3.1 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner for rammeområde 13 Miljø

3.1.1 Innledning

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024) og Prop. 1 S Tillegg 1 og Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteen har ved Stortingets vedtak 12. oktober 2023 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 1 S (2023–2024). Ved Stortingets vedtak 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til 22 742 436 000 kroner, jf. budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til partienes respektive merknader om rammeområde 13 i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2023–2024). Innstillingen omfatter forslaget til statsbudsjett for 2023 fra regjeringen Støre, jf. Prop. 1 S (2023–2024), som ble lagt frem 6. oktober 2023

3.1.2 Arbeiderpartiet og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er et budsjett som skal ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, og til at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Klima- og naturkrisen vil merkes stadig mer i årene som kommer, både globalt og i Norge. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget til regjeringen legger opp til kutt i klimagassutslipp i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, både for 2024 og årene som kommer. Omstillingen man skal gjennom vil skape nye grønne næringer og arbeidsplasser i hele landet, og ruste dagens bedrifter og arbeidstakere for omstillingen framover. Disse medlemmer viser til at regjeringens klima- og fordelingspolitikk er rettferdig fordi den skaper verdier, utjevner forskjeller og kutter utslipp – samtidig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter arbeidet med et grønt industriløft og styrker det næringsrettede virkemiddelapparatet. Gjennom bl.a. Enova, som er et spesialverktøy og spydspiss for både utvikling og introduksjon av nye klima- og energiløsninger, i tillegg til senfase klimavennlig teknologiutvikling og innovasjon nye klima- og energiløsninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen følger opp «Grønn Bok», som er et viktig klimastyringssystem som skal gjøre klima til ramme rundt politikken og beslutningene til regjeringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt fram sin andre årlige klimastatus og -plan sammen med statsbudsjettet for 2024.

3.1.3 Høyres hovedprioriteringer

Klima- og miljøutfordringene

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at klima- og miljøutfordringene er blant de største utfordringene vi står overfor i vår tid. Verdens land har gjennom Parisavtalen forpliktet seg å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Disse medlemmer viser til at dette vil kreve en enorm og hurtig global omstilling av blant annet kraftsystemer, transport og industri. Disse medlemmer mener Norge og norske virksomheter har gode forutsetninger for å bidra betydelig til det grønne skiftet globalt, blant annet gjennom utvikling av ny teknologi.

Disse medlemmer viser til at verdens land også har forpliktet seg å nå bærekraftsmålene innen 2030. De 17 målene og 169 delmålene er verdens felles arbeidsplan for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft innen 2030. Målene er gjensidig avhengig av hverandre, og det vil neppe være mulig å nå bærekraftsmål 13 om klima uten at det oppnås betydelig fremgang også på de andre målene.

Disse medlemmer vil understreke at klimapolitikken må være sosialt rettferdig og legge grunnlaget for nye lønnsomme arbeidsplasser. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle ny teknologi og nye grønne arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken under regjeringen Solberg bidro til at utslippene gikk ned 8 pst., og at det ble lagt godt til rette for nye industrielle klimasatsinger i Norge. Klimapolitikken må fortsette å legge til rette for at det utvikles teknologi og etableres nye virksomheter som både skaper verdier og nye grønne jobber i Norge, men som også kan bidra til store utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett for 2024 bidrar til langt større utslippsreduksjoner enn det regjeringen Støres budsjettforslag gjør. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har økt Norges klimamål fra 50–55 pst. kutt innen 2030 til 55 pst. kutt innen 2030. Samtidig foreslår regjeringen svært begrensede utslippsreduksjoner i budsjettet for 2024. Dette viser at det er stor avstand mellom ord og handling.

Disse medlemmer vil påpeke at økt tilgang på fornybar energi er en av de viktigste innsatsfaktorene i det grønne skiftet både hjemme og ute. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringens foreslåtte skatteendringer for kraftsektoren bidrar til å bremse utbyggingen av fornybar energi i Norge og svekker Norges omdømme som et forutsigbart og attraktivt sted å investere.

Disse medlemmer er bekymret over det raske tapet av arts- og naturmangfold i verden. Klimaendringer kan bidra til å forsterke tapet av naturmangfold. Samtidig er menneskelig påvirkning gjennom nedbygging av verdifulle habitat, avskoging og forringelsen av naturlige økosystemer en viktig bidragsyter. Disse medlemmer ønsker å fremheve viktigheten av å verne om sårbare dyre- og naturarter og redusere nedbygging av natur.

Disse medlemmer forventer at regjeringen så raskt som mulig i 2024 legger frem den nasjonale handlingsplanen for natur i form av en stortingsmelding. Disse medlemmer mener at alle land må bidra for å stanse tapet av natur globalt, og sikre at man kan nå målene som er satt i den globale naturavtalen. Disse medlemmer mener det er flere temaer som bør behandles helhetlig i denne stortingsmeldinger, herunder skogforvaltning, arealforvaltning lokalt og nasjonalt, revidering av de statlige planretningslinjer m.m.

Klimagassutslipp og utslippskutt

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i liten grad tallfester utslippseffekten av ulike tiltak i regjeringens klimastatus og –plan for 2024. Det er kun 3 poster med tallfestet utslippseffekt for 2024. Nye tallfestede tiltak fra regjeringen, ut over tiltak som videreføres fra forrige regjering, summerer seg til kun 5 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2024. Disse medlemmer mener dette viser at regjeringen ikke er i rute til å nå klimamålet innen 2030. Disse medlemmer viser til at Høyres alternative statsbudsjett omfatter tiltak med en estimert utslippseffekt på 255 000 tonn CO₂ i 2024, noe som er vesentlig høyere enn det regjeringspartiene foreslår i sitt forslag til statsbudsjett.

Forskning, utvikling og innovasjon

Disse medlemmer viser til at det er viktig å fortsette satsingen på og prioriteringen av forskning, utvikling og innovasjon for å bidra til å utvikle lav- og nullutslippsløsninger og kutte klimagassutslipp i Norge. På denne måten vil Norge også skape grønn teknologi som kommer resten av verden til gode. Disse medlemmer mener Enova må være et sentralt virkemiddel i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg doblet de årlige bevilgningene til Enova, og at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslår en ytterligere styrking sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er behov for å endre innretningen på rammevilkårene for utslippsreduksjoner gjennom Enova. Enovas punktutslippsprogram mangler både penger og innhold, og Høyre foreslår derfor å bevilge 1,5 mrd. kroner til et punktutslippsprogram for industrien. Norske industribedrifter er omfattet av EUs kvotesystem, og må betale stadig mer for sine utslipp. For en del virksomheter er imidlertid dette ikke nok til å utløse fullskala karbonnøytrale løsninger. Et punktutslippsprogram som sikrer at man får størst mulig utslippskutt per krone, vil kunne bidra til skalering av større utslippsreduserende tiltak. En måte å gjøre dette på kan være å innføre karbondifferansekontrakter etter tysk modell.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke foreslo å styrke punktutslippsprogrammet med Enova, men at det i budsjettenigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti er foreslått å bevilge 1,5 mrd. kroner til dette formålet. Disse medlemmer er glad for at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har kommet Høyre i møte på dette punktet, og imøteser at dette følges opp med en innretning på programmet som bidrar til størst mulige utslippskutt per krone bevilget.

Disse medlemmer understreker at rammene for miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge ble betydelig styrket under regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser samtidig til Nysnø Klimainvesteringer AS, som regjeringen Solberg opprettet i 2017 som et statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at statlige virkemidler er et supplement til den viktige jobben hver enkelt bedrift må gjøre for å lykkes i det grønne skiftet. Landet står overfor en omstilling som vil kreve store investeringer for norsk industri og næringsliv. Disse medlemmer mener derfor det er uheldig at de generelle rammevilkårene for næringslivet er betydelig forverret under denne regjeringen, herunder kraftige skatteskjerpelser. Det vil gjøre det mer krevende for norske virksomheter å dra nytte av mulighetene denne omstillingen vil gi.

Internasjonalt samarbeid

Disse medlemmer vil understreke at det ikke er mulig å nå verdens klimamål uten omfattende internasjonalt samarbeid. Norges viktigste bidrag til den internasjonale klimakrisen er landets internasjonale arbeid. Det gjelder både bevaring av regnskog, teknologioverføringer og regjeringen Solbergs opprettelse av et klimafond som over de neste årene skal investere 10 mrd. kroner i fornybar energi i utviklingsland. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Støre følger opp denne satsingen. Norges øvrige bistandsarbeid og landets rolle som katalysator for privat kapital gjennom blant annet Norfund, er også sentralt for at utviklingsland skal være bedre rustet til å redusere utslipp og håndtere klimaendringene i dag og i fremtiden. Denne koblingen understrekes gjennom bærekraftsmålene.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre foreslår å opprette en garantiordning for klimainvesteringer i utviklingsland på 5 mrd. kroner, som skal bidra til risikoavlastning for private investeringer i fornybar energi. Disse medlemmer mener imidlertid at rammen for garantiordningen er for lav, og foreslår at den dobles til 10 mrd. kroner i 2024. Videre fremstår det helt unødvendig at regjeringen foreslår en tapsavsetning på 750 mill. kroner som skal tas fra bistandsbudsjettet de neste to årene, og settes på konto i Norges Bank. Disse medlemmer mener videre at regjeringen må vurdere innretningen på ordningen, der brorparten av garantirammen skal benyttes til å garantere for investeringer som gjøres gjennom utviklingsbankene. Disse medlemmer mener denne innretningen vil mobilisere mindre privat kapital enn det ordningen ellers kunne gjort.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs klimasamarbeid med EU. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at norske virksomheter har like konkurransevilkår som sine viktigste konkurrenter, og bidrar til at Europa samlet sett får en langt mer kraftfull klimapolitikk enn det man ellers ville hatt. Klimasamarbeidet med EU gjør at norske klimamål er langt mer forpliktende enn det Stortingets klimamål fra 2008 og 2012 var, og innebærer blant annet at Norge må forholde seg til årlige utslippsbudsjetter. Disse medlemmer vil også fremheve at regjeringen Solberg fremmet og fikk vedtatt en ny klimalov, som lovfester Norges klimamål for 2050.

