Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

9. Høyere utdanning og forskning

9.1 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler og post 70 Private høyskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen mener universitetenes og høyskolenes hovedoppgave er å utdanne framtidige arbeidstakere og utføre fri forskning.

Komiteen framhever at kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital. Kunnskapspolitikken legger grunnlag for verdiskapning, velferd og omstilling i samfunnet og må favne bredest mulig. Det er særlig viktig at kvaliteten på utdannings- og forskningsinstitusjonene er høy, det er avgjørende for at Norge skal lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og forbedre offentlig og privat sektor.

Komiteen viser til at Norge er et land med geografisk ulikhet og variert næringsstruktur. Alle deler av landet skal ha et bredt studietilbud for å sikre lik rett til utdanning og for å møte behovene i arbeids- og samfunnslivet.

Komiteen vil understreke at kunnskap er verdifullt for hver enkelt av oss, og har en egenverdi. Dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning. Samtidig er det viktig å påpeke at de store samfunnsutfordringene og framtidig vekst og velferd avhenger av vitenskapelig innsikt og løsninger og forskning, og at utdanningsinstitusjonene må sikres gode rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen, der det foreslås, innenfor et stramt budsjett, å opprettholde bevilgningene til universiteter, statlige høyskoler og private høyskoler med en prisjustering på 4,4 pst. Sammenlignet med 2019, som er det siste normalåret før pandemien, innebærer budsjettforliket at bevilgningene til universiteter, statlige høyskoler og private høyskoler har en realvekst på 1,5 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at budsjettforslaget innebærer en omlegging fra en søknadsbasert portefølje hos HK-dir til midler fordelt til institusjoner. Disse medlemmer påpeker at dette gir handlingsrom for institusjonene til å gjøre egne prioriteringer som en del av en tillitsreform. Disse medlemmer understreker at tiltak gjennom søknadsbaserte ordninger som har gitt gode resultater, bør videreføres ved institusjonene – også nå når finansieringen og ansvaret er tydelig plassert hos det enkelte universitet og høyskole. Dette gjelder for eksempel arbeidet som er gjort med utdanningskvalitet gjennom SFU-ordningen. Disse medlemmer viser til at det skal være god tilgang til utdanning og kompetanse i hele landet Disse medlemmer viser til proposisjonen, som understreker institusjonenes ansvar for desentralisert og fleksibel utdanning, og at det i tråd med tillitsreformen flyttes 200 mill. kroner til dette fra HK-dir til institusjonenes rammebevilgning, fordelt dels etter omfanget på desentralisert og fleksibel utdanning og dels etter i hvilken grad de faste campusene er tilgjengelige i regioner med dårligere tilgang til høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg leverte sterk vekst i bevilgningene til høyere utdanning og forskning gjennom åtte år. For Høyre og Fremskrittspartiet er det avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere samfunnsendringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping og trygghet for framtidig velferd. Disse medlemmer viser til regjeringen Solberg sin satsing på fleksible utdanningstilbud. Ordningen skulle også inkludere et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre. Fra 2019 til 2021 brukte regjeringen Solberg 239 mill. kroner for å øke tilbudet av fleksibel utdanning.

Disse medlemmer peker på at dersom kompetansebehovet framover skal dekkes, må utdanning av høy kvalitet være tilgjengelig uavhengig av hvor man bor, og hvilken livssituasjon man er i. Disse medlemmer peker på betydningen av robuste og utviklende fagmiljøer, og at det viktigste for fleksible og tilgjengelige utdanningstilbud ikke er ensbetydende med å øke antall campus.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og mener det er klokt å etterstrebe effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 viderefører ABE-reformen med 0,5 pst. Disse medlemmer peker på at dette gjennomføres for å stimulere statlig sektor til langsiktig effektivisering og omstilling.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det blir viktigere og viktigere å sørge for at ungdom tilbys utdannelse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Utdanning til arbeid er dette medlems fremste prioritering innen utdanningsfeltet. Dette medlem merker seg at NHOs årlige kompetansebarometer mange år på rad har vist at seks av ti NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov. Dette viser behovet for en utdanningspolitikk som i større grad skjer på det praktiske arbeidslivets premisser, og der prioriteringene vris. Dette medlem vil understreke viktigheten av at både bevilgende myndigheter og sektoren selv viser vilje til å prioritere. Dette medlem vil vise til at universiteter og høyskoler gjennom mange år har fått økt sine budsjetter. Antallet studenter er rekordstort, men samtidig ser man at arbeidsmarkedet ikke får tilgang til nok arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette medlem vil påpeke at det ikke bør være en automatikk i at universiteter og høyskoler skal få mer penger og flere studieplasser i hvert eneste budsjett. Dette medlem vil i forlengelsen av dette understreke den store etterspørselen i nærings- og arbeidslivet etter fagskoleutdannelser. Forholdene må legges til rette for at flere får ta fagskoleutdanning, slik at verdiskapende industri, velferdssektoren og utdanningssektoren får tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft. Satsing på fagskolene bør være et prioritert område, og dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er lagt inn et kutt på 56,3 mill. kroner på denne posten, mens tilskuddene til studieplasser på fagskolene er økt med tilsvarende beløp.

Finansieringssystem

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til behovet for flere studenter på teknologi- og realfagsprogrammer, sykepleier- og lærerutdannelser. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 738 000 kroner til å endre kategoriplassering av 3-årige teknologi- og realfagsprogrammer, sykepleierutdanning og lærerutdanningene fra kategori E til kategori D.

Medlemen i komiteen frå Raudt ønskjer å kutta bruken av resultatbasert finansiering av høgare utdanning og omdisponera midlane til å auke basisfinansiering av høgare utdanning, og viser til Raudt sitt alternative budsjett for omtale av dette.

Denne medlemen meiner basisfinansiering av høgare utdanning er viktig for at verksemdene skal oppfylla sitt samfunnsoppdrag og levera forsking av høg kvalitet. Denne medlemen viser til Raudt sitt alternative budsjett, der det blir føreslått å auka basisfinansieringa til høgare utdanning.

Redusert prisomregning for statlige universiteter og høyskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått redusert prisomregning for universiteter og høyskoler med til sammen 50 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 260 post 50 reduseres ettårig med 50 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag, og legger til grunn at reduksjonen reverseres i 2025.

