Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

7. Høyere yrkesfaglig utdanning

7.1 Kap. 240 Fagskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen mener at høyere yrkesfaglig utdanning som «arbeidslivets utdanning» er en viktig utdanning. Fagskoleutdanningen er utviklet i tett samarbeid med arbeidslivet, og skal gi kompetanseheving og gode kvalifikasjoner som raskt kan tas i bruk. Fagskolene skal gi de med yrkesfaglig bakgrunn faglig påfyll i møte med omstilling og nye krav, samtidig som det gir flere karriereveier. Komiteen verdsetter den sterke veksten i fagskolesektoren de siste årene. Behovet for flere fagarbeidere er stort, og fagskolesektoren bidrar med god og relevant utdanning i tett samarbeid med arbeids- og næringsliv.

Komiteen viser til den varslede stortingsmeldingen om fagskolen og gjennomgangen av kvalifikasjonsrammeverket, og imøteser oppfølging av dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det satses stort på fagskoler, og at stadig flere får øynene opp for mulighetene en fagskoleutdanning gir. Ved fagskolene utdannes kandidater som det er stor etterspørsel etter, både i næringsliv og offentlig sektor.

Flertallet peker på at regjeringen vil prioritere 500 nye fagskolestudieplasser på utdanninger innenfor tekniske fag, helse- og velferdsfag og områder som er særlig viktige for det grønne skiftet. Flertallet mener det er en god prioritering av regjeringen å styrke tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene med 10 mill. kroner for å fortsette det gode arbeidet med å sikre at utdanningene har høy kvalitet og er tett på arbeidslivets behov. Flertallet peker på at det har vært en stor vekst i fagskolesektoren de siste årene. Det er bevilget midler til totalt 2 600 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning siden 2019. Dette er den største kapasitetsveksten noen gang, og fagskolene har vist at de er i stand til å øke kapasiteten på kort tid.

Regjeringen har varslet at de vil legge frem en melding til Stortinget om høyere yrkesfaglig utdanning senest våren 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at fagskolen er næringslivets skole, og at det er viktig å sikre fagskolene tilstrekkelig fleksibilitet og forutsigbare rammevilkår, slik at de på en effektiv måte kan bidra til at næringslivet får dekket sine kompetansebehov.

Fagskolestudentene er mangfoldige og har ulike behov. Disse medlemmer viser til at det er viktig at fagskolestudentene har tilgang på informasjon og har kontakt med samskipnad.

Medlemen i komiteen frå Raudt vil understreka at utdanning skal vera tilgjengeleg for alle, uavhengig av kor ein bur, og kor mykje foreldrane dine tener. Denne medlemen meiner at eit praktisk orientert utdanningstilbod i heile landet må vera ei prioritering, og ønskjer såleis ei storstilt satsing på praktisk læring, yrkesfag og fagskular for å sikra elevane sine behov for variert læring og samfunnets behov for fagarbeidarar.

Denne medlemen vil vidare oppmoda regjeringa til å setja i gang eit arbeid for å sikra meir kunnskap om fagskulen og moglegheitene for vidare utdanning gjennom desse, hjå rådgjevarar i grunnskulen, vidaregåande skule og karrieresenter i heile landet.

Nasjonalt studentombud

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Hurdalsplattformen står at regjeringen vil opprette et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene. Flertallet er positive til en opprettelse av et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter, og mener det bør innføres så raskt det lar seg gjennomføre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre viser til høringsuttalelsen fra Organisasjonen for norske fagskolestudenter (ONF), der de er svært bekymret for at studentenes rettsikkerhet ikke sikres på en tilfredsstillende måte, og at en nasjonal ombudsordning ville bidratt til å støtte studentene i situasjoner der det er nødvendig.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om et nasjonalt studentombud for fagskulestudenter.»

Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjetter.