Sirkulær økonomi

Disse medlemmer mener at man i fremtidens lavutslippssamfunn må kombinere verdiskaping med bærekraftig produksjon og forbruk av varer og tjenester. Økonomien må bli mer sirkulær for å holde verdiene av ressursene lenger i kretsløpet og bruke dem mer effektivt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen strategi for sirkulærøkonomi, som det forventes at regjeringen følger opp. Det er særlig viktig at byggsektoren, som den største enkeltstående avfallssektoren, reduserer avfallsmengdene fra sin virksomhet, og disse medlemmer vil vise til regjeringen Solbergs tiltak for å bidra til mer ombruk av byggematerialer.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å trappe opp avgiften på forbrenning av avfall til 75 pst. av generell sats i CO₂-avgiften på mineralske produkter. Avgifter er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp og fremme omstilling globalt, så lenge ikke ulik prising mellom land flytter utslippene. Ved behandlingen av budsjettet er det kommet innspill om at økningen kan bidra til at avfall transporteres til forbrenning Sverige.

Disse medlemmer viser til at gips er egnet for materialgjenvinning, men at gjenvinning av slikt byggeavfall kun skjer i begrenset omfang. Regjeringen bør vurdere om en deponiavgift på gipsavfall kan være hensiktsmessig for å redusere klimagassutslipp og legge til rette for en mer sirkulær økonomi. Inntekter fra en slik avgift bør benyttes til å redusere andre skatter og avgifter.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til anmodningsforslagene om avfallsforbrenningsavgiften og deponiavgift på gipsavfall fremmet av Høyre i Innst. 3 S (2023–2023).

Marin forsøpling og forurensing

Disse medlemmer understreker at marin forsøpling og mikroplast er en stor utfordring – både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor avgjørende at man adresserer utfordringen i Norge, men også over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2018 opprettet et eget bistandsprogram mot marin forsøpling som skal hjelpe utviklingsland å forhindre og redusere marin forsøpling. Disse medlemmer forventer at regjeringen viderefører dette arbeidet og Norges arbeid for bærekraftig havforvaltning gjennom FNs havpanel. Disse medlemmer peker på viktigheten av å videreføre arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn her hjemme.

3.1.4 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kutt i klimagassutslippene får betydning for folks lommebok og bedrifters økonomi. Det må tas hensyn til i utformingen av klimapolitikken fremover. Det er unaturlig at Norge, som har lave utslipp, skal pålegge seg selv kutt som er svært dyre og urealistiske å oppnå. Disse medlemmer tror på kutt gjennom teknologiutvikling og kvotekjøp, fra land med større utslipp, og vil bevilge mer midler til utvikling av lav- og nullutslippsteknologi. Disse medlemmer ønsker også at det skal forskes på karbonfangst og -lagring, men er mot store statlige overføringer til for eksempel Langskip-prosjektet.

Disse medlemmer er mot regjeringens forslag om å øke det såkalte kvoteprisgulvet for CO₂-kompensasjonsordningen, som betyr store ekstrakostnader for flere industribedrifter. Dette medfører at norsk næringsliv taper konkurransekraft, og det er økt risiko for utflytting av produksjon. Disse medlemmer mener at regjeringens endringer truer norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at plast i havet er et stort problem. Mye av plasten kommer fra store elver i utviklingsland, og innsats for forebygging og opprydding må rettes dit. Plasten som havner i norske hav og på norske strender må også ryddes. Disse medlemmer foreslår å bevilge ekstra midler som skal gå til bedre organisering og mer opprydding av marint avfall, både i Norge og i utlandet.

Disse medlemmer ønsker å avvikle regnskogfondet, og mener det ikke er rimelig at Norge skal prioritere å betale for at land ikke skal hogge skog. Disse medlemmer viser til at et av de landene Norge betaler store summer til, er Brasil – verdens 10. største økonomi.

3.1.5 Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at klimakrisen er vår tids største utfordring og vil understreke at man er på etterskudd med å bekjempe den. Dette medlem vil understreke at en ikke lenger kan vente med å gjennomføre store utslippskutt, og mener klimabudsjett må legge føringer slik at man sikrer at investeringene og pengebruken ikke undergraver klimamålene og de internasjonale forpliktelsene om å nå 1,5-gradersmålet. Sosialistisk Venstreparti har derfor vist hvordan utslippene kan kuttes. Om andre har andre måter å gjøre det på, ser partiet gjerne på det. Det blir viktig at kuttene skjer på en rettferdig måte samtidig som man bidrar til ny næringsutvikling og bærekraftig matproduksjon. Samtidig må naturens evne til å ta opp og lagre CO₂ opprettholdes. Arealpolitikken vil spille en viktig rolle både for å nå klimamålene og for evnen til klimatilpasning. Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett inneholder derfor en klimaplan med klimatiltak for å kutte Norges utslipp med over 55 pst. innen 2030. Det har vært styrende for budsjettutformingen.

Grønn omstilling og kutt i klimagassutslipp

Dette medlem vil peke på at den grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri går for sakte. Dette medlem vil understreke at dersom man skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever at staten går foran med en aktiv politikk og tar risiko, som skaper nye markeder for et grønt næringsliv. Da trengs betydelige satsinger i budsjettet, samtidig som eksisterende virkemidler må vris fra forurensende virksomhet til fornybare satsinger, og forurensning må bli dyrere.

Dette medlem mener det er avgjørende at samfunnets institusjoner støtter opp under samfunnets hovedmål, som fremover vil være å bekjempe klimakrisen og stanse naturtapet. Dette medlem mener at selv om utfordringen er formidabel, har Norge gode forutsetninger for å klare den: Landet har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi og høykompetente arbeidere.

Veitrafikk

Dette medlem mener at omstillingen av veitrafikken må skje raskere. Nullutslippsløsninger i tungtransporten kommer ikke på plass uten nye virkemidler. Det er nødvendig å få til en storstilt utbygging av lademuligheter for elbil og elektriske lastebiler. Det vises til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor avgiftene på kjøp av nye fossile biler og drivstoffavgiftene økes. I tillegg foreslås det kraftigere støtteordninger til nullutslippslastebiler. Denne politikken sørger for at Norges veitrafikk elektrifiseres raskere enn det som er tilfellet med regjeringens politikk. Det må også legges bedre til rette for sykler, elsykler og rimelig kollektivtransport.

Grønne kommuner

Dette medlem vil peke på at kommunene og fylkene spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å få ned klimagassutslippene i Norge. De skal ta i bruk teknologi, stille krav og bruke innkjøpsmakt slik som man har sett blant annet i elfergerevolusjonen. Men de må settes i stand til det. Dette medlem vil derfor vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett vil beholde og prioritere ordningen Klimasats, som har bidratt til en rekke kommunale og fylkeskommunale klimakuttprosjekter.

Naturen

Dette medlem mener å ta vare på natur er å investere i vårt eget livsgrunnlag. Det er behov for en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av natur på sjø og land, ikke en ødeleggende bit-for-bit-nedbygging. Naturtapet i Norge er stort, og arbeidet med vern av natur til lands og til havs går svært sakte. I en verden som går mot over 1,5 graders oppvarming er naturområdene svært viktige for å begrense konsekvensene av ekstremvær. Da må man ta vare på naturen.

Dette medlem understreker at kunnskap om økosystemene er essensielt i områder hvor det planlegges havvind eller andre industrier. Det er svært viktig å sikre nok kapasitet til naturkartlegging. Dette er noe som ikke lar seg oppskalere umiddelbart. Å åpne for store nye industrielle prosjekter til havs, vil derfor få konsekvenser for eksisterende planer.

3.1.6 Rødts hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Rødt mener det er behov for en kraftfull politikk mot klima- og naturkrisen. Utslippene må ned for å avverge katastrofale klimaendringer og tap av natur. Regjeringen kutter i det viktige skogvernet, når ikke klimamålene og gjør økonomien mer oljeavhengig mens industrien sliter med ustabile og høye strømpriser. Rødt vil ha kraftfulle utslippskutt gjennom rettferdige fellesskapsløsninger.

Et rikt naturmangfold

Naturen er grunnlaget for vår eksistens og vår viktigste buffer mot klimaendringene. En står ikke bare overfor en klimakrise, men også en naturkrise. Norge må verne og restaurere mer natur, for å bidra med vår del til den internasjonale naturavtalen. Med regjeringens tempo vil den mest verdifulle skogen være hogget før den har blitt vernet. Rødt foreslår derfor å øke bevilgningen til skogvern kraftig, med 400 mill. kroner. Flere arter og naturtyper, som myr, trenger beskyttelse og restaurering, både for å lagre karbon og sikre levestedene til en rekke arter. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett derfor å bevilge 395 mill. kroner til restaurering av natur, tiltak for bedre vannmiljø og økt innsats for trua arter og naturtyper.

Sikkerhet mot klimaendringer

Klimaendringene er her, og Norge må tilpasse seg. Å restaurere natur er viktig for å begrense virkningene av klimaendringene, men man må også tilpasse seg klimaendringene på andre måter. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett derfor å bevilge 612 mill. kroner til klimatilpasning og natur- og klimatiltak i kommunene, som inkluderer videreføring av den viktige ordninga Klimasats. Rødt foreslår også å styrke NVEs flom- og skredforebygging og å fjerne kommunenes egenandel for dette, og prioriterer midler til å lage en nasjonal handlingsplan for oppgradering av vann og avløp, totalt 420 mill. kroner.

Ta vare på havet

Havet er under press, og det blir konkurranse om plassen – fra både eksisterende olje- og gassinstallasjoner, og nye næringer som havvind, mineralutvinning på havbunnen og fiskeoppdrett til havs. Heller enn å åpne opp for nye næringer, og gjøre klart til utbygging og utvinning, foreslår Rødt i sitt alternative budsjett å bevilge 261 mill. kroner til miljøkartlegging.

