Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

12. Utdanningsstøtte

12.1 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 1 – post 74

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen vil understreke at Lånekassen er et viktig utdanningspolitisk verktøy. Norge har en av verdens beste studiefinansieringsordninger, som gir muligheter for bred sosial rekruttering på utdanningsområdet. Lånekassen sikrer hver enkelt mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av studentens eller foreldrenes bakgrunn eller inntekt. Komiteen vil videre understreke Lånekassens betydning fremover, i et mer og mer kunnskapsintensivt samfunn, hvor behovet for både ny og spesialisert kompetanse på en rekke områder vil øke.

Komiteen støtter Kunnskapsdepartementets overordnende mål for Lånekassen om like muligheter til utdanning gjennom finansiering av kompetansebehovene til den enkelte og samfunnet, og å legge til rette for utvikling av relevant kompetanse over hele landet.

Komiteen vil understreke viktigheten av å oppnå bedre samsvar mellom utstyrsstipendet fra Lånekassen og de reelle utgiftene elever i videregående opplæring har til nødvendig utstyr i opplæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at selv om de norske utdanningsstøtteordningene er gode, har den høye prisveksten hatt tydelig innvirkning på studentøkonomien, i likhet med økonomien til andre grupper i samfunnet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å legge til rette for at studentene kan gjennomføre utdanningen på normert tid. Da er nivået på utdanningsstøtten viktig. Dette flertallet viser til at økningen i studiestøtten inneværende år sammenlignet med foregående studieår er den største økningen i utdanningsstøtte over ett enkelt budsjettår på 15 år, og at studentene i høst har fått utbetalt 12 537 kroner hver måned, opp fra 11 717 kroner i måneden året før. Det er en økning på 9 000 kroner bare i basislånet

Dette flertallet viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår å endre hvordan lån og stipend skal prisjusteres framover, slik at nivået på studiestøtten bedre følger utviklingen i priser på varer og tjenester over tid. Det betyr at dersom anslaget for prisvekst for 2024 endrer seg i august 2024, vil også støttesatsene for neste studieår bli justert for å ta høyde for det.

Dette flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke basislånet med 10 pst. fra 1. august. Dette flertallet foreslår derfor at kap. 2410 post 50 Avsetning til utdanningsstipend økes med 268,3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette flertallet foreslår videre at kap. 2410 post 72 Rentestøtte, økes med 8,2 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at låneordningene som er tilgjengelige gjennom Statens lånekasse for utdanning blir tilpasset fremtidens muligheter og behov for utdanning, og viser til regjeringen Solbergs reform «Lære hele livet» og til at regjeringen Solberg gjennomførte flere endringer i utdanningsstøtteordningene som vil gi større fleksibilitet og bedre vilkår for voksne for å muliggjøre kombinasjon av jobb og studier.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg fullførte opptrappingen til 11 måneders studiestøtte i budsjettet for 2020. Den samlede satsingen på å øke utdanningsstøtten fra 2014 til 2022 har gitt studentene økt kjøpekraft på om lag 15 200 kroner i året. Av dette beløpet er ca. 11 500 kroner knyttet til den 11. måneden med utdanningsstøtte. Studentene har gjennom en økt kjøpekraft kunnet prioritere større tid til studier og fokusere på læring, mestring og gjennomføring i studiet.

Disse medlemmer mener det er viktig at de som forsørger barn gjennom studietiden, skal ha gode vilkår for å kunne gjennomføre. Regjeringen Solberg innførte tilbud om tilleggslån på opptil 50 000 kroner for personer med forsørgeransvar for barn under 16 år fra studieåret 2020–2021. Regjeringen Solberg ga også personer i overgangsfasen mellom utdanning og jobb rett til foreldrestipend.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg endret lånebetingelsene for å gjøre det enklere for voksne studenter å få lån. I tillegg ble aldersgrensen for når støtten til lån reduseres, hevet fra 45 til 50 år.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering fikk gjennomført en historisk styrking av studentøkonomien, og disse medlemmer peker på at Høyre vil fortsette å styrke studentenes kjøpekraft slik at studentene først og fremst kan være studenter. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslår at studenter som ønsker det, kan øke studiestøtten til 1,5 G av folketrygdens grunnbeløp gjennom økt låneramme. Høyre foreslår å gi et ekstra frivillig lån på inntil 34 700 kroner. Disse medlemmer peker på at et rimelig studielån gjennom Statens Lånekasse er en bedre løsning enn dyr forbruksgjeld, og disse medlemmer mener det er et positivt bidrag til studentøkonomien i en hverdag med høy inflasjon.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til den kraftige prisøkningen og det anstrengte bolig- og leiemarkedet som har gjort en allerede stram studentøkonomi enda strammere. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke studiestøtten til 1,5 G over fire år, noe som vil bidra til økt forutsigbarhet og bedre økonomi for studentene.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at lik rett til utdanning gir eit meir demokratisk samfunn og utjamnar skilnadene mellom folk. Skal utdanning vera tilgjengeleg for alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, må studiestøtta aukast. Denne medlemen viser til Raudts alternative budsjett, der studiestøtta er føreslått auka med 12 000 kroner i året for kvar student.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at studenter har en dårligere økonomi enn mange andre grupper, og at studiestøtten som andel av G har falt siden 1990-årene. Dette medlem ønsker å trappe opp studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås en opptrapping i retning av det målet. For 2024 innebærer det å øke studiestøtten til 1,3 G.

Utstyrsstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at utstyrsstipendet i dag ikke strekker til for alle elever i videregående opplæring, særlig gjelder dette innenfor de dyreste yrkesfagene. Flertallet mener det er viktig at stipendene som skal bidra til å dekke utstyr man trenger til skolen, er i tråd med utgiftene elevene faktisk har, slik at det ikke blir mer kostbart å velge yrkesfag enn studiespesialisering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til proposisjonen og forslaget om å øke utstyrsstipendet for elever i videregående opplæring ytterligere med 40 mill. kroner for 2024. Dette flertallet viser til at innretningen av forslaget innebærer at alle studieretninger får økt utstyrsstipend, men at de yrkesfaglige programmene får den største økningen i kroner og øre. Dette kommer i rekken av flere økninger de siste årene. I 2023 økte stipendet for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene tilsvarende 25 pst. utover forventet prisvekst. Inkludert den foreslåtte økningen for 2024 innebærer dette at stipendet øker med om lag 90 mill. kroner over en toårsperiode, hvilket er en historisk høy økning. I praksis innebærer dette at eksempelvis en elev på bygg- og anleggsfag vil motta 843 kroner mer i utstyrsstipend i skoleåret 2024–2025 sammenlignet med 2023–2024. En økning av utstyrsstipendet bidrar til målet om at alle, uavhengig av økonomi, får lik tilgang til videregående opplæring.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at flere elever velger yrkesfag. Videre vil dette medlem påpeke at det er et viktig prinsipp at grunnskole og videregående skole skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldres inntekt. Dette medlem vil påpeke at enkelte yrkesfaglinjer krever mer kostbart utstyr enn andre, og at dagens utstyrsstipend ikke strekker til. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av 24 mill. kroner til fullfinansiering av utstyrsstipendet på vgs.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner det er eit viktig prinsipp at utdanning skal vera gratis og gi like moglegheiter uavhengig av økonomi. Dette er ikkje tilfellet når dagens utstyrsstipend ligg under det reelle kostnadsnivået for naudsynt utstyr. Denne medlemen deler uroa uttrykt av mellom anna Elevorganisasjonen om at dette fører til at det blir stor skilnad mellom dei som kan dekkja dette av eigen lomme og dei som ikkje har dei same ressursane. Denne medlemen viser til Raudt sitt alternative statsbudsjett, som føreslår å auka utstyrsstipendet.

Denne medlemen fremjar på denne bakgrunn følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa om å setje i gang ei kartlegging av det reelle utstyrsbehovet til landets elevar.»

Borteboerstipend

Komiteen mener at økonomi ikke skal være et hinder for å velge den utdanningen man ønsker. Borteboerstipendet skal bidra til at opplæring er tilgjengelig for alle. Det er et viktig tiltak for de som går på skole langt unna hjemmet til foreldrene. Dette gjelder i hele Distrikts-Norge, spesielt i Nord-Norge, hvor 1 av 5 elever og lærlinger mottar borteboerstipend.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at for å bidra til at økonomi ikke skal være et hinder for gode utdanningsmuligheter, har borteboerstipendet blitt betydelig styrket de siste årene. Flertallet viser til at i 2022 økte regjeringspartiene i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti stipendet med 20 mill. kroner og i 2023 med 57 mill. kroner.

Flertallet viser til proposisjonen og forslaget om å øke borteboerstipendet ytterligere med 829 kroner i måneden fra høsten 2024. Det vil innebære at en elev som bor borte for å gå på skole, kan få utbetalt 6 677 kroner per måned og totalt 8 290 kroner mer i året. Med dette vil den månedlige satsen øke fra 4 709 kroner i 2021 til 6 677 kroner i 2024, hvilket over en treårsperiode er en nominell økning på 42 pst. Flertallet vil understreke at tryggere privatøkonomi kan bidra til at den enkelte fullfører, som følge av færre bekymringer og mindre behov for eventuell arbeidsinntekt. Tiltaket kan også skape flere reelle muligheter for elever til å kunne velge linjer som ikke finnes i nærheten av foreldrehjemmet.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at mange elevar må eller ønskjer å ta vidaregåande skule ein annan stad enn der føresette bur, og dimed må bu på hybel. Denne medlemen viser til høyringsinnspelet frå Elevorganisasjonen, der dei peiker på at elevar anten må få hjelp frå foreldra, ta seg ein deltidsjobb eller ta opp lån for å dekkja bukostnader. Eit auka bortebuarstipend er også viktig i ein distriktspolitisk dimensjon, då det særleg er elevar frå distrikta som må bli bortebuarar etter grunnskulen. Til dømes er opp mot kvar tredje elev i Nord-Norge bortebuarar. Denne medlemen viser til Raudts alternative budsjett, som føreslår å auka bortebuarstipendet til 7 000 kroner i månaden.

Stipend til studenter i utlandet

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen siden 2022 har redusert stipendandelen for norske studenter i utlandet, slik at studenter nå må betale mer ut av egen lomme når de skal betale skolepenger i utlandet. Dette medlem mener Norge trenger mer internasjonalt samarbeid, mer forskning, og å gi unge flere muligheter. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 å holde skolepengestipendet for norske studenter i utlandet på 2022-nivå.

12.2 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

12.3 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Forrige kapittel
Neste kapittel