konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold. Disse medlemmer ønsker mer konkurranseutsetting, også for drift og vedlikehold av jernbanen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en økt bevilgning på posten for å øke takten i vedlikeholds- og fornyingsarbeidet sammenliknet med regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.15.5 Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer,kan nyttes under post 74

Komiteen merker seg at forslaget til bevilgninger legger til rette for å opprettholde rasjonell gjennomføring av alle oppstartede prosjekter som skal gi kortere reisetid og flere avganger på banestrekninger flere steder i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Bane NOR har en viss handlefrihet til å planlegge og realisere effektpakker på InterCity-strekningene innenfor Stortingets totale bevilgninger til disse formålene. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom planleggingen av strekningen Stokke–Torp–Sandefjord stopper opp. Disse medlemmer mener derfor at departementer bør legge til rette for at Bane NOR kan fortsette planleggingen på denne strekningen innenfor den totale rammen Stortinget bevilger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en økt bevilgning på posten for å kunne videreføre arbeidet med InterCity Vestfold og utbygging av nytt dobbeltspor mellom Stokke og Sandefjord. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.15.6 Post 74 Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres

Komiteen merker seg at ombyggingen av ERTMS-ombordutstyr er forsinket og at ombyggingen på tog eid av Norske tog er utsatt.

3.15.7 Post 75 Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

Komiteen merker seg at ordningen er innrettet mot transportformene kombitransport og vognlast, der konkurransen mot veitransport er størst. Ordningen bidrar til å lette den økonomiske situasjonen til godstogselskapene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til viktigheten av det igangsatte arbeidet med å realisere en ny grønn godskorridor mellom Oslo, Bodø, Harstad og Tromsø. Flertallet viser til at ENOVA allerede har gitt tilsagn på 211 mill. kroner til prosjektet som vil kutte minimum 25 000 tonn CO₂ per år og flytte 25 000 trailere fra vei til bane og kjøl årlig.

3.15.8 Post 76 Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

Komiteen merker seg at det er en økning på 14,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2023 på 39,4 mill. kroner. Jernbanehistorie er en viktig del av norsk industrihistorie og Museumsbanene og Norsk jernbanemuseum er viktige i både formidling og ivaretagelse av historisk utstyr.

3.15.9 Post 77 Tilskudd til godstogselskaper etter ekstremværet Hans,kan overføres

Komiteen merker seg at ekstremværet Hans medførte store forstyrrelser i transporten mellom flere landsdeler. Spesielt siden Dovrebanen ble stengt, er det svært krevende å opprettholde godstransport uten støtte, da utgiftene ved å bruke Rørosbanen er mye større.

3.16 Kap. 4352 Jernbanedirektoratet

3.16.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteen merker seg at inntektene kommer fra Norsk jernbanemuseum og fra kurs- og semesteravgifter ved Norsk fagskole for lokomotivførere og konsulentoppdrag for Norske tog.

3.17 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn

Komiteen merker seg at Statens jernbanetilsyn fører tilsyn med om lag 40 jernbanevirksomheter, 25 drivere av serviceanlegg for jernbane, rundt 340 taubanevirksomheter og 270 virksomheter med fornøyelsesinnretninger.

3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det er økte midler knyttet til godkjenning av tog som må bygges om i forbindelse med utrullingen av signal- og sikringssystemet ERTMS.

3.18 Kap. 4354 Statens jernbanetilsyn

3.18.1 Post 1 Gebyrer for tilsyn med tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger

Komiteen merker seg at inntektene baserer seg på gebyrer knyttet til tilsyn.

3.19 Kap. 1370 Posttjenester

3.19.1 Post 70 Kjøp av posttjenester, kan overføres

Komiteen har merket seg at det foreslås å bevilge 1 680,6 kroner til kjøp av posttjenester. Dette er en økning på 420 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2023. Komiteen vil understreke at posttjenestene er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv, og brukerne skal ha tilgang til gode posttjenester i hele landet, samtidig som teknologiutviklingen innebærer at mer og mer av kommunikasjonen skjer digitalt.

Komiteen mener at post- og avisdistribusjon er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv, og er en viktig ordning for demokratiet med tanke på informasjon og bruk av ytringsfriheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at bevilgningen til postombæring har økt betydelig de siste årene, og viser til at dette er et resultat av at det blir sendt stadig færre brev. Parallelt leser stadig flere aviser på digitale plattformer. Postombæring blir mer og mer kostbart å administrere. Samtidig går prisen for sending av brev opp, og den relative forskjellen mellom å motta fysiske brev kontra digital post blir svært stor. Disse medlemmer mener dagens finansieringsordning for postombæring bør gjennomgås for å vurdere om det finnes andre modeller samtidig som man fortsatt sikrer posttjenester i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en redusert bevilgning på posten for å frigjøre ressurser til utbygging av trygge skoleveier. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets generelle merknader i kap. 2.2.4.

3.20 Kap. 5619 Renter av lån til Avinor AS

3.20.1 Post 80 Renter

Komiteen merker seg at renter av statens lån til Avinor AS er beregnet å utgjøre 4 mill. kroner for 2024. Dette er en nedgang i rentekostnadene til staten på 4,5 mill. kroner i forhold til 2023.