Statstilskudd til private høyskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at komiteen i Innst. 76 L (2019–2020), jf. Prop. 9 L (2019–2020), understreket viktigheten av en mangfoldig universitets- og høyskolesektor, der det legges til rette for nytenking og kreativitet. Flertallet mener at det ikke er hensiktsmessig ressursbruk at små aktører innenfor kulturlivet med utdanningstilbud innenfor spesialiserte og spissede fagområder skal avkreves institusjonsakkreditering for å kvalifisere til å motta statstilskudd over kap. 260 post 70, såframt de har akkreditering for utdanningsprogrammet. Et slikt krav vil kunne svekke utdanningstilbudet innenfor de små og spesialiserte utdanningsinstitusjonene, og dermed mangfoldet i sektoren.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at NLA Høgskolen med sitt noverande verdidokument ikkje kan tillatast å utdanna framtidas lærarar, og meiner at statstilskotet til NLA Høgskolen må fjernast frå statsbudsjettet.

Denne medlemen viser til at skulen og barnehagen sine samfunnsmandat er regulerte i nasjonale og internasjonale rammer, lover og konvensjonar som menneskerettane, barnekonvensjonen, opplæringslova, barnehagelova og overordna del av læreplanverket for kunnskapsløftet. Desse fastset alle at det ikkje er tillate med nokon form for diskriminering i skule eller barnehage, i tillegg til at barn og elevar skal læra toleranse, forståing og likestilling. Dette krevjar at lærarar i barnehage og skule sjølv er grundig skolerte i dette, og er tydeleg bevisste om sine eigne haldningar er foreinlege med ein jobb i skule eller barnehage.

Denne medlemen vil påpeike at NLA Høgskolen har eit verdidokument som seier at:

«Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.»

Slike uttalte haldningar frå ein lærarutdanningsinstitusjon bidreg til diskriminering av både studentar og tilsette ved institusjonen. Det motarbeider samfunnsarbeidet med å kjempa imot slike fordommar og diskriminerande haldningar, spesielt i utdanningssektoren.

Denne medlemen meiner utdanningsinstitusjonen NLA Høgskolens vedtektsfesta verdigrunnlag ikkje er foreinleg med denne og læraren sitt samfunnsoppdrag, opplæringslova, barnehagelova, rammeplanen eller læreplanverket for kunnskapsløftet.

Studieplasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet konstaterer at den varslede utfasingen av de 4 000 midlertidige studieplassene fra 2020 og påfølgende år har begynt, dette i tråd med forutsetningene som lå til grunn da de ble tildelt, om at disse skulle fases ut igjen etter hvert som konjunkturen ble normalisert. Disse medlemmer viser til at et unntak fra dette er at regjeringen har valgt å videreføre 80 medisinplasser av de midlertidige studieplassene i inneværende års budsjett.

Disse medlemmer mener det er viktig at antall studieplasser opprettholdes for å møte de kompetansebehovene Norge har i framtida, og viser i den forbindelse til behandlingen av Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge og Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032.

Disse medlemmer viser for øvrig til at regjeringen i proposisjonen følger opp de prioriterte områdene med de forslag til opptrapping av studieplasser som ligger i budsjettforslaget, herunder 60 studieplasser i medisin (desentrale modeller) fordelt med 20 til NTNU (Innlandet), 20 til UiO (Agder), 20 til UiB (Stavanger). I tillegg kommer det 100 studieplasser i IKT-utdanninger fordelt med 30 plasser til NTNU, 20 til UiO, samt 10 hver til UiB, Høgskolen i Østfold, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet – storbyuniversitetet og Universitetet i Agder, 25 studieplasser til etablering av flyingeniørutdanning ved NTNU, 20 studieplasser til etablering av fysioterapiutdanning i Elverum ved Høgskolen i Innlandet, 10 studieplasser i bachelorutdanning i folkedans på Rauland ved Universitetet i Sørøst-Norge, 20 studieplasser i bachelorutdanning i skogfag i Steinkjer ved Nord universitet og 20 studieplasser i vernepleie på Kongsvinger ved Høgskolen i Innlandet.

Samiskspråklig høyere utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Samisk høyskole. Flertallet foreslår derfor at kap. 260 post 50 økes med 7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet foreslår at bevilgningen skal gå til drift, tolkeutdanning og nybegynnerkurs.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Raudt viser til Sametinget sitt innspel til Statsbudsjettet for 2024 om rekruttering til høgare utdanning. Det er i dag ei utfordring knytt til å rekruttera fagpersonar med samisk kompetanse innan barnhage, grunnskule og vidaregåande, slik høyringsinnspelet peiker på. Desse medlemene vil difor oppmoda regjeringa til å setja i gang eit arbeid med ein strategi for å rekruttera til utdanningar som resulterer i fleire fagfolk med samiskspråkleg kompetanse og samisk kulturkompetanse, for å møta dei behova som i dag eksisterer, og å koma tilbake til Stortinget på eigna vis.

Kreative utdanninger

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt viser til at kreative utdanninger som for eksempel utdanninger ved Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo eller Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, er kostnadsintensive utdanninger som det kan være økt behov for i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at det er viktig at også utdanninger ved disse institusjonene kan utvikles i tråd med samfunnets behov, og at disse institusjonene da vil ha behov for ekstra bevilgning over statsbudsjettet for å finansiere en eventuell vekst i antall studieplasser.

Digitale verktøy

Komiteens medlemmer fra Høyre mener man må ta med seg lærdom fra koronapandemien, og at erfaringene med bruken av digitale plattformer og verktøy må utnyttes til både å heve kvaliteten i undervisningen og gjøre utdanning mer tilgjengelig.

Flercampusinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen, der det blir fordelt midler til flercampusinstitusjoner som har faste campuser i distriktene hvor det ellers ikke er tilgang til høyere utdanning. Flertallet understreker at de faste campusene med langsiktig nærvær av høyere utdanning og forskningsmiljø utgjør grunnstammen i det regionale utdanningstilbudet. Samtidig er det knyttet merkostnader til å opprettholde og videreutvikle flercampusinstitusjoner med campuser i distriktene. Flertallet merker seg at regjeringen legger vekt på at fordelingen skal gi flercampusinstitusjonene rammevilkår som gjør det mulig å utvikle eksisterende campuser videre.