Omstilling av industrien

Industrien har potensiale for store utslippskutt, men dette trues av økte kraftpriser og svekkede rammevilkår. Det krever en ekstra innsats for å sikre at ny teknologi som kutter utslipp og sparer energi, tas i bruk. Rødt foreslår å styrke programmer for utslippskutt gjennom Enova og andre steder. Særlig viktig er programmene spisset inn på store punktutslipp som får som samlet får 375 mill. kroner. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å sette av 330 mill. kroner til å utvikle karbonfangst- og lagring på avfallsanlegg over hele landet innen 2030.

Mer miljøvennlig transport

Det er behov for en mer klimavennlig samferdselspolitikk med satsing på kollektivtrafikk, jernbane og trygge veier over hele landet framfor store motorveier.

I tillegg foreslår Rødt flere elbilladere i borettslag, 15 nye hurtigladere og minst 10 nye ladestasjoner for elektrisk tungtransport. Dette medlem viser til Rødt alternative budsjett, der det foreslås å øke støtten til utslippsfri ferge- og hurtigbåtdrift og til elektriske sjarker.

Krafttak for biogass, lokal energiproduksjon og -effektivisering

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt. I tillegg er energieffektivisering et klassespørsmål: Høye strømprisene fører i praksis til at de med dårlig eller vanlig råd rasjonerer med strømmen, mens de rikeste kan fortsette å sløse som før.

Rødt vil at staten skal øke investeringene i energieffektivisering og lokal energiproduksjon med 1,2 mrd. kroner, utover regjeringens økning på rundt 200 mill. kroner. Partiet vil øke beløpene, forenkle prosessene og kutte forskuddsbetaling så støtten når alle, uansett inntekt. Rødt foreslår i sitt alternative budsjett derfor å bevilge 380 ferske mill. kroner til å utvikle biogass. Rødt foreslår også å øke støtten til produksjon i landbruket, gjenoppretter støtte til kjøretøy, sikrer 15 ekstra fyllestasjoner, og like mye ny produksjon som et Alta-kraftverk.

3.1.7 Venstres hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Venstre understreker at menneskeskapte klimaendringene er det største problemet verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer setter selve livsgrunnlaget på spill og truer fremtidig velferd og vekst. En må derfor ta ansvar på vegne av dagens unge og fremtidige generasjoner.

Dette medlem understreker at klima- og miljøutfordringene ikke kjenner landegrenser. De må løses i fellesskap, og Norge må ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp slik at man når 1,5-gradersmålet i Parisavtalen. Dette medlem påpeker at klimagassutslippene må kuttes med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990, og at målet er at utslippskuttene skal tas innenlands. I 2050 skal utslippene være redusert med minst 90–95 pst., og Norge skal fjerne mer klimagass fra atmosfæren enn landet slipper ut. Dette medlem påpeker at det er mer offensivt enn om Norge skulle arbeidet for å være klimanøytrale i 2050.

Dette medlem påpeker at global oppvarming er vårt tids største problem, men det er også en av vår tids største forretningsmuligheter. For å utnytte mulighetene som ligger i det grønne skiftet trenger man et næringsliv som får tydelige signaler om å snu seg i grønn retning, men som samtidig får lov til å tjene penger på å lykkes. Norge har de beste forutsetninger for å ligge i front med det grønne skiftet, utvikle fremtidens klimaløsninger og skape nye grønne jobber.

Dette medlem viser til at Norges utslipp er små i en global sammenheng, derfor må klimapolitikken ikke bare kutte her hjemme, men også utløse utslippskutt i resten av verden. Fremtidens klimaløsninger skal skapes i Norge fordi det handler om å ruste Norge for fremtiden. Dette medlem mener Norge må ta en lederrolle med å kutte utslipp, nasjonalt og internasjonalt. Norge må vise verden at det er mulig å kutte utslipp, samtidig som man opprettholder et trygt, fritt og moderne velferdssamfunn.

Dette medlem mener det må lønne seg å ta grønne valg, både for bedrifter og for lommeboken til privatpersoner. Man må ta markedet i bruk i miljøets tjeneste, og sørge for at klimavennlige valg alltid lønner seg. Prising av utslippene er nødvendig for at det skal lønne seg å velge grønt. Dette medlem påpeker at 80 pst. av klimagassutslippene i Norge er avgiftsbelagt, mens i verden for øvrig er 80 pst. av utslippene avgiftsfrie. Å frikoble vekst i økonomien fra vekst i klimagassutslipp er nøkkelen til å få ned klimagassutslippene. Derfor vil Venstre gjøre det dyrere å forurense gjennom å øke CO₂-avgiften med 36 pst. til neste år, noe som vil gi en CO₂-avgift på 3 000 kroner i 2030 hvis man gjør det samme i kommende budsjetter. Dette medlemviser til at Venstre samtidig foreslår å reduserer skattene for næringslivet betydelig. For å lykkes i klimakampen trengs mer næringsutvikling.

Dette medlem påpeker at støtteordninger er svært viktig for å øke omstillingen, og lette overgangen til mer klimavennlig teknologi. Venstre foreslår derfor blant annet å øke overføringene til Enova med 600 mill. kroner og videreføre Klimasats for kommunene. Klimasats er et svært viktig verktøy for at kommunene raskere kan redusere sine utslipp.

Dette medlem understreker at Norge i 2019 inngikk en klimaavtale med EU om å oppfylle målene Norge og EU hadde meldt inn til Parisavtalen om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. fra 1990 til 2030. I etterkant har både EU og Norge meldt inn et forsterket klimamål, og EU har lagt frem sin klimapakke «Fit for 55». Dette medlem påpeker at Norges klimasamarbeid med EU forplikter Norge til å nå målene landet har satt.

Dette medlem påpeker at siden norsk klimapolitikk er tett knyttet til europeisk klimapolitikk, vil det få stor betydning for Norge hvilke endringer EU blir enige om. Dette medlem mener Norge fortløpende må implementere alle EØS-relevante direktiv som omfatter klima, og at dette må skje senest ett år etter vedtak i EU.

Dette medlem understreker at naturødeleggelser, sammen med global oppvarming, er den største trusselen verden står overfor. Tapet av biologisk mangfold og nedbygging av natur må stanses for å sikre vårt eksistensgrunnlag. Å beskytte naturen mot menneskelige inngrep er å respektere naturens egenverdi og ta vare på verdier for framtiden. Dette medlem understreker at Norge signerte Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework 19. desember 2022, også kjent som naturavtalen. Dette medlemviser til at verdens land i denne avtalen ble enige om at verden skal stanse naturtapet og at man skal få mer natur. Avtalen består av en rekke mål, blant annet målet om 30 pst. vern og bevaring, og 30 pst. restaurering av ødelagte og skadde naturområder.

Dette medlem mener regjeringens budsjett ikke følger opp naturavtalen, og påpeker at denne gjelder nå, selv om regjeringen skal legge frem en stortingsmelding som oppfølging av naturavtalen neste år. Dette medlem påpeker at regjeringspartiene derimot tar satsingen på natur i feil retning, ved at den foreslår å kutte blant annet i skogvernet, restaurering av natur, vannforvaltning og miljøkartlegging.

Dette medlem mener en må verne og restaurere mer natur. Derfor foreslår Venstre å styrke satsingen på restaurering av myr, vannforvaltningen og bekjempelsen av fremmede arter. Dette medlem påpeker at skog er det økosystemet som har størst rikdom av arter og mest variert naturmangfold. Skogvern og overgang til et miljøvennlig skogbruk er noe av det viktigste man kan gjøre for å bevare det verdifulle naturmangfoldet. Derfor foreslår Venstre å øke midlene til skogvern i Norge og styrke klima- og skogsatsningen internasjonalt. Samtidig foreslås det å redusere tilskuddet til skogsbilveier i bratt terreng og til gjødsling av skogen. Dette medlem understreker at Klimasats har blitt et av kommunenes viktigste verktøy for å kutte utslipp. Skal man snu naturkrisen må man gi kommunene et tilsvarende verktøy for å øke satsingen på natur – for å restaurere myr, gjenåpne lukkede bekker, bekjempe inntoget av fremmede arter, styrke planarbeider og kartlegge natur. Derfor foreslår Venstre en ny støtteordning etter modell fra partiets initiativ, Klimasats, i Venstres alternative budsjettforslag. Natursats skal være statens bidrag for å hjelpe kommunene å bekjempe naturkrisen. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative budsjettforslag bruker over 1,1 mrd. kroner mer enn regjeringen på å ta vare på mer natur, både i Norge og i verden.

Dette medlem peker på at det har vært flere hendelser, både globalt og i Norge, som har ført til dramatiske naturskader. Det illustrerer det økende behovet for å tilpasse samfunnet til de klimaendringer som vil komme uansett hvor fort utslippene av klimagasser reduseres. Det er derfor viktig at regjeringen har lagt fram stortingsmeldingen om klimatilpasning, som skal behandles i Stortinget i januar 2024. Dette medlem vil i den forbindelse peke på den viktige kunnskapen fra Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt) om hvordan man kan tilpasse det norske samfunnet til klimaendringer uten at slike tiltak går på bekostning av de øvrige bærekraftsmålene. Dette medlem vil videre peke på viktigheten av å sikre og helst øke bevilgningen til dette viktige arbeidet, noe som også er påpekt av Klima- og miljødepartementet i deres tilsvar til Riksrevisjonens undersøkelse fra vinteren 2022 om myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring.

Dette medlem påpeker at reparasjon av ulike produkter, fremfor kasting, er viktig i det grønne skiftet. Reduksjon eller fritak for moms på reparasjoner vil gjøre det mer attraktivt å velge reparasjon. Dette medlem har merket seg at norske forbrukere er opptatt av å ta miljøvennlige valg, og mener at momsfritak på reparasjoner av for eksempel klær og sko er et viktig tiltak for å styrke den sirkulære økonomien.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres merknader i Innst. 3 S (2023–2024), der blant annet Venstres forslag til omlegging av bilavgiftene, økt CO₂-avgift og fritak for merverdiavgift på reparasjon, elsykler, samt lavere merverdiavgift på frukt og grønt, omtales.

