Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

8. Kompetansepolitikk og livslang læring

8.1 Kap. 253 Folkehøgskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøgskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen merker seg at folkehøyskolene samlet sett har hatt en nedgang i elevtallet de siste årene etter et år med rekordmange elever i 2019. Komiteen merker seg at rapporteringen viser at det særlig er enkelte av de nyopprettede folkehøyskolene som har hatt få søkere. Komiteen vil påpeke at en stor andel av tilskuddet til skolene er basert på elevtall. En slik budsjettstyrt tilskuddsordning medfører at vekst hos noen skoler fører til kutt hos andre skoler, selv om det er en prisjustering av tilskuddet. Komiteen merker seg at konsekvensene av nedgangen dermed vil kunne bli at flere folkehøyskoler får problemer med å opprettholde driften fremover.

Komiteen merker seg at regjeringen varsler at den vil komme tilbake til hvordan utredningen fra Folkehøyskoleutvalget, NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle – Vilkår for økt kvalitet og mangfold i folkehøgskolene, skal følges opp. Komiteen tar dette til etterretning og imøteser sak til Stortinget med mål om å sikre en bærekraftig utvikling av sektoren og for å ivareta folkehøyskolenes viktige samfunnsoppdrag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener at kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler også om å utvikle hele mennesker, noe folkehøyskolene i stor grad bidrar til.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at en rekke folkehøgskoler har blitt forsøkt etablert de siste åra, og at det ikke foreligger en offisiell oversikt over alle søkere. Disse medlemmer imøteser regjeringas oppfølging av NOU 2022:16 En folkehøgskole for alle. Folkehøgskolerådet gjør et stort arbeid knytta til å vurdere og rangere søknader, og disse medlemmer mener at søkere som har ventet i lang tid, bør vurderes og avklares før nye initiativ realiseres.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at både næringslivet og viktige områder innen det offentlige, som blant annet helsesektoren og skolesektoren, gjennom mange år har hatt vanskeligheter med å få tak i nok kvalifisert personell. Dette medlem vil understreke viktigheten av at ressursene som staten bevilger, må prioriteres strengt. Dette medlem mener at utdanningstilbud innen retninger som er etterspurt i arbeidslivet, må prioriteres for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd. Dette medlem anerkjenner at mange har glede av folkehøgskolene, og at folkehøgskolene utgjør et alternativt tilbud. Dette medlem vil samtidig påpeke at det er et stort mangfold i utdanningstilbudene, og at ikke alle områder kan regne med å få økte budsjetter hvert år. Dette medlem mener at mer konkrete og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud nå bør prioriteres, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 50 mill. kroner på denne posten.

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet og post 72 Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

8.2 Kap. 254 Studieforbund mv.

Post 70 Tilskudd til studieforbund og post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet som studieforbundene og frivillige organisasjoner legger ned for at voksne kan få god tilgang til fleksible og brukertilpassa opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Komiteen har merket seg at det samlede tilskuddet til studieforbund og voksenopplæringsorganisasjoner for 2024 er foreslått til 75,183 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke at studieforbundene under Kunnskapsdepartementet bidrar med en omfattende etter- og videreutdanningsaktivitet, som i hovedsak er rettet inn mot arbeidslivets behov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremhever studieforbundene, som konstruktive bidragsytere til kompetansereformen Lære hele livet, gjennom sitt brede kurstilbud som supplerer det formelle utdanningssystemet.

Komiteen merker seg at flere høringsinnspill trekker frem at gjennom nettverk skapt av Fleksibel utdanning Norge (FuN) knytter utdanningsinstitusjoner kontakt med hverandre på tvers av privat og offentlig sektor, samtidig som de får verdifulle kontakter på ulike utdanningsnivåer. Denne koblingen vil bli enda viktigere i tiden fremover.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre deler bekymringen fra Norske fagskolestudenter (ONF) om at dette vil ha en klar negativ virkning på studiekvaliteten og tilgangen på utdanning for de som benytter seg av disse studietilbudene i dag. Disse medlemmer viser til regjeringens varslede fagskolemelding, og har en klar forventning om at regjeringen ser nærmere på dette, for fortsatt å sikre høy kvalitet og god tilgjengelighet over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til høringsinnspillet fra Fleksibel utdanning Norge (FuN), hvor de viser til at kuttet i statsbudsjettet er gjort på feil grunnlag. Regjeringen begrunner avviklingen med at FuN ikke lenger har oppdrag i forbindelse med tilskudd til nettskoler. FuN viser til at denne ordningen ble avviklet allerede i 2015, og at de siden den gang har fått nye oppgaver fra HK-dir. Disse medlemmer mener det er viktig å øke tilgjengeligheten på fleksibel og nettbasert utdanning, samtidig som kvaliteten opprettholdes på et høyt nivå. Disse medlemmer frykter at den kunnskapen og praktiske støtten FuN bidrar med, kun vil nå de bedriftene med mest ressurser, dersom systemet legges om. Disse medlemmer mener at FuN har bidratt, gjennom samarbeid med andre aktører, til å utvikle en forståelse for hva kvalitet i utdanning skal være. Disse medlemmer viser til at dette arbeidet når studenter som i utgangspunktet ikke var på vei inn i studier, og at dette er en viktig del av regjeringen Solbergs kompetansereform, hvor målet er at alle skal ha tilgang på etter- og videreutdanning, uavhengig av alder, bosted og livssituasjon.

Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillet fra Voksenopplæringsforbundet, som frykter at medlemsorganisasjonenes vilje til å dele resultatene av samarbeidet med FuN blir redusert, og skriver følgende i sitt høringsinnspill:

«Vi mener det er feil å svekke et åpent kompetansemiljø på fleksibel utdanning og voksenopplæring i en tid som krever omstilling og mer fleksible løsninger. Vi opplever FuN som et viktig fagmiljø som deler kompetanse innen fleksibel utdanning og livslang læring med mange aktører. Dette har vært viktig for Voksenopplæringsforbundet og våre medlemsorganisasjoner som har fått tilgang til verktøy, læring og kvalitetsveiledere.»

8.3 Kap. 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen vil bemerke at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) kom i drift 1. juli 2021. HK-dir har et helhetlig ansvar innenfor sektorområdet. Sektorområdet er all opplæring og utdanning rettet mot voksne, det vil si på kompetansefeltet, i grunnopplæringen, norsk- og samfunnskunnskap for innvandrere, høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Komiteen viser til at HK-dir ved en endring av universitets- og høyskoleloven fikk ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning fra 1. januar 2023, jf. Prop. 74 L (2021–2022) og Innst. 287 L (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter opp om regjeringens tillitsreform i høyere utdanning, som gir mer tillit og ansvar til institusjonene. Regjeringen foreslår å avvikle flere søknadsbaserte tilskuddsordninger i HK-dir og flytte midlene til rammebevilgningen til universiteter og høyskoler. Gjennom statsbudsjettet for 2024 flyttes 338,8 mill. kroner fra ordninger forvaltet av HK-dir, direkte til universitetene og høyskolene. Midlene er rettet mot kvalitetsarbeidet i sektoren, internasjonalt arbeid, og fleksibel og desentralisert utdanning. Flyttingen gir økte midler til institusjonene, og særlig til flercampusinstitusjonene.

Kompetansebeskrivelser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det vil komme en kompetansereform, og at det der er naturlig å følge opp kompetansebeskrivelser for arbeidslivet. Flertallet imøteser arbeidet til det partssammensatte utvalget som utreder kompetansereformen i arbeidslivet og arbeidet med stortingsmeldingen om opptak til høyere utdanning. Flertallet mener HK-dir må bidra med støttesystemer og databaser som hjelper både utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere, arbeidstakere og potensielle arbeidstakere spesielt.

8.4 Kap. 3256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

8.5 Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 21 Spesielle driftsutgifter og post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at teknologisk utvikling, digitalisering og grønn omstilling vil føre til at det skapes nye arbeidsplasser, mens andre endres, forsvinner eller krever ny kompetanse. Komiteen viser til det regjeringsnedsatte utvalget, Kompetansebehovsutvalget, som trekker frem at utdanning og kompetanse er avgjørende for å lykkes med den grønne omstillingen, både på kort og lang sikt. Kompetansebehovsutvalget peker videre på at kompetanseknapphet potensielt kan bremse omstillingstempoet, noe som tilsier at en i størst mulig grad må kvalifisere, mobilisere og utnytte arbeidskraftreserven, samtidig som en forhindrer at den enkelte faller ut av utdanning og arbeid.

Komiteen vil særlig trekke frem treparts bransjeprogrammer, som i en evaluering publisert av FAFO (FAFO-rapport 2022:01) i mars 2022, viser til gode resultater, og videre til at samarbeidet mellom partene i bransjeprogrammet har fungert etter intensjonen. Komiteen merker seg at bransjeprogrammene ser ut til å ha samsvart med behovene i bransjen og har truffet målgruppen på en særlig god måte, noe som også kommer frem i mange av høringsinnspillene som er kommet inn. Komiteen mener at bransjeprogrammene bør videreutvikles og omfatte flere bransjer med behov for kompetanseutvikling.