Flertallet framhever satsingen for å etablere campus Gol til universitetet i Sørøst-Norge, det er viktig at dette videreutvikles til en fullverdig campusetablering. Flertallet peker også på regjeringens satsing i Kongsvinger, i tillegg til 20 studieplasser i vernepleie er det en styrking av forskningsaktivitet på 3,0 mill. kroner som også er med på å styrke Kongsvinger som et reelt studiested ved Høgskolen i Innlandet.

Undervisningsbygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er positivt at det foreslås å gjennomføre kostnadskrevende byggeprosjekter for undervisning og forskning i en krevende økonomisk situasjon. Flertallet vil understreke at planlagte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren ikke må stoppe opp nå, og dersom den økonomiske situasjonen endrer seg, er det viktig at planlagte prosjekter kan igangsettes.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil samtidig påpeke at det å utvikle prosjekter med en nøktern standard vil øke muligheten for å realisere både mer og bedre funksjonalitet innenfor de økonomiske rammene som vedtas. Dette flertallet viser for øvrig til prioriteringen omtalt i Prop. 1 S (2023–2024).

COAT

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen for å videreføre infrastrukturen som er bygget opp gjennom miljøovervåkningssystemet COAT. Flertallet foreslår derfor at kap. 260 post 50 økes med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til det klima-økologiske observasjonssystemet, Climate-Ecological Observatory for Arctic Tundra (COAT), som ble opprettet i 2011 av den rødgrønne regjeringen, og som i dag driftes gjennom Universitet i Tromsø. Det er sentralt å videreføre denne infrastrukturen for å sikre Norge som en internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimakrisens effekt i nordområdene. Flertallet viser til at videre bærekraftig drift av COAT må sikres og skje i dialog med Universitetet i Tromsø.

Færre ukrainske flyktninger i høyere utdanning enn anslått

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til universiteter og høyskoler som følge av færre ukrainske flyktninger i høyere utdanning enn anslått. Flertallet foreslår derfor at kap. 260 post 50 reduseres med 21 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Studieavgift for utenlandske studenter

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter videreføring av reglene innført i 2023 om egenbetaling for studenter utenfor EU, EØS og Sveits. Disse medlemmer peker på at internasjonale studenter fra land utenfor EU og EØS er viktige, både i et solidaritetsperspektiv og som arbeidskraft i Norge. Disse medlemmer fremhever at det er viktig å ta hensyn til etablerte utvekslingsavtaler, internasjonalt samarbeid og andre ordninger, også utenfor EU, EØS og Sveits. Disse medlemmer mener man må støtte opp om de internasjonale målsettingene Stortinget har sluttet seg til. Disse medlemmer peker på at det må vurderes stipendordninger som kan sikre rekruttering av studenter og ivaretakelse av viktige norske fagmiljøer.

Videre peker disse medlemmer på de administrative utfordringene ved innføring av studieavgift; det er nødvendig med en statlig koordinering når en slik avgift skal innføres. Disse medlemmer viser til flertallets merknad i Innst. 378 L (2022–2023):

«Flertallet er opptatt av at det tydeliggjøres hvem som er unntatt studieavgift, og viser til at regjeringen allerede har varslet at det vil bli utarbeidet målrettede stipendordninger. Flertallet forventer at regjeringen i samarbeid med institusjonene finner gode overgangsløsninger som kan skape forutsigbarhet. Flertallet viser til at de små utdanningsinstitusjonene med smalt tilbud, som for eksempel Norges musikkhøgskole, har begrensede administrative ressurser. Flertallet peker på at det er viktig med løsninger som ikke krever store administrative ressurser i implementeringen av egenbetalingsløsningen eller fremover.»

Disse medlemmer viser til at institusjonene fortsatt opplever usikkerhet og utfordringer rundt egenbetaling, og påpeker viktigheten av nødvendig samordning og forenkling av administrative oppgaver rundt egenbetaling for studenter fra land utenfor EØS og Sveits.

Disse medlemmer mener regjeringens prosess i forkant av innføringen var mangelfull, og at dialogen med institusjonene i liten grad ble ivaretatt. Videre peker disse medlemmer på at Norge er et høykostland, og det er nødvendig med enhetlige og nøkterne kostnadsberegninger på enkeltstudier, slik at institusjonene kan operere med samme pris for studentene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp flertallets merknad i Innst. 378 L (2022–2023) om studieavgift for studenter fra land utenfor EU og EØS og overgangsordninger for institusjonene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at høgare utdanning skal vera gratis, uavhengig av kor du kjem frå, eller kva foreldrane dine har på konto. Denne medlemen meiner at regjeringa si vidareføring av studieavgift for internasjonale studentar utanfor EØS og Sveits er usolidarisk og ein småleg måte å få budsjettet til å gå opp. Denne medlemen ser også alvorleg på at regjeringa no vil heimla dette i lovs form, gjennom forslag til ny lov om universitet og høgskoler. På oppdrag frå Raudt har Stortingets utredningsseksjon laga ei utgreiing som visar at dette gjeld forsvinnande få studentar. Berre 315 studentar utanfor EU/EØS og Sveits betalte denne avgifta for haustsemesteret 2023. Fleire av institusjonane har også lagt ved tilleggsopplysingar som viser at talet på denne studentgruppa er fallande.

Denne medlemen fryktar også at denne avgifta slår uheldig ut med tanke på å bevara studieprogram, særleg på dei mindre institusjonane. Norge er avhengig av kompetanse, og deler av denne kompetansen vil koma utanfrå EU/EØS og Sveits. Dette var også bakteppet for at eit fleirtal av høyringssvara var negative då denne saka var til behandling i komiteen. Denne medlemen vil difor fjerna avgifta for utanlandske studentar og viser til Raudt sitt alternative budsjett, der det er føreslått å reversera dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge er et lite land med stort behov for å tiltrekke oss internasjonale forskere og studenter, og for å sende norske forskere og studenter ut i verden. Dette medlem ønsker derfor å opprettholde gratisprinsippet for studenter utenfor EU/EØS og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det er satt av midler til å opprettholde gratisprinsippet.