3.1.8 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår en helt ny naturpolitikk og en bred styrking av Klima og miljødepartementets (KLD) arbeid på de fleste områder. Det trengs flere store nye satsinger på klima- og miljøområdet for å skaffe Norge en ansvarlig miljøpolitikk.

Klima

Dette medlem viser til regjeringens mål om å kutte norske utslipp med 55 pst. mot 2030 sammenlignet med 1990. Dette medlem viser videre til at utslippene i Norge gikk ned med 0,7 pst. i 2021 og 0,8 pst. i 2022. Utslippene de siste 8 årene har gått ned med om lag 1 pst. i året. Det innebærer at tempoet i klimapolitikken må mangedobles de neste årene hvis regjeringens målsettinger skal innfris. Dette medlem kan ikke se at regjeringens budsjettforslag, eller justeringene i budsjettforliket, er i nærheten av å levere den politikken som trengs. Det er behov for nye grep i alle sektorer.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett og Miljøpartiet De Grønnes klimaplan der det foreslås en lang rekke tiltak som gjør det mulig å innfri klimamålene. Blant disse tiltakene er: Økte avgifter på bruk av fossil energi, økt støtte til CCS og lovforbud mot store punktutslipp i 2030. Stans i nye oljeprosjekter, redusert kjøttforbruk, billigere kollektivreiser, kutt i motorveibygging, økt skogvern og regnskogvern, mer penger til Enovas klimasatsing, etablering av en klimaprosent og store avgiftskutt på for eksempel reparasjoner, frukt og grønt.

Natur

Dette medlem viser til hovedrapporten fra FNs naturpanel, som blant annet slår fast at én av åtte millioner arter er utrydningstruet, herunder en tredel av alle korallrev og en tredel av alle marine pattedyr, og at plastforurensningen er tidoblet siden 1980. Utryddelsen av arter og ødeleggelsen av naturområder pågår også i Norge. Dette medlem viser til at verden står midt i en naturkrise som er like alvorlig som klimakrisen, og at krisene må løses parallelt.

Dette medlem mener en villere, rikere og mer robust natur kan gi større naturopplevelser for millioner av nordmenn og bedre livskvalitet for mange. Selv om mennesker er avhengige av naturen og velfungerende økosystemer, er norsk natur og mange norske økosystemer nå skadet etter tiår med for høyt ressursuttak og store naturinngrep. Over halvparten av dyrelivet på kloden er blitt borte de siste 45 årene. Naturvern kan ikke lenger være bevaring av småflekker i et voksende hav av skadet natur. Dette medlem mener man må slutte å bygge ned natur, og i stedet reparere ødelagt natur.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår å øke bevilgningene til naturmangfoldstiltak med mer enn 3 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås det annet å styrke skogvernet med 400 mill. kroner, sette av 300 mill. kroner til et program for statlig naturrestaurering, 300 mill. kroner til en klimasatsordning for å bevare og restaurere natur i kommunene, 175 mill. kroner til klima- og miljørådgivere i kommunene og 175 mill. kroner til et eget program for å redde Oslofjorden.

Dette medlem viser til at Klima- og miljødepartementets og Miljødirektoratets ansvar og oppgaver vokser. Samtidig vokser de konkrete effektene av klimaendringer i Norge og dermed oppgavene med å følge dem opp. Videre fører mange trender i samfunnet til økende belastning på areal og natur i Norge. I en slik utvikling blir det nødvendigvis mer krevende for Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet å ivareta sine oppgaver med å bevare norsk natur i samsvar med et bredt ønske i opinionen, nasjonale politiske mål og internasjonale forpliktelser. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett ikke sikrer det nødvendige løftet i kapasitet og foreslår derfor et betydelig løft på dette området.

3.1.9 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er fornuftig at legge fram klimastatus- og plan sammen med statsbudsjettet. Dette er viktig for å kunne kontrollere at fellesskapets midler blir brukt i tråd med klimamålene. Regjeringen klarer imidlertid ikke med sitt klimabudsjett å sannsynliggjøre at Norge vil klare å kutte 55 pst. innen 2030. Det er klart at Norge må gjøre betydelig flere og sterkere tiltak for å kutte utslippene nok til å nå dette målet.

Dette medlem ønsker i sitt alternative statsbudsjett derfor å ta ytterligere grep for å få ned klimagassutslippene enda mer allerede i 2024. Kristelig Folkeparti vil med sitt budsjett kutte mer utslipp enn regjeringspartiene gjør med sitt budsjett. Dette gjøres gjennom betydelige satsinger på flere felt.

Dette medlem mener det må være et mål å overlevere natur og miljø i bedre stand til våre etterkommere enn det var i da en selv overtok ansvaret. Målet med all politikk skal være å løse dagens utfordringer uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners behov. Naturen skal ikke bare beskyttes fordi den er vårt livsgrunnlag, men også fordi den har egenverdi. Naturressursene skal ikke misbrukes eller overforbrukes, men brukes for å skape bedre liv for alle mennesker og bevares for fremtidige generasjoner.

3.1.10 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13

I tabellen nedenfor vises forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes. Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enige om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

3.1.11 Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 615 367 000 kroner under kap. 1400 og at dette er en noe lavere bevilgning enn i saldert budsjett 2023 der det ble bevilget 637 388 000 kroner over kap. 1400. Komiteen merker seg at reduksjonen i hovedsak skyldes at post 70 Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser er flyttet til post 86 under kap.1420.

Komiteen viser til at kap. 1400 blant annet dekker utgifter til drift av Klima- og miljødepartementet, utredninger av nye politiske tiltak på feltet og evaluering av eksisterende politikk. Kapitlet dekker også flere andre tilskuddsposter for nasjonalt og internasjonalt klima- og miljøarbeid.

Komiteen viser til at 2020-tallet er et tiår der en rekke negative trender for miljøet må snus. Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med 55 pst. innen 2030 og i desember 2022 signerte Norge en naturavtale der verdens land er enige om at det trengs minst 30 pst. vern av et representativt utvalg av natur innen 2030, samt at det må iverksettes restaurering av minst 30 pst. av områdene med forringet natur innen 2030. Disse forpliktelsene vil kreve tydeligere politisk styring. De skjerpede ambisjonene stiller nye og høyere krav til en effektiv, kunnskapsbasert og treffsikker klima- og miljøpolitikk. Behovet for kvalitetssikring og faglig forankret miljøpolitikk forsterkes av at miljøpolitikken er mer kompleks enn før, med mange ulike miljømål som må håndteres samtidig. Det er derfor viktig med et sterkt klima- og miljødepartement.

Komiteen mener norsk klima- og miljøpolitikk må bygge på respekten for kunnskap, føre-var-prinsippet og forvalteransvaret som hver generasjon har på vegne av sine etterkommere.

Komiteen peker på at karboninnholdet i atmosfæren nå er høyere enn det har vært på fire millioner år, ifølge tall fra amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Samtidig har verdens dyrebestander blitt redusert med mer enn to tredjedeler siden 1970.

Komiteen mener Norge må ta sin del av ansvaret for at verden skal nå sine klima- og naturmål i tide.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at man denne sommeren har opplevd at klimaendringene er sterkere og mer synlige enn før. Både skogbranner i Europa, rekordtemperaturer og ekstremværet «Hans» har eksemplifisert hvilke konsekvenser de økte temperaturene har og vil ha fremover. Disse medlemmer vil understreke at verden står overfor en enorm omstilling: Utslippene skal mer enn halveres innen 2030, og utslippene skal være netto null i 2050. I tillegg står vi allerede midt i en naturkrise. WWF anslår at om lag 70 pst. av artsmangfoldet er tapt siden 1970. Klimaendringer kan bidra til å forsterke tapet av naturmangfold.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for klima, miljø og natur. Utslippene gikk ned, det ble inngått en forpliktende klimaavtale med EU, de årlige bevilgningene til Enova ble doblet, det ble fremmet en ambisiøs og konkret klimaplan for Norge, og Norges klimamål ble lovfestet. Det ble også fremmet en rekke tiltak for natur og miljø. Det ble også fremmet en stortingsmelding om friluftsliv, Meld. St. 18 (2015–2016).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for en stor omstilling av tungtransporten for å nå klimamålene. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å doble tilskuddet til Grønt landtransportprogram med 2 mill. kroner (kap. 1400 post 76), innføre en miljøpakke for tungtransporten med 100 mill. kroner i Enova, og øke bevilgning til piloter med utslippsfrie anleggsplasser på 20 mill. kroner, sammenliknet med forslaget i Prop. 1 S (2023–2024).

Disse medlemmer vil videre vise til at Høyre i sitt alternative budsjett reverserer flere av kuttene regjeringen Støre foreslo på miljø- og naturområdet.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at samfunnets tillit til politikere og myndighetene er en viktig del av et demokrati. Dette gjelder også i forhold til forslagene til statsbudsjett. Åpenhet om hvordan en vil fordele midler til ulike tiltak er viktig for at vi skal en transparent offentlig forvaltning.

Forslaget til statsbudsjett for Klima- og miljødepartementet for 2024 viderefører praksisen med bruk av store samleposter. Det gjør det krevende for både politikere og allmennheten å få oversikt over den faktiske disponeringen av budsjettmidlene på ulike tiltak og satsingsområder, både innen det enkelte år, men også i forhold til endringer over flere år.

Eksempelvis viste regnskapstall for 2022 at Miljødirektoratets post til spesielle driftsutgifter (kap. 1420 post 21) var på 306 690 mill. kroner, mens budsjettforslaget for samme post for 2024 er på 635 824 mill. kroner. En rekke budsjettposter er lagt inn under denne samleposten, og det gjør det svært krevende å få oversikt over hvordan disse midlene er tenkt brukt, selv om noe framkommer av budsjettdokumentene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at prioriteringer og den faktiske fordelingen av midler til satsinger og tiltak framkommer på en oversiktlig måte i framtidige budsjettforslag.»