Komiteen mener det er viktig å utvikle nye insentivordninger for livslang læring og ser frem til resultatene etter forsøket med videreutdanningsstipend for fagarbeidere som startet opp i 2021, og som er ventet i desember.

Komiteen viser til at kunnskap og kompetanse vil være viktige elementer i den grønne og digitale omstillingen. Kompetansekravene i arbeidslivet øker, samtidig som bedriftene kjemper om arbeidskraften. Det blir dermed viktig å finne gode tiltak som treffer både dem som står i og utenfor arbeidslivet, og kompetansepolitikken blir avgjørende for hvorvidt vi lykkes med denne omstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at kompetansepolitikken ble en sentral del av regjeringen Solbergs krisehåndtering under covid-19-pandemien, blant annet gjennom Utdanningsløftet 2020. Tilbud som treparts bransjeprogrammer, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene gjorde det enklere for flere å fullføre videregående opplæring og å styrke kompetansen, både for arbeidsledige, permitterte og sysselsatte.

Komiteen mener realkompetansevurdering er viktig både for den enkelte og for samfunnet. Det er et stort behov for kompetanseheving i arbeidsstyrken, samtidig som det er mangel på kvalifiserte arbeidstakere i mange bransjer.

Komiteen er positive til at det gjennomføres flere forsøk med realkompetansevurdering, der partene går sammen og prøver å beskrive og dokumentere den kompetansen en arbeidstaker har tilegnet seg i en bransje, etter erfaring fra Balansekunst-prosjektet til Virke, LO, NHO og YS.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det per i dag er 576 000 personer som mangler videregående opplæring i alderen 25–66 år. Disse medlemmer mener at realkompetansevurdering er et viktig verktøy for at flere skal fullføre videregående opplæring, og at flere skal kunne stå i jobb. Realkompetansevurdering kan være et steg på veien mot et fag- eller svennebrev, som videre kan åpne mulighetene til videreutdanning på fagskole eller til studier ved høyskole eller universitet.

Disse medlemmer merker seg at Norges største sammenslutning av offentlig eide arbeids- og inkluderingsbedrifter, Kopano, har igangsatt prosjektet Karrierepasset som et verktøy for realkompetansevurdering og karriereveiledning. I prosjektet har de utviklet Kompetansedatabasen - et rammeverk som inkluderer kompetansebeskrivelser for 7 000 roller i arbeidslivet basert på SSB’s Yrkeskatalog og blant annet bygger på Balansekunstmodellen.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Komiteen mener at treparts bransjeprogrammene har en avgjørende betydning for å møte kompetansebehovene næringslivet har. Bransjeprogrammene har et godt samsvar med behovene til ulike bransjer og bør videre styrkes og utvides.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiet, framhever viktigheten av bransjeprogram som et konkret verktøy i kompetansearbeid i bedrifter. Flertallet viser til etablering av to nye bransjeprogrammer, ett for IKT og informasjonssikkerhet og ett for finansnæringa for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flere høringsinstanser fremhever hvor viktige bransjeprogrammene er for å realisere en etter- og videreutdanningsreform. Fellesforbundet skriver i sitt høringsinnspill:

«Ordningen gir partene på bedrifter anledning til å identifisere behov og lage en plan for gjennomføring i samarbeid med lokal tilbyder (fagskole eller voksenopplæringsintitusjon). Dette er helt nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet.»

Fellesforbundet ber om at ordningen vurderes som en permanent ordning, på linje med Kompetansepluss. NHO Mat og Drikke løfter frem at de har svært gode erfaringer med det trepartssamarbeidet bransjeprogrammene er tuftet på, og at også de ønsker en økt satsing på disse.