Stipend for utenlandsstudenter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til budsjettforslaget for 2024 om å innføre en stipendordning for internasjonale studenter fra utviklingsland (ODA-mottakerland) med virkning fra studieåret 2024/2025. Disse medlemmer viser til at stipendordningen i første omgang vil omfatte opptil 200 masterstudenter per år slik at disse kan studere gratis i Norge, og slik at ordningen bidrar til rekruttering til ulike fagområder og kompetansebygging av studenter fra utviklingsland. Disse medlemmer viser til at stipendordningen vil administreres av HK-dir, og vil finansieres over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at denne ordningen imøtekommer behovet for et målrettet stipendprogram som ivaretar studenter fra globale sør etter innføringen av studieavgift, og som vil bidra til å styrke rekrutteringen til ulike fagmiljøer og opprettholde mangfoldet av studenter ved institusjonene.

9.2 Kap. 270 Studentvelferd

Komiteen visert til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen understreker at god studentvelferd er viktig for at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av økonomi, sosial posisjon, funksjonsgrad, kjønn, etnisitet, religion og bo- og studiested.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at studentar blir særleg hardt ramma av den pågåande priskrisa. Det er Raudts intensjon i heile sitt alternative budsjett å syta for at folk med dårleg råd både får meir pengar og færre utgifter. Denne medlemen vil difor visa til både Raudt sitt alternative statsbudsjett med forslag om styrking av studentøkonomien, og også til Raudts forslag om gradvis implementering av gratis tannhelse for alle og kutt i eigenandelar i velferdsstaten.

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

Komiteen framhever at god studentvelferd er avgjørende for at studenter skal ha det bra og fullføre studiene sine. Komiteen viser til at studentsamskipnadenes velferdsarbeid skal supplere det generelle velferdstilbudet i resten av samfunnet.

Komiteen merker seg at SHoT-undersøkelsen de siste årene viser en økning i psykisk uhelse hos studentene. Komiteen er bekymret for studentenes psykiske helse og understreker at resultatene blant annet fra SHoT-undersøkelsen, viser viktigheten av arbeidet som gjøres av ulike studentorganisasjoner og studentsamskipnadene.

Komiteen framhever at samskipnadene har en viktig rolle i arbeidet med å forebygge psykiske helseutfordringer blant studenter. ANSA har et også et ansvar opp mot norske studenter som studerer i utlandet gjennom sine 400 tillitsvalgte i hele verden.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på den viktige rollen studentsamskipnadene har i å levere et godt velferdstilbud til studentene. Disse medlemmer viser til resultatene i SHoT-undersøkelsen, og mener det fortsatt er stort behov for fokus på, og prioritering av, gode velferdstilbud til studentene.

Disse medlemmer vil vise til at systemet i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte og gode studentvelferdstilbud – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. De senere årene har disse ordningene i tillegg fått betydelige løft gjennom realvekst i studiestøtten, innføring av elleve måneders studiestøtte og en historisk satsing på studentboliger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en fortsatt styrking av forebyggende tiltak innen psykisk helse. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tildelte midler til å fortsette arbeidet med Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHoT), og at det høsten 2023 har blitt lagt frem en tilleggsundersøkelse om psykisk helse. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt kartlegge og følge studentenes helse og trivsel i perioden som kommer etter koronapandemien, og er glade for at også fagskolestudentene nå er en del av SHoT-undersøkelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at Høyre i sitt alternative budsjett tar resultatene fra SHoT-undersøkelsen på alvor og foreslår å styrke bevilgningen til lavterskeltilbud innen psykisk helse for studentene med 18 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på at studentsamskipnadene har en viktig rolle i å levere gode velferdstilbud til studentene. Disse medlemmer peker på at i en tid hvor det er stort press i helsetjenesten, er det ekstra viktig å styrke samskipnadenes muligheter til å hjelpe studenter som sliter. Disse medlemmer vil fremheve studentenes rolle i samfunnet, og at det å investere i studentene er en investering i vår felles fremtid.

Disse medlemmer viser til viktigheten av mobilitet, og at det er nødvendig å styrke det psykiske helsetilbudet for norske studenter i utlandet. Disse medlemmer peker på at som samskipnad har ANSA et bredt velferdstilbud til norske studenter i utlandet. Dette tilbudet inkluderer gratis online psykologtjeneste og forebyggende lavterskeltilbud som Trygghet i ANSA-kontakter (TRIA-kontakter). Psykologtjenesten til ANSA har vært i drift siden 2018. Dette tilbudet er gratis for alle medlemmer, det foregår online med norske psykologer og har ingen ventetid. ANSAs medlemmer kan velge å få en hurtigtime på dagen, eller bestille time med selvvalgt psykolog. I tillegg til disse konkrete velferdstilbudene, bidrar ANSA med å ivareta norske studenter i utlandet gjennom over 400 tillitsvalgte rundt om i verden, som sikrer sosial tilhørighet gjennom lokale arrangementer, med fokus på både psykisk og fysisk helse og mulighet til å delta i frivillighet.