3.1.12 Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det budsjetteres med inntekter på 39 749 000 kroner over dette kapitlet, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

3.1.13 Kap. 1410 Kunnskap om klima og miljø

Komiteen viser til at kapitlet omfatter midler til å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag på tvers av resultatområdene. Dette omfatter blant annet miljødata, basisbevilgninger til forskningsinstituttene, forskningsprogrammer i Norges forskningsråd og andre tilskudd til miljøforskningsinstituttene.

Komiteen understreker at klima- og miljøpolitikken skal være kunnskapsbasert. Derfor er innsamling og overvåking av miljødata viktig, for å gi riktig kunnskapsgrunnlag om, og kunne ivareta det biologiske mangfoldet. Lange tidsserier med miljødata er viktig for å ha kunnskap om hvordan miljøtilstanden utvikler seg.

Komiteen mener at universitets- og høyskolemiljø samt instituttsektoren, sitter med en nøkkelrolle for å bedre kunnskapsgrunnlaget om norsk natur-, miljø- og klimautfordringer, så vel som å drive fram ny kunnskap, ny teknologi og nye løsninger.

Komiteen peker på at det fremdeles er store behov for forskning på betydning av samlet belastning og sumvirkninger av arealinngrep, økosystemsammenhenger og taksonomi.

3.1.14 Kap. 1411 Artsdatabanken

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 84 862 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold i Norge, som forsyner samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig kunnskap om arter, populasjoner og naturtyper – en kunnskap som er essensiell i en fremtid med fare for betydelige trusler mot norsk naturmangfold.

Komiteen viser til at tap av naturmangfold sammen med klimaendringene er en stor trussel mot vårt eksistensgrunnlag. Et bærekraftig samfunn er avhengig av naturen. Komiteen viser videre til at Norge gjennom konvensjonen om biologisk mangfold har forpliktet seg til å stanse tapet av arter og naturtyper, og vil understreke at for å bidra til å stanse tap av biologisk mangfold og sikre at økosystemtjenestene er velfungerende og leverer nødvendige tjenester, er det avgjørende å styrke kunnskapen om arter og naturtyper i Norge.

Komiteen viser til naturavtalen som ble forhandlet fram i Montreal i desember 2022, setter globale mål som utgjør et veikart til å snu det globale tapet av natur og nedbryting av økosystem som vi ser i dag. Norge hadde ei sentral rolle i forhandlingene og medvirket til en ambisiøs avtale. Komiteen viser at regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal følge opp naturavtalen og bidra til at verden når de globale målene. Denne meldingen vil være Norge sin nye handlingsplan for natur. I mellomtiden vil stortingsbehandlingen av den gjeldende handlingsplanen for Norge, Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet, ligge til grunn for arbeidet med å ta vare på norsk natur.

3.1.15 Kap. 1412 Meteorologiformål

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 547 378 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

3.1.16 Kap. 1420 Miljødirektoratet

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er Klima- og miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende fagorgan innen klima, naturforvaltning, forurensning og friluftsliv. Oppgavene dekker et stort, sektorovergripende saksfelt som å redusere klimagassutslippene, sikre naturmangfoldet og den naturlige produksjonsevnen, motvirke forurensning og fremme friluftslivet.

Komiteen understreker at oppfyllelsen av de nasjonale miljømålene også avhenger av at Miljødirektoratet innhenter og formidler relevant miljøinformasjon, utøver forvaltningsmyndighet overfor ulike aktører samt veileder regionale og kommunale myndigheter på et faglig grunnlag. Samtidig er direktoratet gitt internasjonale oppdrag ved å delta i internasjonalt miljøarbeid.

Komiteen viser til at EUs grønne giv er den mest ambisiøse grønne omstillingen gjennom tidene, og at det skjer en enorm regelutvikling på området som er relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. Det høye ambisjonsnivået er positivt for klima- og energitransformasjonen, men utfordrer vår forvaltning, både i omfang, organisering og innretning. Komiteen konstaterer eksempelvis at det nye EU-regelverket vil gi Miljødirektoratet oppgaver på nye områder, med brede bærekraftskrav til produksjon, produkter og forbruk for å fremme en mer sirkulær økonomi. Komiteen viser videre til at det reviderte ETS-direktivet og revisjon av innsatsfordelingsordningen fører til behov for vedtak og implementering av ytterligere klimatiltak i en rekke sektorer. Manglende eller forsinket oppfølging kan gå ut over oppnåelsen av klima- og miljømålsettinger og dermed ha negativ klimaeffekt og svekke forutsigbarheten for næringslivet og kommunene som skal gjennom en stor omstilling.

Komiteen viser til at post 1 Driftsutgifter er foreslått økt med 10 mill. kroner for å håndtere arbeidet med «Klar for 55»-regelverket og arbeidet med mer bærekraftige produkt og verdikjeder. Komiteen mener dette arbeidet må prioriteres.

Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet med klimatilpasning, og viser til at Miljødirektoratet er fagetaten til departementet på dette området. Klimaendringer vil ha konsekvenser for naturen og for viktig infrastruktur i samfunnet. Det er behov for å gjennomføre flere tiltak for å sikre temperaturregulering, flomdemping, skredforebygging, vannregulering, beskyttelse av kystområder mot havnivåstigning og erosjon og vannregulering og ivaretakelse av grunnvannet. Komiteen vil fremheve at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med å håndtere de stadig mer omfattende konsekvensene av klimaendringene. Komiteen viser til behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) om Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.

Komiteen viser til at verdens land ble enige om et globalt rammeverk for å bevare naturen (naturavtalen) i desember 2022, og at vi er inne i FN sitt tiår for naturrestaurering. Komiteen vil understreke at det er behov for å sette i gang tiltak for å restaurere naturtyper, det være seg myr og annen våtmark. Komiteen viser til at Miljødirektoratet er fagdirektoratet som skal sikre en kunnskapsbasert forvaltning, herunder arbeidet med etablering og forvaltning av verneområder, naturrestaurering og forvalting av truede arter og naturtyper. Komiteen merker at bevilgningene på post 31 Tiltak i verneområde og naturrestaurering er foreslått redusert med 13,1 mill. kroner. Komiteen viser til at det er foreslått en ny tilskuddsordning for naturrestaurering på 10 mill. kroner på post 80.

Komiteen viser videre til at delbevilgningene til frivillig skogvern på post 32 i Prop. 1 S (2023–2024) er foreslått redusert med 100 mill. kroner. Komiteen viser til at vern av Østmarka nasjonalpark ble vedtatt av Kongen i statsråd 10. november 2023. Komiteen merker seg at utgiftene med et vernevedtak i Østmarka vil i hovedsak være erstatninger av skog og dekkes av midlene innen vernekategorien skogvern.

Komiteen viser til at Miljødirektoratet er gitt oppgaven med å administrere en rekke ordninger for klimatiltak og klimatilpasning i kommunene, for eksempel Klimasats. Komiteen konstaterer at Klimasats er foreslått avsluttet. Komiteen tar til etterretning at regjeringen mener målsettingene lar seg oppfylle på annen måte. Komiteen vil understreke behovet for et tett samspill mellom nasjonale myndigheter og kommunene i årene fremover, da det er nødvendig for å utvikle og fremme konkrete og lokalt tilpassede klimaløsninger.

Komiteen finner grunn til å omtale særskilt oppgaven med å sikre en ren, rik og tilgjengelig Oslofjord. Miljøtilstanden er uakseptabel og må snarlig forbedres for å sikre det biologiske mangfoldet samt fjordens viktige funksjon som område for rekreasjon og friluftsliv for to millioner innbyggere. Komiteen registrerer på denne bakgrunn at bevilgningene til den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden videreføres i budsjettforslaget for 2024, og at regjeringen skal fortsette arbeidet med pilotprosjekt for naturmangfold og økt biologisk produksjon for reetablering av økosystemet i området Oslofjorden–Skagerrak.

Komiteen understreker betydningen overgangen til en mer sirkulær økonomi og avfallshåndtering har for at klimamålene kan nås. En av flere forutsetninger for at forbruket av naturressurser skjer langsommere enn naturens reproduksjon, er at ressursene holdes lenger i økonomisk omløp. Det betyr større evne til å utvinne ressurser av avfall og redusere avfallsmengden. Komiteen viser til at omstilling til sirkulær økonomi krever endringer i produksjonsmetoder, produksjonsmønster og design. Det forutsetter sterkere insentiver til å øke levetiden for produkter gjennom produktutvikling, større muligheter for reparasjon og økt materialutvinning. Komiteen understreker at digitalisering og delingsøkonomi er sentralt, og at det offentlige bør bruke sin innkjøpsmakt til å støtte nye sirkulære verdikjeder.

Komiteen mener det er nødvendig med en aktiv vannforvaltning, som innebærer å ta vare på naturmangfoldet og bruke naturens flomdempende kapasitet. Forutseende vannforvaltning betyr godt drikkevann, badevannskvalitet, friluftsliv og matproduksjon og langsiktige effekter for folkehelsen. Vann og vassdrag er viktige leveområder for mange nøkkelarter. 195 truede arter på den norske rødlista lever i ferskvann. Komiteen vil påpeke at det fortsatt gjenstår betydelig innsats for å rydde opp i gammel forurensing, både i sjø og vassdrag. Viktige oppgaver er også å hindre marin forsøpling og mikroplast og redusere og forebygge bruk av helsefarlige og miljøfarlige kjemikalier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen vil føre en mer restriktiv rovviltpolitikk, og at post 1 derfor er foreslått økt med 10 mill. kroner for å finansiere nyopprettede stillinger i Statens naturoppsyn i Nordland og i Troms og Finnmark.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten og foreslår på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede å utvide dagens forbud mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming til å inkludere fossil gass med sikte på innføring fra 2028. Konsekvensene for sikkerhet, beredskap og sjølforsyning skal særskilt vektlegges i konsekvensutredningen av endringen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Enovas støtteprogrammer for ENØK i bygg med 500 mill. kroner, punktutslippsprogrammet med 1 000 mill. kroner og overgangen til nullutslippskjøretøy for tungtransporten med 285 mill. kroner.