Disse medlemmer deler den unisone tilbakemeldingen som er kommet frem gjennom høringsrundene, og er i likhet med høringsorganisasjonene kritiske til at regjeringen nok en gang nedprioriterer bransjeprogrammene og kutter i midlene, i en tid hvor det må satses mer på grønn og digital omstilling. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2023, hvor det settes av 50 mill. kroner til å styrke satsingen på bransjeprogrammene.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke den positive rollen til bransjeprogrammene. Disse er opprettet for å øke deltagelsen i kompetanseutvikling innenfor utvalgte bransjer, og dette medlem vil påpeke at maritim næring har stor nytte av sitt bransjeprogram. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 15 mill. kroner til opprettholdelse av bransjeprogrammet for maritim næring.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt, meiner at det er viktig å sikra moglegheita til å ta etterutdanning for fagarbeidarar og folk utan formell kompetanse. Moglegheitene for etter- og vidareutdanning er både bra for den einskilde og naudsynt for å sikra samfunnet den kompetansen det er behov for. Bransjeprogramma er utvikla i samarbeid med partane i arbeidslivet, og er eit spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og vidareutdanning. Ifølgje fagrørsla er desse heilt sentrale verkemiddel for å sikra omstilling og eit seriøst arbeidsliv i utsette bransjar.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Raudt i sitt alternative budsjett opprettheld bransjeprogrammet i olje- og gassektoren og samstundes set av pengar til å oppretta eit nytt bransjeprogram, slik at det totalt vil vera sju bransjeprogram. Raudt føreslår også å auka tilskotet til «Fagbrev på jobb», ei viktig ordning som er med på å sikra fagkompetanse og betre arbeidsvilkår for dei som i dag står utan fagbrev, slik at denne ordninga kan utvidast.

Kompetansepluss

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at bevilgningene til Kompetansepluss ble doblet gjennom perioden til regjeringen Solberg. Arbeidsplassen er en viktig arena for læring, og Kompetansepluss bidrar til at voksne i arbeid får nødvendig kompetanse til å kunne stå i jobb, gjennom praksisnær opplæring. For flere kan dette også være veien videre til et fagbrev og videre formell utdanning.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner grunnleggjande ferdigheiter blant anna i lesing og skriving, rekning, IKT og norsk er avgjerande for å delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet. Kompetansepluss-ordninga varetar dette behovet for vaksne menneske i jobb. Særleg for vaksne med innvandrarbakgrunn er dette ein føresetnad for å få formalisert eller utvikla kompetanse som er naudsynt i høve fagbrev eller liknande. Denne medlemen meiner difor at nivået på tilskotet bør aukast ytterlegare, og viser til Raudt sitt alternative budsjett, der det er føreslått ei styrking av tilskotet.

8.6 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør rundt 75 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innenfor alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker. Komiteen viser til at det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av livslang læring.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det verdiskapende arbeidslivet får tilgang på nok kvalifisert arbeidskraft. Etter- og videreutdanning må ta utgangspunkt i arbeidslivets behov og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig av Norges innbyggere får mulighet til å delta i verdiskapende arbeid, og utvikling av kompetanse må tilrettelegge for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener det er viktig at alle nå får en livslang rett til å fullføre videregående opplæring, og at det er mulig å ta flere fagbrev. Flertallet peker på at det bør legges vekt på bedre samarbeid mellom stat, fylke og næringsliv, økt fleksibilitet i tilbudene, bedre tilgjengelighet og større kapasitet for å lykkes med dette viktige oppdraget.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at målet for 2024 er at flere lærer hele livet, slik at de kan stå lenger i arbeid. Dette flertallet er opptatt av at det legges til rette for livslang læring gjennom bruk av ulike virkemidler. Dette flertallet viser til proposisjonen og forslaget om å bevilge 40 mill. kroner til modulforsøket og 10 mill. kroner til implementering av modulstrukturering fra neste høst – til sammen 50 mill. kroner til modulstrukturert opplæring til voksne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at dersom Norge fortsatt skal være et bærekraftig velferdssamfunn, må det skapes flere jobber i privat næringsliv, samtidig som flere av de som står utenfor arbeid, må inkluderes. Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å nå dette målet, og regjeringen Solberg utviklet derfor kompetansepolitikken gjennom flere stortingsmeldinger, strategier og prioriteringer gjennom statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg revitaliserte kompetansepolitikken, da den la frem den første kompetansereformen, jf. Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet, siden 1998. Det førte til et systematisk arbeid og et stort løft i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom denne reformen innførte en rekke tiltak for å sikre livslang læring, slik at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet på grunn av manglende kompetanse, og at gapet mellom hva arbeidslivet faktisk trenger av kompetanse og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har, tettes. Et viktig prinsipp har også vært at utdanning skal være tilgjengelig for alle gjennom livsløpet og i ulike livssituasjoner, og uavhengig av hvor en bor.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen har videreført arbeidet som ble satt i gang i forbindelse med Fullføringsreformen, som regjeringen Solberg la frem i 2021. Det er viktig å sørge for at flere av de 600 000 voksne i alderen 15–29 år som ikke har fullført videregående, får muligheten til å fullføre dette. Det vil være en billett til videre utdanning og kompetanseheving, og disse medlemmer er derfor glade for at det var tverrpolitisk enighet i Stortinget om å følge opp dette i forbindelse med behandlingen av opplæringsloven.

Forrige kapittel
Neste kapittel