Disse medlemmer viser til at det også er viktig å ivareta norske studenter i utlandet, og peker på at Høyre i sitt alternative budsjett øremerker 2 mill. kroner til ANSA sin satsing på psykisk helsetilbud for norske utenlandsstudenter. Disse medlemmer peker på at dette kommer i tillegg til støtte over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår et frivillig lån på 40 000 kroner ekstra gjennom lånekassen. Det er dyrtid og krevende for studentene. Ved å tilby et ekstra frivillig lån får studentene muligheten til å ta opp et rimelig lån for å komme opp på totalt 1,5 G i studiestøtte, framfor å benytte seg av dyre forbrukslån. Disse medlemmer viser til at studentene selv er tydelige på at økonomiske utfordringer er av stor betydning for gjennomføring av studier, helse og trivsel.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre peker på resultatene fra SHoT-undersøkelsen, og mener det er nødvendig med en prioritering på studentvelferd og tiltak mot ensomhet og psykiske plager hos studenter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å bevilge 13,6 mill. kroner til dette formålet.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteen viser til at den klart største enkeltutgiften for de fleste studenter er husleie. Derfor er ett av de viktigste grepet som kan gjøres for å bedre studentenes økonomi å bygge flere rimelige studentboliger. Flere studentboliger vil dessuten også kunne redusere presset på det private leiemarkedet for studenter. Komiteen peker på at studenters bosituasjon og redusert kostnad på bolig er med på å gi god studentvelferd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at det er positivt at det foreslås å justere tilskuddssatsene og kostnadsrammen for å bygge nye boliger i tråd med forventet prisvekst, og merker seg at økningen av kostnadsrammen har hatt god effekt på søknader om tilskudd i 2023 med 58 pst. flere enn i 2022. Flertallet framhever at det i proposisjonen er foreslått tilskudd tilsvarende 1 650 flere studentboliger i 2024. Flertallet merker seg at det er forventet at det vil bli satt i gang bygging av nesten 3 500 nye boliger i år og neste år.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg i perioden 2014–2022 ga tilskudd til å bygge om lag 19 200 studentboliger. Dette var en rekordstor satsing for å sikre at flere studenter har anledning til å bo i en rimelig studentbolig. Dette er i snitt dobbelt så mange som regjeringen Stoltenberg II prioriterte årlig. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg startet et viktig arbeid med å forenkle krav og reguleringer for å øke antallet klare byggeprosjekter, og at arbeidet med dette må fortsette, slik at det i fremtiden vil kunne bygges studentboliger i et høyere tempo for å nå målet om at flere studenter får tilbud om en studentbolig.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til den årlege utfordringa norske studentar har med å finna bustad og det siste årets auka leigeprisar på den private marknaden. Ein trygg stad å bu til ein overkommeleg pris skapar god studentvelferd. Denne medlemen vil difor visa til at Raudt i sitt alternative budsjett føreslår å auka ambisjonane om nye studentbustader med 1 350, slik at det samla sett skal byggjast 3 000 nye studentbustader det komande året.

9.3 Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at NOKUT har ansvar for akkreditering av og tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Komiteen merker seg at målet er at universiteter, høyskoler og fagskoler skal tilfredsstille nasjonale kvalitetskrav, men også at flest mulig skal holde et høyt internasjonalt nivå.

Komiteen peker på NOKUTs viktige rolle for å sikre kvalitet i høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Komiteen framhever viktigheten av at NOKUT er et faglig uavhengig statlig organ som ivaretar kvalitet og akkreditering.

Komiteen viser til viktigheten av å ha effektive prosesser for godkjenning av nye utdanninger. Komiteen peker på at lang saksbehandlingstid hos NOKUT fører til store forsinkelser i opprettelsen av nye fagskoletilbud. Komiteen påpeker at NOKUT må ha et handlingsrom som gjør det mulig å gjennomføre akkreditering av fagskoler, universiteter og høyskoler innenfor en rimelig frist. Det er viktig at regjeringen sikrer at rammevilkårene legger godt til rette for raskt tempo i saksbehandlingen, slik at innovasjonen i fagskolesektoren ikke hemmes, og at næringslivet får de utdanningsløpene de trenger til rett tid.

9.4 Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

9.5 Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Post 51 Tiltak for internasjonalisering og post 71 Tilskudd til tiltak for internasjonalisering

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen bemerker at internasjonalt samarbeid er viktig for utveksling av kunnskap og for å tiltrekke kompetanse til Norge. Komiteen understreker at det er viktig å legge til rette for at norske elever og studenter får mulighet til å delta i et internasjonalt læringsmiljø gjennom ulike programmer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener både globale utfordringer og hjemlige omstillingsbehov stiller høye krav til kunnskap, kompetanse og utdanning. Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er nødvendig og viktig for å sikre kvalitet i utdanning og forskning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å reversere avviklingen av NORPART under Kunnskapsdepartementet for å videreføre akademisk samarbeid og studentveksling med partnerland i det globale sør gjennom NORPART. Dette flertallet foreslår derfor at kap. 272 post 51 økes med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette flertallet viser til omtalen i Prop. 1S (2023–2024) om omlegging av søknadsbaserte ordninger i HK-dir.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning og Innst. 247 S (2020–2021), hvor regjeringen Solberg leverte en rekke forslag som vil gjøre det enklere for studenter å ta valget om å reise på utveksling, samt tydeliggjorde forventningene til at universiteter og høyskoler må jobbe strategisk for å øke studentmobiliteten og sikre internasjonale perspektiver i utdanningene.

Post 52 Tiltak for høyere utdanning og post 72 Tilskudd til tiltak for høyere utdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Fleksibel og desentralisert utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den søknadsbaserte ordningen for desentralisert utdanning videreføres med 50 mill. kroner til tilskuddsordningen for studiesenter gjennom den søknadsbaserte ordningen i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og at dette vil gi flere mulighet til å ta høyere utdanning. Flertallet viser til proposisjonen, der regjeringa varsler at den vil vurdere hvordan ordningen skal forvaltes framover, jf. Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til regjeringen Solbergs sterke innsats for å øke antallet fleksible studietilbud, inkludert desentraliserte tilbud, som skal møte behovene for høyere utdanning som også er tilgjengelig utenfor de faste lærestedene. Totalt ble det bevilget om lag 1 mrd. kroner til fleksible tilbud i regjeringen Solbergs siste periode, og i juni 2021 la regjeringen Solberg fram en strategi for desentraliserte og fleksible utdanningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universitet. Målet med strategien var å øke tilgangen til fleksible og desentraliserte tilbud av høy kvalitet som er tilpasset behovene som arbeidslivet og den enkelte har.

Disse medlemmer ser med bekymring på at midler som skal bidra til å gjøre utdanning tilgjengelig i hele landet, brukes på å overprøve sektoren og prioritere struktur i stedet for kvalitet, innhold og det å gi et større tilbud av utdanning til flere.

Medlemen i komiteen frå Raudt vil peike på at det er viktig å oppretthalda og vidareutvikla tilbod om desentralisert utdanning rundt om i landet.

Sentre for fremragende utdanning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til betydningen av de fremragende miljøene, og disse medlemmer mener det fortsatt er behov for nasjonale virkemidler som fremmer kvalitet i utdanning og forskning. Disse medlemmer viser til uttalelsen fra Universitets- og høgskolerådet (UHR):

«Sentre for fremragende utdanning (SFU) er en vellykket nasjonal konkurransearena som har hatt stor effekt på UH-institusjonenes kvalitetsarbeid. En evaluering fra 2020 slo fast at SFU-ordningen blant annet har bidratt til å heve status på utdanning og undervisning.»