3.1.17 Kap. 1422 Miljøvennlig skipsfart

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 45 140 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024). Komiteen viser videre til at grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet for å innfri klimaforpliktelsene, og viser til ambisjonen om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øremerke en bevilgning på 3 mill. kroner til Maritime Cleantech. Flertallet foreslår derfor at kap. 1422 post 70 økes med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti understreker at den norske maritime næringen er ledende på klima- og miljøvennlig teknologi. Samtidig har skip en gjennomsnittlig levetid på 25 år. Det innebærer at hver eneste investering vi gjør i dag, vil ha påvirkning på miljøet i fremtiden. Disse medlemmer påpeker at utbygging av infrastruktur vil bidra til å fremme utviklingen av et marked for grønn skipsfart. Disse medlemmer mener man må sørge for at flere land ser mulighetene i grønn skipsfart, slik at utslippene går ned, havene blir renere og norsk maritim industri, som sitter på de grønne og innovative løsningene, får et større marked.

3.1.18 Kap. 1423 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Komiteen viser til at midlene over posten i sin helhet dekker driftsutgifter til Direktoratet for strålevern og atomtrygghet (DSA). Komiteen viser videre til at den fremste oppgaven til DSA er å utøve forvaltningsmyndighet, skaffe informasjon og gi faglige råd når det gjelder radioaktiv forurensning og avfall. Komiteen merker seg at en viktig oppgave for DSA er å ha tilsyn med opprydding av virksomheten etter atomanleggene i Halden og på Kjeller, og herunder veilede både IFE og NND. Komiteen mener at det viktig å ivareta og videreutvikle Norges nukleære kompetanse i denne opprydningsprosessen, og viser til behandling av Meld. St. 8 (2020–2021) der hele komiteen understreket viktigheten av dette.

3.1.19 Kap. 1425 Fisketiltak

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 16 686 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

3.1.20 Kap. 1428 Enova SF

Komiteen viser til at Enova er et spesialverktøy for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger. Enova skal bidra til at Norge når sine klimaforpliktelser og bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn. Støtte fra midlene som Enova forvalter skal avlaste risiko og kostnader for uttesting av nye løsninger. Siktemålet for aktiviteten er å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet blir foretrukket uten støtte.

Komiteen viser videre til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2023–2024) der det foreslås en økning på 225,5 mill. kroner over KLDs budsjett og en økning på 180 mill. kroner over OEDs budsjett knyttet til energi og oppfølging av regjeringens plan for energieffektivisering.

Komiteen merker seg at midlertidig støtte til næringslivet grunnet høye strømpriser ikke videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Enova med 35 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 35 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til satsing på nullutslippslastebiler i Enova med 285 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 285 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til økt bevilgningen til Enova på 285 mill. kroner for å styrke støtteordningene for nullutslipp tunge kjøretøy og bedriftslading for tunge kjøretøy, for å øke nullutslippsandelen for nye tunge kjøretøy i 2024, med sikte på en økning fra 10 til 20 pst. Det må sikres at støtteprogrammene gir god forutsigbarhet for bedriftene og at det langsiktige målet er at hele nybilsalget for tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass i 2030.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til punktutslipp i Enova. Flertallet foreslår derfor at kap. 1428 post 50 økes med 1 500 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Enova er det sentrale verktøyet for å fremme innovasjon og utvikling av nye klima- og energiløsninger og dermed bidra til å nå klimamålene. Under regjeringen Solberg ble bevilgningene til Enova doblet.

Disse medlemmer viser til at Enova har bidratt til å støtte en rekke viktige prosjekter de siste årene, som kan få stor betydning for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det gjelder blant annet hydrogen- og ammoniakkprosjekter, nullutslippsferjer, verdens reneste aluminiumsproduksjon på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg på Skogn, elektrifiseringsprosjekter i transportsektoren og en rekke andre tiltak som bidrar til å fremme innovasjon og teknologiutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at Bionova bør opprettes som en del av Enova fremfor som en egen organisasjon. Dette vil redusere administrasjonskostnadene og gjøre det mulig å dra veksler på den kompetansen som allerede finnes i Enova. Det kan også være med på å skape et enda bedre fagmiljø innen naturmangfold og biologiske prosesser i Enova. Disse medlemmer mener en bredere kunnskap om dette kan være nyttig for Enova, ettersom klima og natur henger tett sammen. Enova har lang erfaring med klimatiltak og hvordan man bruker virkemidler effektivt til klimaomstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er helt nødvendig å gjøre mer for å redusere utslippene fra de største utslippspunktene i Norge. Av Norges totale utslipp på 48,9 mill. tonn CO₂ står industri og bergverk for 12 mill. tonn i 2022, og det meste av utslippene stammer fra de 50 største utslippspunktene. Disse medlemmer viser til at selv om en rekke tiltak vil bli lønnsomme i industrien med økt kvotepris, vil det ikke være tilstrekkelig for å kutte nok utslipp innen 2030. Disse medlemmer mener derfor Enova bør utvikle et forsterket punktutslippsprogram i samarbeid med de relevante næringene. Disse medlemmer viser til at det må utvikles en helhetlig plan med tilstrekkelige virkemidler for å redusere utslippene betydelig fra de største punktutslippene innen 2030. Et mulig tiltak er differansekontrakter som vil dekke en del av merkostnadene for utslippsreduksjoner inntil økende kvotepriser, teknologiutvikling og et modent marked med betalingsvilje gjør løsningene lønnsomme. Disse medlemmer mener at forslag til program og ulike alternativer for gjennomføring bør kunne legges frem i løpet av første halvår 2024, og viser blant annet til forslaget om å utrede og innføre karbondifferansekontrakter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede karbondifferansekontrakter eller tilsvarende egnede virkemidler som effektivt kan skalere utslippsreduserende tiltak i industrien, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der Høyre foreslår å bevilge 1,5 mrd. kroner til et slik forsterket punktutslippsprogram.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs energimelding, der det ble trukket opp et veikart for hydrogensatsing i Norge. Disse medlemmer mener det er behov for tiltak for å utvikle en kommersiell verdikjede for produksjon og bruk av hydrogen til industrielle formål, transportsektoren og maritim sektor. Disse medlemmer mener differansekontrakter er et egnet virkemiddel for å stimulere til produksjon og bruk av hydrogen, og viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås bevilget 100 mill. kroner for å komme i gang med differansekontrakter.

Disse medlemmer viser videre til at det er behov for å kutte utslippene fra tungtransporten. Norge ligger langt fremme i overgangen fra fossilt til fornybart for lette kjøretøy, men for tungtransporten må det legges bedre til rette for miljøvennlige alternativer. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til en miljøpakke for tungtransport der pengene skal gå til flere hurtigladere langs hovedveiene og på døgnhvileplasser. Videre foreslås det å doble støtten til grønt landtransportprogram.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser også til at NVEs «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023» anslår at kraftbalansen vil nærme seg null i 2030 og at den gjennomsnittlige strømprisen vil ligge på 80 øre/kWh i 2030, noe som er et betydelig høyere nivå enn de siste tiårene. Disse medlemmer mener at Norge har behov for å bygge ut vesentlig mer kraft på kort tid, for å dekke behovene i eksisterende industri, bidra til grønn omstilling og legge til rette for nye arbeidsplasser. Samtidig må strømnettene utnyttes bedre, og vi må sikre at nye kraftformer ikke belaster strømnettene unødig. Enovas støtteordninger til solenergi bør derfor omfatte energilagringsløsninger som bidrar til å jevne ut belastningen på nettet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre Enova-støtten til solenergi til å omfatte batterilagring og systemer for smartstyring av strøm fra solcelle.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil påpeke at den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Det er derfor viktig å legge til for energieffektiviseringstiltak i alle sektorer. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet har lagt frem «Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi». Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen setter tydelige måltall for energieffektivisering og understreker at ambisjonene må følges opp med konkret politikk som gjør det realistisk å nå målene.

Disse medlemmer mener at det er positivt at handlingsplanen blant annet anerkjenner betydningen av NVE, Enova, Husbanken, krav til offentlige anskaffelser, byggeforskrift og EU-reglement for oppnåelse av mål for energieffektivisering. Disse medlemmer understreker samtidig at handlingsplanen har vesentlige mangler i form av mer innsats for egenproduksjon av strøm, tiltak og incentiver for økt bruk av lagrings- og smartstyringssystemer, og fremtidsrettede digitaliserte løsninger for smartere og mer effektiv bruk av strøm.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at mange husholdninger har ikke anledning til å ta kostnadene ved energieffektiviseringstiltak, selv om det over tid vil være økonomisk lønnsomt. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp om lavinntektshusholdningene slik at de også kan ta del i energisparearbeidet, og ha mulighet til å gjennomføre tiltak som vil redusere egne energikostnader. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til enøk-tiltak i lavinntektshusholdninger over Enovas budsjett.

Disse medlemmer viser til at kommunene allerede har planer og budsjettrammer for å gjennomføre energieffektivisering i kommunale bygg og legger til grunn at dette følges opp.