Post 60 Driftstilskudd til fagskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at driftstilskudd til fagskoler for 2024 er rekordhøyt, og at det foreslås 1,4 mrd. kroner til drift av fagskoler, blant annet som følge av en solid økning i antall studieplasser, studiepoeng og samla fagskoletilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg sikret en realvekst for fagskolesektoren på om lag 48 pst. mellom 2018 og 2022. Disse medlemmer viser til at det aldri tidligere har vært gjennomført så mange tiltak for å løfte kvaliteten og antall studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning som under regjeringen Solberg. Bare i 2020 og 2021 var det en økning på 2 100 nye studieplasser.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er særlig opptatt av at ungdom må få velge en utdannelse som gir dem jobb. Dette medlem vil vise til at resultatene fra NHOs kompetansebarometer og SSBs kartlegginger gjennom en årrekke har vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Dette medlem vil understreke den store etterspørselen i nærings- og arbeidslivet etter fagskoleutdannelser. Forholdene må legges til rette for at flere får ta fagskoleutdanning, slik at verdiskapende industri, velferdssektoren og utdanningssektoren får tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft. Satsing på fagskolene bør være et prioritert område. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, det det er satt av midler til 1 000 ekstra studieplasser i fagskolene.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner det er viktig å styrka høgare yrkesfagleg utdanning. Regjeringa har i Hurdalsplattforma lova å auka talet på fagskuleplassar med 1 000 nye årleg over fem år. På tre budsjett har dei berre levert 1 000 nye plassar. Det er naudsynt å lytta til partane i arbeidslivet og fagskulesektoren for å sikra kompetanse og arbeidskraft til sentrale samfunnsområde i framtida. Denne medlemen viser til Raudt sitt alternative budsjett, der det blir sett av 28 mill. kroner til ytterlegare 500 fagskuleplassar.

Post 61 Utviklingsmidler til fagskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at ordningen med utviklingsmidler ble etablert av regjeringen Solberg i 2017.

7.2 Kap. 241 Felles tiltak for fagskoler

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen merker seg at midlene prioriteres til tiltak som skal gi god kunnskap om fagskolesektoren og høy kvalitet i fagskoleutdanningen, samt en tilgjengelig og synlig fagskolesektor.

Komiteen mener det er viktig å utvikle kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning og kunnskapsgrunnlaget om sektoren. Komiteen er positiv til at det i budsjettproposisjonen er foreslått penger for å gjennomføre Studiebarometeret for fagskolestudenter i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at i fagskolestrategien regjeringen Solberg la frem våren 2021, var ett av tiltakene å etablere sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning, som i første omgang skulle være et forsøk. Målet med sentrene var å stimulere til fremragende kvalitet. Regjeringen Solberg ville gi sentrene til fagmiljøer som samler kompetansemiljøer, arbeidsliv og opplæringsmiljøer som jobber sammen om faglig utvikling og nye svar på kompetansebehov. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen Støre har fulgt opp disse satsingene.

7.3 Kap. 242 Norges grønne fagskole – Vea

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen merker seg omtalen i proposisjonen som viser at Norges grønne fagskole – Vea – hadde gode resultat i 2022 med hele 16 fagskoletilbud og 2 tilbud innen videregående opplæring, herunder også voksenopplæringstilbud og annen kursvirksomhet. Komiteen merker seg at elevnedgangen foregående skoleår er forventet og må ses i sammenheng med det særskilte omfanget i tilbudet som ble gitt under covid-19-pandemien, samt omgjøringen til fagbrevløp gjennom Fagfornyelsen og den innvirkningen dette får for inntekstsammensetningen kommende budsjettår.

Komiteen viser til skolens gode renommé i grøntsektoren og den betydningen skolen har for utvikling av utdanning av fagkompetanse i grøntsektoren nasjonalt, men også gjennom internasjonalt samarbeid, og for rekruttering og faglig påfyll for etablerte yrkesutøvere.

7.4 Kap. 3242 Norges grønne fagskole – Vea

Post 2 Salgsinntekter mv. og post 61 Refusjon fra fylkeskommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Forrige kapittel
Neste kapittel