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024 foreslår å videreføre ordningen med SFU, og peker også på at Høyre i sitt forslag til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, jf. Meld. St 4 (2018–2019) foreslo å videreføre alle ordningene med fremragende miljøer. Disse medlemmer har høye ambisjoner for norsk forsknings- og høyere utdanningssektor, og mener de fremragende miljøene er viktig for at Norge skal lykkes med å løse utfordringene landet står i.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at universitets- og høyskolesektoren unisont slutter opp om SFU-ordningen, som ble etablert i 2010, og som regjeringen nå vil fase ut. Dette medlem vil påpeke at noe av hensikten med SFU-ordningen var å legge til rette for kunnskapsklynger og -sentrum i sektoren for å gi høyere utdanning i Norge et løft nasjonalt og muligheten for å klatre internasjonalt. SFU-ene har etter manges mening bidratt til å heve statusen på undervisning og utdanningskvalitet, også ved forskningsintensive institusjoner.

Dette medlem har merket seg at regjeringens forslag om utfasing er omdiskutert, og setter spørsmålstegn ved prosessen rundt utfasingen. Dette medlem mener at utfasing av SFU-ordningen er en sak som kan ha store konsekvenser, og etterlyser derfor en mer åpen prosess, der flere kunne vært med i evaluering og diskusjon om SFU-ordningen, slik at man hadde hatt et bedre kunnskapsgrunnlag for å avgjøre SFU-ordningens videre utvikling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å fase ut senter for fremragende utdanning. Det er dette medlem uenig i, og viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å beholde finansieringen av sentre for fremragende utdanning hos HK-dir.

Program for maritim kompetanse

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at samarbeidsprosjektet MARKOM og Program for maritim kompetanse i over ti år har spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim profesjons- og fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 prioriterer å videreføre midler til Program for maritim kompetanse. Det vil bidra til å sikre rekruttering, kunnskap og kompetanse i en viktig næring for Norge.

Disse medlemmer viser til at en evaluering utført av ideas2evidence viser at MARKOM2020 i prosjektperioden har bidratt til et løft for de maritime profesjonsutdanningene gjennom å utvikle et mer helhetlig utdanningsløp.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke den viktige rollen maritim næring har for norsk verdiskaping. Å sikre gode maritime utdanningstilbud ved både videregående skoler, fagskoler, universiteter og høyskoler er avgjørende for å opprettholde konkurransekraft på dette området. Dette medlem vil fremheve samarbeidsprosjektet MARKOM, som gjennom de siste 12 årene har spilt en viktig rolle innen maritim profesjonsutdanning. Dette medlem mener det må satses videre på MARKOM-programmet, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 38,5 mill. kroner til MARKOM.

9.6 Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør – Sikt

Post 50 Virksomhetskostnader

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

9.7 Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

Post 70 Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

Komiteen viser til omtalen i Prop 1. S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter opp om regjeringens mål for 2024 om høy kvalitet i utdanning og forskning knyttet til Svalbards plassering i høyarktisk område.

9.8 Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 21 Spesielle driftsutgifter og post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen er tilfreds med at Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge penger til en rekke ulike prosjekter og tiltak som skal gi høy kvalitet og samordning innenfor høyere utdanning og forskning.

9.9 Kap. 3275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

9.10 Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen understreker viktigheten av målene for de forskningsetiske komiteene: at forskere og institusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning, at andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i arbeidet sitt, og at samfunnet har tillit til forskning. Komiteen mener de nasjonale forskningsetiske komiteene har en viktig rolle med å sette etiske problemstillinger på dagsordenen.

9.11 Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 51 – post 55

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen vil fremheve at Norges forskningsråd er en nøkkelinstitusjon i det norske forskningsarbeidet. Rådet har en helt sentral rolle i forsknings- og innovasjonssystemet, med strategiske så vel som operative oppgaver. Forskningsrådet koordinerer og sikrer kvalitet og relevans i forskningen. Norges forskningsråd administrerer konkurranse om forskningsmidlene, gir råd til regjeringen og fremmer forskning nasjonalt og internasjonalt. Komiteen mener forskningsrådet har en viktig rolle i kvalitetssikringen av norsk forskning.

Komiteen understreker viktigheten av forutsigbare og trygge rammer for Norges Forskningsråd, da det er en forutsetning for at Norge skal lykkes med sine forskningsmål. Komiteen mener også det er viktig med tett dialog med sektoren for å finne hensiktsmessige løsninger som styrker norsk forskning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker viktigheten av forutsigbare og trygge rammer for Forskningsrådet, da det er en forutsetning for at Norge skal lykkes med sine forskningsmål. Flertallet mener også det er viktig med tett dialog med sektoren for å finne hensiktsmessige løsninger som gjør norsk forskning bærekraftig. Flertallet påpeker at prioriteringene fra langtidsplanen skal følges opp gjennom Forskningsrådet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker viktigheten av aktiv og tydelig forskningspolitikk, som Stortinget har gitt tilslutning til gjennom Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning 2023–2032 ved Innst. 170 S (2022–2023). Dette flertallet vil påpeke at det i Prop. 1 S (2023–2024) foreslås 48,6 mrd. kroner til forskning og utvikling, som er en realvekst på 5,6 pst. sammenligna med 2023. Av disse midlene foreslås over 5,5 mrd. kroner til Norges forskningsråd over kap. 285, som forvalter en rekke forskningsprogram i tråd med langtidsplanens tematiske prioriteringer;

  • hav og kyst

  • helse

  • klima, miljø og energi

  • muliggjørende og industrielle teknologier

  • samfunnssikkerhet og beredskap

  • tillit og fellesskap

Dette flertallet vil også påpeke at en rekke virkemidler og forslag om bevilgninger knyttet til regjeringens satsing på eksempelvis Grønt industriløft, blir omtalt i andre departements budsjettproposisjoner.

Dette flertallet understreker og at budsjettforliket inneholder 10 mrd. kroner i grønn omstilling både rettet inn mot industri, enkelthusholdninger, og øvrige deler av samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at for å løse både kortsiktige og langsiktige utfordringer må det satses mer på forskning. Under regjeringen Solberg økte midlene til forskning med 62 pst., og disse medlemmer peker på at det i 2022 ble foreslått 42,7 mrd. kroner til forskning og utvikling, noe som da utgjorde en realvekst på om lag 2 pst.