Disse medlemmer vil videre vise til at mange industribedrifter, avfallsforbrenningsanlegg og datasentre produserer mye varme som går til spille. Denne varmen kunne mange steder vært utnyttet, og dermed bidra til å avlaste behovet for mer kraft og nett. Disse medlemmer mener derfor det bør stilles krav om at spillvarme fra slike anlegg blir utnyttet. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres forslag om et punktutslippsprogram for industrien, som både vil bidra med støtte til klimaomstilling og støtte til tiltak innen energieffektivisering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til gjenvinning av spillvarme fra prosesser som avgir mye varme, for eksempel industrianlegg, avfallsforbrenning, datasentre og hydrogenproduksjon.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det også er nødvendig å vurdere nye verktøy som gir sterkere incentiver til å redusere energibruken. Disse medlemmer mener derfor at det bør utredes om markedsbaserte energisparesertifikater kan være et egnet virkemiddel for å oppnå bedre resultater på dette området. Disse medlemmer viser til at regjeringen har satt seg energieffektiviseringsmål som neppe blir innfridd med dagens virkemidler, og at det er en stor bøyg for mange husholdninger og bedrifter at investeringskostnadene er høye, mens gevinsten kommer over tid. Disse medlemmer mener energisparesertifikater kan bidra til å redusere denne barrieren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller med energisparesertifikater, herunder om energisparesertifikater kan være et mer effektivt verktøy for å redusere energibruk enn dagens støtteordninger, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett i 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at omfattende rehabilitering av gamle bygg utløser krav om at byggene må møte kravene i dagens byggteknisk forskrift. I mange eldre bygninger vil dette verken være mulig eller hensiktsmessig uten at det forringer byggets karakter. I mange tilfeller vil det også være uforholdsmessig kostbart. Mange eiere av eldre bygg velger derfor å rive byggene, med de miljømessige konsekvensene det har. Disse medlemmer mener det må utredes å innføre fleksible energikrav til rehabilitering, som sikrer at det er mulig å rehabilitere eldre bygg på en hensiktsmessig måte fremfor å rive og bygge nytt.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av fleksible energikrav til rehabilitering i byggteknisk forskrift, slik at flere byggeiere velger å rehabilitere bygg med effektive energiløsninger i stedet for å rive.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner som skal øremerkes innovative prosjekt innen produksjon av biodrivstoff og biogass.

3.1.21 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 401 133 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024). Bevilgningen i 2023 var på 358 178 000 kroner, jf. saldert budsjett 2023.

Komiteen er positiv til at Norsk Polarinstitutt, som den sentrale statsinstitusjonen for kartlegging, miljøovervåking og forvaltningsrettet forskning i Arktis og Antarktis, blir styrket.

3.1.22 Kap. 1472 Svalbards miljøvernfond

3.1.23 Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning

Komiteen viser til at Fram-senteret skal styrke og utvikle kunnskap om klima og miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord. Bedre kunnskap om klima og miljø har stor verdi for ressursforvaltning, klimatilpassing, samfunnsplanlegging og beredskap i nord.

Komiteen viser videre til budsjettfremlegget i Prop. 1 S (2023–2024) der det foreslås en bevilgning på 57,755 mill. kroner som skal støtte opp om den faglige aktiviteten som er fordelt på fem forskningsområder; Forsking for god forvaltning av Polhavet, hvordan det nordlige økosystemet påvirkes, fra fjell til fjord, areal under press, og Tanaelva.

3.1.24 Kap. 1481 Klimakvoter

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 122 798 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Videre viser komiteen til at regjeringen den 10. november 2023 fremmet Prop. 1 S Tillegg 1 (2023–2024). I proposisjonen fremmer regjeringen på kap. 1481 Klimakvoter, post 25 Fleksible mekanismer under klimasamarbeidet med EU, et forslag om fullmakt til at Klima- og miljødepartementet i 2024 kan inngå avtaler og intensjonsavtaler om kjøp av skogkreditter og utslippsenheter innenfor en samlet ramme på 3 000 mill. kroner. Komiteen viser til romertall XIV.

3.1.25 Kap. 4481 Salg av klimakvoter

Komiteen viser til at inntektene på dette kapitlet anslås til 2 826 518 000 kroner for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

3.1.26 Kap. 1482 Internasjonale klima- og utviklingstiltak

Komiteen viser til at det foreslås bevilget 3 168 294 000 kroner på dette kapitlet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteen viser til at klima- og skoginitiativet er den viktigste internasjonale klima- og natursatsingen til regjeringen. Samarbeid med økonomier i framvekst og utviklingsland er òg en viktig pilar i Norges internasjonale klima- og miljøarbeid. Med bilaterale samarbeidsavtaler og støtte til internasjonale initiativ skal Norge medvirke til en grønn utvikling gjennom oppbygging av kapasitet og kompetanse til å forvalte miljø og naturressurser. Det største internasjonale initiativet fra regjeringen innen klima og miljø er Klima- og skoginitiativet. Gjennom arbeid med fleksible mekanismer jobber departementet også internasjonalt for å øke klimaambisjoner i utviklingsland.

I tråd med føringene fra regjeringen og Stortinget er det inngått avtaler som helt eller delvis omfatter betaling for verifiserte utslippsreduksjoner og støtter bærekraftig utvikling i skogland. Store land som Indonesia og Brasil har de siste årene vist oss at politikk fungerer: Gjennom kraftfulle reformer har de redusert ødelegging av regnskogen. Norge har støttet dette arbeidet. Komiteen har merket seg at i 2024 legger regjeringen opp til at Norge betaler for utslippsreduksjoner i Indonesia, Costa Rica, Peru og muligvis også i Colombia.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen ber om å øke eksisterende fullmakt til å kjøpe klimakvoter under Parisavtalens art. 6 fra 1,2 mrd. kroner til 8,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til Prop 1 S (2023–2024) s. 215:

«Kvotene kan medvirke til at Norge blir klimanøytralt fra og med 2030 (…) I en situasjon der EU-samarbeidet ikke tar oss helt til 55 % utslippsreduksjoner, kan disse kvotene brukes til å dekke det som mangler for oppfylling av Norges mål under Parisavtalen.»

Disse medlemmer tar til orientering at regjeringen utvider muligheten til å ta i bruk kvoter under Parisavtalen art. 6 for å oppfylle det skjerpede klimamålet Norge har innsendt til FN. Disse medlemmer viser til behandling av endringer i klimaloven, Innst. 38 L (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til muligheten til å ta i bruk kvoter under Parisavtalen art. 6. Disse medlemmer mener det er en forutsetning at kvotene Norge betaler for etter art. 6 skal bokføres i de landene der utslippene faktisk skjer, og at de ikke meldes inn som norske utslippskutt under Parisavtalen.

3.2 Oppfølging av anmodningsvedtak under rammeområde 13

Nedenfor er komiteens merknader til regjeringens oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Klima- og miljødepartementet (KLD). Oversiktem i Prop. 1 S (2023–2024) fra KLD inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2022–2023 og vedtak fra tidligere sesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 186 S (2022–2023) mente ikke var kvittert ut. Vedtak som ikke er nevnt nedenfor har ikke komiteen merknader til.

3.2.1 Vedtak 92 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til vedtak 92 (2022–2023) og påpeker at utslipp fra maritim offshoreaktivitet står for 37 pst. av utslipp fra innenriks sjøfart og fiske og at det dermed er betydelig potensial for utslippskutt. Det er derfor viktig at regjeringen følger opp vedtaket raskest mulig.

3.2.2 Vedtak 98 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kritiske til at regjeringen endrer CO₂-kompensasjonsordningen før vedtaket om dialog er fulgt opp, og har stor forståelse for at industrien gir tydelige tilbakemeldinger om manglende forutsigbarhet. Disse medlemmer har en sterk forventning om at vedtaket følges opp i 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at vedtak 98 (2022–2023) om dialog med regjeringen om CO₂-kompensasjonsordningen anses som under oppfølging. Dette medlem stiller spørsmål ved om vedtaket faktisk er blitt fulgt opp siden vedtakstidspunktet, da signalene fra de berørte bedriftene ikke sier det samme. Dette medlem ber regjeringen rapportere grundigere på dette vedtaket framover.

3.2.3 Vedtak 108 (2022–2023)

Komiteens medlem fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at regjeringen har satt i gang nødvendige utredninger av forbud mot nedbygging av myr i tråd med vedtak 108 (2022–2023) så sent at forbudet ikke kan settes i kraft i tråd med Stortingets vedtatte frist.

3.2.4 Vedtak 450 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti vil vise til Innst. 124 S (2022–2023). Disse medlemmer viser til at representantforslaget fra Høyre bygget videre på den nasjonale strategien for en sirkulær økonomi som regjeringen Solberg lanserte, og inneholdt flere forslag om en mer sirkulær økonomi, herunder tiltak for en mer sirkulær byggebransje, endring i skatte- og avgiftssystemet og tiltak for å redusere jomfruelige råmaterialer i nye produkter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti tar til orientering at regjeringen ikke har fulgt opp de seks forslagene som fikk flertall, og heller ikke har fremmet egne tiltak for en mer sirkulær økonomi.

3.2.5 Vedtak 508 og vedtak 509 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg videre at regjeringen anser vedtak 508 og 509 (2022–2023) som fulgt opp. Disse medlemmer er uenig i dette. Vedtakene hadde tydelige krav til regjeringen.

Vedtak 508 (2022–2023) viste til vedtak 21 (2022–2023) med krav om støtte til moden teknologi i mindre skala enn det det gis støtte til i dag. Dette er ikke gjennomført og Enova gir enda bare støtte til store oppgraderinger og installasjoner.

Enova ga i april 2023 svar på en bestilling fra regjeringen, som kom i kjølvannet av Stortingets behandling av disse forslagene. Punktet om samtidig utbetaling sa at

«Enkeltteknologier som vurderes som teknisk modne, men markedsmessig umodne, støttes til de vurderes å være konkurransedyktige uten støtte. Enova følger utviklingen av ulike teknologier for energieffektivisering tett og vil foreta regelmessige vurderinger av innsatsen mot disse for å bidra til varige markedsendringer. Teknologier og støttesatser vurderes fortløpende. Gjennom Enovatilskuddet gis det i dag tilskudd til blant annet smarte varmtvannstanker, smart strømstyring, solcelleanlegg, balansert ventilasjon og vannbåren varme med tilhørende varmeforsyninger (bio, sol og varmepumpe).»

Dette er langt mer avanserte installasjoner enn det som listes opp som illustrerende eksempler i vedtakene.

Vedtak 509 sa mye av det samme, og men også at det må gis støtte med samtidig utbetaling. Det siste er heller ikke gjort, men er avvist av regjeringen.