Disse medlemmer peker på at en sterk satsing på forskning og utvikling er avgjørende for å legge til rette for omstilling og vekst i næringslivet. Disse medlemmer ser med bekymring på regjerningen Støres manglende vilje og evne til å satse på forskning, og peker på at den vedtatte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, jf. Meld. St. 5 (2022–2023), ikke følger en forpliktende økonomisk opptrappingsplan. Disse medlemmer konstaterer at Støre-regjeringen heller ikke i forslaget til budsjett for 2024 når målet om at 1 pst. av BNP skal gå til forskning. Disse medlemmer viser til regjeringen Solberg sin betydelige satsning på Retur EU, og er tilfreds med at rammen for Retur EU videreføres. Dette vil støtte opp forskningsinstituttenes mulighet til å delta i Horisont Europa, og bidra til at våre fremste kompetansemiljøer kan bidra til å løse utfordringene vi står i til beste for Norge og verden.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom to langtidsplaner for forskning og høyere utdanning la grunnlaget for en periode med høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Planene bygget på et langsiktig perspektiv og en grunnleggende vilje til å bruke nødvendige ressurser for å løse vår tids store utfordringer og å skape et bærekraftig samfunn og langsiktig økonomisk vekst.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at den første langtidsplanen, jf. Meld. St. 4 (2014–2015), fulgte opp målsettingen om å bruke 1 pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning og utvikling (FoU), gjennom blant annet opptrapping av bevilgningene til forskningsinfrastruktur, deltakelse i europeiske rammeprogram for forskning og innovasjon og flere rekrutteringsstillinger. Totalt ble langtidsplanen i årene 2015–2018 fulgt opp med over 3 mrd. kroner i økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at også langtidsplanen for årene 2019–2023 har blitt fulgt opp med over 1,6 mrd. kroner gjennom opptrappingsplanene «Teknologiløft, FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet» og «Kvalitet i høyere utdanning». Gjennom perioden til regjeringen Solberg økte FoU-bevilgningene med 16,3 mrd. kroner, noe som tilsvarer en realvekst på om lag 28 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningene jevnt over har overoppfylt målet om å bruke 1 pst. av BNP på FoU. Sammen med en ambisiøs satsing på de prioriterte områdene i de forrige langtidsplanene viser disse medlemmer til at regjeringen Solbergs styrking av universitetene og høyskolene – med en realvekst på over 15 pst. – har gitt norsk forskning og høyere utdanning et betydelig løft hva gjelder både kvalitet, kapasitet og suksessrate i åpne internasjonale konkurransearenaer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg fulgte opp sine uttalte intensjoner og sikret reelle budsjettprioriteringer i tråd med opptrappingene skissert i langtidsplanen for 2019–2023, jf. Meld. St. 4 (2018–2019). Disse medlemmer merker seg derimot at regjeringen Støre velger å gå bort fra denne tverrpolitiske enigheten som spenner tilbake til regjeringen Stoltenberg II, og svekker både langtidsplanens verdi som styringsverktøy og ambisjonene for norsk forskning og høyere utdanning.

Forskning og utvikling er avgjørende for å håndtere det grønne skiftet, skape vekst i næringslivet og utvikle nye næringer. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjettforslag i tråd med Høyres prioriteringer i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning styrker satsingen på næringsrettet forskning.

Disse medlemmer viser til at langtidsplanen skal sette kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning. Langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk.

Disse medlemmer viser til at Norge har mange fremragende forskningsmiljøer. Høyre har høye ambisjoner for norsk forskning, og disse medlemmer viser til Høyres forslag til samfunnsoppdrag «Grønn vekst og omstilling». En fremtidsrettet og effektiv offentlig sektor, og et lønnsomt næringsliv som skaper verdier vi kan leve av, krever målrettet og systematisk satsing på forskning og utvikling. Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024 foreslår en forskningspakke på 650 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at betydningen av forutsigbare rammevilkår er viktig for forskning og utvikling, både for forskningen ved universiteter og høyskoler, ved instituttene og i næringslivet. Disse medlemmer peker på at Høyre i sitt alternative budsjett tilrettelegger for et konkurransedyktig og nytenkende næringsliv som bidrar til flere lønnsomme jobber og gir mer skatteinntekter. Ved å fjerne hele den ekstra arbeidsgiveravgiften, som i realiteten er en ekstra avgift på kompetansearbeidsplasser, peker disse medlemmer på at Høyre legger til rette for bærekraftig innovasjon for bedriftene, og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer peker videre på at Høyre prioriterer å etablere en medfinansieringsordning til programmet DIGITAL Europe, slik at flere norske virksomheter kan delta og bidra til mer bærekraft og effektivitet.

Disse medlemmer viser til at Norge har sterke fagmiljøer på mange områder, og kan bidra til fremragende forskning innen fornybar energi, helseteknologi, landbruksteknologi, rommedisin og kjernekraft, for å nevne noe.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener Norge trenger store og tunge forskningsmiljøer som er frie for politiske bindinger og bindinger til ulike interessegrupper og næringer. Det sikres best gjennom å gi forskningsmiljøene stor frihet til selv å fordele midlene, uten interessepolitiske føringer. Innovasjon og fremtidig verdiskaping avhenger av at forskere og akademikere får størst mulig frihet til å forske og arbeide selvstendig, uten å bindes opp i for mange politisk vedtatte prosjekter. Den politiske styringen av forskning bør være begrenset til et fåtall kjerneområder der Norge har spesielle forutsetninger. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 30 mill. kroner på denne posten.

Medlemene i komiteen frå Raudt og Framstegspartiet anerkjenner den viktige rolla som Forskningsrådet speler for å finansiera forsking i Norge. Desse medlemene vil difor oppmoda regjeringa til å revurdera Forskingsrådet sitt byråkratiske system for tildeling av forskingsmidlar som i dag krev ressursar som burde blitt brukte på forsking og ikkje søknadsprosedyrar.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre mener det er viktig å opprettholde den frie forskningen. Fri forskning gir rom for faglig fordypning for å utforske og utvikle mulighetene innen ulike fagområder. Opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen bør derfor skje gjennom frie bevilgninger til universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til dette.

Senter for ekstremismeforskning

Komiteen viser til at det i 2016 ble opprettet et eget forskningssenter for høyreekstremisme. C-REX ved Universitetet i Oslo forsker blant annet på ideologi, kjønn og ekstremisme, vold og hatkriminalitet, forebygging og intervensjon og på 22. juli-angrepet. Senteret fikk sikkerhet for ti års finansiering.

Komiteen mener det er viktig at fagmiljøet bygget opp rundt forskning på høyreekstremisme kan videreføres etter 2026, og konstaterer at Stortinget ved behandlingen av Dokument 8:246 S (2022–2023), jf. Innst. 93 S (2023–2024), har bedt regjeringen om å; «sikre fortsatt finansiering av senteret C-REX også ut over 2026 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

9.12 Kap. 286 Regionale forskningsfond

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til de regionale forskningsfondene, og omprioritere disse midlene til å opprette et eget forskningsprogram i Forskningsrådet for de kommunale helse- og omsorgstjenestene og til Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), jf. omtale under kap. 285 post 51 og kap. 275 post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at de regionale forskningsfondene (RFF) ble opprettet i 2009 med første tildeling i 2010. Fram til 2023 er det tildelt omtrent 2,8 mrd. kroner via ordningen. Flertallet viser til Prop. 1 S (2023–2024) hvor det står:

«Denne støtta har tilfredsstilt eit behov som korkje Forskingsrådet eller andre delar av verkemiddelapparatet har møtt.»

Flertallet viser til at kostnader for avvikling av RFF er bevilga over kap. 275 post 21. Flertallet viser til en rekke høringsinnspill som påpeker betydningen av regionale forskningsfond. Flertallet viser dessuten til Innst. 119 S (2018–2019) om tildeling av oppgaver til fylkeskommunene, derunder styrking av RFF.

Komiteens medlem fra Venstre stiller seg ikke bak regjeringens forslag til avvikling av de regionale forskningsfondene. Regjeringens avvikling vil svekke både lokal næringsutvikling og regionenes evne til å tilpasse seg de store samfunnsendringene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, der det foreslås å opprettholde de regionale forskningsfondene.

9.13 Kap. 287 Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Post 70 Grunnbevilgninger til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen vil framholde de 17 samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttenes viktige rolle i det norske forskningssystemet som sentrale leverandører av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor. De samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene er derfor sentrale aktører i oppfølgingen av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032. Den statlige grunnbevilgningen skal benyttes til langsiktig forsknings- og kompetanseoppbygging og slik stimulere til vitenskapelig kvalitet i instituttene. Komiteen vil understreke at de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene har en nøkkelrolle i å knytte forskning, utdanning og innovasjon sammen – spesielt når det gjelder anvendt forskning.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i proposisjonen når det gjelder fordelingen av grunnbevilgningen på posten.

9.14 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 21 – post 76

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at hoveddelen av bevilgningen har gått til INTPART - Internasjonalt partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon. Denne ordningen bidrar til etablering, bygging og videreutvikling av strategiske partnerskap av fremragende kvalitet gjennom støtte til koblinger mellom høyere utdanning, forskning og innovasjon. Komiteen viser til at det blant annet har blitt gitt midler til UNESCOs mellomstatlige havforskningskommisjon, og støtte til kommisjonens koordinering av FNs havforskningstiår (2021–2030). Tiåret bidrar til økt havkompetanse både nasjonalt og internasjonalt, og norske forskningsmiljø deltar aktivt.

Komiteen viser til medlemskapene i Den europeiske organisasjonen for kjerneforskning (CERN), Det europeiske molekylærbiologiske laboratoriet (EMBL), Den europeiske konferansen for molekylærbiologi (EMBC), Det europeiske synkrotronstråleanlegget (ESRF) og Den internasjonale kreftforskningsorganisasjonen (IARC), som medvirker til global kunnskapsutvikling og verdensledende forskning innen sine fagfelt. Medlemskapet i disse organisasjonene gjør det mulig for norske forskere å delta på linje med forskere fra andre medlemsland og bidra til global kunnskapsutvikling og forskning av høy kvalitet. Komiteen vil trekke frem at dette bidrar til at norske forskere henter hjem kunnskap til nytte for det norske forskningsmiljøet.

Komiteen fremhever at Norge har hentet hjem omtrent 3,35 pst. av de konkurranseutsatte midlene gjennom Horisont Europa til og med desember 2022, noe som er godt over ambisjonsnivået på 2,8 pst. for hele programperioden. Komiteen viser også til at hele 23,6 pst. av alle søknadene med norsk deltakelse er innstilte til finansiering i Horisont Europa. Denne suksessraten ligger 7,4 prosentpoeng over snittet for alle søkere og viser høy kvalitet på søknader med norsk deltakelse. Komiteen trekker frem at norske fagmiljø har en særlig sterk returdel i EUs samfunnsoppdrag på sunne hav og vann og klimanøytrale og smarte byer.

Komiteen merker seg at norske aktører i stor grad deltar i flere av de nye flaggskipinitiativene i Erasmus+, som for eksempel Europeiske lærerakademi og Europeiske universitet, noe som er et viktig bidrag til utviklingen av politikken og rammevilkårene.

Komiteen viser videre til deltakelsen i UNESCO som følger opp den globale konvensjonen for godkjenning av kvalifikasjoner i høyere utdanning. Organisasjonen bidrar også til et bedre kunnskapsgrunnlag om hav og klima, ikke minst ved å ha en ledende rolle i gjennomføringen av FN-tiåret for havforskning (2021–2030).

Komiteen vil trekke frem Den mellomstatlige havforskningskommisjonen (IOC), som har gitt viktig kunnskap om sammenhengen mellom tilstanden i havet og klimaendringer og hva havet har å si for de andre bærekraftsmålene. Komiteen vil også fremheve at Norge, sammen med de andre nordiske landene, kontinuerlig arbeider med å gjøre UNESCO mer effektivt og resultatorientert.

9.15 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

9.16 Kap. 289 Vitenskapelige priser

Post 51 Holbergprisen, post 71 Abelprisen og post 72 Kavliprisen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at det er en økende tillit til og interesse for forskning i befolkningen. Internasjonale forskningspriser har en viktig funksjon med å anerkjenne fremragende forskning og øke oppmerksomheten rundt forskning i samfunnet.

Forrige kapittel
Neste kapittel