Disse medlemmer mener det ikke finnes grunnlag for å anse vedtak 508 og 509 (2022–2023) som fulgt opp.

3.2.6 Vedtak 674 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen vil utsette oppfølging av vedtak 674 (2022–2023) om en plan for biogass, fra våren 2024 til høsten 2024. Disse medlemmer ber regjeringen forholde seg til vedtaket fra Stortinget.

3.2.7 Vedtak 760 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til regjeringas klimastatus og -plan, særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024) som utgis i forbindelse med budsjettet ikke er tilstrekkelig for å oppfylle intensjonen bak stortingsvedtaket. Disse medlemmer mener regjeringen må utarbeide en stortingsmelding om klimaplanen frem mot 2030, og legge meldingen frem for Stortinget i løpet av våren 2024. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet hadde behov for å presisere dette, og at dette ble vedtatt i Innst. 38 L (2023–2024). Disse medlemmer legger til grunn at dette følges opp.

Komiteens medlem fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i oppfølging av vedtak 760 (2022–2023) lener seg på «Grønn bok», eller «Regjerningas klimastatus- og plan, særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024)», og en ny stortingsmelding i 2024 om perioden til 2035, ikke først og fremst 2030.

Disse medlemmer understreker at regjeringens grønne bok ikke inneholder planlagt politikk for å nå klimamålene, bare planlagt politikk for å kutte utslippene med omtrent 35 pst. og lovnader om å vurdere flere grep.

På bakgrunn av dette ble det vedtatt i Stortingets behandling av Innst. 38 L (2023–2024) at

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2024, med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal kutte utslippene i perioden frem mot 2030, i tråd med Norges klimamål.»

Disse medlemmer forventer at dette vedtaket faktisk følges opp og mener at vedtak 760 (2022–2023) ikke kan anses fulgt opp før dette er gjort.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil minne om at regjeringen i henhold til Klimaloven skal gjøre rede for hvordan Norge ligger an til å nå klimamålene i de årlige statsbudsjettene. Dette medlemer bekymret for at regjeringen setter nye klimamål uten å legge fram tiltak og virkemidler som kan nå dem. Dette medlem viser til vedtak 42 (2023–2024) der flertallet understreker viktigheten av at regjeringen legger fram en klimaplan med konkrete virkemidler som er tilstrekkelige ambisiøse til å nå klimamålet i 2030.

3.2.8 Vedtak 919 (2022–2023)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti er opptatt av at vedtaket følges opp raskt i 2024, og merker seg at Miljødirektoratet har anbefalt karbonfjerning som et virkemiddel i klimapolitikken.

3.2.9 Vedtak 672 (2017–2018), 690 og 691 (2020–2021)

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til anmodningsvedtak nr. 672, 691 og 690.

16. november 2023 sendte advokatfirmaet SANDS på vegne av berørte havnevesen og interessenter i Verdensarvfjordene våre en klage til ESA (EFTA Surveillance Authority) en formell klage på regjeringen sin oppfølging av Stortinget sine vedtak.

I februar 2021 behandlet Stortinget et representantforslag om å utsette nullutslippskravet i verdensarvfjordene som ble enstemmig vedtatt i Stortinget i 2018. Stortinget vedtok å opprettholde vedtaket om nullutslippskrav for turistskip og ferjer i verdensarvfjordene så snart det kan gjennomføres teknisk, og senest innen 2026. Stortinget konkluderte også med to nye anmodningsvedtak, vedtak 690 og 691. Stortinget ba regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022. Sjøfartsdirektoratet peker på biogass som en løsning frem til 2035. Menon har i sin vurdering av den samfunnsøkonomiske analysen av nullutslippskravet i verdenshavsfjordene gjort rede for hvordan en løsning med krav om biogass kun flytter cruisetrafikken ut av verdensarvfjordene og til andre norske fjorder uten tilsvarende krav. Og at dette gir negative konsekvenser for verdiskapningen, sysselsettingen og bosetningen knyttet til destinasjonene Flåm og Geiranger. I Aurland er 70 pst. av næringslivet knyttet til reiseliv og derfor er det nødvendig at tiltakene som foreslås sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, jf. vedtak 691.

Aurland Hamnevesen KF har kostnadsregnet landstrømanlegget til 91 mill. kroner pluss kostnader med nødvendige kai tilpasninger på 35 mill. kroner. ENOVA har gitt tilsagn om 27. mill. kroner til landstrømanlegg i Flåm. Realisering er derfor avhengig av at det fremdeles kommer mange skip til Flåm, eller at staten stiller opp utover ENOVA-støtten. DNV har vist at utslippene blir kuttet med to tredjedeler dersom skipene bruker landstrømanlegg. Både reduserte utslipp og på sikt null-utslipp er derfor avhengig av at landstrømanlegg er på plass. Stortinget har lagt til grunn at også verdensarvfjordene skal ha cruiseanløp i framtiden. Derfor haster det med en beslutning som sikrer både aktivitet og reduserte utslipp. Å få landstrøm på plass bør derfor ha høyeste prioritet, jf. vedtak 691 i Stortinget. Jamfør vedtak 690 har Stortinget bedt regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene. Landstrøm er et slikt tiltak, og regjeringen må således intensivere arbeidet med å realisere landstrøm.

3.3 Regjeringens klimastatus og -plan (Grønn bok). Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024)

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til Norges klimaavtale med EU fra 2019. Disse medlemmer forutsetter at forpliktelsen innen areal, arealbruksendring og skog følges opp i tråd med avtalen.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Klimastatus og -plan (særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024)) er regjeringens rapportering til Stortinget under klimaloven. Klimaloven lovfester at regjeringen i budsjettproposisjonen skal redegjøre for:

• Hvordan Norge kan nå klimamålene for 2030 og 2050.

• Klimaeffekten av fremlagt budsjett.

• Utviklingen i utslipp og opptak av klimagasser.

• Framskrivinger av utslipp og opptak og gjennomføring av klimamålene for 2030 og 2050.

• Hvordan Norge kan forberedes på og tilpasses klimaendringene.

• En oversikt over sektorvise utslippsbaner innenfor ikke-kvotepliktig sektor og hvilke type tiltak som vil være nødvendig for å realisere disse.

• Status for Norges karbonbudsjett, også innenfor et eventuelt klimasamarbeid med EU.

Disse medlemmer mener Klimastatus og - plan er en nyttig løypemelding for hvordan vi ligger an for å nå klimamålene, men ikke en tilstrekkelig etterlevelse av Klimaloven. Disse medlemmer mener vi trenger et reelt styringssystem for klimapolitikken, og at Klimastatus og -plan ikke svarer på dette. Et reelt styringsverktøy for klimapolitikken bør koble effekten av det regjeringen foreslår i statsbudsjettet til utviklingen i utslippene, slik at Stortinget kan vurdere om budsjettforslaget i tilstrekkelig grad bidrar til å nå klimamålene. Et klimabudsjett bør også vise hvilke andre virkemidler regjeringen planlegger for å nå klimamålene, som ikke er en del av statsbudsjettet, slik at Stortinget får et godt bilde av helheten i klimapolitikken.

Disse medlemmer mener det trengs et fullstendig klimabudsjett sammen med en oppdatert klimaplan som viser hvordan vi skal nå Norges klimamål på mellomlang og lang sikt. Et klimabudsjett må vise hvor mye som kuttes, når det skal skje, hvem som har ansvaret og sikre at det rapporteres på tiltaket tilsvarende regnskapsrapportering på pengebudsjettet. Alle relevante beslutninger regjeringen gjør må klimavurderes slik at helheten i politikken sikrer at klimamålene innfris.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener videre at det er uheldig at Klimastatus og plan legges fram som et tillegg til Prop.1 S (2023–2024) og dermed ikke fått en behandling i Stortinget.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig legge frem en forbedret Klimastatus og -plan for 2024 som inneholder en forpliktende opptrappingsplan med tidfestede tiltak og virkemidler som sørger for at Norge når sitt klimamål innmeldt til FN under Parisavtalen. Dokumentet skal inneholde utslippsbudsjetter for ikke-kvotepliktig sektor for hvert år fra og med 2024, sektorvise mål for utslippskutt i Norge, og et utslippsbudsjett som viser hvordan Norge innfrir sine klimaforpliktelser i skog- og arealbrukssektoren.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Klimastatus og -plan (Særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2023–2024)) som rapporterer at Norge ligger an til å få et årlig nettoutslipp på om lag 6,7 mill. tonn CO₂-ekvivalenter fra skog- og arealbrukssektoren, til sammen 33,5 mill. tonn CO₂-ekvivalenter over perioden 2021–2025.

Dette medlem viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2023–2024): Endring av Prop. 1 S (2023–2024) Statsbudsjettet 2024 under Klima- og miljødepartementet (fullmakt for kjøp av skogkreditter og utslippsenheter), der det vises til at underskuddet kan reduseres til om lag 16 mill. tonn CO₂-ekvivalenter dersom Norge får bruke en kompensasjonsmekanisme i EU- regelverket.

Dette medlem vil understreke alvorligheten av utslippsgapet i skog- og arealbrukssektoren og vil påpeke at dette er et resultat av årevis med rasering og nedbygging av norsk natur. Dette medlem er svært kritisk til at Norge må ta i bruk skogkreditter for å redusere utslippsgapet i Norges forpliktelser i skog- og arealbrukssektoren, men anerkjenner at dette reelt sett er den eneste muligheten Norge har for å dekke underskuddet for 2024 og også eventuelt 2025. Dette medlem vil understreke at godt vern og fornuftig forvaltning av skog og areal er det eneste virkemiddelet som sikrer at Norges utslippsgap i sektoren reduseres, og mener det er avgjørende at Norge ikke lar handel med skogkreditter bli en hvilepute for å ta vare på natur framover.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at norsk skog forvaltes slik at Norge ikke er avhengig av å kjøpe skogkreditter for å innfri krav under EUs klimaregelverk i skog- og arealbrukssektoren fra og med 2025.»